Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark

Arbeidsnotat 2013:1004 Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark Bakgrunnsnotat til VRI-Finnmark Ivar Lie og Inge Berg Nilssen, Norut Alta og Lars Vik, SINTEF teknologiledelse

Innhold 1 ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSESITUASJONEN I FINNMARK I DAG... 1 1.1 ALDRENDE ARBEIDSSTYRKE I ENKELTE NÆRINGER... 1 1.1.1 Finnmark har yngre arbeidsstokk i primærnæringer, utvinning og industri men andelen varierer mye fra næring til næring... 1 1.1.2 Andelen eldre høyere i noen tjenestenæringer i Finnmark men også store variasjoner fra næring til næring... 2 1.1.3 Litt yngre arbeidsstokk i offentlig sektor i Finnmark men forventet stor avgang... 2 1.2 NOEN NÆRINGER I BETYDELIG GRAD BASERT PÅ INNPENDLING... 3 1.2.1 Lite pendling i primærnæringene, mer innen utvinning og industri... 4 1.2.2 Størst pendling til bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting fra utlandet... 4 1.2.3 Lave pendlingsandeler i offentlig sektor... 5 1.3 PENDLING ETTER UTDANNINGSNIVÅ OG UTDANNINGSRETNING... 6 1.3.1 Litt mangel på de med lang høyere utdanning i Finnmark... 7 1.4 UNDERREPRESENTASJON AV PERSONER MED HØYERE UTDANNING I FINNMARK... 8 2 ETTERSPØRSELEN ETTER KOMPETANSE OG ARBEIDSKRAFT I FINNMARK I DAG... 10 2.1 NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSER I FINNMARK... 10 2.1.1 Konjunkturutviklingen og bedriftenes forventninger om endringer... 10 2.1.2 Udekket behov for arbeidskraft fordelt på næringer og yrker... 11 3 UTDANNINGSNIVÅ, SKOLERESULTATER OG KANDIDATPRODUKSJON... 13 3.1 BEFOLKNINGENS UTDANNINGSNIVÅ... 13 3.2 NOEN ASPEKTER VED GRUNNSKOLEUTDANNINGEN I FINNMARK... 14 3.3 NOEN ASPEKTER VED VIDEREGÅENDE UTDANNING I FINNMARK... 15 3.3.1 Overgang til videregående skole... 15 3.3.2 Undervisningsressurser... 15 3.3.3 Studiespesialisering... 16 3.4 PRODUKSJONEN AV HØGSKOLEKANDIDATER I FINNMARK OG TROMS... 19 4 FRAMSKRIVNINGER AV ETTERSPØRSEL OG TILBUD AV ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE I FINNMARK FRAM MOT 2030... 23 4.1 PROGNOSER FOR FRAMTIDIG ARBEIDSKRAFTBEHOV I FINNMARK... 23 4.1.1 Sterk aldring i befolkningen vil gi økt behov for helse og omsorgstjenester... 23 4.1.2 Forventninger om vekst i Finnmark mot 2030... 24 4.1.3 En skisse til et petroleumsutbyggingsscenario... 26 4.1.4 Mulig kompetansebehov i vekstnæringene i Finnmark mot 2030... 30 4.2 KAN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSEBEHOV I FINNMARK I 2030 DEKKES AV EGEN ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE?.. 33 4.2.1 Drøfting av arbeidskraftbehovet sett i forhold til tilbudet av arbeidskraft... 33

Norut Alta Arbeidsnotat 2013 1 Arbeidskraft og kompetansesituasjonen i Finnmark i dag 1.1 Aldrende arbeidsstyrke i enkelte næringer En indikasjon på de ulike næringenes arbeidskraftsituasjon i Finnmark i dag, er graden av aldring i arbeidsstyrken i de ulike næringene. Andelen av de sysselsatte som er over 55 år, og som vil gå ut av arbeidslivet i løpet av 10 15 år, er 21% i Finnmark, den samme andelen som på landsbasis, og en anelse lavere enn Nord Norges 23%, der Nordland trekker andelen opp. Finnmark har altså ikke en eldre arbeidsstyrke enn landet generelt. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Finnmark Nord Norge Norge 0 % Andel 55 år og eldre blant sysselsatte i hovednæringer i Finnmark, Nord Norge og landet, 4. kvartal 2012. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB. 1.1.1 Finnmark har yngre arbeidsstokk i primærnæringer, utvinning og industri men andelen varierer mye fra næring til næring Andelen eldre sysselsatte varierer imidlertid mellom næringene. Primærnæringene har generelt en høy andel eldre sysselsatte, også over pensjonsalder, spesielt innen jordbruk og fiske og fangst. Innslaget av reindrift og fiskeoppdrett er med på å dra ned denne andelen i primærnæringene i Finnmark, som altså har en klart lavere andel eldre enn landet og landsdelen. Petroleums og mineralnæringene har derimot en lav andel eldre sysselsatte, og her er andelen ekstra lav i Finnmark. Petroleumsnæringen er relativt ny i fylket, og mineralnæringen er i vekst, og dette kan forklare den unge arbeidsstokken i disse 1

