KOMMUNEPLAN FOR FARSUND KOMMUNE 2009-2020 Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. Vedtatt 31.03.2009 av Farsund kommunestyre
FORORD Enhver virkhet, ikke minst en kommune, må ha et planverktøy å styre etter. Våre planer skal beskrive en ønsket utvikling. Våre planer skal gjøre hverdagsjobben enklere fordi de beskriver hvor vi vil. Kommuneplanen er vår overordnet plan og beskriver den ønskede langsiktige utvikling. Kommuneplanen er altså et viktig styringsverktøy. Det er imidlertid slik at en plan må brukes om den skal være et aktivt styringsverktøy. Det er mange aktører er viktig for utvikling av en kommune. Politikere, ansatte, næringsaktører, lag og foreninger, regionale myndigheter er eksempler på aktører har avgjørende innflytelse. Det viktige for vår felles suksess er at vi løfter sammen og det gjør vi om alle gjør seg kjent med planen og bruker den aktivt. Vi kan altså ikke bare vedta vår egen utvikling, den må vi skape gjennom det arbeidet vi gjør. La oss alle sette vårt hverdagsarbeid inn i den ønskede sammenheng planen uttrykker ingen oppgave for liten ingen for stor. Stein A Ytterdahl Ordfører 3
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...s. 7 2. SAMMENDRAG...s. 9 3. OVERORDNEDE MÅL OG RETNINGSLINJER...s. 12 4. BEFOLKNING OG LEVEKÅR...s. 14 5. KOMMUNENS PLASS I REGIONEN...s. 18 6. NÆRINGSUTVIKLING...s. 21 7. MILJØUTVIKLING...s. 25 8. KOMMUNENS ORGANISASJON...s. 29 Foto: Tore K. Haus, Caspar Tybjerg (Rettigheter: Farsund kommune) og Snartrykk Layout Tore K. Haus og Snartrykk. Trykk: Snartrykk, Farsund 05/2009 5
1. INNLEDNING Kommuneplanen fra 2001 ble ikke rullert i kommunestyreperioden 2003-2007. Etter valget høsten 2007 ønsket det nye kommunestyret å gjennomgå og oppdatere planen slik at den ble i samsvar med målene til det nye kommunestyret. I plan- og bygningsloven 20-1 er kommuneplanleggingen beskrevet følger: Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virkhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virkhetråder. 7
Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt. Rulleringen ble gjennomført i 2008 omfattet målene for utviklingen av kommunen og retningslinjer for sektorenes planlegging slik det fremgår nedenfor. Kommuneplanens arealdel vil bli tatt opp til rullering senere. Det samme gjelder handlingsprogrammet. Mål for utviklingen av kommunen Retningslinjer for sektorenes planlegging KOMMUNEPLANENS AREALDEL HANDLINGSPROGRAM Arbeidet med å oppdatere planen ble organisert i 5 temagrupper med utgangspunkt i plantemaene i gjeldende plan. Alle faste medlemmer av kommunestyret ble involvert i prosessen gjennom deltakelse i temagrupper. Etter at temagruppene hadde avsluttet sitt arbeid våren 2008, ble det videre arbeidet med bearbeiding av forslagene og sammenstilling av et nytt planforslag videreført av en gruppe bestående av lederne for de 5 temagruppene slik det fremgår nedenfor. Temagruppe Befolkning og levekår Kommunens plass i regionen Næringsutvikling Miljøutvikling Kommunens organisasjon Leder Turid Stenberg Magne Havaas Stein A Ytterdahl Hans-Egill Berven Karstein Martinsen Planen ble vedtatt av Farsund kommunestyre 31.03.2009 8
2. SAMMENDRAG Kommuneplanen er, sammen med økonomiplanen, kommunens viktigste redskap i arbeidet med å styre utviklingen. Formålet med planen er 2-delt: 1. Styre utviklingen innenfor kommunens geografiske område 2. Samordne kommunens forvaltning og tjenesteyting Kommunens virkhet er mangfoldig og omfattende. Det er ikke et mål for planarbeidet å regulere hele kommunens virkhet i detalj, men å sette fokus på de store utfordringene, og å samordne kommunens mangfoldige og omfattende virkhet mot felles overordnede mål. Planen bygger på utviklingen frem til i dag, og viktige utviklingstrekk og utfordringer. Den beskriver en ønsket utvikling innenfor rammen av kommunesamfunnets muligheter og begrensninger. Planen har et tidsperspektiv på 10-12 år. Det overordnede målet for hele kommunens virkhet er en utvikling fremmer økt livskvalitet for kommunens innbyggere ved at innbyggerne opplever at kommunen er et godt sted å vokse opp, virke og eldes. I planen er det valgt ut 5 temaer eller hovedområder er vurdert særlig viktige for utviklingen av kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Disse er: Befolkning og levekår Kommunens plass i regionen Næringsutvikling Miljøutvikling Kommunens organisasjon 9
For hvert av de 5 plantemaene er det formulert egne hovedmål. Overordnet mål, plantemaer og hovedmål fremgår på nedenfor. Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. En befolkningsutvikling gir en stabil befolkningsvekst og en normal aldersog kjønns fordeling i befolkningen. En levekårsutvikling fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere En utvikling styrker Farsunds rolle en kraftfull del av Listerregionen En næringsutvikling gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser En miljøutvikling fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor de ansatte trives og tar ansvar. Under hvert av hovedmålene er det formulert delmål (retningsmål) beskriver en ønsket utvikling i kommende 10-års-periode, og strategier beskriver veier/prosesser frem mot målene. Strategiene vil bli mer konkretisert i handlingsprogrammet gjennom utforming av tiltak. På neste side er det vist en oversikt over kommuneplanens mål for utviklingen. 10
