STØYRAPPORT. Tyttebærvika industriområde. Lyngen kommune.

Transkript

1 STØYRAPPORT Tyttebærvka ndustrområde Lyngen kommune. Beregnng av støy fra Tyttebærvka stenbrudd forbndelse med utarbedelse av regulerngsplan for Tyttebærvka ndustrområde. Rapport utarbedet av Feste NordØst as Utarbedet av: KOT Kontroll utført av: HB Prosjekt nr Dokument 1 Revsjons nr. 0 Dato: I Oversktskartet vser belggenheten tl Tyttebærvka ndustrområde

2 Innholdsfortegnelse 1. Innlednng Sammendrag Retnngslnjer Beregnngsforutsetnnger Omgvelser Kartgrunnlag og metode Inngangsverder for støyklder Vegtrafkk på offentlg veg Drft av pukkverket Beregnnger Resultater beregnngspunkt Beregnng av støy fra drft av pukkverket Oppsummerng av beregnngsresultater Om støydempende tltak, generelt Foreslåtte støytltak for området Lydstyrke Støykart Kartvedlegg Innlednng Feste NordØst as har foretatt beregnnger av støy fra Tyttebærvka stenbrudd forbndelse med utarbedelse av regulerngsplan for Tyttebærvka ndustrområdet. Området lgger ved fylkesveg 91, ca. 10 klometer vest for Lyngsedet Lyngen kommune. Oppdragsgver er Lyngen kommune. Stenbruddet ees av Lyngen kommune og drftes av entreprenøren, Arctc Pukk & Grus AS. Rapport og støyberegnnger er utført av 2. Sammendrag Det er foretatt beregnng av støy fra drft av stenbruddet. Det er også vurdert sumvrknng med vegtrafkkstøy, fra fylkesvegene 91 og 293, for den støyfølsomme bebyggelsen som lgger nærmest stenbruddet. Støyberegnngene er basert på grunnlaget for utarbedelse av regulerngsplan, og opplysnnger om dagens drft av pukkverket. For trafkkstøy er framskrevet årsdøgntrafkk (ÅDT) for trafkk på fylkesvegene, på begge sder av Kjosenfjorden, lagt tl grunn. Støyberegnngene vser at ngen støyfølsom bebyggelse får støy over grenseverdene for GUL støysone på grunn av drft stenbruddet. Drft stenbruddet bdrar kke sgnfkant tl støybldet for de mest utsatte bolgene en sumvrknng med trafkkstøy. 3. Retnngslnjer Det er støyretnngslnjen T-1442/2012, behandlng av støy arealplanleggng som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegnngene. I retnngslnjene er støynvåer nndelt to støysoner Støyberegnng Tyttebærvka ndustrområde, prosjektnr: Sde 2 av 6/ Dato

