Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vår dato 14.01.2011 2011/44/MAM0/331.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgiver Martin Gjendem Mortensen, 71 25 84 40 30.12.2010 2009/1699-41 Vår ref Kristiansund kommune Postboks 178 6501 Kristiansund N Kristiansund kommune - Budsjett 2011 1.0 Innledning / konklusjon Dette brevet inneholder en tilbakemelding på om Kristiansund kommunes budsjettvedtak er i samsvar med kommuneloven og tilhørende forskrifter. Kristiansund kommune er etter reglene i kommunelovens 60 nr. 1 bokstav c og d underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjoner. Kommunen er underlagt betinget kontroll og godkj.enning fram til akkumulert underskudd fra tidligere år er dekket inn. Fylkesmannen har ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket i bystyret av 14. desember 2010 må oppheves. Med hjemmel i kommuneloven 50 nr 9, jf 60 nr 1, og Kommunal- og regionaldepartementet sitt rundskriv H-08/01, godkjenner Fylkesmannen bystyret sitt vedtak av 14. desember 2010, i sak nr 10/67 punkt 2, om opptak av lån. 2.0 Hjemmel for lovlighetskontroll av kommunebudsjettet I kommunelovens 60 er det regler om hvilke kommuner som skal være underlagt statlig kontroll av økonomiske disposisjoner. Reglene er som følger: 60. Statlig kontroll og godkjenning av okonomiske forpliktelser. I. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påfore kommunen eller fidkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset 71 25 84 43 71 25 85 10 postmottak@fmmr.no www.fylkesmannen.no 6404 Molde

side 2 av 8 kommunestyret eller ftlkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, kommunestyret eller ftlkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, kommunestyret eller ftlkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller kommunen eller ftlkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. Dersom et av vilkårene i første ledd bolcstav a-d er oppffit, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyret eller ftlkestingets budsjettvedtak. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og ftlkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrifi av dette. Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak etter kommunelovens 60 nr. 2 og rundskriv H-8/01 fra Kommunal og regionaldepartementet. Fylkesmannen skal kontrollere følgende: Om innholdet i budsjettet er lovlig, jf. 46 i kommuneloven. Her går det blant annet frem at årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens virksomhet, at budsjettet skal være realistisk, og at driftsresultatet minst skal være tilstrekkelig til å dekke renter og avdrag, samt nødvendige avsetninger. Fylkesmannen viser ellers til forskrift fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000. Videre vil Fylkesmannen kontrollere at budsjettet er blitt til på lovlig måte og er fattet av kompetent organ, jf kommunelovens 45. Lovlighetskontrollen er forutsatt å understøtte inntektsstyringen av kommunene. Vår kontroll innebærer derfor i første rekke en kontroll med at kommunene planlegger sin virksomhet med basis i realistiske inntektsanslag. Bak runnen for lovli hetskontrollen av Kristiansund kommune Kommunen er underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjoner med hjemmel i kommuneloven 60 nr 1 bokstav c og d. Kommunen er innmeldt med bakgrunn i at underskudd blir dekt inn over mer enn 2 år (bokstav c), og at kommunen ikke har fulgt vedtatt plan for inndekking av underskuddet (bokstav d). Kommunen kommer ut av registeret når regnskapet viser at kommunens dekket inn. underskudd er