HOVEDMÅL En befolkningsutvikling gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen. En levekårs utvikling fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere. En utvikling styrker Farsunds rolle en kraftfull del av Listerregionen. En næringsutvikling gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser. En miljøutvikling fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser. En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor de ansatte trives og tar ansvar. DELMÅL En attraktiv kommune: Farsund er en positiv og inkluderende bokommune hvor de ulike befolkningsgruppers behov blir ivaretatt. Bosettingsutviklingen: Farsund kommune har et attraktivt tomte- og boligtilbud hvor de naturgitte fortrinn er best mulig utnyttet. Levekår: Levekårene i kommunen er de beste i Agder. Kultur: Farsund har mange tilbud innenfor kultur, idrett og fritid, er med på å øke livs kvaliteten til innbyggerne. Regionalt samarbeid: Farsund kommune er en aktiv samarbeidspartner og drivkraft i arbeidet med å videreutvikle Listerregionen en robust og tiltrekkende region for bosetting og næringsliv. Bosettingsutvikling: Farsund er et naturlig valg bostedskommune i regionen. Kommunikasjon: Farsund har god tilgjengelighet, og er et transportknutepunkt for sjø- og lufttransport i vestfylket. Regional senterutvikling: Farsund by er et regionalt senter i vestfylket med godt utbygde regionale funksjoner og servicetilbud. Regionale kultur- og utdanningstilbud: Farsund er et av regionens kultur- og utdanningssenter. Forutsigbare rammebetingelser: Næringslivet har forutsigbare rammevilkår og gode mulig - heter for utvikling. Kraftknutepunkt Lister: Farsund er en sentral del av kraftknutepunkt Lister. Primærnæringene: Farsund opprettholder og markerer posisjonen fylkets største jordbrukskommune, og utnytter landets gunstigste klima for skogproduksjon. Opplevelses- og reiselivsnæringen utgjør en vesentlig del av verdiskapningen i kommunen. Farsund havn er en betydelig næringsaktør. Lokale kompetansemiljøer bidrar til knoppskyting og videreutvikling av verdikjeder. Forurensing: Farsund forebygger og begrenser skadelig støy, forurensing og stråling Oppvekst- og bomiljø: Farsund har et trygt oppvekst og bomiljø. Miljøhensyn: Miljøaspektet er med i alle kommunale planer og ligger fast tema i saks behandlersystemene. Folkehelsearbeid: Farsund har et miljø innbyr til aktivitet og helsefremmende arbeid. Samfunnssikkerhet: Farsund jobber forebyggende og har en beredskap mot uønskede hendelser. Estetikk: Farsund arbeider etter estetiske retningslinjer. Arealforvaltning: Farsund har en god balanse mellom vern og bruk. Klima og energi: Farsund kommune reduserer energiforbruket og naturskadelige utslipp. Brukermedvirkning: Farsund kommune har høy brukermedvirkning i organisasjonen. Mål- og resultatstyring: Farsund kommune arbeider mål- og resultatstyrt. Organisasjonsutvikling: Farsund kommune har en positiv organisasjonsutvikling er til passet oppgavene. Rekruttering: Farsund kommune har god og tilpasset rekruttering i alle ledd. HMS: Farsund kommune prioriterer Helse- miljø- og sikkerhetsarbeid. 11
3. OVERORDNEDE MÅL OG RETNINGSLINJER Gjennom fylkesplanleggingen og nasjonale mål og retningslinjer er kommunene gitt overordnede rammer for sin planlegging. Av dette omfattende materialet er følgende dokumenter gitt en kort omtale i dette kapitlet: Fylkesplan for Vest-Agder Fylkesdelsplan for Lister Miljøverndepartementets rundskriv T-2/98B Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer Fylkesplanen for Vest-Agder fra 2002 er konsentrert om temaene: Barn og unge, Mangfold og likeverd, Arealforvaltning og bærekraftig utvikling i kyst- og heiområdene, Senterstruktur og stedsutvikling, Verdiskapning og næringsutvikling, Kommunikasjon, Kultur, Kompetanse og utdanning, Helsepolitiske utfordringer, Helsefremmende arbeid, Regionalt samarbeid og utvikling samt Fylkesstrukturen på Agder. Planen er for tiden under rullering en felles plan for begge Agderfylkene (Regionplan Agder 2010). Fylkesdelsplan for Lister (Listerplanen 2006) omfatter de 6 kommunene i Listerregionen: Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. Planens visjon: Lister en spennende og kreativ region sentralt i sør. Hovedsatsingrådene er Næring og konkurranseevne, Kultur og stedskvalitet samt kommunikasjon og transport. Planen gir en oversikt over utfordringene knyttet til ovennevnte områder og beskriver hovedmål, strategi og forslag til tiltak. Planen er utarbeidet av fylkeskommunen og de 6 Lister-kommunene i samarbeid. 12
En av hovedgrunnene for dette samarbeidsprosjektet er å utvikle Listerregionen til en felles bo- og arbeidsregion. Rundskrivet Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen gir en samlet oversikt over de nasjonale utfordringene regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene skal fange opp i sin planlegging, og omsette i gode helhetsløsninger regionalt og lokalt. Rundskrivet er inndelt i følgende 5 hovedtemaer: Det regionale plansystemet Bærekraftig utvikling og ressursforvaltning Livskvalitet og velferd Kultur, utdanning og forskning Næring og arbeidsliv Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer er utarbeidet for å ivareta nasjonale eller særlig viktige regionale interesser. Bestemmelsene regnes forskrift og er juridisk bindende. Retningslinjene har ingen selvstendig rettsvirkning, og gir derfor ikke hjemmelsgrunnlag for vedtak i enkeltsaker. Retningslinjene skal legges til grunn for planleggingen etter plan- og bygningsloven. Manglende hensyntagen til retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse. Følgende rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer gjelder for Farsund kommune: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (Nesheimvassdraget) 13