næringene. Det samme bildet med lavere andel eldre sysselsatte i Finnmark gjelder også for industrien og kraft og vannforsyning i fylket. 1.1.2 Andelen eldre høyere i noen tjenestenæringer i Finnmark men også store variasjoner fra næring til næring Bygg og anleggsnæringen er stor og viktig i fylket. Denne har som på landsbasis lav andel eldre sysselsatte. Transportnæringen har derimot et "gubbepreg", og i Finnmark er andelen sysselsatte 55 år og mer høyere i Finnmark enn i landsdelen og landet. De næringene vi har kommentert til nå er svært tydelige mannsnæringer, med fra 70% til 93% menn, lavest i industrien pga. det kvinnelige innslaget i fiskeindustrien, og høyest andel menn i bygg og anlegg. Varehandelsnæringen har enda lavere andel eldre sysselsatte, og Finnmark har yngre arbeidsstokk her enn landsdelen og landet. Derimot har Finnmark og Nord Norge litt høyere andel eldre sysselsatte enn landet innen overnatting og servering, men andelen er uansett lav. Dette er begge næringer med mange kvinner, de utgjør nær halvparten i varehandelen, og nesten 60% i reiselivsnæringene overnatting og servering. Innen tjenesteyting ellers er det store variasjoner mellom næringene i andel eldre. Andelen kvinner varierer mindre, selv om næringen informasjon og kommunikasjon har overvekt av menn, og personlig tjenesteyting overvekt av kvinner. Bank og finansiering har generelt høy andel eldre arbeidstakere, og dette gjelder særlig i Finnmark. Denne lille næringen er altså preget av nedbemanning og lite rekruttering. Innen personlig tjenesteyting har også Finnmark høyere andel eldre arbeidstakere enn landsdelen og landet. Teknisk tjenesteyting er også en næring med noe eldre arbeidsstokk, men i denne næringen skiller ikke Finnmark seg vesentlig fra landsdelen. Forretningsmessig tjenesteyting ellers og informasjon og kommunikasjonsnæringen er næringer med yngre arbeidskraft, og andelen eldre sysselsatte er lav, men riktig nok litt høyere i Finnmark og Nord Norge enn i landet. 1.1.3 Litt yngre arbeidsstokk i offentlig sektor i Finnmark men forventet stor avgang Offentlig sektor er stor og viktig i Finnmark, særlig for høyere utdannet arbeidskraft. Undervisning, og særlig helse og sosialsektoren, er som kjent dominert av kvinnelig arbeidskraft, mens det innen off.adm./forsvar/politi totalt sett er jevnere fordelt mellom kjønnene. Andelen eldre arbeidstakere er høyest innen undervisning der etterkrigsgenerasjonen av lærere er i ferd med å gå ut av arbeidslivet, men litt lavere i Finnmark enn i Nord Norge og landet. Også innenfor den store helse og sosialsektoren og innen off.adm./forsvar/politi er andelen litt lavere i Finnmark enn i landsdelen og landet. Selv om ikke andelen eldre arbeidstakere er høyere enn ellers i arbeidsstokken i Finnmark, er størrelsen på helse og sosialsektoren så stor (21% av sysselsettingen) at avgangen fra denne sektoren vil sette sitt preg på arbeidsmarkedet i fylket. 2

1.2 Noen næringer i betydelig grad basert på innpendling Fra å være en netto eksportør av arbeidskraft har Finnmark i løpet av den siste tiårsperioden blitt netto importør av arbeidskraft. I 4. kvartal 2012 var det 39.200 sysselsatte i Finnmark, hvorav 1700 pendlet inn fra andre fylker, og 1400 pendlet inn fra utlandet. Dette tilsvarer en netto innpendling på rundt 1000 personer når utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold medregnes. Dette skyldes både økning i arbeidstakere på korttidsopphold, en svakere økning i innpendling og at utpendlingen fra fylket har avtatt. Det har også vært en betydelig reduksjon i ledigheten i fylket fra 2002 (4,2 prosent av arbeidsstyrken) til 2012 (2,2 prosent av arbeidsstyrken), mens ledigheten også i dette fylket økte noe fra 2011 til 2012. Pendling og korttidsopphold 2000 2012. Utbalansering av arbeidsmarkedet i Finnmark Innpendlingen fra utlandet er sesongbetont, og kan være høyere andre tider på året 1. Motsatt var det 2200 bosatte i Finnmark som arbeidet i andre fylker. Noen av disse er antagelig studenter som er registrert bosatt i Finnmark, men har deltidsjobb på studiestedet 2, så den reelle utpendlingen er trolig noe lavere. Dette innebærer at omkring 8% av de sysselsatte i fylket er innpendlere, mens inntil 5% av de sysselsatte bosatt i Finnmark pendler ut av fylket. 1 Registreringstidspunktet for sysselsetting er både i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og sysselsettingsstatistikken for utlendinger på korttidsopphold 4. kvartal. Sysselsettingsstatistikken fanger derfor ikke opp sesongvariasjoner gjennom året. 2 Dette fenomenet er trolig blitt redusert de siste ti årene etter at studenter kan folkeregistrere seg på studiestedet, men fortsatt er det nok en del studenter som velger å stå folkeregistrert i hjemkommunen. Omfanget av denne feilkilden er vanskelig å anslå. 3

