Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets. Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune

Scenarioutredning barneskolestruktur for nåværende Husnes ungdomskolekrets Utarbeidet på oppdrag for Kvinnherad kommune

FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Analyse & Strategi og Multiconsult på oppdrag for Kvinnherad kommune Rapporten er utarbeidet i perioden april juli 2013 av Bård Vestøl Birkedal fra Analyse og Strategi og Amin Haddadi fra Multiconsult. Vi vil takke Kvinnherad kommune for et lærerikt og hyggelig samarbeid. Oslo, 5. juli 2013 Analyse & Strategi AS Bård Vestøl Birkedal og Amin Haddadi Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 2

1 Sammendrag... 5 1.1 Bygningsmessige vurderinger... 5 1.2 Økonomiske vurderinger... 7 1.3 Samfunnsmessige vurderinger... 7 2 Om oppdraget... 9 2.1 Metodisk tilnærming... 9 3 Bygningsmessige vurderinger... 11 3.1 Teknisk tilstand... 11 3.2 Tilpasningsdyktighet... 13 3.3 Egnethet... 16 4 Økonomiske vurderinger... 19 4.1 Scenario 1... 20 4.2 Scenario 2... 21 4.3 Scenario 3... 22 4.4 Scenario 4... 23 4.5 Følsomhetsvurdering... 25 4.6 Oppsummering av økonomiske vurderinger... 25 5 Samfunnsmessige vurderinger... 27 5.1 Pedagogikk og undervisningstilbud... 28 5.2 Trygghet og velvære for elevene... 30 5.3 Lokalsamfunn... 32 5.4 Lokalpolitikk... 34 5.5 Annet... 35 5.6 Oppsummering øvrige forhold og en totalvurdering... 38 Figurer: Figur 1 Levedyktighetsmodell... 6 Figur 2 Totalvurdering samfunnsmessige forhold... 8 Figur 3 Teknisk tilstand for lokasjoner... 12 Figur 4 Levedyktighetsmodellen... 14 Figur 5 Plassering av skoler i modenhetsmodellen... 15 Figur 6 Følsomhetsvurdering av scenarier med hensyn til restverdi for fraflyttet bygg... 25 Figur 7 Gruppearbeidets vurdering av pedagogikk og undervisningstilbud ved de ulike scenariene.. 28 Figur 8 Gruppens vurdering av trygghet og velvære for elevene ved de ulike scenariene... 30 Figur 9 Gruppearbeidets vurdering av konsekvenser for lokalsamfunn ved de ulike scenariene... 32 Figur 10 Gruppearbeidets vurdering av lokalpolitiske konsekvenser ved de ulike scenariene... 35 Figur 11 Gruppearbeidets vurdering av andre forhold ved de ulike scenariene... 36 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 3

Figur 12 Gruppenes totalvurdering med vekting... 39 Tabeller: Tabell 1 Scenariene... 5 Tabell 2 Teknisk tilstand pr. skolebygg... 5 Tabell 3 Skolenes tilpasningsdyktighet... 6 Tabell 4 Økonomiske vurderinger... 7 Tabell 5 Scenariene... 9 Tabell 6 Oversikt bygninger... 11 Tabell 7 Vektet teknisk tilstand (samlet og per hovedkomponent)... 12 Tabell 8 Tilpasningsdyktighet... 13 Tabell 9 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 1... 20 Tabell 10 Kostnadsanslag scenario 1... 20 Tabell 11 LCC vurdering scenario 1... 21 Tabell 12 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 2... 21 Tabell 13 Kostnadsanslag scenario 2... 22 Tabell 14 LCC vurdering scenario 2... 22 Tabell 15 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 3... 22 Tabell 16 Kostnadsanslag scenario 3... 23 Tabell 17 LCC vurdering scenario 3... 23 Tabell 18 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 4... 23 Tabell 19 Kostnadsanslag scenario 4... 24 Tabell 20 LCC vurdering scenario 4... 24 Tabell 21 Kostnadsoverslag samtlige scenarioer... 26 Tabell 22 Reiseavstand ved scenario 3... 31 Vedlegg: - Metodebeskrivelse for multimap (teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet) - Skjema for kartlegging av egnethet - LCC- vurdering av hovedscenarier Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 4