En befolkningsutvikling gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen, og en levekårsutvikling fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere 4. BEFOLKNING OG LEVEKÅR Befolkningsutviklingen i kommunen fra 1970 til 2008 fremgår av diagrammet nedenfor. I forbindelse med etableringen av aluminiumsverket rundt 1970 hadde kommunen i en periode frem til 1985 til dels sterk vekst i folketallet. Deretter fulgte en periode med svak nedgang frem til 1995. Fra 1996 til 2000 hadde kommunen igjen vekst i folketallet. Som ved forrige folketallsvekst kom også denne oppgangen etter etablering av nye store bedrifter i kommunen. Etter 2000 har folketallet igjen gått nedover. I nedgangsperioden har det vært en betydelig nedbemanning ved de største bedriftene i kommunen. 10000 9500 9000 8500 8000 Utvikling Fremskrivning 2020 2010 2000 90 80 1970 Folketallsutviklingen viser en nedgang på 238 innbyggere for perioden 2000-08 eller -0,31 % pr. år mot +0,67 % pr år for landet helhet. Kommunens befolkning er også noe eldre enn landsgjennomsnittet, og det er underrepresentasjon av kvinner i aldersgruppen 20-39 år. 14
Statistisk Sentralbyrå har foretatt en aldersmessig fremskrivning for alders - gruppene 0-5 år, 6-15 år, 16-66 år og 67 år og eldre frem til 2015. For Farsund viser fremskrivningene størst endring for gruppen 6-15 år (-8,1 %) og gruppen 67 år og eldre (+16,6 %). Nedgangen i folketallet sammen med tendenser til en skjev alders- og kjønnsfordeling er hovedutfordringen for kommunen i årene fremover. Hva kan kommunen gjøre for å snu denne utviklingen? Hva skal til for at flere, og særlig flere unge velger å flytte til Farsund? Hvordan utvikle en attraktiv bosettingskommune? Kommuneplanen har satt fokus på 5 hovedområder: At kommunen fremstår attraktiv å bo og leve i (befolkning og levekår) God tilgjengelighet til regionale tjenester og til omverdenen (kommunens plass i regionen) Attraktive arbeidsplasser (næringsutviklingen) Et fysisk miljø bidrar til helse og trivsel for kommunens innbyggere (miljøutviklingen) Gode kommunale tjenester til befolkningen (kommunens organisasjon) I tillegg til faktisk utvikling viser diagrammet en fremskrivning av folketallet til år 2020 etter Statistisk Sentralbyrås hovedalternativ MMMM (Middels nasjonal vekst) Fremskrivningen viser en svak vekst i folketallet frem mot 2020 (+ 0,3 % pr. år). En slik utvikling er imidlertid avhengig av at både kommunen og regionen lykkes i arbeidet med å skape vekst i arbeidsplasser og bosetting. Det er en tydelig sammenheng mellom arbeidsplassutviklingen og bosettingsutviklingen. Vekst i arbeidsplasser er derfor et viktig virkemiddel i arbeidet med å snu en negativ befolkningsutvikling. Med utbyggingen av Listerpakken vil det bli etablert et felles bo- og arbeidsmarked i Lister. Med nedkortet reisetid vil befolkningen kunne bo i en kommune og arbeide i en annen. Bortsett fra den stedstilknyttede bosettingen, vil bosettingen da i større grad bli styrt av tilbudene. De kommunene er mest attraktive vil få økt bosetting. Farsund har forutsetninger for å være et naturlig valg bostedskommune i Listerregionen, men det krever at kommunen arbeider helhetlig og satser på dette. Selv om det er gjennomført tiltak i sektorene, har det til nå i liten grad vært arbeidet helhetlig og planmessig for å utvikle Farsund til en enda mer attraktiv bostedskommune. Utfordringen er å utvikle et mer målrettet tjenestetilbud, attraktive kultur- og fritidstilbud, og å utnytte kommunens spesielle kvaliteter (natur og sjø) i arbeidet med å tilrettelegge attraktive boområder. En befolkningsutvikling gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen, og en levekårsutvikling fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere En attraktiv kommune Farsund er en positiv og inkluderende bokommune hvor de ulike befolkningsgruppers behov blir ivaretatt. Gjennomgang og tilpasning av kommunens tjenestetilbud til unge mennesker, og særlig unge familier. Det utarbeides en felles handlingsplan for Den gode bokommunen samler og bearbeider alle strategiene under dette temaet. Engasjere seg aktivt i likestillingsarbeid. 15
Bosettingsutviklingen Farsund kommune har et attraktivt tomte- og boligtilbud hvor de naturgitte fortrinn er best mulig utnyttet. En offensiv tomte- og boligpolitikk med vekt på sjørelaterte områder. Arbeide aktivt med etablering av båtplasser. Levekår Levekårene handler om hvordan vi har det. Levekårene endres i takt med velferdsutviklingen, og påvirkes både av enkeltmenneskets ressurser, kollektive tilbud og samfunnets rammevilkår En befolkningsutvikling gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen, og en levekårsutvikling fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere Undersøkelser foretatt på slutten av 1990-tallet tegner et positivt bilde av hvordan innbyggere i Farsund selv opplever at de har det. Hele 94 % av kommunens innbyggere sa den gang at de ikke var bekymret for fremtidsutsiktene, og folk i Farsund mente i større grad at de var tilfredse på en rekke områder sammenlignet med Agder helhet. Det var imidlertid en liten gruppe mennesker ikke opplevde sin livssituasjon god. Det er ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser i senere tid. Nyere dokumentasjon av levekårene på kommunenivå er begrenset til å beskrive levekårsproblemene. Sosial og helsedirektoratets utgir årlige indekser for levekårsproblemer. Indeksen (høy tallverdi angir høye levekårsproblemer) omfatter indikatorene: sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige, overgangsstønad og lav utdanning. Utviklingen av levekårsindeksen for 2001-2007 fremgår av diagrammet nedenfor. I denne perioden var Farsund blant de kommunene i Vest-Agder hadde minst levekårsproblemer. Vest-Agder og Farsund har imidlertid større levekårsproblemer enn gjennomsnittet for landet. Indeks for levekårsproblemer 16
