Utviklingsplanen interimsstyret videre diskusjon om fysisk utvikling av campus Ås

Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB Vedlegg 1 Utviklingsplanen interimsstyret videre diskusjon om fysisk utvikling av campus Ås Innledning og bakgrunn Interimsstyret foretok i sak S-6/09 en innledende drøfting av overordnede føringer for den fysiske utviklingen av campus for det nye universitetet. Styret vedtok følgende: Interimsstyret ber om at Sekretariatet til neste styremøte 11. mars 2009 legger frem et bearbeidet forslag til overordnete prinsipper til Statsbygg, på grunnlag av styrets gjennomgang og drøfting av saksframlegget samt innspill under møtet. Interimsstyret ber sekretariatet i dialog med Statsbygg om å lage et sammendrag av diskusjonen til første møtet i det sentrale brukerutvalget 13. februar 2009. 1 Dette notatet er ment som en innledning til interimsstyrets videre drøfting av føringer for fysisk utvikling av campus for det nye universitetet. Dette innebærer at forholdet til VI ikke drøftes, ut over det som er sagt i smittegruppens rapport om smittehygieniske anbefalinger for utviklingen av campus Ås (se nedenfor) 2. De føringer som interimsstyret gir, er ment som styrets overordnede innspill til Statsbyggs arbeid med utviklingsplan. De gjelder dermed også som overordnede føringer for NVH og UMB sine medlemmer i sentral brukergruppe. Notatet bygger på den drøfting og enighet som interimsstyret kom fram til i sin første drøfting av saken i styremøte 27. januar 2009. Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev til Statsbygg I oppdragsbrev til Statsbygg, datert 18. desember 2008, har KD gitt sine føringer for det videre arbeidet med utviklingsplan for nytt campus Ås. I oppdragsbrevet sies det kronologisk bl.a. at: Det legges vekt på å oppnå et faglig, bygningsmessig og arealmessig samspill med instituttene som i dag er lokalisert på Ås Det skal legges til grunn et opptak på til profesjonsstudiet i veterinærmedisin på 90 studenter årlig dette får også konsekvenser for antall ansatte knyttet til denne utdanningen Man for øvrig skal legge dagens studenttall til grunn økning ut over dette krever avklaring med KD 1 Oppstartmøtet i sentral brukergruppe er utsatt til 3. mars 2009. 2 NVH og VI arbeider med å klargjøre hvilke synergier og behov for samlokalisering det er mellom de to institusjonene. Side 1 av 11

Utgangspunktet for planleggingen av campus må være en funksjonsanalyse som identifiserer mulige synergieffekter mellom fagmiljøer Det er en forutsetning at planleggingen spesielt ivaretar behovene for veterinærmedisinsk utdanning og forskning Det likevel må bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av mer robuste miljøer Man samtidig skal ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov Dette ikke kan løses uten betydelig bidrag fra nybygg Det ut fra funksjonsanalysen må vurderes hvordan funksjonene kan innpasses i eksisterende bygningsmasse, eventuelt med mindre påbygginger og tilpassinger, og hvilke funksjoner som må innpasses i nye bygninger Statsbygg parallelt med dette må vurdere mulig utbyggingspotensiale innenfor de gjeldende reguleringsbestemmelsene for campusområdet, og om det ligger til rette for en hensiktsmessig plassering av de ulike funksjonene innenfor dette området Dersom dette ikke skulle være mulig, bes Statsbygg om å avklare muligheter og betingelser for endringer i de gjeldende arealdisponeringsplaner/reguleringsplaner Det forberedende arbeidet som interimsstyret, Veterinærinstituttet og departementene vil utføre, vil legge grunnlaget for videre konkretisering av byggetiltakene Det forutsettes at det foreligger en helhetlig byggeplan før byggingen av enkeltbygg starter Departementet viser til de foreløpige anslagene på investeringskostnadene ved en lokalisering av funksjonene ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås, men at man ut fra de mange uavklarte forutsetningene for prosjektet likevel ikke finner det hensiktsmessig å angi en kostnadsramme for prosjektet på det nåværende tidspunkt Formelt sett er dette KDs føringer overfor Statsbygg. Interimsstyret står slik sett fritt til å legge vekt på andre forhold og til å anbefale løsninger som ikke er i tråd med disse føringene. Man må likevel anta at det ikke er hensiktsmessig for interimsstyret å gå vesentlig ut over disse rammene, uten at dette avklares med KD (jf. bl.a. at KD signaliserer at en økning av studenttall og dermed også antall ansatte, ut over de rammer som legges i oppdragsbrevet, må avklares med KD). Med bakgrunn i dette er KDs føringer lagt til grunn også for den videre drøftingen av interimsstyrets overordnede prinsipper for fysisk utvikling av campus Ås. Interimsstyrets innledende signaler til Statsbyggs arbeid med utviklingsplan