1 Sammendrag Kvinnherad kommunen har bedt Analyse & Strategi og Multiconsult om bistand til å følge opp et kommunestyrevedtak og vurdere konsekvenser av ulike skisserte fremtidige scenarioer for barneskolestruktur i nåværende Husnes ungdomskolekrets. Følgende alternativ / scenario er vurdert: Tabell 1 Scenariene Scenario 1: Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Rehabilitering/utvidelse av Undarheim og Valen skole for å ta imot hhv. Sunde og Skarveland skole Ny Undarheim skole for å ta imot Sunde, Valen og Skarveland skole Ny Undarheim skole for å ta imot hele Husnes krets inkl. Bringedalsbygda Skarveland skole til Valen skole og Sunde og Bringedalsbygda til Undarheim skole I rapporten gir vi bygningsmessige vurderinger og ser på økonomiske konsekvenser av de ulike scenariene. I tillegg gjør vi en overordnet vurdering av «samfunnsmessige» konsekvenser som blant annet inkluderer forhold som undervisningstilbud, trygghet og velvære for skolebarna, utvikling for lokalsamfunnene og lokalpolitikken. 1.1 Bygningsmessige vurderinger I forbindelse med bygningsmessige vurderinger har vi i samarbeid med kommunen kartlagt og analysert bygningene i de fire skisserte scenariene med hensyn til teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet og egnethet. Det er totalt fem skoler som har vært kartlagt. Totalt er det kartlagt teknisk tilstand for 14 bygninger/fløy/delbygninger med et samlet areal på 11 839 kvm. Gjennomsnittlig alder for bygningsmassen er 45 år. Vurderingen av teknisk tilstand for bygningsmassen viser store forskjeller på kvaliteten til bygningsmassen. Tabellen under viser teknisk tilstand pr skolebygg. Tabell 2 Teknisk tilstand pr. skolebygg Bygningstype Samlet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utomhus Bringedalsbygda oppvekstsenter 1,8 1,6 2,3 2,0 2,0-2,2 Skarveland skule 1,4 1,4 2,0 1,0 1,0-1,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1,4 1,4 1,6 1,3 1,4-1,3 Undarheim skule 1,4 1,3 1,7 1,4 1,5 1,0 1,7 Valen oppvekstsenter (skule) 1,5 1,5 1,8 1,3 1,2-1,4 Samlet 1,5 1,4 1,8 1,4 1,5 1,0 1,6 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 5

Vektet teknisk tilstand På denne skalaen er 0 best, og gjennomsnitt for grunnskolebygninger i mellomstore kommuner i Norge er 1,4. Som vi ser av tabellen er den samlede tekniske tilstanden 1,5. Bringedalsbygda kommer dårligst ut, mens Skarveland, Sunde, og Undarherheim ligger på 1,4. Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). Resultatene er først og fremst et hjelpemiddel for å synliggjøre interne forskjeller mellom bygningene i forhold til fremtidig potensial, og videre underlag for å ekskludere bygninger med dårlig potensial. Tabellen under viser resultatene fra kartleggingen av tilpasningsdyktighet for relevante arealer: Tabell 3 Skolenes tilpasningsdyktighet Bygning Bruttoareal [m2] vurdert for TPD Vektet grad av tilpasningsdyktighet Grad av fleksibilitet Grad av generalitet Grad av elastisitet Bringedalsbygda oppvekstsenter 1467 1,8 1,2 1,8 1,5 Skarveland skule 1120 1,4 1,1 1,3 0,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1937 1,8 1,4 1,9 1,8 Undarheim skule 5431 1,8 1,4 1,8 1,6 Valen oppvekstsenter (skule) 1884 1,9 1,4 1,9 2,1 Samlet 11839 1,8 1,4 1,8 1,6 Tabellen viser at Skarveland er den mest tilpasningsdyktige skolen, mens Valen en rigid bygningsmasse med spesielt dårlig elastisitet. Gjennomsnitt for alle skolene er 1,8. Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet synliggjøres i en såkalt levedyktighetsmodell. Levedyktighetsmodellen tar utgangspunkt i tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand og foreslår ulike strategier for videre satsning på bygningen. 3 1,5 0 0 1,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Bringedalsbygda oppvekstsenter Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Undarheim skule Valen oppvekstsenter (skule) Figur 1 Levedyktighetsmodell I tillegg til vurdering av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet har vi gjennomført intervjuer med ledelsen (rektor og/eller vernetjenesten) på de 5 relevante skolene. Resultatet av egnethetsvurderingen er beskrevet kvalitativt i kapittel 3.3. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 6

1.2 Økonomiske vurderinger Hovedformålet med den økonomiske vurderingen er å fremskaffe et hensiktsmessig sammenligningsgrunnlag for scenarier som er foreslått. Tallene som fremkommer i vurderingen kan dermed ikke brukes til andre formål som for eksempel budsjettering. Det er foretatt mange antakelser og forutsetninger i beregningene (kfr. kap 4). Den økonomiske vurderingen viser følgende resultater: Tabell 4 Økonomiske vurderinger Alternativ Investeringskostnad (mill. kr.) Totalareael for scenario Arealreduksjon ift. dagens situasjon (kvm.) Årskostnader pr. kvm pr. år (kr.) Årskostnad pr. elev pr. år (kr.) Scenario 1 237,2 10584 1867 1752 33 235 Scenario 2 192,2 9093 3358 1687 27 486 Scenario 3 160,5 8 370 4081 1509 22 635 Scenario 4 255,3 10044 2407 1908 34 339 Tabellen over viser at scenario 3 som innebærer ny storskole, inkludert Bringedalsbygda er det klart mest økonomisk lønnsomme scenarioet dersom man ser årskostnad pr. elev pr. år. Byggene som frigjøres fra skolebruk vil ha en teknisk restverdi som totalt sett også vil gjøre investeringskostnadene ved nybygg lavere enn ved de øvrige scenariene. Selv om det skulle vise seg at man ikke får tatt ut noe restverdi av byggene viser vår følsomhetsanalyse i kapittel fire at scenario 3 fortsatt er det økonomisk mest fordelaktig. 1.3 Samfunnsmessige vurderinger Under samfunnsmessige vurderinger har vi, primært gjennom en workshop med sentrale aktører i Kvinnherad, vurdert de ulike scenariene i forhold til hvordan de ivaretar: - Pedagogikk og undervisningstilbud - Trygghet og velvære - Lokalsamfunn - Lokalpolitikk - Øvrige punkter (bl.a. arbeidsmiljø for ansatt, tilbud til barn og unge i bygdene og relasjonen opp mot lokalt næringsliv) Figuren nedenfor illustrerer hvordan aktørene i workshopen vurderer at scenariene står seg mot en totalvurdering av de nevnte forholdene. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 7