Hele landet 10 Vest-Agder 1003 Farsund Høytimeinns...hjemme, 2006 Kreft kvinner, 2005 Kreft menn, 2005 Sykemelding-lang, 2006 100% 75% 50% 25% 0% 25% 50% 75% Lav inntekt, 2005 Bare grunnskole, 2006 Soshjelp, 2006 Hjertekar kvinner, 2005 Lovbrudd, 2006 Hjertekar menn, 2005 Lav fødselsvekt, 2003 Dødelighet kvinner, 2005 Dødelighet menn, 2005 En befolkningsutvikling gir en stabil befolkningsvekst Helsedirektoratets kommunebarometer er et verktøy for å få et raskt og enkelt overordnet bilde av folkehelseutfordringene på kommunenivå. Barometeret viser situasjonen for Farsund sammenlignet med Vest-Agder og landet for utvalgte indikatorer. Verdier innenfor den sorte linjen er et tegn på bedre resultat enn landet helhet. Tilsvarende er verdier innenfor den grønne linjen bedre enn fylket. Levekårene i kommunen er de beste i Agder Utarbeide en handlingsplan for folkehelsearbeid Utarbeide en handlingsplan for stimulering av frivillig arbeid Etablere en ordning med oppsøkende kontakt overfor den eldre befolkning med fokus på forebyggende helse- og sosialtiltak og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen, og en levekårsutvikling fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere Kultur Farsund har mange tilbud innenfor kultur, idrett og fritid, er med på å øke livskvaliteten til innbyggerne. Utarbeide en kulturplan for Farsund kommune Stimulere til varierte og kvalitativt gode kultur og fritidstilbud Engasjere det frivillige kulturliv gjennom samarbeid for kvalitet. 17
En utvikling styrker Farsunds rolle en kraftfull del av Listerregionen. 5. KOMMUNENS PLASS I REGIONEN Farsund er den mest folkerike kommunen i Listerregionen også omfatter kommunene Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Hægebostad og Sirdal. Med regionale funksjoner videregående skole og domstol har Farsund by i dag en regional senterfunksjon i en region med ca. 35.000 innbyggere. Ut - viklingen har ført til at Farsund har fått redusert sitt tilbud av offentlige tjenester. Storparten av tjenestene er imidlertid opprettholdt i regionen. En viktig utfordring fremover blir å sikre at regionen beholder dagens offentlige regionale tjenestetilbud, og helst tilføres nye. Dette krever samarbeid og at kommunene i regionen er enige om roller og konkurransefortrinn. Kommunikasjonsmessig har Farsund god tilgjengelighet for sjø- og lufttransport. Kommunen har en gunstig beliggenhet i forhold til skipsleia og gode havne - muligheter. Farsund havn er godt utbygd og har klart størst skipstrafikk i regionen. På Lista ligger den eneste flyplassen mellom Kristiansand og Stavanger - en tidligere militær flyplass nå er overført til sivilt bruk. Flyplassen, har gode inn- og utflygningsforhold og stor kapasitet, er for tiden ikke operativ. Gjennom den pågående utbyggingen av Listerpakken får kommunen også en tilfredstillende tilgjengelighet til stamveinettet. Kommunen er tilknyttet stamvegnettet gjennom en vestre (Rv465) og en østre (Rv43) tilknytning. Rv43 er også kommunens tilknytning til jernbanen. Listerpakken, bl.a. medfører at reisetiden mellom Farsund by og Flekkefjord halveres, knytter kommunene i regionen tettere sammen ved at reisetiden mellom de 4 største kommunesentrene ligger innenfor ½ times reisetid. Dette åpner nye muligheter i en utvidet ABS-region (arbeid-bolig-service-region). Reisetiden mellom de viktigste sentrene med det nye vegsystemet på plass er vist i 18
E39 Til Stavanger Liknes figuren til høyre. Tallene i parentes angir reduksjon i reisetid følge av det nye veisystemet. Farsund har tradisjon for å ha en regional senterfunksjon i vestre del av Vest-Agder, og det er et mål for kommunen å opprettholde og videreutvikle denne posisjonen. En regionalsenter -funksjon gir FLEKKEFJORD Lista flyplass FARSUND LYNGDAL E39 Til Kristiansand kommunen større muligheter til å tiltrekke seg viktige regionale funksjoner og tjenestetilbud og nødvendige midler til infrastrukturtiltak (bl.a. vegbygging). Spørsmålet er hvordan kommunen best kan innrette seg for å nå denne målsettingen. Vanse 10 min 23 min ( 27 min) Feda Rv 465 9 min E39 17min ( 16 min) 18 min ( 2 min) 24 min Rv 43 Farsunds fremtidige posisjon i regionen vil være avhengig av arbeidsplass- og bosettingsutviklingen og det fremtidige transportmønsteret. Vekst i arbeidsplasser og bosetting, godt utbygde regionale funksjoner og god tilgjengelighet vil være de viktigste virkemidlene for å nå kommunens målsetting. Den regionale utviklingen i vestfylket, og særlig gjennomføringen av Listerpakken vil kunne innebære både muligheter og trusler for utviklingen av Farsund kommune. Det er nødvendig at kommunen prøver å danne seg et bilde av hva denne utviklingen vil kunne innebære, slik at det kan legges til rette for en best mulig utnyttelse av mulighetene og å forebygge mulige trusler. Nedenfor er det redegjort for 5 områder av den regionale utviklingen vil få betydning for utviklingen i Farsund kommune. Regionalt samarbeid Bosettingsutviklingen Kommunikasjon Regional senterutvikling Regionale kultur- og utdanningstilbud En utvikling styrker Farsunds rolle en kraftfull del av Listerregionen. Regionalt samarbeid Farsund er en aktiv samarbeidspartner og drivkraft i arbeidet med å videreutvikle Listerregionen en robust og tiltrekkende region for bosetting og næringsliv. Arbeide for at kommunene i Lister avklarer og enes om roller og konkurransefortrinn slik at disse kan utvikles til beste for hele regionen. Videreutvikle Listerrådet og bruke dette det sentrale organ til å fremme økt interkommunalt og regionalt samarbeid. Arbeide for at den regionale strategiske næringsplanen blir styrende for næringsutviklingen i Listerregionen. 19