600 500 400 300 200 100 0 Innpendling fra utlandet Innpendling fra andre fylker Utpendling til andre fylker 100 200 300 400 Antall innpendlere til Finnmark fra utlandet og andre fylker, og utpendling til andre fylker fra Finnmark, fordelt på hovednæringer, 4. kvartal 2012. Kilder: Registerbasert sysselsettingsstatistikk og statistikk over sysselsatte på korttidsopphold SSB. 1.2.1 Lite pendling i primærnæringene, mer innen utvinning og industri Både innpendling, utpendling og nettopendling varierer imidlertid mye mellom næringene. Innen primærnæringene er pendlingsomfanget lite, og utgjør liten andel av næringenes arbeidskraft. Det samme gjelder kraft og vannforsyning. Innen petroleums og mineralutvinning er derimot pendlingen stor, 20% pendler inn, og 13% pendler ut. De sistnevnte er i stor grad oljearbeidere i Nordsjøen og Norskehavet, mens innpendlingen kommer både innenlands og utenlands fra. De som pendler inn fra utlandet arbeider i hovedsak i mineralutvinning, mens petroleumsinnpendlingen kommer fra andre fylker. Sett i forhold til størrelsen på næringen er ikke pendlingen til industrien like stor, med innpendling på 10% og utpendling på 5%, og innenlands er det stort sett pendlingsbalanse. Pendlingsoverskuddet fra utlandet kommer i hovedsak fra utenlandsk arbeidskraft i fiskeindustrien, og den andelen er trolig høyere på andre tider av året enn 4. kvartal da disse tallene er registrert. Trolig er det altså noe større innslag av utenlandsk arbeidskraft i industrien enn det figuren viser. 1.2.2 Størst pendling til bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting fra utlandet Den største innpendlingen fra utlandet finner vi ikke overraskende i bygg og anleggsnæringen, hvor nesten 400 utlendinger var registrert sysselsatt ved utgangen av 2012. Dette tallet kan også være noe høyere andre deler av året. Uansett bidrar dette til stor netto innpendling i bygg og anleggsnæringen, som altså er avhengig av tilførsel av arbeidskraft utenfra. Betydelig utpendling fra denne næringen viser at bygg og 4

anleggsnæringen fortsatt er en pendlernæring. I tillegg er det nok noe reell pendling som ikke vises i statistikken, da firma fra Finnmark har jobber i andre fylker uten at aktiviteten registreres der, og vice versa. Varehandelsnæringen har derimot netto utpendling. Vi tror mye av dette skyldes deltidsarbeid blant studenter fra Finnmark som studerer utenfor fylket. Sett i forhold til næringens størrelse er innpendlingsandelen liten. Transportnæringen er ikke uventet preget av noe pendling, da transport gir mobilitet også for de som arbeider i næringen, men det er stort sett pendlingsbalanse, og liten innpendling fra utlandet. Overnatting og servering, som utgjør en viktig del av reiselivsnæringen, har noe større pendlingsandel, og større innslag av utenlandsk arbeidskraft. Dette innslaget ville trolig vært betydelig større hadde registreringen skjedd midt på sommeren. Og da ville næringen også hatt større netto innpendling. Noe av utpendlingen i denne næringen kan være studenter i deltidsjobb på studiested utenfor fylket. Innen tjenesteyting ellers er informasjon og kommunikasjon og teknisk tjenesteyting næringer med noe netto innpendling, mens finansiering og forsikring er en liten næring med lite pendling. I personlig tjenesteyting er det netto utpendling, men noe av utpendlingen kan skyldes deltidsarbeidende studenter på studiestedet. Størst er pendlingen innen restkategorien forretningsmessig tjenesteyting, der en fjerdedel av de sysselsatte pendler inn, omtrent like mange fra utlandet som fra andre fylker. Innpendlingen fra utlandet er i hovedsak rubrisert innen arbeidskraftutleie, og kan reelt sett være sysselsatt i andre næringer, bl.a. industri, bygg og anlegg og helse og sosialtjenester. 1.2.3 Lave pendlingsandeler i offentlig sektor I offentlig sektor er pendlingsandelene mye lavere, og det er nærmest pendlingsbalanse. Men i den store helse og sosialsektoren er det noe større innpendling enn utpendling, og innslaget av utenlandsk arbeidskraft er vel så stort som innpendlingen fra andre fylker. 5

1.3 Pendling etter utdanningsnivå og utdanningsretning Kompetansestrømmer i form av pendling kan man få frem ved å sammenligne utdanningsnivå på sysselsatte med arbeidssted i Finnmark (unntatt utlendinger på korttidsopphold) 3 og sysselsatte med bosted i Finnmark. Er antall sysselsatte bosatt innenfor en utdanningskategori lavere enn antall sysselsatte med arbeidssted i Finnmark så må dette avviket være dekt opp i form av innpendling. I tabellen nedenfor har man sett på forskjellen mellom sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Finnmark: 2011 Netto Grunnskolgående Videre Kort Lang Uoppgitt Sum innpendling høyere høyere Allmenne fag 145 177 0 0 0 322 Humanistisk/estetisk 0 14 32 11 0 35 Lærer/pedagogisk 0 1 25 5 0 19 Samfunnsfag/jus 0 3 63 11 0 55 Økonomisk/administra 0 52 34 1 0 85 tiv Naturvitenskap/teknol 0 51 53 1 0 105 ogi Helse/sosial/idrett 0 28 25 14 0 39 Primærnæringsfag 0 8 8 4 0 12 Samferdsel/sikkerhet 0 11 4 3 0 4 Uoppgitt 0 0 0 0 100 100 Sum 145 343 236 48 100 576 Kilde: SSB Statistikkbanken I sum er netto utpendling etter den registerbaserte sysselsettingsstatistikken på 576 personer, når en altså ser bort fra utlendinger på korttidsopphold. Det er netto utpendling innenfor alle fagfelt. Med enkeltvise unntak, er det netto utpendling for alle utdanningsnivå fra og med grunnskole og til og med kort (1 4 år lang) høyere utdanning. Tilsvarende er det, med ett unntak, innpendling innenfor lang (5 år+) høyere utdanning. Tallene ovenfor må tolkes med en viss forsiktighet, særlig de som er små. Den tredje største kategorien (i absolutte tall) er uoppgitt utdanning og utdanningsnivå. Denne kan romme en rekke fagfelt og utdanningsnivå. Ytterligere en komplikasjon er pendlingen til sokkelen (i Finnmark er det registrert 55 som sysselsatt på Svalbard, Jan Mayen, Hopen eller Bjørnøya, 75 som sysselsatt på sokkelen sør for 62 N og ingen sysselsatt på sokkelen nord for 62 N). Holdes pendlingen til Svalbard og sokkelen utenom er netto utpendling på 443 449 personer (hhv. registertall og PANDA tall). 3 Utlendinger på korttidsopphold er ikke med i denne statistikken, da det ikke er registrert data om utdanning for disse. Tabellen vider derfor i sum netto utpendling fra fylket, men om utlendingene hadde vært med hadde tabellen vist netto innpendling. 6

