Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse

Like dokumenter
Emne: Innspill til kommuneplanens arealdel, fritidsbebyggelse, gnr 56, bnr 3 og gnr 55,

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Dårligere enn svenskene?

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

DEN NORSKE AKTUARFORENING

STØYRAPPORT. Sundmoen. Os kommune. Beregning av støy ved utarbeidelse av reguleringsplan for Sundmoen. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Studieprogramundersøkelsen 2013

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg / Notater

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Sluttrapport. utprøvingen av

kommune - Åsulvs vei 1 - gnr. 15 bnr. 3

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Innkalling til andelseiermøte

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Vi ønsker nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I r 173 % I

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

L Avvikling som selvstendig landbruksenhet.

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Høringsinnspill og kommentarer

Rapport Benchmarkingmodeller. incentiver

Bodø kommune. Byggesakskontoret Teknisk avdeling Postboks Bodø Bodø

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

-Aniänfáíiffiåííifi5fä1i. Antailayr éktététauet 29 DES {is. Norméltapsfirosent. kjell vidar Seljevoll. Isrw *f~';. xmljne.

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

SNF-rapport nr. 23/05

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Trykkløse rørsystemer

/É/vvsfi- /75. låifí SEPT Jfr.: Høring Sentrumsplanen. Stavan er stas '0n. Stavanger 26 sept Stavanger

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

TMA4265 Stokastiske prosesser

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

_. 3* ; Kommunen ber om kr ,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli august 2015.

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

År Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

Asker og Bærum tingrett Postboks SANDVIKA Oslo, 24. oktober Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour ) Kommentarer beredskap

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

Er verditaksten til å stole på?

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

NO kapittel 3.5 Næringsstruktur og faktoravlønning, Stolper Samuelson, Rybczynski

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

STØYRAPPORT. Tyttebærvika industriområde. Lyngen kommune.

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Dimensjonerende flom for Mjøsa

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FAUSKE KOMMUNE I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Veiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

SERVITUTTAVTALE. Vegtraseen er vist på datert og undertegnet kart, som er vedlagt denne avtale.

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

II Sak nr.: I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Strategisk forskningsområde HAVROM:

Statistikk og økonomi, våren 2017

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Postadresse: Pb Dep Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf Bankgiro Postgiro

SNF-rapport nr. 37/08

EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag

Geometriske operasjoner

Transkript:

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrvelse 2021 nn: > Vedtatt kommunestyret 20. jun 2011

Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 6 UTBYGGNGSMØNSTER - LANGSKTGE PERSPEKTVER 1.3 Bolgbehov langsktg perspektv Antall befolknngsvekst perspektv tlsvarer det kommunen er planperoden satt størrelsesorden 7000 personer tlvekst. tl 1,5 % årlg, et 40 års Pr. 01.01. 2009 var det 3650 bolger Gjesdal, dette tlsvarer ca 2,7 personer per bolg. En bolgbyggng med samme gjennomsnttlge antall personer per bolg vlle ført en tlvekst på ca 2600 bolger de neste 40 årene bolgene som forsvnner som følge av sammenslång, rvng 0.1.). ( tl et behov for tllegg kommer behov for erstatnng av de Det har mdlertd vært en klar tendens de sste tårene tl at antall personer per bolg har sunket. Antall enehusholdnnger stger sterkt. De sste 10 årene er det bygget 760 bolger, og befolknngsveksten har vært på 1060 personer, altså 1,4 personer per nybygget bolg. Legger v dette tl grunn perspektv, vl en ha behov for å bygge ca 5000 bolger. et 40 års Det er snll bygget 75 bolger vl behovet på 40 år være 3000 bolger. året de sste 10 årene. Legges dette tl grunn også framover Dsse grove tlnærmngene vser spennet og uskkerheten henholdsvs 2600, 3070 og 5000 bolger. behovsvurderngene, på de vdere vurderngene legger v tl grunn at det skal bygges bolger 40 års peroden (gjennomsnttlg 2 pers/bolg). størrelsesorden 3500 1.4 Arealbehov for bolger på Ålgård Fylkesdelplanen har mnmumsnormer for tetthet knyttet dekar. nnenfor gangavstand på km tl tl bolgareal. Dette er 2 bolger per Ålgård skal tettheten være mn. 3 bolger/dekar. Det er få nye utbyggngsområder som vl lgge nærmere Algård sentrum enn 3 km, korrgert for høydeforskjefler. Antar v at ca 80 % av all bolgbyggng plass tl ca 2800 bolger her. de neste 40 årene vl komme Ålgård, skal v fnne En vdere utbyggng Ålgård tettsted vl derfor antar v at en gjennomsnttlg tetthet må være Älgård. Dette tlsvarer ca 1400 dekar tl lten grad komme nnenfor gangavstand tl sentrum, nærheten av 2,0 bolger per dekar for bolgformål. For 12 års peroden tlsvarer det ca 420 dekar tl bolgformål. Tl bolgservce, nterne veer, frområder antar v et tllegg på ca 20 % (eks. nærngsareal) Dette gr et arealbehov på ca 500 daa Samlet bolgareal tettstedet er ca 1800 da. Dette ndkerer en faktsk tetthet som tlsvarer ca 1,5 bolg/da. Med en tlsvarende tetthet vl behovet for areal årene, være ca 1870 da ener ca 560 da tl kommuneplanperoden fram 2800 nye bolger de neste 40 tl 2021. Gjesdal Kommune Aspan vak AS

Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 7 nåværende kommuneplan er det avsatt ca 625 dekar nytt utbyggngsareal (bruttoareal) for bolger. Dette burde da være mer enn det en har behov for planperoden. Men realteten arealforbruk de sste årene kan tyde på noe annet. Dessuten er en del av dette (anslagsvs ca 1/3 del) allerede bygget ut eller er under utbyggng de sste 4årene. Fordelngen på bolgtyper bygd 2001-2007 har vært ca 70 % enebolger 13 % tomannsbolger og 16 % rekkehus, det sste året har det også kommet et betydelg nnslag av lelgheter blokk. V regner med at det fortsatt vl være aktuelt med fortellng kunne fà flere bolgenheter bolgene kan dekkes gjennom fortellng Ålgård sentrum, og at en vl allerede utbygde områder. V regner med at ca 400 av de 2800 ekssterende utbygde områder. Som ramme for et langsktg arealbehov på ca 40 år vurderes et arealbehov på ca 1200 da bolgareal (2 bol/da) pluss 20 % tl bolgservce, samlet ca 1440 daa på Ålgård. Det er ut fra dsse betraktnngene behov for å avsette nye arealer tl bolger kommuneplanen. Med de klare forutsetnnger om både å dekke en del av bolgbyggngen ved tortettng, og at en dag. Dermed vl arealbehovet prakss klarer å bygge 2 bolger pr daa, som er langt tettere enn kommuneplanperoden være ca 430 dekar. V antar det første freårsperode vl være vanskelgere å øke tettheten enn senere og forutsetter derfor et arealbehov på 500 da kommuneplanperoden. 1.5 Ulke utbyggngsmonstre på lang skt for Ålgård Utgangpunktet for framtdg utbyggngsmønster for Ålgård er å fnne ca 1440 da bolgareal. Om dette blr dsponert de nærmeste 30 årene eller om de holder 50 år, er mndre vesentlg denne omgang. Henskten er å fnne bærekraftge bystrukturer for utvklngen på Ålgård. vdere arbed med konkrete planer for Ålgård har en sel på potensal for fortettng nnenfor gangavstand maks km tl sentrum. Dersom en forutsetter en sterkere transformasjon og fortellng enn ca 400 bolger dsse områdene, vl et samlet arealbehov kunne dempes. det følgende har en skssert ulke mulge strukturelle utvklngsmønstre for Ålgård. Deretter er det satt opp en krterelste for å bedømme de ulke utbyggngsretnngene. Det er gjennomført en konsekvensvurderng av dem og konkludert med anbefalng av framtdg utvklngsmønster for Ålgård. Se for øvrg vedleggsrapport om konsekvensutrednng. 1.5.1 Ulke utbyggngsmonstre 1. Vdere utbyggng på østsden av tettstedet og opp Mot Flassavatn ( områdene som lgger dagens vedtatt kommuneplan og nord-øst for Kongeparken) 2. Vest for sentrum, både ved grensejusterng med Tme kommune ved Fggjo; Tme grense 3. Utbyggng rett vest for sentrum ved øygardsvatnet sør 4. Utbyggng Edlandsvatnet øst og sør &jesdat Kommune Aspan Vak AS