Bosettingsutviklingen Farsund er et naturlig valg bostedskommune i regionen. Igangsette et prosjekt med det formål å videreutvikle Farsund en attraktiv bostedskommune. Prosjektet må omfatte alle områder har betydning for valg av bostedskommune. Markedsføre Farsund bostedskommune. Kommunikasjon Farsund har god tilgjengelighet, og er et transportknutepunkt for sjø- og lufttransport i vestfylket. En utvikling styrker Farsunds rolle en kraftfull del av Listerregionen. Arbeide for at Listerpakken ferdigstilles forutsatt, og at den nye veistrukturen blir utnyttet til beste for regionen og kommunen. Arbeide for en direkte kollektivforbindelse til Flekkefjord/Kvinesdal via Rv. 465 Videreutvikle Farsund havn regionhavn. Arbeide aktivt for at Lista flyplass igjen skal bli operativ. Utbedre veien Duvold - Gjervollstad Regional senterutvikling Farsund by er et regionalt senter i vestfylket med godt utbygde regionale funksjoner og servicetilbud. Arbeide for at dagens senterstruktur i Lister videreutvikles. Videreføre arbeidet med å ruste opp Farsund by funksjonelt og estetisk og å lede trafikken utenom sentrum. Nordkapp/Vestersiden klargjøres for utbygging. Regionale kultur- og utdanningstilbud Farsund er et av regionens kultur- og utdanningssenter. Bidra til utvikling av et helhetlig kultur- og utdanningstilbud i Lister. Nye kulturarenaer skal være et supplement, og ikke en konkurrent til regionens eksisterende kulturtilbud. Synliggjøre og markedsføre kommunens mange kulturtilbud. Videreutvikle Eilert Sundt et av regionens kunnskaps- og utdanningssenter. 20
6. NÆRINGSUTVIKLING Arbeidsplassutviklingen for perioden 2002-2007 fremgår av tabellen nedenfor. I løpet av 5-års-perioden var det en reduksjon i antall arbeidsplasser i kommunen på 260 eller - 6,6 %. Agder hadde i samme periode en økning på 7,8 %. Arb.plasser i Farsund Endring 2002-2007 Næring 31.12. 2001 31.12. 2006 Absolutt Prosent Primærnæringene og bergverk 224 142 82 36,6% Industri 1316 942 374 28,4% Bygg, anlegg, kraft og vann 189 310 +121 +64% Varehandel og hotell 519 596 +77 +14,8% Transport, post og teletjenester 250 228 22 8,8% Bank, forsikring, forretningsmessig og privat tj.yt. 413 465 +52 +12,6% Offentlig tjenesteyting 1038 1013 25 2,4% Uspesifisert / ufordelt 9 2 7 Sum 3958 3698 260 6,6 % En næringsutvikling gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser Arbeidsplassutviklingen i Farsund kommune 2002-2007 Kilde: NorgesPANDA Tabellen viser store variasjoner i utviklingen av de forskjellige næringer i perioden 2002-07. Den største endringen er innenfor industrien hvor det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser på 374 eller -28,4 %. Nedgangen har sammenheng med nedbemanning ved de største bedriftene i kommunen. Det har også vært en betydelig nedgang innenfor primærnæring og bergverk på 82 arbeidsplasser eller -36,6 %. Tabellen er basert på tall fra NorgesPANDA (Plan- og Analyseverktøy for Næringsliv, Demografi og Arbeidsliv). 21
Den største økningen er innenfor bygg, anlegg, kraft og vann med 121 arbeidsplasser tilsvarer en økning på 64 %. Økningen antas å ha sammenheng med stor aktivitet innenfor bygg- og anleggsnæringen er konjunkturbasert. Også innenfor varehandel/hotell og bank/forsikring har det vært en økning. Arbeidsplassutviklingen de senere årene har resultert i at andelen arbeidsplasser innenfor industrien har gått tilbake fra 33 % i 2001 til 25 % i 2006. Med unntak av primærnæring og transport har andelen av øvrige næringer økt tilsvarende. Som følge av dette har kommunen i dag en mer balansert næringssammensetning selv om andelen innenfor industri fremdeles ligger høyt over gjennomsnittet for Agder (14,9 %). Tabellen nedenfor illustrerer dette. En næringsutvikling gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser Farsund Farsund Agder Næring 31/12-01 31/12-06 31/12-06 Primærnæringene og bergverk 5,7 % 3,8 % 2,9 % Industri 33,3 % 25,5 % 14,9 % Bygg, anlegg, kraft og vann 4,8 % 8,4 % 8,9 % Varehandel og hotell 13,1 % 16,1 % 18,5 % Transport, post og teletjenester 6,3 % 6,2 % 6,5 % Bank, forsikring, forretningsmessig og privat tj.yt. 10,4 % 12,6 % 17,4 % Offentlig tjenesteyting 29,6 % 27,4 % 30,7 % Uspesifisert / ufordelt 0,2 % 0 0,2 % Sum 100 % 100 % 100 % Næringsstruktur Kilde: NorgesPANDA Tabellen viser at Farsund pr. 31.12.06 hadde ca 65 % flere arbeidsplasser innenfor industri og primærnæring sammenlignet med Agder. For de øvrige næringsgruppene har Farsund en lavere andel. Forskjellen er størst innenfor privat og offentlig tjenesteyting. Tilbudet på arbeidsplasser er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å nå kommunens målsettinger for befolkningsutviklingen. Det er derfor en utfordring å kunne tilby attraktivt arbeid til alle ønsker det. I en situasjon hvor kommunen ønsker tilflytting av unge mennesker blir det også en utfordring å kunne tilby arbeid til den i et parforhold ikke primært søker arbeid i Farsund. Dette krever at det også er et variert tilbud av arbeidsplasser. Her vil det nye veisystemet gi nye muligheter i en utvidet arbeidsregion. Den ensidige næringssammensetningen gjør at kommunesamfunnet er blitt særdeles avhengig av en storindustri i stadig omstilling. En ringvirkningsanalyse utført av Agderforskning i 2006 viser at aluminiumsverket og bildelfabrikken er direkte og indirekte årsak til minst 20 % av sysselsettingen i kommunen. Aluminiumsverkets gunstige energiavtale går ut i 2011, og det er ikke etablert et nytt industrikraftregime. Det er derfor en utfordring for kommunen å legge til rette for en utvikling : Sikrer eksisterende bedrifter rammevilkår og utviklingsmuligheter gir trygge og stabile arbeidsplasser for lokalsamfunnet. Fremmer et variert næringsliv. 22