1.3.1 Litt mangel på de med lang høyere utdanning i Finnmark Selv om tallene ovenfor er beheftet med en del svakheter gir de en indikasjon på at det er en mangel på arbeidskraft med lang høyere utdanning (mastergradsnivå og høyere) i Finnmark, og at det ikke nødvendigvis er noen stor mangel på kortere utdanninger. Det kan være av interesse å sammenligne pendlerstrømmene i prosent av totalnivået gitt ovenfor. Det gir følgende tabell: 2011 Nettopendling Grunnskolgående Videre Kort Lang Uoppgitt Sum i % av nivå høyere høyere Allmenne fag 1,41 6,29 2,46 Humanistisk/estetisk 5,36 6,23 4,55 3,44 Lærer/pedagogisk 3,45 0,85 4,03 0,61 Samfunnsfag/jus 9,09 17,03 2,90 7,03 Økonomisk/administra tiv 2,81 3,19 1,22 2,83 Naturvitenskap/teknol ogi 1,01 6,16 0,30 1,69 Helse/sosial/idrett 1,30 1,13 3,09 0,81 Primærnæringsfag 1,52 17,39 4,35 1,81 Samferdsel/sikkerhet 1,12 1,52 9,09 0,31 Uoppgitt 2,88 2,88 Sum 1,41 2,51 2,85 2,76 2,88 1,54 I tabellen er verdier lavere enn 2,88 markert med rødt (lokalt overskudd av arbeidskraft) og med verdier større enn 2,88 markert med blått (lokal mangel på arbeidskraft). Verdien 2,88 er valgt med basis i andelen med uoppgitt utdanning. Igjen bør man være noe forsiktig med tolkningen av disse tallene, men de gir noen grove indikasjoner: Det er underskudd/nøytral balanse innenfor alle fagfelt for de med lang høyere utdanning Innenfor tre fagfelt er det underskudd/nøytral balanse på alle utdanningsnivå: (1) Lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikk, (2) helse, sosial og idrettsfag, (3) samferdsel og sikkerhetsfag og andre servicefag Innenfor økonomisk/administrativ utdanning er det nøytral balanse på alle utdanningsnivå Innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er det overskudd kun innenfor kort høyere utdanning. Ett problem med de fagfelt SSB opererer med er at de er lite differensierte. Det kan (for eksempel) være et (stort) overskudd på arbeidskraft med en kort høyere utdanning i geologi og et underskudd på bygningsingeniører. Eksempelvis var ledigheten (på nasjonal basis) på 2,2 % blant kandidater med kort høyere utdanning innenfor geofag, mens den var på 0,8 % innenfor kandidater med en kort høyere utdanning innenfor bygg og anleggsfag i 2010 (Kilde: NAV). Mer spesifikke ubalanser i arbeidsmarkedet får man ikke frem med den samlekategorien naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag som SSB opererer med. 7

1.4 Underrepresentasjon av personer med høyere utdanning i Finnmark Et interessant moment fremkommer dersom man sammenligner utdanningsnivået blant de som er sysselsatt med arbeidssted Finnmark: Uoppgitt Grunnskole Videregående Kort høyere Lang høyere Finnmark 1324 10420 14633 8914 2174 Finnmark (*) 861 8127 16158 9461 2859 Differanse 463 2293 1525 547 685 Under Finnmark (*) er det beregnet hvilket utdanningsnivå de sysselsatte i Finnmark ville hatt dersom de hadde samme utdanningsnivå som i landet utenom Oslo. Sysselsettingen er her splittet ned på 2 sifret NACE (dvs. ca. 88 næringer/sektorer) slik at man får hensyn til at ulike næringer har ulikt utdanningsnivå. Finnmark (*) korrigerer med andre ord forventet utdanningsnivå ut fra næringsstruktur. Hadde man hatt samme utdanningsnivå i de enkelte næringene som i landet utenom Oslo så skulle man hatt 1525 flere med videregående utdanning og 2293 færre med kun grunnskole. Selv når man tar hensyn til næringsstruktur har Finnmark et forholdsvis lavt utdanningsnivå blant de sysselsatte. Overraskelsen kommer imidlertid når man bryter ned på næring. Dersom man ser på de 5 næringene med størst underdekning av personer med høyere utdanning så får man følgende bilde: Kort Høyere (underdekning) Lang Høyere (underdekning) Helsetjenester 112 Undervisning 174 Sosiale omsorgstjenester 104 Offentlig adm. forsvar og 139 trygdeordninger Detaljhandel (unntatt med 98 Utvinning av olje og naturgass 124 motorvogner) Pleie og omsorgstjenester 63 Helsetjenester 58 Forlagsvirksomhet 35 Forlagsvirksomhet 27 Innenfor kort høyere utdanning er "underdekningen" størst innenfor 5 sektorer/næringer, og underdekningen innenfor disse 5 næringene/sektorene utgjør 75 % av den totale "underdekningen". Her er det ikke privat sektor som først og fremst har behov for realister og ingeniører, men helsetjenester, sosiale omsorgstjenester og pleie og omsorgstjenester. Det er også en viss underdekning innenfor detaljhandel. Dette kan være forårsaket av at man på landsbasis har at mange med en kort høyere (og lite yrkesrettet) utdanning går inn i detaljhandel, men det kan også tyde på en viss underdekning av personer med økonomiskadministrativ utdanning. Som for kort høyere utdanning så står 5 næringer/sektorer for 75 % av "underdekningen". Igjen er det offentlig sektor med undervisning, offentlig administrasjon og helsetjenester hvor "underdekningen" er størst. I tillegg har man en "underdekning" innenfor utvinning av olje og naturgass, men man bør her ha i mente at når man sammenligner med resten av landet utenom Oslo så får man også med utdanningsnivået innenfor petroleumsvirksomhet lokalisert i Stavanger. Sammenligner man med utdanningsnivået innenfor petroleumsvirksomhet i Møre og Romsdal så mangler man 8

