STØYRAPPORT. Linnerudgården, Råholt. i Eidsvoll kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

Transkript

1 STØYRAPPORT Linnerudgården, Råholt i Eidsvoll kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført av: HOE Prosjekt nr Dokument 1 Revisjons nr. 1 Dato: I Oversiktskartet viser beliggenheten til Linnerudgården, Råholt

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Revisjoner Sammendrag Retningslinjer Beregningsforutsetninger Omgivelser Kartgrunnlag og metode Inngangsverdier for støykilder - trafikktall Om støydempende tiltak Foreslåtte støytiltak for området Beregningsresultat Beregning av støy med dagens trafikksituasjon Støyberegning, ÅDT-2013 med eksisterende situasjon Beregning av støy med framtidig trafikksituasjon, ÅDT Støyberegning med planlagt bebyggelse og støyskjerm Støyberegning, uteoppholdsområder. ÅDT Støyberegning, uteoppholdsområder på tak. ÅDT Beregningsresultater i beregningspunkt Oppsummering av beregningsresultater Lydstyrke Støykart Kartvedlegg Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Linnerudgården. Området omfatter adressene Tormod Knutsen veg 2 og 4 på Råholt i Eidsvoll kommune. Området ligger mellom Fylkesveg Trondheimsvegen, Bønsmovegen og Tormod Knutsens veg. Rapport og støyberegninger er utført av 2. Revisjoner Den opprinnelige støyrapporten ble utarbeidet i Etter at planene for området er endret både for plassering og høyde på ny bebyggelse, er støyrapporten oppdatert med resultatene fra nye beregninger. Trafikktall og framskriving til 2033 i opprinnelig beregning er benyttet i nye beregning. 3. Sammendrag Det er foretatt støyberegning for området fra Fylkesveg 501. Grunnlaget for beregningene er ÅDT (årsdøgntrafikk) hentet fra Nasjonal vegdatabank og digitalt kartgrunnlag for området. ÅDT er fremskrevet Side 2 av 10/ Dato

3 til Støysoneberegningene viser at deler av planområdet ligger innenfor rød og gul sone både ved dagens og framskrevet trafikk. Støydempende tiltak i form av støygjerde vil ha god effekt på uteoppholdsområder og utenfor første og andre etasje i bygg. Det er foretatt støyberegninger i 1.5, 4, 7, 10, 13 og 16 meters høyde. Deler av fasaden på nybygg nærmest fylkesvegen, ligger i gul og rød støysone for etasjene som ikke får effekt av støyskjermen. Støysonene er utarbeidet fra beregning i 4 meters høyde. For planlagt uteoppholdsområder på tak, viser beregningsresultatene at takområdene for tilfredsstillende støyforhold dersom det benyttes støyskjerming. 4. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012, behandling av støy i arealplanlegging som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner Rød sone: Angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2012 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl Veg Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak, sier T-1442/2012 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/ns 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn grenseverdien for gul sone, (L den 55 dba fra vegtrafikk og L den 58 dba fra jernbane trafikk). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. 5. Beregningsforutsetninger 5.1. Omgivelser Planområdet omfatter adressene Tormod Knutsen veg 2 og 4 på Råholt i Eidsvoll kommune. Området ligger mellom Fylkesveg 501, Bønsmovegen og Tormod Knutsens veg. Naboeiendommen, Tormod Knutsens veg 6 har eksisterende støygjerde mot Fv Side 3 av 10/ Dato