Figur 2 Totalvurdering samfunnsmessige forhold I kapittel 5 forklares grunnlaget for vurderingene av dette sluttresultatet grundigere. Skalaen på figuren over går fra -200 til + 200. 0-linjen symboliserer dagens situasjon. Figuren gir en konklusjonen fra aktørene i workshopen om at alle scenariene gir en positiv endring fra dagens situasjon. Scenario 2 eller 3 er det som i følge deltagerne på workshopen best ivaretar forhold som ble diskutert. At en ny storskole etter all sannsynlighet vil kunne gi et vesentlig bedre undervisningsopplegg og pedagogisk tilbud trekker opp denne totalvurderingen. Det skal ikke overses at nedleggelsen av skolene kan få konsekvenser for de berørte lokalsamfunnene. Det vi har av forskning og erfaringer fra andre skolenedleggelser viser dog at nedleggelse av skoler trolig ikke vil få avgjørende konsekvenser for lokalsamfunnene. Gjennomgangen kan ikke regnes som en helhetlig konsekvensbeskrivelse av forholdene nevnt, men svært sentrale aktører med inngående kjennskap til de aktuelle byggene har blitt hørt. Det som finnes av erfaringer støtter opp om den vurderingen som ble gjort av deltagere på workshopen. På tvers av økonomiske og samfunnsmessige forhold er konklusjonen derfor at det scenarioet som best ivaretar kommunes behov er scenario 3: ny Undarheim skole for å ta imot hele Husnes krets inkl. Bringedalsbygda. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 8

2 Om oppdraget I kommunestyremøte 21.02.2013 besluttet Kvinnherad kommunen at: «Det skal straks startast opp planlegging av plassering, utforming av ein ny Undarheim skule innanfor ei kostnadsramme på 200 mill. kr. Denne skulen skal ha plass til barneskuleelevane frå heile eller deler av noverande Husnes ungdomsskulekrins. Desse planane skal vegast opp mot ei rehabilitering og utviding av noverande Undarheim skule og Valen skule». Kommunen har bedt Analyse & Strategi og Multiconsult om bistand til å følge opp dette vedtaket ved å vurdere konsekvensene av de ulike utbyggingsalternativene. I rapporten ser vi på bygningsmessige forhold, økonomiske forhold og gjør en gjør vi en overordnet vurdering av samfunnsmessige forhold som blant annet inkluderer undervisningstilbud, trygghet og velvære for skolebarna, utvikling for lokalsamfunnene og lokalpolitikken. Formannskapet i kommunen har etter vedtaket også bedt om at det skal vurderes konsekvenser av å flytte Skarveland skole til Valen skole, og Bringedalsbygda skole til Undarheim skole. I oppdraget har vi derfor lagt til grunn en utredning av følgende alternativ / scenarier: Tabell 5 Scenariene Scenario 1: Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Rehabilitering/utvidelse av Undarheim og Valen skole for å ta imot hhv. Sunde og Skarveland skole Ny Undarheim skole for å ta imot Sunde, Valen og Skarveland skole Ny Undarheim skole for å ta imot hele Husnes krets inkl. Bringedalsbygda Skarveland skole til Valen skole og Sunde og Bringedalsbygda til Undarheim skole. 2.1 Metodisk tilnærming Det er benyttet flere metoder for å generere datamaterialet som ligger til grunn for utredningen. Prosessen inneholdt følgende steg: Innledende oppstartsmøte med gjennomgang av skolestrukturen Dokument- og statstikkstudier Intervjuer med ledere for alle involverte skolene Workshop med deltagere fra alle involverte skoler og kommunes administrasjon multimap Som vist i punktene over, ble det innledningsvis gjennomført et oppstartsmøte med kommuneadministrasjonen hvor overordnede problemstillinger og utfordringer ble gjennomgått. Før og etter oppstartsmøtet har lokale dokumenter som danner bakgrunn for vurderingen blitt gjennomgått. Her har vi særlig sett på utredningen om skolestrukturen i kommunen som ble gjennomført i 2009 og i 2012. I tillegg har vi blant annet studert ulike kommunale plandokumenter og statistikk fra, og om, kommunen. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 9