Behovet for overordnede signaler fra interimsstyret ble diskutert i interimsstyrets møte 27. januar 2009. Saksframlegget drøftet dette i forhold til fem overordnede forutsetninger: Fysisk tilrettelegging for faglig synergi, gitt beslutninger om faglig profilering (jf. sak S-5/09) Prinsipper for utvikling og bruk av forskningsfasiliteter (inkludert bl.a. ev. felles bruk av laboratorier, driftsmessige konsepter, mv.) Prinsipper for utvikling og bruk av undervisningsfasiliteter (inkludert bl.a. pedagogiske prinsipper, konsepter for bruk, funksjoner, osv.) Prinsipper for arealbruksutvikling på campus Smittehygieniske føringer (jf. sak S-4/09) Selv om interimsstyret gjennom vedtaket i sak S-6/09 ba om å få saken tilbake for videre behandling i sitt neste møte, ble det likevel gitt en del signaler som man var enige om at kunne danne et foreløpig grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplan. Ut fra et ønske om å bidra i forhold til Statsbyggs oppstart av arbeidet med utviklingsplan, var det enighet om å be Sekretariatet formidle hovedpunkter fra Interimsstyrets første diskusjon inn i denne prosessen De signalene som interimsstyret ga gjennom diskusjonen er av noe ulik karakter. Noen av signalene er slik sett mer overordnede enn andre. Styret foretok ikke noen gjennomgripende drøfting av signalene. Det kan derfor være noe ulik forståelse av betydningen av de ulike signalene mellom styrets medlemmer. Det er derfor et behov for en konkretisering og avklaring av betydningen av signalene. Nedenfor følger en nærmere punktvis oppsummering av de signalene som interimsstyret har gitt. Hvert punkt er gitt en fortolkende og utdypende forklaring. Diskusjonen i interimsstyret, og de overordnede signaler man var enige om, fulgte ikke nødvendigvis i detalj de fem gruppene med problemstillinger fra saksdokumentet. De ulike punktene kan vise seg å kreve en nærmere innbyrdes avklaring, for så vidt som en ideell (eller god) løsning i forhold til én føring kan påvirke mulighetene for en ideell (eller god) løsning i forhold til en annen føring. Interimsstyret har så langt ikke drøftet noen prioritert rekkefølge på føringene nedenfor. Punktene er listet opp i den rekkefølge de ble fremmet av interimsstyrets medlemmer. Det må likevel antas at man gjennom behandlingen av smitteutvalgets rapport har gitt de føringene som er gitt i denne rapporten en sentral plass i arbeidet med utviklingsplanen (se første punkt nedenfor): Legge moderne smitteprinsipper til grunn for utviklingen o Med dette mener interimsstyret at rapporten fra smitteutvalget, slik denne ble presentert for interimsstyret i sak S 4/09, skal danne grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplan. Det kan her spesielt henvises til de prinsipper for håndtering av smittehygiene i ulike soner, slik dette er vist i figur 1 og figur 2 (jf. også figur 8, som er en overordnet beskrivelse av strukturen i figur 2). En særskilt utfordring ligger i håndteringen av Senter for husdyrforsøk (SHF) og ambulatorisk klinikk, som smittegruppen anbefaler at i framtiden ikke skal ligge på campus. Her må det nærmere avklaringer til, og ulike alternativer vil representere ulike utfordringer med hensyn til nye reguleringsvedtak. Videre må det konkretiseres hvilke fagmiljøer ved NVH og UMB som anses å ha faglig aktivitet som skal lokaliseres innenfor de ulike smittesonene. Gi smådyrklinikk en synlig plass på campus o Smådyrklinikken skal behandle pasienter som kommer til klinikken og som deretter skal tilbake / hjem med sine eiere. Denne klinikken innebærer en viss smittefare, jf.