side 3 av 8 3.0 Økonomiplan Kommunene skal hvert år vedta en rullerende fireårig økonomiplan. Planen skal omfatte hele den kommunale virksomheten, den skal gi en realistisk oversikt over forventede inntekter og utgifter, og skal for hvert enkelt år anvise dekning for de utgifter som er oppført, jf. kommuneloven 44. Økonomiplanen skal synliggjøre konsekvenser av årsbudsjettet i de etterfølgende år, samt gi et utrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens langsiktige del. Økonomiplanen er ikke underlagt kontroll etter bestemmelsene i 60. Fylkesmannen vil bruke planen i forbindelse med godkjenning av låneopptak, og for å holde seg orientert om den økonomiske utviklingen i kommunen. Fylkesmannen kan gjennomføre en lovlighetskontroll av økonomiplanen etter eget tiltak, jf kommunelovens 59 nr. 5. 4.0 Skatt, rammetilskudd og øremerkede tilskudd Økonomiske rammer for kommunene De økonomiske rammene for kommunene blir fastsatt av Stortinget gjennom statsbudsjettet. For kommunene er nivået på skatteinntekter og rammetilskudd av særlig interesse. I 2011 er den maksimale skattøren for kommunene på 11,3 prosent. Det er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra 2010. Reduksjonen er tilpasset forutsetningen om at skatteandelen av de samlede inntektene for kommunene skal være 40 prosent i 2011. Lø ende uf evnin av skatteinntekter Utjevningen av skatteinntekter skjer løpende gjennom året. Dette medfører at kommunene syv ganger i året får utjevnet sine skatteinntekter. Systemet fungerer slik: Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet, får i 2011 kompensert 60 prosent av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet, blir trukket 60 prosent av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommuner som har skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet får en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Denne ordningen blir finansiert ved at alle kommuner får et likt trekk per innbygger. Inntektssystemet for kommunene ble endret i 2009. Bakgrunnen for endringene var blant annet et ønske om likere fordeling av inntekter, samt økt stabilitet og forutsigbarhet. Store forskjeller i kommunale skatteinntekter har ført til at utjevningen er styrket. I 2011 er utjevningen kommet opp i den nye grensen, 60 prosent utjevning. Kostnadsnøklene Kostnadsnøklene i inntektssystemet er revidert i 2011. De nye kostnadsnøklene fanger bedre opp bedre opp variasjonene i utgiftsbehovet til kommunene.

side 4 av 8 Innlemmin av øremerkede tilskudd Innlemming av øremerkede tilskudd bidrar til å øke andelen frie inntekter av kommunesektorens samlede inntekter. Finansiering av kommunale oppgaver gjennom skatteinntekter og rammetilskudd (frie inntekter) gir den mest kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene. Tilskuddet til barnehager er innlemmet i rammetilskuddet. legges inn 28 mrd kr i kommunenes rammetilskudd i 2011. Dette medfører at det samlet Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes også, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i 2011. Tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet utgjør om lag 1,2 mrd kr. Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra 2010. Midler til drift av krisesentre innlemmes i kommunenes rammetilskudd. I 2011 er nærmere 238 millioner kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Innlemmingen kan medføre utfordringer for enkelte kommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. De vertskommunene som har særlige utfordringer, kan søke Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å få tildelt ekstra midler. Kommunens inntektsansla : Fylkesmannen legger til grunn statsbudsjettet for 2011 og KS sine prognosemodeller beregning av skatt og rammetilskudd. ved (I 1 000 kr) Kommunens Fylkesmannens Avvik buds'ett ansla Skatt på inntekt og formue 480 835 477 235 3 600 Brutto rammetilskudd 470 136 +/- Inntektsutjamning 18 753 Netto rammetilskudd 488 889 488 876 13 Skjønn forpliktende plan Sum skatt + rammetilskudd 969 724 966 111 3 613 Fylkesmannen bemerker seg at Kristiansund kommunes inntekter fra skatt på inntekt og formue ligger kr 3,6 millioner over Fylkesmannens anslag. Det tilsvarer det bystyret vedtok å øke skatteanslaget med. Det er ikke oppgitt noen årsak til økningen. Fylkesmannen vil minne om at en økning i skatteinntektene vil medføre redusert inntektsutjevning. Vi kan ikke se ut av oversendte dokumenter at dette har blitt kompensert. 5.0 Kontroll av budsjettvedtaket for Kristiansund kommune Saksbehandlin en Kristiansund bystyre fattet 15. desember 2010 i sak 10/67 vedtak om budsjett for 2011. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens behandling av budsjettet, og legger til grunn at budsjettet har vært ute til offentlig ettersyn i minst 14 dager. Budsjettet er samlet i ett dokument som er inndelt i investeringsbudsjett og driftsbudsjett. Det inneholder ellers de krav til inndeling som går frem av 5 og 6 i budsjettforskriften.