Både av hensyn til målene for befolkningsutviklingen, og for å hindre at kommunen blir for avhengig av enkelte næringer og sårbar for konjunktursvingninger, er det ønskelig med et mest mulig variert næringsliv. Farsund har de nødvendige forutsetninger for å kunne utvikle et allsidig næringsliv. I strategisk næringsplan for perioden 2007-2010 er kommunens forutsetninger og muligheter fulgt opp og konkretisert. I tillegg har strategisk næringsplan for Lister hatt betydning for kommunens formulering av langsiktige mål og strategier slik de fremkommer nedenfor. Forutsigbare rammebetingelser Næringslivet har forutsigbare rammevilkår og gode muligheter for utvikling En næringsutvikling gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser Sikre langsiktige kraftavtaler til prosessindustrien Tilrettelegge tilstrekkelig med næringsarealer Kontinuerlig vedlikehold og utvikling av infrastrukturen Sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse Kraftknutepunkt Lister Farsund er en sentral del av kraftknutepunkt Lister Kraftutveksling med Europa over Farsund Satse på fornybar energi Etablere servicebase for energi- og petroleumsvirkhet Utnytte energitilgangen til industriell verdiskapning 23
Primærnæringene Farsund opprettholder og markerer posisjonen fylkets største jordbrukskommune, og utnytter landets gunstigste klima for skogproduksjon. Kompetansebygging og produktutvikling Tilleggsnæring innenfor turisme og opplevelse Sørge for en bærekraftig og optimal utnytting av skogressursene. Aktiv bruk av virkemidler styrker/opprettholder intensiv jordbruksdrift. Sikre de gode sammenhengende landbruksarealene for rasjonell landbruksdrift Sikre kulturlandskapet ressurs for opplevelse, reiseliv og landbruk En næringsutvikling gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser Opplevelses- og reiselivsnæringen Opplevelses- og reiselivsnæringen utgjør en vesentlig del av verdiskapningen i kommunen Planmessig tilrettelegging av områder for reiseliv/opplevelse Målrettet markedsføring mot etablerere/aktører Lokal og regional organisering og markedsføring Fremme økt bruk av fritidsboliger Farsund havn Farsund havn er en betydelig næringsaktør Sikre enhetlig styring og utvikling av Farsund havn Sikre tilstrekkelige bakarealer for flerbrukshavn Utrede regionalt havnefelleskap Utnytte synergien mellom havn og store nærliggende næringsarealer Lokale kompetansemiljøer Lokale kompetansemiljøer bidrar til knoppskyting og videreutvikling av verdikjeder Styrke eksisterende kompetansemiljøer Utnytte natur- og kulturminneressursene til kompetanseutvikling Bruke vår samlede kompetansebase for utvikling av miljøteknologi Stimulere til etablering og styrking av internasjonale kompetanse - nettverk 24
7. MILJØUTVIKLING Kommuneplanen legger til grunn at planleggingen skal fremme en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling er av FN s verdenskomisjon definert : En utvilkling tilfredstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å få tilfredstilt sine behov Kommuneplanen behandler begrepet bærekraftig utvikling ut fra et over ordnet perspektiv. I forbindelse med kommunens oppfølgende planlegging må målene for denne utviklingen utdypes og konkretiseres. En miljøutvikling fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser Helse og trivsel har sammenheng med både den sosiale og den fysiske miljø - utviklingen. Den sosiale utviklingen er i noen grad behandlet i kapitlet om befolkning og levekår, og vil bli videre behandlet gjennom den oppfølgende planleggingen. Temaet er her begrenset til den fysiske miljøutviklingen, og sammenhengen mellom helse og miljø. Det er et overordnet mål at befolkningen i kommunen skal sikres best mulig helse og trivsel. Aktuelle virkemidler for å nå dette målet vil omfatte både stimu - leringstiltak (stedskvalitet / estetikk og friluftsliv/rekreasjon) samt forebyggendeog skadebegrensende tiltak. For å samordne innsatsen er det nødvendig med økt samarbeid mellom helse og miljø. Farsund kommune er rik på natur- og kulturminner, og kommunen har ut - fordringer på dette området. Natur- og kulturminnene representerer verdier 25