ikke mer enn ca. 25 personer med høyere utdanning (kort og lang sett under ett) innenfor petroleumsvirksomhet i Finnmark. Med Finnmarks eksisterende næringsstruktur er det flere høyt utdannede innenfor helse og sosial og omsorgstjenester (dvs. sykepleiere, sosialarbeidere osv.) man har behov for. Det er behov for høyt utdannede lærere (dvs. lektorer som har en mastergrad) og det er behov for flere med en bakgrunn innenfor økonomi og administrasjon. Noe stort behov for realister og ingeniører fremkommer ikke. Utfordringen for Finnmarks del er imidlertid todelt. For det første hvordan man skal dekke de behov den eksisterende næringsstrukturen har, og for det andre hvordan utdanningsinstitusjonene kan bidra til å skape den fremtidige næringsstruktur i Finnmark. Denne todelte oppgaven har alltid utgjort en utfordring for høyere utdanning og da spesielt innenfor naturvitenskap og teknologi. 9

2 Etterspørselen etter kompetanse og arbeidskraft i Finnmark i dag 2.1 NAVs bedriftsundersøkelser i Finnmark NAV (tidligere Aetat) har i en årrekke gjennomført undersøkelser av forventninger og etterspørsel etter arbeidskraft, bl.a. i Finnmark. Vi har sett nærmere på undersøkelsene som er gjennomført de siste fem år. Undersøkelsene er stort sett gjennomført i første kvartal det aktuelle år, ved en spørreundersøkelse rettet mot alle bedrifter og virksomheter med over 100 ansatte, og et tilfeldig utvalg av bedrifter med 4 99 ansatte. Mindre bedrifter med 0 3 ansatte er ikke omfattet av undersøkelsen. Totalt har mellom 400 og 500 bedrifter svart på undersøkelsen årene 2009 13, og svarprosenten har vært på mellom 65% og 78%. Antallet bedrifter og virksomheter med 4 eller flere ansatte i Finnmark har vært mellom 2000 og 2300 i perioden, deriblant omkring 70 bedrifter og virksomheter med mer enn 100 ansatte, blant annet de 19 kommunene i fylket. Vi går derfor ut fra at av svarene er ca. 50 60 fra bedrifter og virksomheter med mer enn 100 ansatte, heriblant de fleste kommunene i fylket, og de resterende omkring 400 svarene fra bedrifter med 4 99 ansatte. Dersom viktige store bedrifter eller virksomheter ikke svarer, kan det få betydelige utslag når vi vurderer etterspørselen fordelt på næring og yrke, og dette kan være med å forklare variasjonen fra år til år. Når en ser resultatene samlet over 5 år reduseres denne usikkerheten noe, og vi har derfor valgt å vektlegge de samlede resultatene. 2.1.1 Konjunkturutviklingen og bedriftenes forventninger om endringer Alle bedrifter får spørsmål om de forventer økning, uendret eller nedgang i sysselsettingen, og andelen som har svart økning økte fra 19% i 2005 til 29% i 2009. De siste fire årene har andelen variert innen intervallet 23 26%, og i 2013 var andelen 25%. Andelen som forventet nedgang var 11 13% i perioden 2005 08, 16% i 2009, 10% i 2010 og 13 14% de siste tre årene. De siste tre årene har altså forventningene til sysselsettingsendring vært de samme, og med en høyere andel som forventer vekst enn som forventer nedgang. Om det er store eller små bedrifter/virksomheter som venter økning eller nedgang, og hvor stor økning eller nedgang som forventes, kommer ikke fram av disse tallene. Den faktiske sysselsettingsutviklingen viste stor vekst i perioden 2005 07 (tall for 4. kvartal, altså slutten av året), svak vekst 2007 09, men noe sterkere vekst de siste tre årene, om enn ikke like rask vekst som perioden 2005 07. Det er altså ikke helt samsvar mellom bedriftenes forventinger og den faktiske sysselsettingsutviklingen. Om det er forventningene som ikke helt slår til vet vi ikke, men det understreker at det som oftest er en viss forskjell mellom forventet og faktisk utvikling. At forventningene undersøkes om våren og sysselsettingen måles om høsten, kan også ha innvirkning da en del næringer er preget av sesongvariasjoner. I tillegg kan forskjeller i utvalg av bedrifter som er med i undersøkelsen fra år til år, gi variasjoner i svarene. 10