smittegruppens rapport, men anbefales lagt utenfor rød ring, jf. smitterapportens figur 2 og 8. Dette innebærer at smådyrklinikken må planlegges med separtat adkomst og parkering, isolert fra adkomst mv. for produksjonsdyrklinikken. I tillegg er smådyrklinikken en viktig identitetsskapende enhet i veterinærutdanningen, og man har vært opptatt av at denne derfor skal få en synlig plass på campus (dette må forstås som synlig sett utenfra). Selv om dette ikke er sagt direkte av interimsstyret, må det likevel antas at de samme føringer gjelder for hesteklinikken, som sammen med smådyrklinikken er den del av det som vanligvis betegnes som sports og familiedyr. Faglige synergier skal vektlegges, samarbeidende fagområder bør samlokaliseres o Når Stortinget vedtok å samorganisere NVH og UMB i et integrert nytt universitet og samlokalisere dette med VI på Ås, var en sentral begrunnelse for dette at det skal skapes faglige synergier. Interimsstyrets mandat er overordnet å avklare hvordan det kan oppnås best mulig faglig utbytte for det nye universitetet. Dette er delt i to, faglig struktur og bygningsmessige behov. Interimsstyret arbeider parallelt med disse to spørsmålene. NVH og UMB er kommet et godt stykke i å diskutere mulige synergiområder som man ønsker å utvikle / satse på, men har ikke konkludert. Man er imidlertid enige om at samlokalisering av fagmiljøer er ønskelig for lettere å oppnå faglig synergi internt (enten dette gjelder faglige synergier mellom fagmiljøer ved nåværende NVH og UMB, mellom NVH og VI eller synergier mellom fagmiljøer internt ved for eksempel NVH, der man mener at dette bør utvikles bedre ved flyttingen). I KDs oppdragsbrev til Statsbygg sies det at det er en forutsetning at planleggingen spesielt ivaretar behovene for veterinærmedisinsk utdanning og forskning, men at den likevel må bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av mer robuste miljøer. En viktig videre avklaring vil være hvilke fagmiljøer som interimsstyret prioriterer å samlokalisere med sikte på faglig styrking. Campus bør fortettes for å utvikle et godt faglig miljø for studenter og ansatte o Dagens campus for UMB er preget av dels å være funksjonsdelt og dels av en ekstensiv arealbruk. I tillegg framstår campus som relativt langstrakt i retning østvest. Interimsstyret har uttrykt forståelse for at både utviklingen av faglige synergier, mulighetene for effektiv utnyttelse av bygninger og infrastruktur og det sosiale miljøet på campus (for ansatte og forskere) vil tjene på at campus fortettes. Det er behov for felles infrastruktur og samhandlingsarenaer for undervisning. o Det nye universitetet må utvikles etter gode pedagogiske prinsipper, med vekt på differensiering ut fra behov i ulike typer fag og utdanninger. Det nye universitetet vil romme fag og studieprogrammer som til dels har ganske ulike pedagogiske utfordringer og behov. Pedagogiske prinsipper og krav til bygningsmessige løsninger henger sammen. Mer allment gir Kvalitetsreformens vektlegging av overgang til fleksible, digitaliserte læringsplattformer, problembasert læring, mv. viktige føringer for utviklingen av undervisningsfasiliteter. For noen viktige formål vil moderne og integrerte læringssentre være et viktig virkemiddel. Interimsstyret ga uttrykk for at dette burde være felles for universitetet. Andre kunnskapsmål kan bare nås gjennom klinisk og annen praksisnær undervisning og trening. Problembasert undervisning vil kunne kreve andre undervisningslokaler enn mer tradisjonelle forelesninger og seminarer. Fornuftig differensiering ut fra pedagogiske behov blir derfor avgjørende