må tas vare på, de er ressurser kan utnyttes i næringssammenheng, og de er positive elementer for befolkningens helse og trivsel. I og med at de fleste naturog kulturminnene ligger i og nær de tettest befolkede områdene, har det vært konflikter med utbyggings- og brukerinteressene. Lista-området har særdeles gode muligheter for jordbruksproduksjon med store sammenhengende arealer. Den dyrkede jorda på Lista er imidlertid under press fra utbyggingsinteressene, og dette har ført til konflikter om arealbruken, særlig rundt tettstedene. Kommunens største utfordring på arealsiden er å finne frem til løsninger kan dempe konfliktene mellom arealinteressene. For å få dette til må planleggingen hele tiden ligge i forkant av utviklingen. Kommunens håndtering av disse ut fordringene skjer gjennom arealplanleggingen, bl.a. kommuneplanens arealdel vil bli tatt opp til rullering senere. En miljøutvikling fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser Kommunen har en lang sjølinje og store sjørelaterte arealer representerer en ressurs både i nærings- og rekreasjonssammenheng. Havnene, skjærgården og strendene er ressurser må tas vare på også ut fra et miljøperspektiv. Klimaendringene stiller kommunen ovenfor 2 hovedutfordringer: Hvordan kan kommunen bidra til å redusere årsakene til klimaendringene? Hvordan kan kommunen forberede seg på å møte de uønskede virkningene av klimaendringene? Den første utfordringen handler om hvordan kommunen kan bidra til å redusere de menneskeskapte klimautslippene er den sannsynlige årsaken til global oppvarming. Denne utfordringen følges opp gjennom arbeidet med en felles Energi- og klimaplan for Lister. Formålet med planen er å utvikle tiltak både på regionalt og kommunalt nivå. Den andre utfordringen handler om å forebygge uønskede hendelser følge av klimaendringene, og å ha en beredskap sikrer at skadevirkningene av slike hendelser blir minst mulig. Dette arbeidet må kobles sammen med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. 26
Forurensning Delmål (slik vil vi ha det) Farsund forebygger og begrenser skadelig støy, forurensning og stråling. Strategier (slik gjør vi det) Arbeide etter føre-var-prinsippet mht. hva kan aksepteres av forurensning, støy og stråling. Friskmelde fjordene mht. miljøgifter, og opphevelse av kostholdsråd. Sikre Listastrendene mot forurensning. Oppvekst- og bomiljø Delmål (slik vil vi ha det) Farsund har et trygt oppvekst- og bomiljø. Strategier (slik gjør vi det) Prioritere trafikksikkerhetsarbeid i samarbeid med 0-visjonsprosjektet Sikre og tilrettelegge trygge leke- og oppholdråder i tilknytning til boligområdene og det offentlige rom. Miljøhensyn Delmål (slik vil vi ha det) Miljøaspektet er med i alle kommunale planer og ligger fast tema i saksbehandlersystemene. Strategier (slik gjør vi det) Miljøperspektivet legges inn med mål i virkhetsplanene. Saksbehandlersystemet har med miljø fast tema i alle saker. Folkehelsearbeid Delmål (slik vil vi ha det) Farsund har et miljø innbyr til aktivitet og helsefremmende arbeid. En miljøutvikling fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser Strategier (slik gjør vi det) Gjennom Idrett- og friluftslivsplanen tilrettelegge aktiviteter for alle målgrupper Økt fokus på sammenhengene mellom helse og miljø Samfunnssikkerhet Delmål (slik vil vi ha det) Farsund jobber forebyggende og har en beredskap mot uønskede hendelser. Strategier (slik gjør vi det) Fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser Oppdaterte beredskapsplaner Fokus på holdningsskapende arbeid 27
Estetikk Delmål (slik vil vi ha det) Farsund arbeider etter estetiske retningslinjer. Strategier (slik gjør vi det) Utarbeide estetiske retningslinjer Vektlegge estetikk i byggesaksbehandlingen og i utformingen av kommunale bygg og anlegg Prioritere opprydding av forsøpling og skjemmende avfall Arealforvaltning Delmål (slik vil vi ha det) Farsund har en god balanse mellom vern og bruk. En miljøutvikling fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser Strategier (slik gjør vi det) Forebygge arealkonflikter ved at arealplanleggingen hele tiden er i forkant av utviklingen. Prioritere rullering av kommuneplanens arealdel Vern gjennom bruk Klima og Energi Delmål (slik vil vi ha det) Farsund kommune reduserer energiforbruket og naturskadelige utslipp Strategier (slik gjør vi det) Det utarbeides en kommunal handlingsplan for klima- og energi bygger opp under Klima- og Energiplanen for Lister Økt antall miljøsertifiseringer 28
8. KOMMUNENS ORGANISASJON Det var i 2008 ca. 600 ansatte i kommunen fordelt på 489 årsverk, inkludert pedagogisk personell. Den politiske organiseringen av Farsund kommune ble vedtatt av kommunestyre i 2007 med virkning for nytt kommunestyre 2007/11, og er vist nedenfor her på siden. Hvert utvalg har 7 medlemmer og representantene har gjennomgående representasjon. Kommunestyret har delegert sin myndighet direkte til utvalgene. KOMMUNESTYRET En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Kontrollutvalg Formannskap/ Havnestyre Utvalg for levekår Teknisk utvalg Landbruksutvalget Administrativ organisering Kommunestyret vedtok 24/2-09 en slik administrativ organisering. Endringen har sin bakgrunn i økt ledelsesfokus og medarbeiderinvolvering i strategiske prosesser. 29
Drift Funksjon Personal & organisasjon Økonomi Felles Oppvekst & kultur Rådmann Tillitsvalgte Helse & omsorg Drift Ore skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Borhaug skole Vanse skole Barnehager Voksenopplæringen Kultur og idrett Institusjonstjeneste sone Farsund Institusjonstjenester Vanse (atisk enhet) Institusjonstjenester Vanse (skjermet enhet) Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Psykisk helse og barne- og ungdomstjenester NAV kommune Funksjonshemmede sone Vanse Funksjonshemmede sone Farsund Teknisk drift Teknisk forvaltning Havnevesenet Landbruk En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Kommunen er administrativt organisert etter to nivå modellen, dvs. at det er to formelle ledelsesnivåer i kommunen. Rådmann/kommunalsjefer, og enhetslederne. Den administrative organiseringen er administrasjonssjefens ansvar. To nivå organiseringen kommunens administrative oppbygning baseres på, er tuftet på tanken om færrest mulig ledernivå, eller byråkrati om man vil. Men det er mye mer ligger bak modellen. En rekke måter å organisere/innrette offentlig forvaltning på, kan beskrives med stikkord brukermedvirkning, marked, målstyring, tjenesteyting, brukerundersøkelse og tilgjengelighet viktige stikkord. Modellen tar sikte på å ha kort vei fra så vel politisk hold brukere, men også internt i administrasjonen, til beslutningsnivåer i organisasjonen. Dette skal fremme effektivitet og handlekraft. Kommunens servicetorg er brukernes kontaktflate med kommunen for alle praktiske gjøremål. Torget er utgangspunkt for forespørsler og videre henvisninger i 30