3 Rød sone: Angr områder som kke er egnet tl støyfølsomme formål og etablerng av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderngssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tltak gr tlfredsstllende støyforhold. Retnngslnjene T-1442/2012 gr følgende krterer for sonenndelng. Gul sone Rød sone Støyklde Utendørs Utendørs støynvå Utendørs Utendørs støynvå støynvå nattperoden støynvå nattperoden kl kl Veg Lden 55 dba L5AF 70 dba Lden 65 dba L5AF 85 dba Industr Lden 55 dba L5AF 70 dba Lden 65 dba L5AF 85 dba Lden er det ekvvalente støynvået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tllegg på henholdsvs natt og kveld. L5AF er det statstske maksmale støynvået som overskrdes av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som mljø- og skkerhetstltak, ser T-1442/2012 at utbyggng som kke endrer støystuasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedrng av støyforholdene. Det er gjeldende prakss at støyfølsomme bygnnger området kun har krav tl tltaksvurderng dersom: De blr lggende rød støysone etter utbyggng. De blr lggende gul støysone etter utbyggng og får en øknng av støynvå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygnnger rød støysone bør nnendørs støynvå tlfredsstlle kravene Teknsk forskrft/ns 8175 Klasse C. I tllegg skal støyfølsomme bygnnger, som er tltaksvurderte ha tlgang tl et egnet uteareal med et støynvå lavere enn Lden 55 dba (lavere enn grenseverden for gul sone). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes tl aktvtet. Det stlles ngen krav tl utendørs støynvå for hus tl relgøst bruk eller hotell/overnattng. 4. Beregnngsforutsetnnger 4.1. Omgvelser Stenbruddet lgger Tytebærvka, ca. 10 km vest for Lyngsedet ved fylkesveg 91 som lgger på nordsden av Kjosen (fjord). Innenfor en radus på 1 km fra stenbruddet er det ngen støyfølsom bebyggelse. Det er en bygnng nnenfor regulerngsplanen som er kodet frtdsbolg, denne benyttes tl andre formål. Nærmeste støyfølsomme bebyggelse er en frtdsbolg, ca. 1.3 km vest for stenbruddet. For øvrg er den nærmeste støyfølsomme bebyggelsen: Bolg ca. 1.4 km øst og bolg ca. 2 km vest for bruddet. På sørsden av fjorden er det en avstand på ca. 2.7 km tl nærmeste bolg Kartgrunnlag og metode Det er benyttet ekssterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5, som smulerer støy etter nordsk metode for støyberegnng. Vegtrafkkmetoden er benyttet for transport og ndustrmetoden for drften av bruddet. Lydeffektnvåer er hentet fra lydbblotek utarbedet av Klde Akustkk as. Beregnngene er utført, med grunnlag en dgtal terrengmodell for området, med ekssterende veggeometr og bebyggelse. Terrengmodellen er oppdatert med antatt plan for drft av bruddet. Opplysnnger om planlagt drft, drftstder og utstyr er gtt av dagens drver. Foreslåtte etapper og terrengformng er lagt nn modellen. Ekssterende vegetasjon nngår kke beregnngen. Overflater pukkverks område er defnert som harde, øvrge overflater som myke. Beregnngshøyden for støysoner er 4 meter. Støyberegnng Tyttebærvka ndustrområde, prosjektnr: Sde 3 av 6/ Dato

4 4.3. Inngangsverder for støyklder Vegtrafkk på offentlg veg Støyberegnngene er basert på årsdøgntrafkk (ÅDT), andelen store kjøretøy og hastghet. Oppgtt årsdøgntrafkk (ÅDT 2014) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Trafkkmengdene er framskrevet tl år Prognose for framskrvng er hentet fra grunnlaget tl Nasjonal transportplan, tall for Troms. Tabellen nedenfor vser nngangsverdene for framskrvng av vegtrafkk. Framskrvng av årsdøgntrafkk fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan, tall for Akershus Andel lange/tunge kjøretøy Veg parsell ÅDT Årlg vekst ÅDT Årlg vekst ÅDT % Årlg vekst % Årlg vekst % Fylkesveg 91, Hp % % % 0.6 % 10.9 % 0.9 % 11 % Fylkesveg 293, Hp % % % 0.6 % 10.9 % 0.9 % 11 % Støyklder, årsdøgntrafkk 2025 og beregnet ÅDT for nterne veger Kldegruppe Kjøretøy Kjøre fart Andel store Lydeffektnvå pr. (dba) Døgnfordelng Veg, hoved parsell ÅDT Km/t Kjøretøy Meter veg Kjøre tøy Dag Kveld Natt Fv 91, Hp % Fv 91, Hp % Fv 293, Hp % Fv 293, Hp % Drft av pukkverket Grunnlaget for utstyr og drftstd på utstyr er oppgtt av dagens drver. I samsvar med forurensnngsforskrften 30-8 nngår sprengnng kke støyberegnngen. Tabellen nedenfor vser nngangsverdene for støyberegnng av drft pukkverket. Støyklde Lydeffekt Drftstd % Drftstuasjon LWA Dag Kveld Natt Boraggregat, hydraulsk, normal % 15 % 2 % Gravemaskn 1, sten % 67 % 8 % Gravemaskn 2, sten % 67 % 8 % Drft Dumper, sten % 67 % 8 % Hjullaster, sten % 100 % 100 % Knuseverk, stort % 67 % 8 % Fnknuser, moblt anlegg % 67 % 8 % Skter, Fast anlegg % 67 % 8 % Drftsdata som nngår beregnngene. Drftstd pr dag er oppgtt prosent av peroden. LWA er A-ved lydeffektnvå [dba]. Dag er defnert fra kl , kveld fra kl og natt fra kl tl Inngangsverder for støyberegnngen er basert på opplysnnger om drften fra dagens drver. Drftstden stenbruddet er oppgtt tl 8 måneder pr. år. Borng vl foregå 8 peroder av en uke. Ved drft bruddet vl arbedstden være fra klokken 0600 tl Lastng av ferdg masser vl foregå hele døgnet, hele året. Endrede forutsetnng for drftstd, type utstyr og plasserng kan påvrke resultatet. Drftstdene som er benyttet er høye og gr et «worst case» scenaro. Støyberegnng Tyttebærvka ndustrområde, prosjektnr: Sde 4 av 6/ Dato