for at det nye universitetet skal kunne nå sine mål. Interimsstyret er samtidig opptatt av at det er viktige synergieffekter også innen undervisningen. Det finnes mange faglige fellespunkter mellom fag som undervises på dagens NVH og UMB. Styret ser muligheter for å utvikle dette videre. Presentasjonen fra rektor ved NVH under sak S 5/09 nevner noen slike synergier, og det kan også finnes andre. Interimsstyret mener det vil være mulig å hente ut noen slike synergigevinster uten at det går ut over de ulike behovene for mer spesialisert og (ofte) profesjonsorientert undervisning som flere av studieprogrammene har behov for. Interimsstyret er også opptatt av effektiv bruk av undervisningslokaler. Ett bidrag i så måte vil være å etablere noen større og relativt sentraliserte undervisningsfasiliteter for undervisning som ikke krever spesialutstyr eller av andre grunner må legges til særlige lokasjoner. Det bør legges til rette for at det kan utvikles større, samlede forskningsmiljøer på Campus o Campus Ås består i dag av UMB og forskningsinstituttene Nofima (mat og marin), Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap. Det er en sentral føring i Stortingets vedtak om samorganisering av NVH og UMB at Veterinærinstituttet skal samlokaliseres med det nye universitetet. Samlet sett utgjør dette landets største fagmiljø innen veterinær og biovitenskaplige fag. Man er opptatt av at det legges til rette for at dette samlede fagmiljøet skal kunne gis muligheter for samarbeid og utvikling, innen rammene av de selvstendige institusjoner som vil bli samlet på Ås. Det bør utvikles fleksible (generelle) bygninger, både i forhold til bruk og muligheter for senere ombygging o Forskningsinfrastruktur omfatter dels bygninger og lokaler og dels instrumentering. Mens forskningsinfrastruktur tidligere var mer stabile størrelser, skjer endringene raskere i dag. Forskergrupper opprettes og endres, satsingsområder er i stadig endring og behovene for instrumentering utvikles fortløpende. Tilsvarende utvikles behovene for bygningsmessige løsninger og tilpassing. Interimsstyret er derfor opptatt av at man klarer å finne fram til driftsmessige konsepter for forskningsinfrastruktur med muligheter for felles bruk av laboratorier, konsentrasjon av laboratorieaktivitet, størrelse på enheter som gir mulighet for god utnyttelse, effektiv drift og faglige synergier, mv. Disse prinsippene må selvsagt ses i forhold til behovene for spesialiserte løsninger, smittehygieniske vurderinger, mv. Det er viktig å legge til rette for gode transportsystemer, både internt på campus og i forhold til transport til og fra campus o Det er viktig å løse transportsituasjonen i forbindelse med de forskjellige nye aktivitetene som kommer. Dette gjelder spesielt transport til og fra klinikker for sports og familiedyr, produksjonsdyrklinikk og (i tilfelle de skal være lokalisert til campus) ambulatorisk klinikk og SHF. I tillegg er det viktig å fokusere på transport internt på campus i forhold til aktivitet innenfor rød sirkel (jf. smitterapportens figur 2). Dette er også omtalt i rapporten fra smitteutvalget. Campus er i dag preget av lite differensiert trafikk tvers gjennom det verneverdige sentrale parkområdet og på smale grusveier som på ingen måte er dimensjonert for dagens belastning, og vil ikke kunne tåle økt transport som følge av ny aktivitet. Det er derfor påkrevet med en bedre transportløsning også av denne grunn. SHF og avdeling for forsøksdyr må utvikles med moderne føringer for dyrevelferd o Dette punktet ble løftet fram under interimsstyrets diskusjon. Det ble vist til at nye og framtidige føringer for dyrevelferd er blitt og vil bli strengere og at dette må

hensyntas i den fysiske utviklingen av SHF og i forhold til den infrastruktur som må bygges opp for forsøksdyr. Det må vurderes om det er mulig å legge opp til et nytt signalbygg o Dagens to campus for NVH og UMB inneholder sentrale signalbygg. Da campus ble utviklet i forbindelse med opprettelsen av NLH i 1897, ble Urbygningen reist som et signalbygg for den nye vitenskapelige høgskolen. Senere kom også Tårnbygningen med monumentalt preg, der tårnet er synlig på avstand og skaper en gjenkjennende identitet. På Adamstua finner man NVHs hovedbygning med sidefløyer og tilhørende parkanlegg, oppført i forbindelse med at skolen ble etablert i 1936. Interimsstyret mener man bør se på mulighetene for å skape et