4 5.2. Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5.4, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning, vegtrafikkmetoden. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende veggeometri og bebyggelse, samt oppgitt og framskrevet årsdøgntrafikk for de aktuelle vegene. Beregningene tar i tillegg hensyn til fartsgrenser, vegbredde og stigningsforhold på vegene. Eksisterende og foreslått støyskjerming er lagt inn i modellen. Planlagt bebyggelse inngår i beregningen. Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningen. Det er ikke lagt inn fasadekorreksjon eller effekten av multirefleksjon på bebyggelsen. Marktype er definert som myk. Beregningshøyden for endelige støysoner er 4 meter Inngangsverdier for støykilder - trafikktall Tabellen nedenfor viser inngangsverdiene for linjekildene i støyberegningen. Oppgitt årsdøgntrafikk (ÅDT 2013) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Prognose for framskriving er hentet fra grunnlaget til Nasjonal transportplan, tall for Akershus. Andre veger i området har ikke kjent ÅDT og er ikke med i beregningen. Trafikktall og framskriving fra opprinnelig beregning er beholdt i nye beregning. Framskrivingen er på 20 år fra 2013 og i henhold til T-1442/2012 er det nok med 10 års framskriving. Framskriving av årsdøgntrafikk fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan, tall for Akershus ÅDT- Årlig ÅDT- Årlig Veg parsell 2013 vekst 2020 vekst ÅDT Andel store kjøretøy %- Årlig % vekst 2020 Årlig vekst % Fv501-HP1, m % % % 0.7% 6.7% 1.9% 6.4% Støykilder, årsdøgntrafikk 2013 Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart %-andel Lydeffektnivå pr. (dba) Døgnfordeling Veg, hoved parsell meter fra til ÅDT Km/t Store kjøretøy Meter veg Kjøretøy Dag Kveld Natt Fv501-HP1, m Støykilder, årsdøgntrafikk 2033 Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart %-andel Lydeffektnivå pr. (dba) Døgnfordeling Veg, hoved parsell meter fra til ÅDT Km/t Store kjøretøy Meter veg Kjøre tøy Dag Kveld Natt Fv501-HP1, m Om støydempende tiltak Aktuelle støydempende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevisst plassering av garasjebygg og annen ikke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vil også bidra til å redusert støybelastningen. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og mottaker brytes av støyskjermen, se figurene. Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker. I beregningen skilles ikke mellom støyskjermer av ulike materialer, da effekten er tilnærmet lik. Støyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker. For å få best mulig effekt av en Side 4 av 10/ Dato

5 støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skråning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. Byggdetaljblad (SINTEF Byggforsk 1997) gir en oversikt hva som bør legges til grunn Foreslåtte støytiltak for området For området er det foreslått støydempende tiltak i form av 3 meter høyt støygjerde langs fylkesveg 501. Det aktuelle området ligger lavere enn vegen og den effektive skjermingshøyden blir god. Størst effekt gir støyskjermen dersom den bygges sammenhengende med eksisterende støyskjerming på nabo eiendommen. I de endelige støysonene inngår støyskjerming som vist på vedlagte støysonekart. Under beregningsresultater er effekten av støyskjermingen vist. Det er også beregnet virkningen av støyskjerming av uteoppholdsområder på tak. Disse støyskjermene har en høyde på 2m over tak. 5. Beregningsresultat Det er utført beregning for planområdet med ÅDT for 2013 og med prognose for 2033, resultatet er vist på kart med støysoner. I beregningene inngår forslag til støydempende tiltak og effekten av disse. Trafikktall og framskriving fra opprinnelig beregning er beholdt i nye beregning. Framskrivingen er på 20 år fra 2013 og i henhold til T-1442/2012 er det nok med 10 års framskriving. Det er foretatt beregninger i ulike høyder for å vise støysituasjon på uteoppholdsområder og utenfor aktuelle etasjehøyder. Beregningshøyden for uteoppholdsområder er 1.5 meter og ellers er beregningshøydene 4, 7, 10 og 16 meter. Resultatet for disse beregningene er vist på kart og i tabellform. Plasseringen av beregningspunktene er gjort med hensyn til planlagt bebyggelse. Vedlagte støysonekart viser resultatet av støyberegningen for framskrevne trafikkdata og støytiltak i form av støygjerde. Planlagt bebyggelse inngår i beregningen. Beregningshøyden er 4 meter. Side 5 av 10/ Dato

6 5.1. Beregning av støy med dagens trafikksituasjon Støyberegning, ÅDT-2013 med eksisterende situasjon. Beregningshøyde 4 meter. Side 6 av 10/ Dato

7 5.2. Beregning av støy med framtidig trafikksituasjon, ÅDT Støyberegning med planlagt bebyggelse og støyskjerm. Beregningshøyde 4 meter Støyberegning, uteoppholdsområder. ÅDT-2033 Beregningshøyde 1.5 meter. Planlagt situasjon med planlagt støyskjerm. Beregningshøyde 1.5 meter. Planlagt situasjon med planlagt støyskjerm. Side 7 av 10/ Dato