5 5. Beregnnger Det er utført beregnng for planområdet for drft fra dagens stuasjon og for en stuasjon hvor stenbruddet nærmer seg avslutnng. For de mest utsatte støyfølsomme bygnngene er det utført beregnnger målepunkt. Alle beregnnger utført 4 meters høyde. Det er også utført en beregnng av maksmal støy fra uttaket «nå stuasjon». Denne vser det maksmale støynvået et gtt tdspunkt med full drft på alt utstyr. Metoden for beregnng av vegtrafkkstøy er annerledes enn for ndustrstøy(stenbrudd), og bdragene fra vegtrafkk og støy fra pukkverket bør derfor kke summeres drekte. For lkevel å kunne vurdere den samlede støybelastnngen har v benyttet logartmsk summasjon på resultatene beregnngspunktene, etter en modell utgtt av KLIF (Klma- og forurensnngsdrektoratet). Resultatene fra denne summerngen er vst tabell Resultater beregnngspunkt. I tabellen nedenfor er støy fra de ulke fasene summert med støy fra samla trafkk. Samla trafkk er trafkk på fylkesveg 91 og fylkesveg 293. Summerngen er utført med logartmsk summasjon. Plasserng av beregnngspunkt framgår av støysonekart. Drft stenbrudd, dba Vegtrafkk, dba Sum støy, dba Beregnngs Samla trafkkstøy og Fase Maks støy punkt Samla. Fv91 og oppstart av fase Fv293 «Nå «Nå stuasjon» «Avslutnng» Lmaks «Avslutnng» stuasjon» m m m m m Beregnng av støy fra drft av pukkverket. De ulke fasene drft av stenbruddet gr et forholdsvs lkt støyblde. Resultatet av beregnngen forutsetter den plasserng av utstyr som er vst på vedlagte kart. Støybldet vl kun endres noe ved annen plasserng Oppsummerng av beregnngsresultater Beregnngene vser at den nærmeste støyfølsomme bebyggelsen får støybelastnng godt under grenseverdene for GUL-støysone med støy fra stenbruddet. To av de aktuelle bygnngene får støyverder GUL-sone for vegtrafkkstøy. Som det framgår av tabellen gr kke drften av stenbruddet sgnfkante bdrag tl støybelastnngen. 6. Om støydempende tltak, generelt. Aktuelle støydempende tltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevsst plasserng av kke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vl også bdra tl å redusert støybelastnngen. Støyen reduseres når hastgheten reduseres. En fartsreduksjon på 10 km/t medfører en støyreduksjon opptl 2 dba. For en veg uten tungtrafkk kan det oppnås en støyreduksjon på opp mot 3 dba ved å redusere farten fra 50 tl 40 km/t. For å oppnå støyreduserende effekt må sktlnjen mellom støyklde og mottaker brytes av støyskjermen, se fgurene. Det støynvået som høres på mottakers sde består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengg av høyde, konstruksjon og avstand mellom Støyberegnng Tyttebærvka ndustrområde, prosjektnr: Sde 5 av 6/ Dato