signalbygg for nytt campus for nytt universitet. Organisering av undervisning med vekt på kulltilhørighet i starten, gradvis overgang til studieprogramtilhørighet mot slutten av studiet o For universitetet er det meget viktig at det skapes godt studiemiljø for studentene. Kulltilhørighet oppleves som viktig, både for de enkelte årskull samlet og for hvert årskull innen studieprogrammene. Uten at dette eksplisitt ble sagt av interimsstyret, må det likevel kunne legges til grunn at de ulike pedagogiske prinsipper som legges til grunn for utdanningen innen de enkelte studietilbudene, i vesentlig grad vil kunne gi andre føringer. Studiemiljø er en av de sakene hvor interimsstyret imøteser og ønsker innspill fra studentorganisasjonene. Det bør legges til rette for at kliniske og basale veterinærmedisinske fag kan samarbeide om forskning o Interimsstyret pekte på at man internt på NVH har en utfordring i å bedre det faglige samarbeidet mellom kliniske fag og basalfag. Det ble derfor påpekt at man også innen disse fagområdene har behov for samlende lokalisering. Det bør legges til rette for gode uformelle møteplasser som ramme rundt faglig aktivitet ved det nye universitetet o Interimsstyret er opptatt av at man må utvikle faglige synergier nedenfra gjennom enkeltforskere og forskergrupper. Slik fagutvikling er lettere å få til dersom det finnes gode uformelle møteplasser. Også fra studentsiden er man opptatt av dette. Uformelle møteplasser må ses i sammenheng med og i stor grad være integrert i ansatte og studenters formelle arbeidsmiljø. Punktet må ses i sammenheng med tidligere punkt om fortetting. Det må tas hensyn til løpende drift av UMB (ansatte og studenters fysiske arbeidsmiljø) mens utbyggingen av nytt campus pågår o Interimsstyret påpeker gjennom dette punktet at ansatte og studenter ved UMB står overfor en lang, urolig periode fra oppstart av byggearbeider og til ferdigstilling og innflytting. Man er opptatt av hvordan den daglige virksomheten ved UMB, som skal pågå parallelt med utbyggingen, vil bli påvirket av en relativt lang periode med byggearbeider. Nærmere om de ulike elementene i utviklingen av campus for det nye universitetet Aktiviteten ved NVH og UMB kan, forstått i bygnings og arealbruksmessige termer, forstås som en rekke mer eller mindre ulike typer aktiviteter som har behov for hver sine løsninger. De forskjellige

aktivitetene vil i varierende grad ha behov for spesialtilpassede løsninger. Rene kontoraktiviteter kan for eksempel slik sett beskrives som relativt generelle, uten større behov for spesialtilpassede løsninger. Klinikker og visse typer forskningsanlegg vil, på den andre siden i stor grad ha behov for spesialtilpassede bygningsmessige løsninger. Det nye universitetet har behov for både mer generelle og helt spesialiserte bygninger. I tillegg vil det være behov for å vurdere ulike bygningers og bygningskompleksers forhold til hverandre. Dette gjelder spesielt i forhold til smittehygieniske forhold, men også mht. faglig lokalisering og utforming av undervisningsanlegg. Derfor er arealplanleggingen av nytt campus like viktig som programmering av funksjoner og rom i de enkelte bygningene. Samorganiseringen av NVH og UMB i et nytt universitet på Ås vil medføre at det etableres betydelig bygningsmasse, ut over eksisterende bygningsmasse på campus. Selv om utviklingsplanen skal være fokusert om denne utbyggingen, vil det være behov for å vurdere arealbruk og arrondering på hele campus, slik at man samlet sett får en funksjonell campus for det nye universitetet og for tilknyttede institusjoner. Arbeidet med utviklingsplan for campus Ås skal ende opp i en anbefalt løsning for tomtevalg. Med tomtevalg menes i denne sammenheng ikke nødvendigvis én tomt der alle behov for ny bygningsmasse skal dekkes. Det er like trolig at de forskjellige behovene vil bli dekket gjennom utbygging flere steder på campus, jf. bl.a. også anbefalinger i smitterapporten. Man kan tenke seg ulike strategier for dekking av de bygningsmessige