Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. i uke 10/2016 Eksterne vurderere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien
- 2 -
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Forord... 4 Fakta om skolen... 6 Valg av hovedutfordring... 6 Framtidsbilde... 6 Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre... 8 Kvalitetsmål 1... 8 Kvalitetsmål 2... 9 Kvalitetsmål 3... 11 Kvalitetsmål 4... 11 Annet vi har sett og hørt:... 12 Oppsummering:... 13 Vedlegg A: Deltakere i ekstern vurdering... 14 Vedlegg B: Tidsplan og aktiviteter... 14 Vedlegg C: Metoder... 16 Vedlegg D: Samtaleguider... 17-3 -
Forord De fire kommunene i Hamarregionen har gått sammen om å benytte ekstern skolevurdering som metodikk i det skolebaserte vurderingsarbeidet. Høsten 2013 ble det etablert et vurdererkorps med bred pedagogisk bakgrunn, både skoleledere og lærere, fra de fire kommunene. Disse har gjennomgått skolering i regi av Utdanningsdirektoratet, og deltar på direktoratets årlige fagdager. Nettverket av skolevurderere samarbeider tett om å utvikle metodikken lokalt. Skolene som skal vurderes, møter vurdererpar som kommer fra en av de andre kommunene i regionen. Hvorfor skolevurdering? I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet, har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør opplæringsloven 13-10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at vurdererparet skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra noen utenifra til å se seg selv. Hva gjør de eksterne vurdererne? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurderingen. Vurdererparet forbereder selve vurderingen i møter med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid i tråd med Utdanningsdirektoratets vurderingsmodell, og de utarbeider en rapport som legges fram for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurdering sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. - 4 -
Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderingen; basert på hva de leste, hørte og observerte. Rapporten vil i tillegg til å trekke fram skolen sine sterke sider også peke på eventuelle utfordringer den kan ha. Rapporten vil gi informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er ment å skulle bidra til å forsterke utviklingsarbeidet på skolen. Det er et håp og et ønske at de redskaper og metoder som blir brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Tegn på god praksis Modellen som legges til grunn for den eksterne skolevurderingen består av følgende faser: Rapporten overleveres, vekslingen skjer, og den videre oppfølgingen overlates til skolen og skoleeier. Endring av praksis - 5 -
Fakta om skolen Skarpsno skole er en fulldelt barneskole, vakkert beliggende like sør for byen Moelv. Skolen har god utsikt utover Mjøsa, og er plassert i et kulturlandskap med en historie og geologi som er unik. Uteområdet benyttes aktivt i undervisningen. Skolen har 98 elever og 20 ansatte i skoleåret 2015/16. Skolen ble satt i gang fra høsten 1859, med lokaler i den gamle drengestuebygningen på klokkergården Skarpsno, og ble dermed Ringsakers første faste skole. Skolen har et læringsmiljø med pedagogisk fundament i de 4 L er: Læring, Likeverd, Lojalitet og Latter. Gjennom bruk av disse elementene vil skolen skape et godt læringsmiljø for elevene. Det legges stor vekt på gode relasjoner og at elevene skal trives. Skarpsno skole har delt ledelse med Kilde og Fossen skoler. Skolene har deltatt i Utdanningsdirektoratets satsing på Helhetlig skoledag og Aktivitetsskolen. Ny skole som skal erstatte Kilde og Skarpsno skoler vil trolig stå klar i 2017. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen og SWOT-analysen, samt drøftinger og refleksjoner i personalgruppa, har Skarpsno skole valgt som hovedutfordring temaet: Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. Framtidsbilde Å vurdere vil i denne sammenheng si å måle en nå-situasjon opp mot en ønsket tilstand. Her blir en slik tilstand kalt framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider, og det gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis skal henge nøye sammen med påstander/problemstillinger i ståstedsanalysen, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Framtidsbildet er utarbeidet av vurdererne, og det er godkjent av skolen. - 6 -