Ved hjelp av verktøyet multimap har vi kartlagt teknisk tilstand for de aktuelle skolebygningene, deres strukturelle egenskaper og hvor egnet bygningene er til formålet de brukes til. Basert på kartleggingen har vi vurdert konsekvensene av de ulike scenariene. multimap er en kartleggingsmetode med et web-basert verktøy hvor selve kartleggingen er gjennomført av skolenes driftspersonell. Driftspersonell har fått opplæring i bruk av verktøyet. I kartlegging av egnethet ble også skolenes rektorer og en representant til fra hver skole konsultert. Videre ble det i midten av mai 2013 gjennomført en intensiv datainnsamling over to dager der representanter fra alle berørte skoler ble intervjuet. I tillegg ble det gjennomførte en workshop med deltagere for skolene og fra kommunens administrasjon. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 10

3 Bygningsmessige vurderinger Bygningene som inngår i de fire definerte scenarier ble vurdert med hensyn til teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet og egnethet. 3.1 Teknisk tilstand Bygningsmassen i scenariene ble delt opp i 5 lokasjoner. Totalt er det kartlagt teknisk tilstand for 14 bygninger/fløy/delbygninger med et samlet areal på 11 839 kvm. Arealvektet gjennomsnittlig alder for bygningsmassen er 45 år. Tabell 6 Oversikt bygninger Bygningstype Antall bygninger [stk] Bruttoareal [m2] Arealvektet alder [år] Bringedalsbygda oppvekstsenter 2 1 467 49 Skarveland skule 1 1 120 40 Sunde oppvekstsenter (skule) 3 1 937 57 Undarheim skule 4 5 431 41 Valen oppvekstsenter (skule) 4 1 884 46 Samlet 14 11 839 45 Tabell 1- Areal og alder Ved kartlegging av bygningenes tekniske tilstand er prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer at tilstanden er angitt ved bruk av tilstandsgrader, som et uttrykk for i hvilken tilstand en bygning/bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå. I NS 3424 opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: TG 0: Meget god teknisk tilstand TG 1: Tilfredsstillende tilstand TG 2: Utilfredsstillende tilstand TG 3: Dårlig tilstand Tilstandsgrader er kartlagt for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler (omtalt som bygningskomponenter) pr bygning fordelt på 6 hovedkomponenter (Bygning, VVS, Elkraft, Tele og automatisering, Andre installasjoner og Utomhus). Oppdelingen i bygningskomponenter er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen. Beskrivelse av metodikken i en multimap-kartlegging er lagt ved som vedlegg. For mer info om verktøyet multimap se www.multimap.no. Vurderingen av teknisk tilstand for bygningsmassen viser store forskjeller mellom bygningen. Tabellen under viser vektet teknisk tilstand pr hovedkomponent i bygningene på de forskjellige lokasjonene. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 11

Tabell 7 Vektet teknisk tilstand (samlet og per hovedkomponent) Bygningstype Samlet teknisk tilstand Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utomhus Bringedalsbygda oppvekstsenter 1,8 1,6 2,3 2,0 2,0-2,2 Skarveland skule 1,4 1,4 2,0 1,0 1,0-1,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1,4 1,4 1,6 1,3 1,4-1,3 Undarheim skule 1,4 1,3 1,7 1,4 1,5 1,0 1,7 Valen oppvekstsenter (skule) 1,5 1,5 1,8 1,3 1,2-1,4 Samlet 1,5 1,4 1,8 1,4 1,5 1,0 1,6 En tilstandsgrad litt mer enn 1,0 er ofte ambisjonsnivået for eier av en bygningsmasse. Samlet teknisk tilstand på 1 eller mindre ansees å være god. Gjennomsnittlig tilstandsgrad for kommunale bygninger i Norge ligger på 1,3 (rapport "Tilstandsbarometer 2013 kommunal og fylkeskommunal sektor»). På Bringedalsbygda skole står det meget dårlig til med det tekniske anlegget og spesielt VVS, herunder sanitær, varme og kjøling og ventilasjon. Tilstandsgrad 2 på El-kraft og Tele og Automatisering tyder også på utdaterte anlegg som er modne for utskiftning. I tillegg viser utomhus at utvendig vann- og avløpsrør og El-tekniske anlegg heller ikke er i god stand og har stort behov for oppgradering. Figuren under viser teknisk tilstand for de forskjellige lokasjonene. Tallene som ligger til grunn er ikke avrundet, derfor fremkommer det forskjell fra tabell 6. Figur 3 Teknisk tilstand for lokasjoner Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 12