behovene. Beskrevet gjennom to ytterpunkter av løsninger kan disse behovene dekkes gjennom integrerte, i stor grad spesialtilpassede formålsbygninger / bygningskomplekser, eller gjennom mest mulig bruk av generelle bygninger. I den første situasjonen vil generelle formål som kontorer, standardiserte laboratorier og undervisningsfunksjoner være bygningsmessig integrert i bygninger sammen med de spesialiserte funksjonene. Dersom man er rimelig sikker på at aktiviteten og arealbehovene ikke vil forandres over tid, kan en slik spesialtilpasset løsning være en god løsning. En slik løsning er imidlertid som regel problematisk og utfordrende dersom aktivitet og arealbehov endres. Derfor vil man ofte ønske å utvikle så generelle bygninger og strukturer som mulig. Dette vil kunne bidra til at det nye universitetet er mer robust i forhold til framtidige endringer i aktivitet og arealbehov. Aktiviteten ved det nye universitetet vil kreve en betydelig grad av spesialtilpassede løsninger. Derfor vil det være behov for helt spesielle formålsbygg på campus. For å unngå problemer med helt integrerte løsninger, kan det derfor være formålstjenelig å identifisere de ulike areal og bygningsmessige behov som utløses av aktivitetene ved det nye universitetet. De ulike aktivitetene kan på denne måten analyseres i forhold til bygnings og arealbruksmessige løsninger. Helt overordnet har et universitet behov for arealer til undervisning og forskning. Dette er ofte forskjellige arealer, men det er også betydelig grad av sambruk mellom disse formålene. Derfor gir ikke en slik inndeling av aktiviteter umiddelbart noen bedre forståelse av hva slags bygnings og arealbruksmessige behov som utløses. En annen inndeling er derfor å strukturere etter faglig aktivitet, og deretter vurdere hvordan undervisnings og forskningsbehovene kan dekkes.

Sett i forhold til dagens faglige aktivitet, og med primær fokus på aktivitet som skal flyttes til Ås og på aktivitet der interimsstyret ser faglige synergier, har det nye universitetet følgende faglige aktiviteter (se også figur 7 i smittegruppens rapport): Kliniske spesialanlegg (enheter for kliniske aktiviteter med behov for klinikkbygninger med tilhørende arealbehov) o Smådyrklinikk o Hesteklinikk o Produksjonsdyrklinikk o Ambulatorisk klinikk / praksis Andre spesialanlegg (anlegg som ikke inngår som laboratorieanlegg) o Enhet(er) for patologi, obduksjon, anatomi, forbrenning, mv. o Enhet for vask, desinfisering, mv. av kjøretøy o Enhet(er) for akvakultur/ medisin med akvarier o Enhet(er) for forsøksdyr for landdyr o Enhet(er) for friske produksjonsdyr (Senter for husdyrforsøk / stasjonær klinikk for friske produksjonsdyr) o Enhet(er) for klimareguleret planteforskning (Senter for klimaregulert planteforskning) o Enhet(er) for teknologisk orientert forskning (og undervisning), bl.a. anlegg for geodesi, miljøteknologi, mv. o Enhet(er) for ikke klimaregulert plante og miljøforskning, bl.a. frilandsforsøk, jordprøver, plantesamlinger, mv. Laboratorier o Forskningslaboratorier, smitte (bl.a. infeksjon, toksikologi, mv.) o Forskningslaboratorier, ikke smitte (bl.a. genetikk, biokjemi,ernæring, epidemiologi, m.fl.) o Undervisningslaboratorier, smitte o Undervisningslaboratorier, ikke smitte Generelle undervisningsarealer, bl.a. o Auditorier o Klasserom o Grupperom o Læringssenter / bibliotek o Sosiale møteplasser Kontorfunksjoner, inklusiv møterom, resepsjon, sosiale soner, mv. Støttefunksjoner for drift av bygninger og arealer Aktivitetene ovenfor er forsøkt gruppert i forhold til bygnings og arealbruksmessige behov, fra helt spesielle og funksjonstilpassede behov til mer generelle behov for bygninger og arealer. Selv om hovedfokus for utviklingsplanen vil være de nye aktivitetene som skal etableres på campus, vil det i noen grad også være behov for å vurdere lokalisering av eksisterende virksomhet, bl.a. i forhold til om og hvordan faglige synergi og/eller smittehygiene skal løses gjennom samlokalisering av aktiviteter ved NVH og UMB.