administrasjonen eller til kommunenes mange ulike tjenester. Kommunen ønsker i større grad å legge til rette for automatiserte tjenester på nettet. Dette åpner også opp for muligheter til større tilgjengelighet også utenfor ordinære åpningstider. For økt effektivitet har kommunen et utstrakt delegasjonssystem. Dette i erkjennelsen av at delegasjon er nødvendig for hurtig og lite byråkratisert saksbehandling. Delegasjon er også et godt redskap for å øke trivsel og større ansvar til medarbeiderne. For å redusere de politiske ulempene med utstrakt delegasjon, har man en utstrakt form for meldingssystem om delegerte saker. En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Kommunen arbeider stadig med å forbedre/utvikle mål og resultatstyringen er nødvendig for å gi enhetlig retning i den enkelte enhet for å sikre at disse styres der det politiske flertall ønsker. Brukermedvirkning Større brukermedvirkning stiller krav til omstillingsevne, effektivitet og fleksi bilitet. Dette kommer ikke av seg selv. Det viktigste blir å motivere medarbeiderne i arbeidet med å oppdage de krav brukerne stiller til organisasjonen. En måte å gjøre dette på er ved hjelp av brukerundersøkelser. Organisasjonen må tillate og oppfordre til innspill fra alle nivå i organisasjonen. Det må lages en arena der medarbeiderne bringer frem tanker og opplevelser fra møtet mellom brukere og medarbeidere senere kan bringes frem til besluttende organer. Farsund kommune har høy brukermedvirkning i organisasjonen 31
Hver enhet etablerer strukturerte ordninger hvor tanker og ideer fra møtet mellom brukere og medarbeidere fremlegges. Disse vurderes og bringes inn i de besluttende organer. Mål- og resultatstyring Gjennom kommuneplanen formuleres overordnede mål for kommunen. Målene i kommuneplanen må i første omgang fungere visjonære siktemål for kommunens virkhet. Enhetene må utvikle sine mål ut fra hovedmålene og innenfor de rammer de får til rådighet. For vår organisasjon er dette viktige og nødvendige satsningråder. I en situasjon med stor delegasjon er det en fare for at de enkelte ledd tar sin egen retning. Mål- og resultatstyring vil gi den nødvendige retning i organisasjonen. Samtidig vil det arbeidet også være nødvendig for å kunne gjennomføre en resultatoppfølging og vurdering av måloppnåelse. En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Farsund kommune arbeider mål- og resultatstyrt Strategier (slik gjør vi det) Styrke planleggings- og målstyringskompetansen i alle ledd i organisa - sjonen Organisasjonsutvikling. Fornyelse av den kommunale organisasjonen, samt tjenesteutvikling, er en kontinuerlig prosess i årene kommer. Evnen til å finne organisasjonsmodeller bidrar til effektiv drift og gode tjenester er vesentlig med tanke på service overfor innbyggerne til lavest mulige omkostninger. 32
For å oppnå bedre likestilling er det et mål at begge kjønn blir representert i alle stillingskategorier. Farsund kommune har en positiv organisasjonsutvikling er tilpasset oppgavene Det må arbeides videre mot stor grad av fleksibilitet og økt endringskompetanse i organisasjonen. Trivsel blant de ansatte er viktig slik at organisasjonen fremstår en attraktiv arbeidsplass med et godt omdømme. En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Rekruttering Rekruttere og beholde arbeidstakere er viktige for tjenesteproduksjonen i kommunen, blir stadig mer utfordrende. Tjenestekvaliteten er avhengig av faglig kvalifiserte og dyktige arbeidstakere. Dette er ingen selvfølgelighet og krever en organisasjon fungerer i alle ledd, og hvor arbeidstakerne trives. Kommunen har vedtatt at det er et mål å redusere bruken av deltidsstillinger. Mange små stillinger er ikke et godt utgangspunkt for å rekruttere inn nye arbeidstakere, eller legge til rette for at folk kan leve av lønnen sin. Farsund kommune har god og tilpasset rekruttering i alle ledd. Arbeidet med å redusere bruken av deltidsstillinger må fortsette. Rekruttere ansatte fra begge kjønn til alle stillingskategorier Videreutdannelse kan brukes virkemiddel for å få ønsket kompetanse gjennom rekruttering av ansatte i egen organisasjon. 33
En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er et prioritert område i Farsund kommune. Farsund kommune prioriterer Helse- miljø- og sikkerhetsarbeid Aktiv bruk og oppfølging av HMS-planen. 34
Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. En befolkningsutvikling gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders-og kjønnsfordeling i befolkningen. En levekårsutvikling fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere En utvikling styrker Farsunds rolle en kraftfull del av Listerregionen En næringsutvikling gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser En miljøutvikling fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser En organisasjonsutvikling fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor de ansatte trives og tar ansvar. 36 Snartrykk, Farsund, 05/2009