3.2 Tilpasningsdyktighet I forbindelse med strategiske prioriteringer og utarbeidelse av langsiktige helhetsplaner for utvikling av en bygningsmasse er det viktig å ta hensyn til i hvilken grad de eksisterende bygningene har egenskaper som bidrar til eller begrenser mulighetene for tilpasning til fremtidig bruk. Denne informasjonen bidrar både til å sikre god måloppnåelse ved evt. ombyggingsbehov og at eventuell omfordeling av funksjoner gjøres i de riktige bygningene. Det er derfor foretatt en kartlegging av bygningenes strukturelle egenskaper. Med strukturelle egenskaper menes her de forhold som er bestemt av konstruksjonsprinsipp og byggemåte, eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde, lastkapasitet etc. Disse parameterne danner rammeverket i forhold til hva man kan gjøre av større ombygginger eller hvilke typer funksjoner som kan innpasses på bakgrunn av sine krav til lokaler. Resultatene er først og fremst et hjelpemiddel for å synliggjøre interne forskjeller mellom bygningene i forhold til fremtidig potensial, og videre underlag for å ekskludere bygninger med dårlig potensial. Det understrekes at det kreves mer detaljerte vurderinger før man konkluderer om bygningenes egnethet for fremtidig bruk. Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). I denne sammenheng er tilpasningsdyktighet belyst på bakgrunn av kartlegging av 12 parametere. For mer informasjon om parametere og metodikken, se vedlegg 1. Tabellen nedenfor viser resultatene fra kartleggingen. Det er totalt kartlagt tilpasningsdyktighet for 11 839 kvm av bygningsmassen. Tabell 8 Tilpasningsdyktighet Bygning Bruttoareal [m2] vurdert for TPD Vektet grad av tilpasningsdyktighet Grad av fleksibilitet Grad av generalitet Samlet har den kartlagte bygningsmassen en vektet grad av tilpasningsdyktighet på 1,8. Dette tyder på en begrenset mulighet for endringer. Bygningene scorer best på fleksibilitet. Dette betyr at i de fleste bygningene er det mulig å gjøre endringer i planløsningen i større eller mindre grad. Samtlige bygninger med unntak av Skarveland Skule har dårlig grad av generalitet. Dette innebærer begrenset mulighet for endring av funksjon i disse bygningene. Skarveland har gode muligheter for arealutvidelse. Det er også noen muligheter for arealutvidelse av Undarheim og Bringedalsbygda, mens Sunde og Valen har mer begrenset mulighet for utvidelse av areal ved påbygg eller tilbygg. Sammenhengen mellom teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet kan synliggjøres i en såkalt levedyktighetsmodell. Levedyktighetsmodellen tar utgangspunkt i tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand og foreslår ulike strategier for videre satsning på bygningen. Det gjøres oppmerksom på at modellen kun foreslår en strategi for videre satsning. Skillelinjen mellom de ulike strategiene er i Grad av elastisitet Bringedalsbygda oppvekstsenter 1467 1,8 1,2 1,8 1,5 Skarveland skule 1120 1,4 1,1 1,3 0,5 Sunde oppvekstsenter (skule) 1937 1,8 1,4 1,9 1,8 Undarheim skule 5431 1,8 1,4 1,8 1,6 Valen oppvekstsenter (skule) 1884 1,9 1,4 1,9 2,1 Samlet 11839 1,8 1,4 1,8 1,6 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 13

God teknisk tilstand? realiteten ikke er så absolutt som figuren tyder på. Andre faktorer og nærmere vurderinger må tas med i betraktning før en eventuell beslutning. På et overordnet nivå og i en tidligfase vil modellen være et godt egnet verktøy som beslutningsgrunnlag for valg av konsept og scenarier. NEI Bør satses på. Tekniske utbedringer bør ses i sammenheng med evt. ombyggingsbehov Begrenset levedyktighet. Tekniske oppgraderinger kan bli kortsiktige. Ombygginger lite aktuelt JA Bør satses på. Normalt verdibevarende vedlikehold Begrenset levedyktighet. Vedlikeholdsinnsats bør vurderes i lys av tidshorisont for dagens virksomhet. (fremtidige endringsmulighet begrenset) JA NEI God tilpasningsdyktighet? Figur 4 Levedyktighetsmodellen Tilpasningsdyktigheten er kartlagt for følgende lokasjoner: - Bringedalsbygda oppvekstsenter - Skarveland Skule - Sunde oppvekstsenter - Undarheim Skule - Valen oppvekstsenter Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 14