På grunnlag av en gruppering og identifiseringen ovenfor av funksjoner med arealbehov, og de tilleggsvurderingene som må gjøres mht. arealbruksmessige løsninger, er det mulig å vurdere ulike lokaliseringsmessige preferanser/løsninger. KDs oppdragsbrev til Statsbygg, datert 18. desember 2009, gir rammene for arbeidet med utviklingsplanen. I tillegg har NVH, UMB og VI gjennom sitt svarbrev til KD, datert 30. mai 2008, sammen uttrykt enighet om en del føringer for det videre arbeidet. I den grad at KDs oppdragsbrev ikke overstyrer de forhold som institusjonene har påpekt i sitt oppdragsbrev, vil også disse danne en ramme for interimsstyrets innspill til sentral brukergruppe og Statsbygg i arbeidet med utviklingsplanen. I den grad interimsstyret ønsker å gå ut over de rammene som er lagt gjennom oppdragsbrevet og svarbrevet, er det grunn til å anta at dette vil forsinke prosessen vesentlig. Interimsstyret skal i henhold til sitt mandat samarbeide med Statsbygg om planleggingen av den fysiske utviklingen av campus Ås. Det er oppnevnt en sentral brukergruppe, som skal bistå Statsbygg i dette arbeidet. Interimsstyret vil måtte arbeide gjennom denne i det konkrete og praktiske arbeidet med utviklingsplan for nytt campus. Interimsstyret vil likevel være direkte involvert i prosessen gjennom sine drøftinger av overordnede prinsipper. Interimsstyrets videre vurderinger av lokaliseringsmessige muligheter Interimsstyret ga gjennom sin drøfting av sak S-6/09 et tydelig signal om at man ønsker å legge moderne smittehygieniske føringer til grunn for utviklingen av campus. I rapporten fra smitteutvalget er det gitt klare anbefalinger om hva dette prinsipielt innebærer for lokaliseringen av ulike typer aktiviteter i forhold til hverandre. Det identifiseres en rød sirkel med strenge smittehygieniske føringer, bl.a. for adgangskontroll, tekniske løsninger, mv. Følgende forhold bør avklares av interimsstyret som grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplan: 1. Det er hittil ikke vurdert om og ev. hvordan driftsmessige forhold skal gi føringer for utviklingen av campus. Ulike konseptuelle løsninger av hvordan nytt campus skal utvikles og løsninger for lokalisering av enkeltaktiviteter vil kunne gi til dels store driftsmessige forskjeller. Slike valg vil derfor påvirke de løpende kostnadene ved driften av det nye universitetet. Interimsstyret må vurdere hvilke føringer man ev. ønsker å gi på dette området. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å sette overordnede mål for samlet ressursbruk til bygningsmessig drift og vedlikehold etter at det nye universitetet er samlet på campus Ås, ved å stille krav til kostnadsnivå per arealenhet og ved krav til organisering av bygningsmessig drift. Statsbygg vil kunne være behjelpelig med å vurdere driftsmessige implikasjoner av ulike konseptuelle valg. 2. Innenfor rød sirkel finner man flere ulike faglige enheter med tilhørende bygnings- og arealmessige behov (kliniske spesialanlegg, andre spesialanlegg, laboratorier, undervisningsarealer, kontorarealer). Det må konkretiseres hvilke faglige aktiviteter ved NVH og UMB som skal lokaliseres innenfor rød sirkel. 3. En betydelig andel av utbyggingen innenfor rød sirkel vil måtte gjennomføres med spesialtilpassede formålsbygg. Det er likevel behov for å avklare