Framtidsbilde for Skarpsno skole, mars 2016: TEMA: Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. KVALITETSMÅL TEGN PÅ GOD PRAKIS ELEVPERSPEKTIV Elevene benytter digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet Elevene får opplæring i bruk av digitale verktøy i hht hovedmålene i Ringsaker kommunes IKT-plan Elevene bruker digitale hjelpemidler regelmessig for å lære i alle fag Elevene har tilstrekkelig tilgang til digitalt utstyr. Elevene får tilstrekkelig hjelp og veiledning av de voksne på skolen. LÆRERPERSPEKTIV Lærerne legger til rette for bruk av digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet. Lærerne følger Ringsaker kommunes IKT-plan for utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Lærerne har digitalt fokus regelmessig i alle fag. Lærerne har tilstrekkelig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet. Lærerne samarbeider om å utvikle elevenes digitale ferdigheter. FORELDREPERSPEKTIV Skole og hjem samarbeider om barnets utvikling. Foreldre viser interesse for barnets skolearbeid og vet hvordan de best kan hjelpe barnet. Barnet har tilgang til nødvendig digitalt utstyr hjemme og på skolen. Foreldre og skole samarbeider og støtter barna i den digitale opplæringen. Foreldre bruker Fronter SKOLE- /ORGANISASJONSPERSPEKTIV Skolen har felles praksis for arbeid med digitale ferdigheter for å øke elevenes faglige læringsutbytte. Skolen gir opplæring i hht Ringsaker kommunes IKT-plan. Skolens ledelse legger til rette for samarbeid og refleksjon i læregruppa. Skolen har tilstrekkelig utstyr. Skolens ledelse legger til rette for kompetanseutvikling i lærergruppa. - 7 -
Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål 1: Elevene benytter digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet Elevene får opplæring i bruk av digitale verktøy i hht hovedmålene i Ringsaker kommunes IKT-plan Elevene bruker digitale hjelpemidler regelmessig for å lære i alle fag Elevene har tilstrekkelig tilgang til digitalt utstyr. Elevene får tilstrekkelig hjelp og veiledning av de voksne på skolen. Tegn på god praksis: Elevene bruker pc og/eller nettbrett regelmessig, først og fremst i forbindelse med stasjonsarbeid. Elevene opplever at de har tilstrekkelig tilgang til digitalt utstyr. Alle informantene bekrefter at elevene får tilstrekkelig hjelp og veiledning på skolen. Kommentarer: Elevene på småtrinnet har stasjonsundervisning 2-4 ganger per uke. I føringene fra skoleeier heter det at en av stasjonene skal være digital. Både lærere og elever på småtrinnet bekrefter at de bruker datamaskiner nesten hver dag, noe observasjoner av stasjonsundervisning også viser. - 8 -
Praksis som kan bli bedre: Opplæringen i bruk av digitale verktøy er i liten grad bygget opp med utgangspunkt i hovedmålene fra IKT-planen for Ringsaker kommune. Arbeid med digitale hjelpemidler skjer først og fremst i stasjonsundervisning i fagene norsk, matematikk og engelsk. Elevmaskinene på mellomtrinnet står ubrukt store deler av uka. Kommentarer: Digitale læringsmål er ikke synlig i ukeplaner eller årsplaner, ei heller i timene. Framtidsbildet tegner en praksis med bruk av digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. I ståstedsanalysen vurderer lærerne at skolens praksis ikke er god nok. 17. Elevene bruker digitale ferdigheter som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2015/2016 Skarpsno 0,0% 75,0% 25,0% Alle elevinformantene bekrefter vurderingen som lærerne gjør av dagens situasjon. Bruken er i stor grad knyttet til enkeltfag. Elevene på mellomtrinnet forteller at de bruker de digitale hjelpemidlene i liten grad. Lærerne bekrefter også dette, både i samtale med vurdererne og i ståstedsanalysen. I ståstedsanalysen skiller man ikke mellom bruken av digitale hjelpemidler på småtrinnet og mellomtrinnet. Lærerne er likevel tydelige i sin vurdering av skolens praksis. 