2.1.2 Udekket behov for arbeidskraft fordelt på næringer og yrker Vi har sammenstilt resultatene fra de siste fem års bedriftsundersøkelser gjennomført av NAV, slik at det framkommer hvilke næringer og yrker en tidlig i året hadde et udekket behov for arbeidskraft i. På grunn av at usikkerheten øker når en splitter opp på næringer og yrker, er det bare publisert ca. tall for denne etterspørselen, dvs. avrundet til 25, 50, 75 etc.. Hovednæringer 2009 2010 2011 2012 2013 Snitt 09 13 Jordbruk, skogbruk og fiske 50 75 50 25 25 45 Bergverksdrift og utvinning 0 50 50 25 25 30 Nærings og nytelsesmidler 25 0 50 25 0 20 Produksjon av maskiner og utstyr 25 50 50 25 25 35 Annen industri 0 0 0 0 25 5 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 0 25 0 0 5 Bygge og anleggsvirksomhet 175 500 375 200 125 275 Varehandel og motorvognreparasjoner 125 200 150 100 125 140 Transport og lagring 75 150 125 75 25 90 Overnattings og serveringsvirksomhet 75 75 50 250 50 100 Informasjon og kommunikasjon 0 25 50 25 25 25 Finansierings og forsikringsvirksomhet 0 25 0 0 0 5 Forretningsmessig og faglig tjenesteyting 225 275 650 175 125 290 Offentlig forvaltning 75 75 25 25 50 50 Undervisning 50 50 25 100 50 55 Helse og sosialtjeneste 275 600 275 175 400 345 Personlig tjenesteyting 50 50 25 25 25 35 I alt 1225 2225 1975 1275 1100 1560 N antall bedrifter/virks. som svarte 423 492 515 441 436 Udekket behov for arbeidskraft i bedrifter og virksomheter i Finnmark i 1. kvartal 2009 13. Kilde NAV's bedriftsundersøkelser Av denne oversikten ser vi at arbeidskraftbehovet var høyest i 2010 og 2011, men at det var enkelte næringer/sektorer som sto for høg etterspørsel disse årene. I hele perioden har helse og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg vært de næringer/sektorer som har hatt det største arbeidskraftbehovet. Det gjelder også for innværende år, selv om behovet er nedskalert noe, med unntak av helse og sosialtjenester som står for en tredjedel av arbeidskraftbehovet i år. På grunn av årlige variasjoner kan det være fornuftig å se på gjennomsnittstallene for de siste fem årene, og evt. vektlegge de totre siste årene når en tolker disse tallene. Av de spesifikke næringene står altså bygg og anleggsnæringen fram som en av de som trenger mest arbeidskraft, og det gjelder både bygg og anlegg. Her etterspørres særlig tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, anleggsmaskinkjørere og ingeniører. Etterspørselen var størst i 2010 2011, men fortsatt er den betydelig. Dette er også som vi så en næring med stort innslag av pendling, og da særlig innpendling fra utlandet, noe som har vært nødvendig for å dekke mangelen på arbeidskraft. Den andre næringen som etterspør mange er forretningsmessig og faglig tjenesteyting, selv om det der også har vært noe nedgang i etterspørselen. Dette er imidlertid ikke en spesifikk næring, men flere næringer, samt at denne kategorien også omfatter den mindre spesifikke næringen arbeidskraftutleie. Arbeidskraften innen arbeidskraftutleie kan derfor fordele seg 11

på både industri, bygg og anlegg og tjenesteyting av ulike slag. Yrkene som etterspørres i denne kategorien er derfor også noe mindre spesifikke, men de spenner fra renholdere og vakter til ingeniører og revisorer. Innenfor faglig tjenesteyting finnes både teknisk, juridisk og økonomisk konsulentvirksomhet, og disse etterspør ulike typer fagfolk. Det største volumet er nok likevel innen annen forretningsmessig tjenesteyting, og omfatter blant annet renhold og vakttjenester. Og det er i disse segmentene det er betydelig innpendling av utlendinger på korttidsopphold. Innen bergverk og industri har etterspørselen etter arbeidskraft i denne perioden vært beskjeden. Litt udekket arbeidskraft har det vært innen oppdrett og fiskeindustri, men denne er ofte sesongbetont. Innen utvinning av mineraler og petroleum har det vært en viss udekket etterspørsel etter ingeniører og geologer, mens det innen mekanisk industri har vært litt etterspørsel etter sveisere, platearbeidere og mekanikere. Det udekkete arbeidskraftbehovet har da vært større i tjenestenæringene. Varehandel er den største tjenestenæringen, og har og har hatt det største udekkete arbeidskraftbehovet, og her er det selgere og butikkmedarbeidere som etterspørres, samt bilmekanikere innen bilforhandlere/bilverksteder. Innen transport og lagring har det vært størst etterspørsel etter sjåfører, og da mest lastebil /vogntogsjåfører, selv om dette har gått ned de siste årene. Innen overnatting/servering har det uttalte udekkete behovet først og fremst vært innen cafe og cateringvirksomhet, og altså etterspørsel etter kokker og servitører. Overnattingsnæringen er mer sesongbetont i Finnmark, og det behovet en har i sommersesongen dekkes i stor grad opp av utlendinger på korttidsopphold. Til slutt vil vi nevne næringen informasjon og kommunikasjon der det har vært og er litt etterspørsel etter dataingeniører og datateknikere, samt personlig tjenesteyting der det tydeligste behovet har vært frisører. Som nevnt er det også stor etterspørsel etter arbeidskraft i offentlig sektor, hvorav helse og sosialtjenester er den største sektoren, og med det klart største udekkete behovet for arbeidskraft. Her er det etterspørsel etter sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere, leger, andre helsearbeidere, en etterspørsel som i dag delvis dekkes av utlendinger på korttidsopphold, særlig innen sykehussektoren. I tillegg er det et jevnt behov for lærere, og behovet forventes å øke når mange lærere de neste ti år går av med pensjon. Innen offentlig administrasjon og forsvar, politi og rettsvesen har det også vært et jevnt behov. Her er det ulike yrkesgrupper som etterspørres, i hovedsak grupper med høyere og spesialisert utdanning. 12