side 5 av 8 Inndekkin av underskudd Tabellen nedenfor viser en oversikt over utviklingen av akkumulert underskudd i perioden 2007 til 2010. I 1000 kr) 2007 2008 2009 2010 Underskudd 13 374 3 170 26 000 Inndekning 1 767 Akkumulert underskudd 13 374 16 544 14 777 40 777 Reglene for hvordan underskudd i kommuneregnskap skal håndteres, finner man i kommunelovens 48 nr. 3 og 4. I følge kommunelovens 48 nr. 3 skal kommunestyret ved behandling av årsregnskapet bestemme disponering av regnskapsmessig overskudd, eller inndekking av regnskapsmessig underskudd. Underskudd i årsregnskapet, som ikke blir dekt på budsjettet i det året regnskapet blir lagt fram, skal føres til dekning på budsjett året etter. Under særlige forhold kan kommunestyret, etter å ha gjort nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over ytterligere to år, jf 48 nr. 4. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen skal dekke inn underskuddet i løpet av fire år, er uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskuddet kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. Kristiansund kommune oppgir i innsendte dokumenter at de forventer et merforbruk i 2010 på om lag kr 26 000 000. Dette er basert på tall fra slik situasjonen så ut tidligere i høst. Etter denne prognosen, mener kommunen at underskuddet kan bli mindre enn det anslåtte beløpet. Inndekningen av forventet underskuddet fra 2010 er lagt til årene 2011 og 2012. Fylkesmannen ber kommunen om å oppdatere nedbetalingsplanen så snart kommunen vet eksakt hva underskuddet i 2010 kommer på. I økonomiplanen har Kristiansund kommune planlagt å dekke inn akkumulert underskudd på følgende måte: I 1000 kr) 2010 2011 2012 Akk. underskudd (IB) 14 777 40 870 18 000 Underskudd 26 000 Inndekning av underskudd 22 870 18 000 Udekka ved årets utløp (UB) 40 777 18 000 0 Akkumulert underskudd må være dekket inn for å bli meldt ut av Robek, jf brev datert 23. oktober 2000 fra Kommunal- og regionaldepartementet. For Kristiansund kommune betyr det at kommunen blir meldt ut av Robek når regnskapet for 2012 er vedtatt, og sendt til oss. Kristiansund kommunes plan for inndekking av underskudd er i samsvar med reglene i kommuneloven. Samlet vurderin av driftsbuds'ettet Kristiansund kommunes anslag på skatt og rammetilskudd er noe høyere enn de føringer som kommer fram i statsbudsjettet for 2011. Fylkesmannen vil understreke viktigheten av at Kristiansund kommune budsjetterer med realistiske inntekter. De siste årene har vist at

side 6 av 8 kommunen er utsatt for kostnadsoverskridelser og merforbruk i forhold til vedtatt budsjett. Det er derfor viktig at kommunen viser nøkternhet i inntektsanslaget. Fylkesmannen anbefaler at kommunen budsjetterer med et netto driftsresultat som over tid er på 3 til 3,5 prosent av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har uttalt følgende om netto driftsresultat: "Utvalget betrakter netto drifisresultat som den primære indikatoren for okonomisk balanse i kommunesektoren, men det er vanskelig å si presist hvilket nivå netto driftsresultat bar ligge på. Kommunelovens krav om at kommuner og ftlkeskommuner som hovedregel ikke kan budsjettere med et negativt netto driftsresultat kan betraktes som en praktisk operasjonalisering av det såkalte formuesbevaringsprinsippet. (...) De beregninger som presenteres i denne rapporten indikerer at netto driftsresultat over tid bor utgjore om lag 3 prosent av inntektene for at kommunesektorens formue skal opprettholdes". Kristiansund kommune budsjetterer med et brutto driftsresultat på kr 57,7 millioner. Netto driftsresultat er budsjettert til kr 28,5 millioner, eller 2 pst av driftsinntektene. Vi vil understreke viktigheten av å ha et netto driftsresultat i tråd med anbefalingene. Det vil ha mange gode effekter for kommunen. En av dem er buffere mot svikt i inntektene eller uforutsette utgifter. Skal Kristiansund kommune få en solid økonomi som står seg mot underskudd, er det nødvendig å bygge opp buffere. Det vil også bidra til en bedre likviditetssituasjon for kommunen, slik at fordyrende likviditetslån kan unngås. Mye av netto driftsresultat i 2011 går selvfølgelig med til å betale tidligere underskudd. Vurderin av investerin sbuds'ettet Vurderingen av investeringsbudsjettet er tett knyttet opp mot gjeldsnivået og selve driftsbalansen. Etter Fylkesmannen sitt syn, har Kristiansund kommune høy gjeld i forhold til driftsbalansen kommunen har hatt den senere tid. Høy gjeld stiller større krav til driftsresuhat. Investeringsbudsjettet er vedtatt med utgifter på kr 113 550 000. Av dette er kr 90 820 000 tenkt finansiert med lån. Investeringsutgifter til VAR og videreformidlingslån utgjør til sammen kr 64 800 000. Andre investeringer utgjør kr 42 500 000, hvor kr 35 000 000 behøver lånefinansiering. Av store investeringer kan nevnes sluttfinansiering av festiviteten og krematoriet som til sammen kommer på kr 33 100 000 i 2011. Kristiansund kommune har et moderat investeringsbudsjett for 2011. Det er få nye tiltak som belaster de frie inntektene i noen særlig grad. Kommunen har likevel et ekspansivt investeringsprogram i økonomiplanperioden. Fylkesmannen vil understreke nødvendigheten av å stramme inn på investeringssiden i år og i årene framover. Kommunen må gjenvinne økonomiske balanse og økonomisk handlingsrom før de er i posisjon til å ta på seg nye investeringer. Fylkesmannen vil derfor kun godkjenne låneopptak til allerede igangsatte prosjekter. Godk'ennin av låneo tak i investerin sbuds'ettet Fylkesmarmen i Møre og Romsdal skal godkjenne låneopptak til Kristiansund kommune, jf kommuneloven 50 nr 9 og 60 nr 1 og jf Kommunal- og regionaldepartementet sitt