18. Elevene får mulighet til å benytte ulike digitale verktøy i opplæringen Ståstedsanalysen 2015/2016 Skarpsno 8,3% 66,7% 25,0% Kvalitetsmål 2: Lærerne legger til rette for bruk av digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet. Lærerne følger Ringsaker kommunes IKT-plan for utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Lærerne har digitalt fokus regelmessig i alle fag. Lærerne har tilstrekkelig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet. Lærerne samarbeider om å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Tegn på god praksis: Lærerne har et digitalt fokus i enkelte fag. Lærerne har tilstrekkelig kompetanse til å hjelpe elevene med digitale utfordringer i det daglige læringsarbeidet. Lærerne har et uformelt samarbeid om utvikling av digitale ferdigheter. Kommentarer: Lærerne bekrefter at de forsøker å ha et digitalt fokus jevnlig. Barneveilederne støtter - 9 -
opp under dette. De trekker spesielt fram lærerne på småtrinnet gjennom stasjonsundervisningen og bruk av smart tavle. Gjennom observasjon har vi sett at lærere både på småtrinnet og mellomtrinnet benytter digitale hjelpemidler for å modellere, vise og forklare. I tillegg gis det enkelte digitale lekser. Gjennom observasjoner har vi sett at både lærere og barneveiledere har nok kompetanse til å hjelpe elevene med de digitale utfordringene som oppstår. Begge yrkesgruppene bekrefter også dette i samtale med vurdererne. Lærerne forteller at det er god støtte i kollegiet generelt og at det er kort vei til hjelp fra IKT-kontakt. Praksis som kan bli bedre: Et fåtall av lærerne ved skolen forholder seg til IKT-planen for Ringsaker kommune. I enkelte fag er det digitale fokuset ikke synlig. Lærerne savner et systematisk samarbeid når det gjelder å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Kommentarer: Mange av lærerne bekrefter at de ikke forholder seg til den lokale IKT-planen. Noen hevder at det stilles for høye krav i planen og at de selv ikke har kunnskap nok. Alle elevinformantene forteller om et visst digitalt fokus i fagene norsk, matte og engelsk. Elever på mellomtrinnet forteller videre om prosjekt i enkelte fag hvor de bruker digitale verktøy. Dokumentanalyser og observasjoner tyder på at det digitale fokuset er underrepresentert både i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Lærerne trekker fram at manglende utstyr og utstyr som ikke virker er demotiverende og fører til at de i mange sammenhenger prioriterer bort det digitale fokuset. - 10 -
Kvalitetsmål 3: Skole og hjem samarbeider om barnets utvikling. Foreldre viser interesse for barnets skolearbeid og vet hvordan de best kan hjelpe barnet. Barnet har tilgang til nødvendig digitalt utstyr hjemme og på skolen. Foreldre og skole samarbeider og støtter barna i den digitale opplæringen. Foreldre bruker Fronter Tegn på god praksis: Skolen og barna opplever at foresatte viser god interesse for skolearbeidet. Barna forteller at de får hjelp hjemme. Det er bred enighet om at barna har tilgang til nødvendig digitalt utstyr. Praksis som kan bli bedre: Skole-hjem samarbeidet omfatter ikke elevenes digitale utvikling. Foresatte er ikke aktive brukere av Fronter. Kommentarer: Lærere og foresatte samarbeider og kommuniserer i ulike situasjoner. Både lærere og foresatte forteller om god kommunikasjon og et godt samarbeid. I samtale med vurdererne er det imidlertid tydelig at det ikke er fokus på elevenes digitale utvikling. Dette bekreftes både av lærere og foresatte. De foresatte setter spørsmålstegn ved bruken og nytten av Fronter for sin