3 Utdanningsnivå, skoleresultater og kandidatproduksjon 3.1 Befolkningens utdanningsnivå Foreldrenes utdanningsnivå har ifølge mye forskning stor betydning for resultater på grunnskolen, mens grunnskoleresultatene har betydning for gjennomføring på videregående skole. Det gjør det nødvendig å først gi en oversikt over foreldrenes (befolkningens) utdanningsnivå før man går inn på beskrivelse av selve skolesystemet. % av befolkning over 16 år 2011 Grunnskole Videreg. Kort høyere Lang høyere Uoppgitt / ikke fullført Finnmark 36,0 37,5 19,0 4,1 3,4 Nord Norge 33,6 40,3 19,0 4,8 2,3 Norge 27,7 41,0 21,0 7,2 3,2 Møre & Romsdal 29,2 45,1 19,1 3,9 2,6 Sogn & Fjordane 27,1 47,4 19,1 4,2 2,3 Kilde: SSB, Statistikkbanken Det er ofte en ikke ubetydelig forskjell mellom menn og kvinner slik at resultatene ovenfor bør splittes opp på kjønn: % av menn over 16 år 2011 Grunnskole Videreg. Kort høyere Lang høyere Uoppgitt / ikke fullført Finnmark 38,0 40,4 13,6 4,0 4,0 Nord Norge 33,4 43,9 14,8 5,3 2,6 Norge 27,2 43,5 17,2 8,4 3,7 Møre & Romsdal 28,7 48,4 15,1 4,6 3,2 Sogn & Fjordane 27,1 51,0 14,4 4,8 2,4 % av kvinner over 16 år 2011 Grunnskole Videreg. Kort høyere Lang høyere Uoppgitt / ikke fullført Finnmark 33,9 34,5 24,7 4,2 2,7 Nord Norge 33,8 36,6 23,3 4,3 1,9 Norge 28,2 38,4 24,7 5,9 2,7 Møre & Romsdal 29,8 41,7 23,3 3,2 1,9 Sogn & Fjordane 27,0 43,7 23,9 3,5 1,9 Kilde: SSB, Statistikkbanken I tabellen ovenfor er laveste nivå markert med fet skrift. Uansett hvilket referanseområde man velger (Nord Norge, Norge, Møre og Romsdal eller Sogn og Fjordane) så har menn et lavere utdanningsnivå. For menn er det størst gap mellom Finnmark og referanseområdene når det kommer til antallet menn med videregående skole. For kvinner ligger man på nivå med referanseområdene når det gjelder høyere utdanning, men ligger under når det gjelder antallet med videregående skole. 13

Det at foreldrenes utdanningsnivå øker fra kun grunnskole til (fullført) videregående skole fører (i gjennomsnitt) til at barnas grunnskolepoeng øker med 3,8 5,2 grunnskolepoeng 4. En slik økning i grunnskolepoeng vil på sin side gi en økning i fullføringsgraden på videregående skole på hele 11,0 22,8 prosentpoeng 5. Å redusere andelen med kun grunnskoleutdanning tar tid, men prosessen pågår i Finnmark. De siste ti år er andelen redusert med 4,8 prosentpoeng, mens den på landsbasis er redusert med 4,3 prosentpoeng. Det samme skjer i arbeidslivet, der eldre arbeidstakere uten utdanning ut over grunnskole erstattes av rekrutter med videregående eller høgere utdanning. 3.2 Noen aspekter ved grunnskoleutdanningen i Finnmark Fra grunnskolen er det karakterene innenfor naturfag, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving har størst betydning på om man gjennomfører videregående utdanning i løpet av normert tid og i løpet av fem år (se) 6. Det er derfor av interesse å se hvordan karakterene innenfor disse fagene er i Finnmark kontra på landsbasis: 2008 2009 2010 2011 2012 Matematikk standpunkt nasjonalt 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 Matematikk standpunkt Finnmark 3,2 3,2 3,4 3,5 3,2 Naturfag standpunkt nasjonalt 3,9 3,9 4,0 4,0 4,0 Naturfag standpunkt Finnmark 3,8 3,8 3,9 3,9 3,9 Samfunnsfag standpunkt nasjonalt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 Samfunnsfag standpunkt Finnmark 3,9 3,9 4,0 4,0 4,0 Kroppsøving standpunkt nasjonalt 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Kroppsøving standpunkt Finnmark 4,4 4,3 4,4 4,4 4,3 Kilde: Undervisningsdirektoratet, skoleporten Dersom man for årene 2008 2012 hadde kommet opp på nasjonalt nivå innenfor disse fire fagene ville det alene ført til 1,2 2,3 prosentpoeng økt gjennomføring ut fra de analyser Falch m.fl. har gjennomført (det er da tatt hensyn til foreldrenes utdanningsnivå og fylkesvise variasjoner i gjennomføringsrater). Dvs. i 2009 2010 ville man hatt at 37 % gjennomførte videregående skole på normert tid fremfor 35 36 %. I tillegg ville 17 18 % (fremfor 16 %) fullføre videregående skole innen 5 år. Andelen som gjennomfører innen 5 år (eller kortere) ville økt fra 51 52 % til 54 55 %. En kan merke seg at for alle år (utenom 2011) er det største gapet i karakterer mellom Finnmark og det nasjonale nivået innenfor matematikk. 4 T. Hægeland & L. J. Kirkebøen: "Skoleresultater 2006 En kartlegging av karakterer fra grunn og videregående skoler i Norge", SSB Notater 2007/29, T. Hægeland m.fl.: "Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole", Utdanning 2005 5 T. Falch m.fl.: "Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring", SØF Rapport nr 03/10 6 T. Falch, O. H. Nyhus, B. Strøm: "Grunnskolekarakterer og fullføring av videregående opplæring", SØF Rapport nr. 03/11 14