ønskeligheten av å integrere laboratorie- og kontorfunksjoner direkte i anleggene som krever spesialtilpassede løsninger. Alternativt kan man legge slike funksjoner i mer generelle bygninger innenfor rød sirkel, men ikke inne i de spesialtilpassede anleggene. 4. Det er behov for å avklare hvilke undervisningsfasiliteter som skal etableres innenfor rød sirkel. 5. Smådyr- og hesteklinikk ( dyrenes rikshospital ) er i smittegruppens rapport identifisert som en samlet gruppe aktivitet, med middels smittenivå. Denne anbefalingen fører, gjennom interimsstyrets vektlegging av god håndtering av smittehygiene, til at man kan identifisere dyrenes rikshospital som en rimelig tydelig lokaliseringsmessig enhet. Det er likevel behov for å drøfte ønskeligheten av å inkludere laboratorie- og kontorfunksjoner tilknyttet disse funksjonene inn i denne enheten. Alternativt kan man legge slike funksjoner i mer generelle bygninger nær, men ikke inne i dyrenes rikshospital. 6. Det er behov for å avklare hvilke undervisningsfasiliteter som skal etableres i tilknytning til smådyr- og hesteklinikkene. 7. I rapporten fra smittegruppen er det anbefalt at Senter for husdyrforsøk og ambulatorisk klinikk etableres utenfor campus. Man mener dette er beste smittehygieniske løsningen. Men det er åpnet for at man kan etablere disse enhetene på campus. Interimsstyret må i sitt videre arbeid avklare dette spørsmålet, i og med at denne problemstillingen vil være sentral i forhold til de ulike lokaliseringsmessige mulighetene man har for øvrig aktivitet. Ikke minst vil denne beslutningen påvirke hvordan man løser transportinfrastrukturen på og rundt campus. 8. KDs oppdragsbrev og interimsstyrets diskusjon har konkludert med at faglig synergi skal lokaliseres slik at det legges til rette for samarbeid og utvikling av mer robuste miljøer. Dette må antas forstått som at fysisk samlokalisering er å foretrekke, i den grad dette ikke er til hinder for ivaretakelse av spesialiserte fags egenart og behov, samt ivareta behovene for veterinærmedisinsk utdanning og forskning. Interimsstyret må i sin videre drøfting identifisere og konkretisere innenfor hvilke fagområder man ønsker å utvikle slike synergier, samt identifisere hvilke spesialiserte faglige og veterinærmedisinske behov som likevel må ivaretas. 9. Selv om det er sagt at utviklingen av det nye universitetet på Ås ikke kan skje uten betydelig bidrag fra nybygg, gir KD også Statsbygg i oppdrag å vurdere hvilke funksjoner som kan etableres i eksisterende bygningsmasse, ev. med påbygg og tilpassinger. Interimsstyret må derfor i sin videre drøfting identifisere og konkretisere hvilke funksjoner man ser at ev. kan etableres innenfor eksisterende bygningsmasse. 10. Interimsstyret har vært opptatt av at det er ønskelig å bygge generelt og fleksibelt i den grad dette er mulig i forhold til de aktivitetene som skal finne

sted på campus. Interimsstyret må i sin videre diskusjon identifisere og konkretisere hvilke funksjoner innenfor bl.a. laboratorieaktivitet, fellesfunksjoner (læringsmiljø, bibliotek, kantiner, mv.), undervisningslokaler, kontorarealer, mv. der man mener at det er ønskelig med mer generelle og fleksible bygninger. THO/20090227