Vektet teknisk tilstand 3 1,5 0 0 1,5 3 Vektet grad av tilpasningdyktighet Bringedalsbygda oppvekstsenter Skarveland skule Sunde oppvekstsenter (skule) Undarheim skule Valen oppvekstsenter (skule) Figur 5 Plassering av skoler i modenhetsmodellen Skarveland Skule har både god teknisk tilstand og god tilpasningsdyktighet. Dette betyr at bygningen kan satses videre på selv om det blir besluttet ikke å bruke det som skole i fremtiden. Bygningens tilpasningsdyktighet tillater endring av funksjon fra skole til eventuell annen bruk. Bringedalsbygda er lokasjonen med dårligst teknisk tilstand og begrenset tilpasningsdyktighet. Dette tilsier at bygningen kan brukes videre til formålet som den brukes til inntil videre, men endring av funksjon og formål kan være vanskelig ettersom bygningen ikke har god tilpasningsdyktighet. Valen oppvekstsenter ligger i grenseland. Den tekniske tilstanden på skolen er noe dårligere enn gjennomsnittet og tilpasningsdyktighetsgraden tyder på begrenset mulighet for endringer i funksjon og arealmengde. Sunde oppvekstsenter har lav tilpasningsdyktighet og en teknisk tilstand som er noe dårligere enn gjennomsnittet. Denne skolen er foreslått nedlagt i alle scenarier. Bygningsmassen er god nok til å kunne brukes videre til annen funksjon, men eventuelle investeringer i denne lokasjonen bør sees i sammenheng med hva skolen skal brukes videre til og hvilket tidsperspektiv man har for investeringen. Undarheim Skule Har den beste tekniske tilstanden av skolene som er med i kartleggingen. Tilstanden er omtrent tilsvarende gjennomsnittet for kommunale bygninger i Norge og kartlegging av tilpasningsdyktigheten tilsier muligheter for endringer i planløsning og arealmengde, men begrenset mulighet for endring av funksjon. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 15

3.3 Egnethet I tillegg til vurdering av teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet har vi gjennomført intervjuer med ledelsen (rektor og/eller vernetjenesten) på følgende skoler: - Bringedalsbygda oppvekstsenter - Skarveland Skule - Sunde oppvekstsenter - Undarheim Skule - Valen oppvekstsenter Metoden for vurdering av egnethet har blitt utarbeidet i forbindelse med etablering av Undervisningsbygg Oslo KF. Skoleplanleggere fra undervisningsetaten (nå utdanningsetaten), rektorer, verneombud og hovedverneombud, lærere fra grunnskole og videregående, representanter fra byrådsavdelingen for kultur og utdanning har vært involvert i utarbeidelse av metodikken. Svakheten i metodikken er at informasjonen som samles inn er basert på subjektive vurderinger hos intervjuobjektene. Derfor vil vurderingene om egnethet være basert på inntrykket vi har fått etter intervjurunden med skolenes ledelse og møter med kommunens driftsingeniør og kommunalsjefer. Bringedalsbygda oppvekstsenter Skolen har 65 elever og et areal på 1638 kvm. Skolen har undervisningslokaler for de fleste undervisningstyper som er relevant for skolen. Den mangler spesialrom for kunst og håndverk og musikk. Egnetheten for lokaler til undervisning (rom og spesialrom) vurderes å være godt eller meget godt, selv om noen rom er for store i forhold til bruken. Det samme gjelder egnetheten av utearealer og beliggenhet. Lokaler for personalet som pauserom, møterom og administrasjon er ikke godt egnet for funksjonene. Skolen har meget dårlig tilpasning for universell utforming og HC-tilgjengelighet. Det er ikke mulig for rullestorbrukere å komme seg frem over alt på skolen. Plassering av funksjonen og logistikken på skolen er heller ikke hensiktsmessig. Det er lange avstander mellom noen funksjoner og for å komme til gymsal må elevene forbi administrasjonen. Sambruken for arealene (både sambruk av egne lokaler/funksjoner og andres lokaler/funksjoner) fungerer ok. Skolen bruker kroppsøvingsarealer til fester, større møter og sosiale arrangementer og SFO-lokalene brukes av og til andre formål, som for eksempel kurs. Skolen bruker svømmebassenget ved Undarheim skole. Skarveland skule Skolen har 47 elever og et areal på 1120 kvm. Skolen har undervisningslokaler for de fleste undervisningstyper som er relevant for skolen. Den mangler spesialrom for natur- og miljøfag og musikk, men egne lokaler for disse ansees ikke å være nødvendige for undervisningen på skolen. Egnetheten for lokaler til undervisning (rom og spesialrom) vurderes å være godt eller meget godt. Det samme gjelder egnetheten av utearealer og arealer for personalet. Skolen har to rullestolbrukere som bruker skolen uten problemer, men universell utforming for andre enn rullestolbrukere er Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 16