6 støyklde, skjerm og mottaker. I beregnngen sklles kke mellom støyskjermer av ulke materaler, da effekten er tlnærmet lk. Støyskjermens lyddempende effekt er avhengg av skjermens effektve høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett lnje mellom støyklde og mottaker. For å få best mulg effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støyklden som mulg. I noen stuasjoner kan dette g lten effekt og en annen plasserng må vurderes. Dersom mottakspunktet lgger høyere eller lavere terrenget vl den effektve høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på nnsden av støyskjermen samme plan, vl få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Bolger eller uteområder belggende en skrånng på et høyere punkt enn vegen, vl få langt mndre effekt av slk skjermng. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvrker valg av skjermtype, materalbruk, teknsk utformng og plasserng. Byggdetaljblad (SINTEF Byggforsk 1997) gr en overskt hva som bør legges tl grunn Foreslåtte støytltak for området For området er det kke vurdert speselle støydempende tltak. Dette anses unødvendg på grunn av avstand tl støyfølsom bebyggelse Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknvå målt db (desbel). På grunn av det enormt store varasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det kke praktsk å bruke en lneær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logartmsk skala, db skalaen. Eksempler på hvlke lydnvåer denne skalaen gr: - En vanlg samtale vl g et lydnvå på ca. 60 db. - Stor gatetrafkk gr et lydnvå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endrnger av lydstyrke, er en endrng på 1 db knapt merkbar, en endrng på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelg endrng og en endrng på 6-7 db er vesentlg. En forandrng på 8-10 db vl oppfattes som en halverng eller fordoblng av lydstyrken. 7. Støykart Det er utarbedet 5 støysonekart for området Kartvedlegg Støysonekart, «Nå stuasjon» Støysonekart, «Avslutnng». Støyberegnng Tyttebærvka ndustrområde, prosjektnr: Sde 6 av 6/ Dato

7 STØYSONEKART Tyttebærvka stenbrudd Lyngen kommune STØY "nå stuasjon" Beregnngshøyde 4 meter T-1442/2012, sonenndelng ndustrstøy Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: m 5 m Fv91 Prosj.leder: KOT Kontroll: HB Feste NordØst as m Landskapsarktekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Utskrft: A4 Målestk.: 1: Koordsys: Euref89 sone 32 Fv293 m Tegnforklarng Kjosen m Støynvå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden St øyk ot er Ber egn ngspunkt Støyklder Mask ner / ut st yr Støyfølsom bebyggelse Andr ebygg St øyf øl som bebyggel se Som st øy f øl som beby ggel ser egnes : Bol ger,f r t dsbol ger,sy kehus, pl e e nst t us j oner,skol erogbar nehager. Ber egn ngspunk t eneharst ør r eber egn ngsnøy akt ghetennst øy sonene. St øy soneneerber egnetetr ut enet tpå 50x50m et er. Met er

8 m 5 m Fv91 m STØYSONEKART Tyttebærvka stenbrudd Lyngen kommune STØY "avslutnng" Beregnngshøyde 4 meter T-1442/2012, sonenndelng ndustrstøy Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrft: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1: Kontroll: Koordsys: HB Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarktekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Fv293 m K j o s e n m Tegnforklarng Støynvå Gul sone - dba Lden Rød sone - dba Lden Støykoter Beregnngspunkt Støyklder Maskner/utstyr Støyfølsom bebyggelse Andrebygg Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelseregnes: Bolger,frtdsbolger,sykehus, pleensttusjoner,skolerogbarnehager. Beregnngspunkteneharstøreberegnngsnøyaktghetennstøysonene. Støysoneneerberegnetetrutenetpå 50x50m eter. Meter