Planbeskrvelse kommuneplan_gjesdal 2009-2021 8 En kan selvsagt også tenke seg utbyggng områdene. mndre delfelt kombnasjon mellom dsse r j tb. Fgur a. Alternatve utbyggngsretnnger for Ålgård sel et langsktg perspektv 1.5.2 Vurderngskrterer Konseptene vurderes konsekvensutrednng. forhold tl ulke krterer. Se for øvrg vedleggsrapport med MUØ OG NATURRESSURSER: Jord- og skogbruksressurser Naturmljøer og bologsk mangfold Landskap og grønnstruktur Forurensng og støy Andre mljøkonsekvenser SAMFUNNSFORHOLD: Byog tettstedsutvklng; forhold langsktg utvklng arealreserver tl overordnede planer, robusthet konseptet, tlknytnng tl Ålgård som servcesenter Transport; kollektvdeknng, gang og sykkel, veutløsnng Gode boområder; nærhet Frluftslv og rekreasjon Kommunal økonom og tjenestetlbud; skole, barnehage, teknsk nfrastruktur. tl frområder, solforhold og bratthet forhold tl Gjesdal Kommune Aspan Vak AS

Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 9 1.6 Oppsummerng og anbefalng ngen av alternatvene gr en umddelbar hensktsmessg utvdelse av Ålgård. Fortettng allerede utbygde områder og særlg det lykkes redusere arealbehovet tl nye utbyggngsområder. Det er også på sontrumsskolen at det er størst kapastet. gangavstand tl sentrum bør ha stor fokus og vl dersom For afle alternatvene er belggenheten utenfor gangavstand t) sentrum. Kun konseptet øygådsvatnet Sør (alt 3) og delvs konseptet rundt Edlandsvatnet øst og sør (alt 4), har arealer som egner seg for sykkeltransport. De andre områdene lgger høyt sentrum og har store høydeforskjeller nternt. forhold tl Samlet sett anbefaler en denne kommuneplanperoden å satse vdere på utbyggng efter alternatv Mot Flassavatn samt alternatv 2 Tme grense planperoden. Foruten bolgareal på 500 dekar antar en behov for annet arealformål på 40%. Det avsafte areal på kart fgur 3.2 vser dsse arealene og utgjør drøyt 700 dekar. Utbyggngsarealene gjeldene kommuneplan legges tl grunn for alternatv Mot Flassevatn men justeres ved å endre formål fra bolgbebyggelse tl frluttsformål og utvdes noe. En vdere utbyggng her vl kreve justernger av påtenkt nfrastruktur for transport, særtg knyttet tl å tlrettelegge for effektv kollektvdekkng av ekssterende og nye bolgområder. Alternatv 2 lgger sn helhet andre kommuner og vl kreve grensejusterng for å være nteressant. Deler av området opp mot Rossåsen vl kunne supplere ekssterende bebyggelse denne delen av tettstedet. alternatv 3 øygårdsvatnet ser seg som meget nteressante som bolgområde, men de har en betydelg konflkt På lenger skt peker arealene forhold tl jordvern. tllegg vl ny adkomst mot sentrum og E39 bety store åpnngskostnader. Deler av området nærmest sentrum kan vurderes knyttet tl Ålgård med ekssterende ve, gft at den stenges for tyngre kjøretøyer og opparbedes som mljøgate og noen utbedrnger. Alternatv 4 vrker mnst nteressant som supplerng av Ålgårds bebyggelse på lenger skt. Områden nordvendte skrånnger med begrensnnger sør har store konflkter med regonalt vktge frluftsområder, og er stor grad solforhold. Områdene nærmest E39 vl være steyutsatt. Deler av området nærmest E39 bør vurderes som mulg nærngsareal. Gjesdal Kommune Asplan vak AS

Planbeskrve(se kommuneplan Gjesdal 2009-2021 la L g-,-,- j Flassavatn Tme V Fgur 3.2 Anbefalte utbyggngsamråder.4gård for planperoden 2009-2021 1.7 Konklusjon Det er anslått et areal behov for bolger med tlhørende arealformål på 700 dekar. De arealene som man mener er best egnet lgger øst Ålgård mot Flassavatn og områdene ved Tme grense nne Tme kommune. Det sste er avhengg av en nærmere avklarng med Tme kommune om at områdene kan nngå som en del av Gjesdal kommune. Gjesca Kommune Aspan Vak AS