begrenset. Skolen har ingen trapper og alt er på en plan. Det er en kompakt og oversiktlig skole med god uteplass og god logistikk. Skolen har behov for flere parkeringsplasser. Skolen bruker svømmebassenget på Undarheim og bruker kantine/samlingssal, kroppsøvingssal og Heimkunnskapsrom til andre formål (sambruk). Skolens ledelse vurderer skolen til å være meget godt egnet til å kunne møte fremtidige behov. Sunde oppvekstsenter Skolen har 97 elever og et areal på 1937 kvm. Skolen har undervisningslokaler for de fleste undervisningstyper som er relevant for skolen. Den mangler spesialrom for natur- og miljøfag. Kunst og håndverk, heimkunnskap eller klasserommene brukes til naturfagundervisning. Egnetheten for lokaler til undervisning (rom og spesialrom) vurderes å være godt eller meget godt, med unntak av heimkunnskap. Som vurderes å være lite egnet. Egnetheten for personalarealer og utearealer også vurderes til å være godt eller meget godt. Alle skolens funksjoner er tilgjengelig for rullestolbrukere og det er lyddemping og teleslynge i klasserommene. Skolen har et behov for større lagerarealer innendørs. Utover dette vurderes skolens funksjonalitet til å være bra for behovet som er der i dag. Når det gjelder sambruk har skolen sambruk av skolekjøkkenet med SFO og idrettshallen brukes av idrettslag. Sunde skole bruker svømmebassenget på Undarheim og lagrer sine båter og har kystkulturrelatert undervisning hos kystkultursenteret. Utleie og sambruk fungerer godt. Undarheim Skule Skolen har 245 elever og et areal på 5431 kvm. Skolen har lokaler og spesialrom til relevante undervisningstyper med unntak av teoriundervisning av store grupper. Egnetheten til lokalene varierer sterkt. Klasserommene til normal undervisning ansees å være godt egnet. Lokaler for gruppeundervisning vurderes å være lite egnet. Spesialrommene vurderes som uegnet av skolens ledelse. Det samme gjelder for lokalene til SFO. Lokaler for personalets møteaktivitet er lite egnet, men utover dette ansees lokalene for personalet til å være godt eller meget godt egnet. Skolen har gode utearealer og beliggenheten og tilgjengeligheten er også meget godt. Bassenget er uegnet for funksjonshemmede. Skolen vurderes av ledelsen å være for liten. Ledelsen ønsker større satsning på fysisk aktivitet og kultur, men arealene er ikke egnet til dette. Små klasseromsarealer medfører en begrenset mulighet til varierte undervisningsmetoder. Utforming av uteområder er heller ikke optimalt og krever tilsyn pga. nærhet til vei og trafikk, andre skoler, sykehus osv. Valen oppvekstsenter Skolen har 108 elever og et areal på 1884 kvm. Skolen mangler lokaler for teoriundervisning av store grupper. Utover dette har skolen relevante rom og arealer til teori- og gruppeundervisning. Klasserommene som brukes til teoriundervisning ansees å være godt egnet, men grupperommene vurderes som lite egnet. Skolen mangler spesialrom til natur- og miljøfag og musikk. Heimkunnskapsrommet brukes til møterom og grupperom og anses å være uegnet til slik bruk. Øvrige spesialrom på skolen er godt egnet til funksjonen. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 17

Skolens arealer for personalets pause og hvile, møteaktivitet og garderobe vurderes å være lite egnet. Arbeidsplassene for lærere ansees å være uegnet for funksjonene. Administrasjonen har egnede lokaler. Skolen har meget godt egnede utearealer for både uteundervisning, idrettsfag og rekreasjon og lek. Samlet sett vurderes skolen til å kunne drives godt i gamle lokaler, men arealene er åpenbart dårlige for de tilsette, og skolen har for få grupperom er dårlig universell utforming. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 18

4 Økonomiske vurderinger Hovedformålet med den økonomiske vurderingen er å fremskaffe et hensiktsmessig sammenligningsgrunnlag for scenarier som er foreslått. Tallene som fremkommer i dette kapittelet kan dermed ikke brukes til andre formål, som for eksempel budsjettering. Følgende forutsetninger er lagt til grunn i vurderingene: - For byggene som skal videreføres er det beregnet en totalrehabiliteringskostnad slik at eksisterende bygninger som skal brukes videre har sammenlignbar bygningsmessige standard som nybygg. - Nybyggkostnader er beregnet på et overordnet nivå med utgangspunkt i antall elever og et arealbehov per elev på 15 kvm. - Arealbehovet i eksisterende skoler som skal brukes videre er beregnet med utgangspunkt i antall elever og et arealbehov per elev på 18 kvm. - Prosjektkostnaden for nybygg er anslått til kr. 30600 per kvadratmeter ink.mva. (basert på nøkkeltall fra store åpne databaser). - Prosjektkostnad for utvidelser er anslått til kr. 28 000 per kvadratmeter ink.mva. (basert på nøkkeltall fra store åpne databaser) - Prosjektkostnad for totalrehabilitering er anslått til kr. 28 900 per kvadratmeter ink.mva. (basert på nøkkeltall fra store åpne databaser) - Utgangspunkt for beregning av restverdi og investeringskostnader er prosjektkostnad - Alternativ bruk eller eventuelle rivekostnader for eiendommene som fraflyttes er ikke tatt med i beregningen - Restverdien av bygg som skal fraflyttes er beregnet ved hjelp av en levetidsvurdering der blant annet bygningstype, byggets alder og areal har vært avgjørende faktorer. Anslaget er dermed en slags teknisk restverdi (uten tomteverdi) og ikke en takst for bygningene. - LCC 1 -vurderingen for scenariene er gjennomført med utgangspunkt i en levetid på 60 år og en kalkulasjonsrente på 5% (i henholdt til finansdepartementets anbefaling). - LCC-vurderinger er gjennomført for hvert scenario. Dette betyr at årskostnader beregnes med utgangspunkt i den samlede investeringen og det totale arealet. Derfor er det lagt til en faktor på 1,1 i FDV-kostnadene 2 i scenarier der elevene fordeles på flere skoler (scenario 1, 2 og 4). Det er mange faktorer som bør tas med i vurdering av nybygg vs. eksisterende bygg. Vi har fokusert på kostnader som direkte blir påvirket av om bygget er nytt eller gammelt. Dette omfatter rehabiliteringskostnader, FDV-kostnader og investeringskostnader. Interne kostnader som indirekte kan påvirkes av om lokalene er nye eller gamle (eksempelvis sykefravær, administrasjonskostnader, logistikk m.m.) er ikke estimert. 1 Life Cycle Cost. Livssykkluskostnader. Summen av investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. 2 Alle utgifter til Forvaltning Drift og Vedlikehold. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 19