egen del. De peker også på at dersom skolen ønsker at foresatte skal være aktive brukere, må Fronter være et dynamisk nettsted. Kvalitetsmål 4: Skolen har felles praksis for arbeid med digitale ferdigheter for å øke elevenes faglige læringsutbytte. Skolen gir opplæring i hht Ringsaker kommunes IKT-plan. Skolens ledelse legger til rette for samarbeid og refleksjon i læregruppa. Skolen har tilstrekkelig utstyr. Skolens ledelse legger til rette for kompetanseutvikling i lærergruppa. Tegn på god praksis: Skolen har en plan for trinnsamarbeid, teamsamarbeid og arbeid i plenum. Skolen har 36 datamaskiner til disposisjon for elevene. Dette tilsvarer 2,7 elever per maskin. I tillegg har skolen 5 nettbrett. Enkelte lærere har gjennomført kompetanseutvikling innen IKT. Det har også vært gjennomført kurs i bruk av smart tavle, og andre små interne digitale drypp. - 11 -
Praksis som kan bli bedre: Skolens opplæring av elevenes digitale ferdigheter bærer preg av å være læreravhengig. Det finnes ikke noe formelt samarbeid om utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Lærerne uttrykker ønske om kompetanseutvikling. Kommentarer: I samtale med lærerne kommer det fram at de ikke har en felles praksis for utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Hver enkelt lærer gjennomfører den praksisen som han eller hun føler seg komfortabel med. Dette fører til et sprik i opplæringen, noe som bekreftes av elevinformantene. De forteller for eksempel om lærere som liker best å gjøre ting på ark, og om andre lærere som er aktive brukere av digitalt utstyr i undervisningen. Skolens planer for bruk av lærernes samarbeidstid omfatter ikke samarbeid om utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Lærerne forteller at de savner et mer systematisk samarbeid. Annet vi har sett og hørt: I møte med de foresatte ble det presisert at Skarpsno skole er en god skole å sende barna til. Barna har gode dager her, sier de. De forteller om et godt sosialt samhold med positive fellesopplevelser på skolen. De foresatte forteller videre at de ansatte ved Skarpsno skole er flinke til å se det enkelte barn og gjøre nødvendige tilrettelegginger og tilpasninger. Skarpsno skole er tydelige i verdiene sine og kommuniserer disse til både barn og foresatte. De foresatte forteller at skolen har overordnede felles mål for fagene og at disse er gjennomtenkt. Det opplever at det er en rød tråd i hele skoleløpet, også i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Skarpsno skole er en skole i utvikling og dette bemerker de foresatte som et positivt trekk ved skolen. - 12 -
Oppsummering: I skolens framtidsbilde beskrives en ønsket situasjon hvor lærerne har digitalt fokus regelmessig i alle fag. I samtaler med skolens ansatte kommer det fram at lærerne mener de har et regelmessig digitalt fokus. På samme tid kommer det også fram at maskinparken på mellomtrinnet står mye ubrukt. Det kan synes som om man ved Skarpsno skole har behov for å komme fram til en felles forståelse av hva som ligger i begrepet «regelmessig digitalt fokus». Skarpsno skole har organisert datamaskinparken slik at størsteparten av maskinene er fordelt på de ulike klasserommene. Lærerne på mellomtrinnet forteller at maskinene ofte står ubrukte samtidig som de uttrykker et ønske om et datarom med en større maskinpark. Kan det være hensiktsmessig å vurdere hvordan man organiserer maskinparken til mellomtrinnet? Undersøkelsene våre viser at det er ulikt hvordan informantene opplever tilgangen på digitalt utstyr. I sammenheng med dette kommer det fram frustrasjon omkring ustabil nettilgang og manglende eller defekt utstyr. Det er uheldig hvis denne frustrasjonen begrenser mulighetene til å drive undervisning med digitale hjelpemidler. En del programvare krever ikke nettilgang, for eksempel Officeprogrammer. Hvilke muligheter har man til å drive undervisning med digitale hjelpemidler uten nettilgang? Den