side 7 av 8 rundskriv H-08/01. Kristiansund kommune har bedt om å få godkjent låneopptak slik det fremgår av bystyrets vedtak punkt 2 i sak 10/67. Kristiansund kommune får kun adgang til å ta opp lån til finansiering av de tiltakene som ligger inne i investeringsbudsjettet slik det nå foreligger. Eventuelle nye tiltak må være avklart og godkjent av Fylkesmannen før de iverksettes. 6.0 Vedtak Fylkesmannen i Møre og Romsdal har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket til Kristiansund kommune, jf kommuneloven 60 nr 2. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket må oppheves. Fylkesmannen mener likevel at Kristiansund kommune bør vurdere å justere skatteanslaget slik at det blir i samsvar med prognosen i statsbudsjettet. Med hjemmel i kommuneloven 50 nr 9, jf 60 nr 1, og Kommunal- og regionaldepartementet sitt rundskriv H-08/01, godkjenner Fylkesmannen bystyret sitt vedtak av 14. desember 2010, i sak nr 10/67, punkt 2, om opptak av lån. Det vil si at følgende blir godkj ent: Fylkesmannen godkjenner at Kristiansund kommune tar opp kr 65 820 000 i lån til å finansiere årets investeringer. Lånet blir godkjent med nedbetaling i samsvar med kommuneloven. Fylkesmannen godkjenner at Kristiansund kommune kan ta opp kr 25 000 000 i lån til videre utlån. Lånet blir godkjent med de regler som knytter seg til slike typer lån. Fylkesmannen godkjenner at Kristiansund kommune kan ta opp et likviditetslån på inntil kr 50 000 000. Lånet blir godkjent med de regler som knytter seg til den typen lån. 7.0 Sluttkommentar Buds'etto føl in : Fylkesmannen vil understreke betydningen av god budsjettoppfølging gjennom året. Kommunene må ha rutiner som raskt avdekker avvik i årsbudsjettet. En vil i denne sammenheng vise til 10 i forskrift om årsbudsjett: "Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller ftlkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller ftlkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller.ffikesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til

side 8 av 8 vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fflkestinget foreslås nødvendige tiltak." Budsjettrapporter til kommunestyret skal utarbeides med jevne mellomrom og minimum to ganger i året. Regnskap 2010 Det er viktig at regnskapsresultatet for 2010 innarbeides i forpliktende plan og budsjettet for 2011. Etter 9 og 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal kommunestyret vedta årsregnskapet innen 1.juli, og Fylkesmannen skal ha det oversendt senest 1.august. Vi vil til slutt minne om at 48 nr. 3 i kommuneloven forutsetter at kommunestyret ved behandling av årsregnskapet, skal angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller inndekking av regnskapsmessig underskudd. Med hilsen Lodve Solho m Marit Heggstad fylkesmann direktør Kopi: Distriktsrevisjon Nordmøre Kaibakken 1 6509 Kristiansund N