8 Støyberegning, uteoppholdsområder på tak. ÅDT-2033 Beregningshøyde 1.5 meter over tak. Planlagt situasjon uten støyskjerming på tak. Beregningspunkt dba uten skjerm m m m m m m m m m m m m m m m m m m Beregningshøyde 1.5 meter over tak. Planlagt situasjon med støyskjerm i høyde 2m over tak. Beregningspunkt dba med skjerm m m m m m m m m m m m m m m m m m m Side 8 av 10/ Dato

9 Beregningsresultater i beregningspunkt Beregningspunktene er fasadepunkt med beregninger i aktuelle høyder Støyverdier i beregningspunkt ved fasade av eksisterende og planlagt bebyggelse. ÅDT-2033 med eksisterende og planlagt støyskjerm. Beregningspunktene henviser til beregningspunkt på vedlagte kart Beregningspunkt 1.5 m 4 m 7 m 10 m 13 m 16 m m m m m m m m m m m m m m m Oppsummering av beregningsresultater Beregningene viser at en betydelig del av planområdet ligger i gul sone og at området mellom eksisterende bebyggelse og Trondheimsvegen ligger i rød sone med dagens trafikk. Med framskrevet trafikk uten støydempende tiltak vil støybildet forverres noe. Støydempende tiltak i form av støygjerde vil ha god virkning. Størst effekt gir støyskjermen på uteoppholdsområdene. Med foreslått støygjerdehøyde på 3 meter vil effekten av støygjerdet ha virkning opp til 7 meters høyde på fasader nærmest Trondheimsvegen. Deler av samme fasade vil ligge litt over grenseverdien for rød støysone for høyder på 10 meter og over. For uteoppholdsområder på takflatene til planlagte bygg viser beregningene at man kan få tilfredsstillende støyforhold dersom man benytter støyskjerming. Kartutsnittet viser beregningspunkt 1.5 meter over takflata med støyskjerming. Beregningen er utført med en støyskjermhøyde på 2 m over tak. 6. Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. 60 db. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken. 7. Støykart Det er utarbeidet støysonekart for området. Side 9 av 10/ Dato

10 Kartvedlegg Støysonekart for planområdet med framskrevet ÅDT til 2033 med foreslåtte støydempende tiltak innenfor planområdet. Beregningshøyde 4 meter. Støysonekart for planområdet med framskrevet ÅDT til 2033 med foreslåtte støydempende tiltak innenfor planområdet. Uteoppholdsområder, beregningshøyde 1.5 meter. Side 10 av 10/ Dato

11 55 436/1 96/ / / /67 138/145 m /3 m m m m /55 138/161 m m m m m m m /160 m /19 m / / /269 95/87 138/ / / /291 95/ / /293 95/ STØYSONEKART Linnerudgården Fylkesveg 501 Eidsvoll kommune Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: Kontroll: 1: Koordsys: Rev-1 HOE Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Tegnforklaring Beregningshøyde, 4 meter Støynivå framskrevet Gul sone - dba Lden >55 >60 Rød sone - dba Lden >65 >70 Støykoter Beregningspunkt Støyskjerm, eksist. Støyskjerm 3m, planlagt Grense for planområdet Støykilder Vegtrafikk Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Planlagt bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager Meter

12 60 436/ /1 96/ / /67 138/145 m /3 m m2 m m /161 m m / m m m7 m m m /19 m / /1 138/ /269 95/87 138/ / / /291 95/ / /293 95/ STØYSONEKART-UTEOPPHOLD Linnerudgården Fylkesveg 501 Eidsvoll kommune Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: Kontroll: 1: Koordsys: Rev-1 HOE Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Tegnforklaring Beregningshøyde, 1.5 meter Støynivå framskrevet Gul sone - dba Lden >55 >60 Rød sone - dba Lden >65 >70 Støykoter Beregningspunkt Støyskjerm, eksist. Støyskjerm 3m, planlagt Grense for planområdet Støykilder Vegtrafikk Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Planlagt bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager Meter