digitale utviklingen har ført til et sprik med tanke på interesse og kompetanse innen dette feltet. I lærergruppa ved Skarpsno skole forventes det at det fra skolens side settes av noe tid til oppdatering og felles kompetanseheving når det gjelder den digitale utviklingen. På samme måte forventes det av lærere generelt at de holder seg faglig oppdatert, også når det gjelder digital kompetanse. Ved Skarpsno skole er det ansatte med god digital kompetanse og interesse for å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Dersom skolen legger til rette for en felles utvikling av lærernes digitale kompetanse, samtidig som lærerne selv også tar initiativ til egen utvikling, er mye lagt til rette for å nå målene i framtidsbildet for skolen. Det kan også være hensiktsmessig å enes om en felles praksis tuftet på Ringsaker kommunes IKT-plan. - 13 -
Vedlegg A: Deltakere i ekstern vurdering Interne deltakere: Elever: Vurdererne snakket med 2 elever fra hvert trinn f.o.m. 2.trinn til 5.trinn, og 4 elever fra 6.trinn og 7.trinn etter oppsatt samtaleguide (se vedlegg D). Vurdererne gjennomførte også spontane observasjoner på alle klassetrinn i ulike læringssituasjoner. Foresatte: Vurdererne gjennomførte et foreldremøte hvor FAU og foreldrekontakter fra alle trinn var invitert. Det stilte 11 foresatte på møtet. De diskuterte spørsmålene (se vedlegg D) i grupper. Deretter ble foresattes synspunkt formidlet til vurdererne i plenum. Ansatte: Skarpsno skole er en relativt liten skole med få ansatte. Det var derfor naturlig å invitere alle skolens ansatte til samtale med vurdererne. Det pedagogiske personalet ble delt i to grupper og vurdererne gjennomførte gruppeintervju med begge gruppene etter oppsatt samtaleguide (se vedlegg D). I tillegg gjennomførte vurdererne samtale med barneveilederne etter oppsatt samtaleguide (se vedlegg D). Skolens ledelse: Vurdererne og skolens ledelse har hatt daglige møtepunkt. Eksterne deltakere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien Begrunnelse for valg av informanter: I arbeidet med en ekstern skolevurdering er det viktig at alle stemmer blir hørt, både elever, foreldre, lærere og barneveiledere. Det er også viktig at informantene utgjør et representativt utvalg av stemmene ved skolen. Elevinformantene er plukket ut av rektor i samarbeid med kontaktlærerne. Kriteriene som ble lagt til grunn for utvalg av elevinformanter var alder og evne til å sette ord på meningene sine. Rektor og vurdererne ble enige om at elever fra 1.trinn ikke skulle være informanter i denne skolevurderingen på bakgrunn av at deres erfaringer med IKT i skolesammenheng foreløpig er svært liten. Arbeid med IKT er sentralt i skolen som helhet. Det har derfor vært et poeng å observere læringssituasjoner på så mange trinn som mulig. Vedlegg B: Tidsplan og aktiviteter Første møte mellom de eksterne skolevurdererne og ledelsen ved Skarpsno skole var på Hamar 25.november 2015. Vurdererne møtte det øvrige personalet for første gang onsdag 13.januar 2016. Det ble avklart at assisterende skoleleder ved Skarpsno skole og vurdererne skulle kommunisere i prosessen videre. Fram mot vurderingsuka har det vært jevnlig kontakt mellom vurdererne og assisterende skoleleder. Vurdererne har fått tilsendt aktuelle dokumenter fra skolen. Personalet ved skolen gjennomførte Ståstedsanalysen høstsemesteret 2015. Etter grundige drøftinger ble IKT valgt som tema med utgangspunkt i formuleringen «Ved - 14 -
Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene». Vurdererne utarbeidet et forslag til framtidsbilde. Dette ble diskutert og justert i samspill med skolens personale. Deretter utarbeidet vurdererne samtaleguider. Disse ble oversendt skolen og distribuert til ansatte og foresatte på forhånd. Tidsplanen for selve vurderingsuka ble utarbeidet i samråd mellom assisterende skoleleder og vurdererne. Mandag 7.mars 2016 Tidspunkt Innhold Rom 08.10-08.30 Samtale med skoleledelsen Rektors kontor 08.30-09.15 Samtale med elever 4.-5.trinn SFO-kjøkken 09.30-10.00 10.00-10.45 Samtale med elever 2.-3.trinn SFO-kjøkken 10.45-11.15 Observasjon 11.15-12.00 Lunsj 12.00-12.45 Samtale med elever 6.-7.trinn SFO-kjøkken 13.30-14.30 Intervju med lærere Biblioteket 14.30-15.30 Intervju med lærere Biblioteket 15.40-16.00 Oppsummering med skoleledelsen Rektors kontor 18.00-19.30 Foreldremøte Tirsdag 8.mars 2016 Tidspunkt Innhold Rom 08.15-08.30 Samtale med skoleledelsen Rektors kontor 08.30-10.30 Observasjon 10.30-11.15 Intervju barneveiledere 11.15-12.00 Lunsj 12.00-14.10 Observasjon 15.00-15.20 Oppsummering med skoleledelsen Rektors kontor Onsdag 9.mars 2016 Tidspunkt Innhold Rom 08.15-08.30 Samtale med skoleledelsen Rektors kontor 08.30-11.15 Observasjon 11.15-11.45 Lunsj 12.00-12.30 Oppsummering med skoleledelsen 12.30- Arbeid med rapport Torsdag 10.mars 2016 Tidspunkt Innhold Rom 08.00-13.00 Arbeid med rapport 13.15-14.00 Vurdererne legger fram rapporten for Rektors kontor skoleledelsen 14.30-15.30 Vurdererne legger fram rapporten for personalet, skoleeier, FAU og evt representanter fra elevrådet - 15 -
Vedlegg C: Metoder I prosessen ved Skarpsno skole er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og SWOT-analyse Ståstedsanalysen og SWOT-analysen ble gjennomført i løpet av høstsemesteret 2015. Alle pedagogene ved skolen deltok i arbeidet med undersøkelsen. Arbeidet foregikk i skolens pedagogiske utviklingstid. Skolens resultater ble drøftet i personalgruppa før de gjennomførte egenvurderingen. Deretter ble det satt av god tid til drøftinger og refleksjoner. Dokumentanalyse I tillegg til Ståstedsanalysen og SWOT-analysen har skolen overlevert diverse relevante dokument til vurdererne, bl.a. ukeplan og lekseplan for alle trinn fra en tilfeldig valgt periode, tilfeldig valgte årsplaner for enkelte trinn og enkelte fag, oversikt over digitalt utstyr og aktuelle lisenser, tilgang til Ringsaker kommunes IKTplan, Skarpingen informasjon om Skarpsno skole og Arbeids- og aktivitetsplan Skarpsno skole 2015-2016. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og personalet ved skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er i størst mulig grad hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte Vurdererne har i løpet av vurderingsuka gjennomført gruppeintervju med elever fra 2.-7.trinn, 11 lærere og 4 barneveiledere. Ledelsen ved skolen og vurdererne har hatt faste møtepunkt hver dag. I tillegg arrangerte vurdererne et foreldremøte hvor 11 foreldre/foresatte deltok. Observasjon I løpet av vurderingsuka har vurdererne gjennomført til sammen 10 observasjoner fordelt på alle trinn. - 16 -
Vedlegg D: Samtaleguider Samtaleguide elever TEMA: Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. KVALITETSMÅL TEGN PÅ GOD PRAKIS ELEVPERSPEKTIV Elevene benytter digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet Tror du det er lurt å bruke datamaskin og nettbrett for å lære å skrive, lese og regne? I hvilke fag bruker dere digitale hjelpemidler, som nettbrett og datamaskin, i undervisningen? Bruker dere datamaskiner og nettbrett ofte når dere er på skolen? Hva bruker dere datamaskiner og nettbrett til når dere er på skolen? Greier de voksne å hjelpe deg når du står fast med et digitalt problem? LÆRERPERSPEKTIV Lærerne legger til rette for bruk av digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet. FORELDREPERSPEKTIV Skole og hjem samarbeider om barnets utvikling. Hvor ofte bruker lærerne digitale hjelpemidler i undervisningen? Hver dag/uke? Bruker lærerne digitale hjelpemidler i alle fag? Hvilke? Har dere digitale læringsmål? Bruker dere digitalt utstyr for å bli enda bedre i andre fag? Opplever du at foreldrene dine er interessert i hva du driver med på skolen? Greier de å hjelpe deg med leksene? Har du mulighet til å gjøre skolearbeid ved hjelp av datamaskin eller nettbrett hjemme? Hvis ikke du forteller hjemme om hva du gjør på skolen og hvordan du utvikler deg - hvordan får foreldrene dine vite noe om dette da? - 17 -