I Finnmark var det i 2005/2006 hele 79 % av de som underviste i matematikk i grunnskolen som hadde færre enn 30 studiepoeng matematikk. Flertallet (60 %) hadde 1 29 studiepoeng i matematikk. Hvordan situasjonen er senere er ikke kjent, men dataene fra 2005/2006 kan være en indikasjon på at man i Finnmark har (hatt) utfordringer når det gjelder lærernes kompetanse i matematikk. 3.3 Noen aspekter ved videregående utdanning i Finnmark 3.3.1 Overgang til videregående skole En indikator på hvor motivert elevene er for videre skolegang er å se på andelen som går direkte fra grunnskolen og til den videregående skolen: % med direkte 2008 2009 2010 2011 2012 overgang til vgs. Finnmark 95,7 95,4 97,0 97,0 95,6 Nord Norge 95,2 96,1 96,2 96,9 97,0 Norge 96,1 96,8 96,6 97,9 97,8 Møre & Romsdal 97,9 98,0 97,9 97,8 98,1 Sogn & Fjordane 98,2 98,4 98,8 98,1 98,7 Kilde: KOSTRA Andelen elever som går direkte over i videregående skole er noe under nivået i Norge (med unntak av i 2011), omtrent på nivået med resten av Nord Norge, men under nivået i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. 3.3.2 Undervisningsressurser En enkel indikator på undervisningsressursene i de videregående skolene er å se på andelen av lærerne som har lang høyere utdanning (dvs. mastergrad eller tilsvarende): % andel lærere 2008 2009 2010 2011 2012 med lang høyere utd. Finnmark 15,9 16,2 16,3 17,8 18,9 Nord Norge 20,1 20,1 19,9 20,5 21,8 Norge 28,2 28,4 28,5 29,0 29,7 Møre & Romsdal 24,7 24,8 24,7 24,9 25,0 Sogn & Fjordane 21,2 20,7 21,9 22,1 24,4 Kilde: KOSTRA Finnmark ligger her under alle referanseområder. For å komme opp på nivå med Nord Norge må 15 lærere i videregående skole ta mastergrad, for å komme opp på nivå med Sogn og Fjordane må 28 lærere i videregående skole ta mastergrad. En annen indikator er antallet lærere som er 40 år og yngre: 15

% andel lærere 40 2008 2009 2010 2011 2012 år og yngre Finnmark 30,8 33,9 33,7 30,4 27,7 Nord Norge 26,9 26,4 26,6 25,8 25,1 Norge 27,8 28,2 28,1 28,0 27,2 Møre & Romsdal 24,1 24,5 24,0 24,7 23,7 Sogn & Fjordane 27,9 28,2 27,7 28,4 27,2 Kilde: KOSTRA Andelen unge lærere ligger her over alle referanseområder. På den ene siden er det positivt at man har unge lærere som kan bringe nye impulser, på den andre siden er det også en viss fare for at en del av dem mangler erfaring. Det kan også tenkes at noen betrakter Finnmark og Nord Troms (tiltakssonen) som et område hvor man både kan opparbeide seg erfaring og få nedskrevet studielån før man drar videre. I så fall vil dette kunne bidra til en ustabil situasjon når det gjelder tilgang på lærekrefter. 3.3.3 Studiespesialisering Innenfor videregående skoles retning for studiespesialisering kan antall kandidater med realfag være en interessant indikator. Spesielt gjelder det andelen kandidater som velger matematikk R2, den høyeste matematikkvarianten som gjør at man er kvalifisert for opptak på ingeniør og sivilingeniørstudier. Prosentandel som 2008 09 2009 10 2010 11 2011 12 2012 13 velger R2 på vg. 3 Finnmark 27,8 23,9 23,1 28,5 24,5 Nord Norge 24,7 23,9 22,6 23,0 23,8 Norge 29,3 26,3 24,3 22,5 23,5 Møre & Romsdal 28,8 24,7 22,1 21,7 22,1 Sogn & Fjordane 34,8 27,9 33,0 27,4 24,9 Kilde: Undervisningsdirektoratet, skoleporten Antallet elever på vg3 studiespesialisering er basert på antallet som har norsk hovedmål. Kun ren studieforberedende studieretning er tatt med. Som det fremgår av tabellen ovenfor er andelen som velger matematikk R2 omtrent på samme nivå som det nasjonale nivået (og noe over). Dvs. når elevene først har kommet til Vg2/Vg3 så velger elever i Finnmark realfag omtrent i samme utstrekning som på nasjonalt nivå. Det kan være interessant å se på karakterfordelingen på matematikk R2. For opptak til sivilingeniørstudiene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk R2. Prosentandelen som fikk karakteren 4 eller bedre var: 16