Samtaleguide lærere TEMA: Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. KVALITETSMÅL TEGN PÅ GOD PRAKIS ELEVPERSPEKTIV Elevene benytter digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet Får elevene opplæring i hht Ringsaker kommunes IKT-plan? Hvor ofte bruker elevene digitale hjelpemidler i undervisningen? Hvordan er tilgjengeligheten på maskiner og nettbrett for elevene både på skolen og hjemme? Klarer dere å hjelpe elevene når de står fast med et digitalt problem? LÆRERPERSPEKTIV Lærerne legger til rette for bruk av digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet. Har dere regelmessig et digitalt fokus når dere planlegger timene? Bruker dere Ringsaker kommunes IKT-plan for utvikling av elevenes digitale ferdigheter? Har dere tilstrekkelig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet? Samarbeider dere internt om å utvikle elevenes digitale ferdigheter? FORELDREPERSPEKTIV Skole og hjem samarbeider om barnets utvikling. Opplever dere at foreldrene viser interesse for barnas skolearbeid og vet de hvordan de best kan hjelpe barna? Opplever dere at tilgangen på digitale hjelpemidler er tilstrekkelig i hjemmene og på skolen? Samarbeider dere med hjemmene mht. den digitale opplæringen? Bruker foreldre Fronter eller andre digitale hjelpemidler i kommunikasjonen med dere? SKOLE- /ORGANISASJONSPERSPEKTIV Skolen har felles praksis for arbeid med digitale ferdigheter for å øke elevenes faglige læringsutbytte. Gir skolen opplæring i hht Ringsaker kommunes IKT-plan? Legger skolens ledelse til rette for samarbeid og refleksjon i læregruppa? Er det tilstrekkelig digitalt utstyr på skolen? På hvilke måter legger skolens ledelse opp til kompetanseutvikling for skolens ansatte? - 18 -
Samtaleguide barneveiledere TEMA: Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. KVALITETSMÅL TEGN PÅ GOD PRAKIS ELEVPERSPEKTIV Elevene benytter digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet Hvor ofte bruker elevene digitale hjelpemidler i undervisningen? Hvordan er tilgjengeligheten på maskiner og nettbrett? Klarer dere å hjelpe elevene når de står fast i et digitalt problem? LÆRERPERSPEKTIV Lærerne legger til rette for bruk av digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet. Kjenner dere til om elevenes opplæring er i hht Ringsaker kommunes IKT-plan? Er det et digitalt fokus i timene? Har lærerne tilstrekkelig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet? Kjenner dere til om lærerne samarbeider om å utvikle elevenes digitale ferdigheter? FORELDREPERSPEKTIV Skole og hjem samarbeider om barnets utvikling. Opplever dere at foreldrene viser interesse for barnets skolearbeid og vet hvordan de best kan hjelpe barnet? Opplever dere at tilgangen på digitale hjelpemidler er tilstrekkelig i hjemmene og på skolen? Samarbeider skolen med hjemmene mht. den digitale opplæringen? Bruker foreldre Fronter eller andre digitale hjelpemidler i kommunikasjonen med skolen? SKOLE- /ORGANISASJONSPERSPEKTIV Skolen har felles praksis for arbeid med digitale ferdigheter for å øke elevenes faglige læringsutbytte. Er det tilstrekkelig digitalt utstyr på skolen? På hvilke måter legger skolens ledelse opp til kompetanseutvikling for skolens ansatte? - 19 -
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VED SKARPSNO SKOLE 7.mars 2016 Torleif Høyvik og Heidi Midtlien 1. Sett opp punkt dere mener Skarpsno skole er flinke til. 2. Sett opp punkt dere mener Skarpsno skole kan bli flinkere til. 3. Sett opp punkt dere mener foreldrene ved Skarpsno skole kan bli flinkere til. 4. Opplever dere et godt samarbeid med skolen om barnas digitale utvikling? 5. Har dere som foreldre tilstrekkelig kompetanse og digitalt utstyr til å kunne hjelpe deres barn med skolearbeidet? 6. Bruker foreldrene Fronter aktivt? - 20 -