4.1 Scenario 1 Dette scenarioet innebærer rehabilitering/utvidelse av Undarheim og Valen skole for å ta imot hhv. Sunde og Skarveland skole. I kartlegging av egnetheten ble det avdekket at ledelsen mener at Undarheim skole er for liten for dagens elevtall. En utvidelse av Undarheim Skule vil medføre flere kvadratmeter per elev og dårligere arealutnyttelse enn normtallene tilsier. Dårlig arealutnyttelse har direkte påvirkning på driftskostander og levetidsøkonomien. En overføring av flere elever til Valen oppvekstsenter krever at skolen utvides. Kartleggingen av tilpasningsdyktigheten viser at skolen scorer meget dårlig på elastisitet (mulighet for arealutvidelse). Dette betyr at utvidelsen av Valen vil være en vanskelig oppgave. Kommunens bygningsmasse vil reduseres med 1867 kvadratmeter i dette scenariet. I dette scenariet skal Bringedalsbygda oppvekstsenter brukes videre. Levedyktighetsmodellen viser at denne skolen har lavest grad av levedyktighet av samtlige skoler som er kartlagt. Dette betyr at videre investeringer i form av rehabilitering og oppgradering må sees i sammenheng med utviklingen i behovet til kjernevirksomheten. Bygningene har ikke god nok evne til å kunne tilpasses for endringer i fremtidige behov. Tabell 9 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 1 Dagens brutto areal (kvm) Dagens elevtall Nye elever Total antall elever etter sammenslåing Arealbehov (kvm) Utvidelsesbehov (kvm) Undarheim skule Valen oppvekstsenter 5431 245 97 342 6156 725 1884 108 47 155 2790 465 Bringedalsbygda 1638 61 0 61 1638 0 SUM 558 10584 1190 Et anslag på kostnadene for dette scenariet er følgende: Tabell 10 Kostnadsanslag scenario 1 Scenario 1 Dagens Fremtidig Utvidelsesbehov Rehabiliteringskostnad fraflyttet bygg investeringskost Restverdi Total areal areal Undarheim 5431 6156 kr 20 336 250 kr 156 955 900 kr 177 292 150 Valen oppvekstsenter 2325 2790 kr 13 043 250 kr 67 192 500 kr 80 235 750 Sunde oppvekstsenter 1937 0 kr 11 209 419 kr -11 209 419 Skarveland skule 1120 0 kr 9 116 800 kr -9 116 800 Bringedalsbygda oppvekstsenter 1638 1638 kr 47 338 200 kr - kr 237 200 000 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 20

LCC-vurderingen viser følgende: Tabell 11 LCC vurdering scenario 1 FDV-kost kr./kvm pr år Kapitalkostnader Årskostnad pr. Kvm Årskostnad pr.elev kr 882 kr 870 kr 1 752 kr 33 235 4.2 Scenario 2 Dette scenariet innebærer ny Undarheim skole for å ta imot Sunde, Valen og Skarveland skule. Den totale bygningsmassen som skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes vil bli redusert fra 12451 kvm til 9093 kvm. Dette tilsvarer en arealreduksjon på 3358 kvm. I dette scenariet skal Bringedalsbygda oppvekstsenter brukes videre. Levedyktighetsmodellen viser at denne skolen har lavest grad av levedyktighet av samtlige skoler som er kartlagt. Dette betyr at videre investeringer i form av rehabilitering og oppgradering må sees i sammenheng med utviklingen i behovet til kjernevirksomheten. Bygningene har ikke god nok evne til å kunne tilpasses for endringer i fremtidige behov. Tabell 12 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 2 Dagens brutto areal (kvm) Dagens elevtall Nye elever Total antall elever etter sammenslåing Arealbehov (kvm) Ny Undarheim 497 497 7455 Eksisterende Undarheim Sunde oppvekstsenter Valen oppvekstsenter Skarveland Skule 5431 245 0 0 1937 97 0 0 1884 108 0 0 1120 47 0 0 Bringedalsbygda 1638 61 0 61 1638 SUM 558 9093 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 21

Et anslag på kostnadene for dette scenariet er følgende: Tabell 13 Kostnadsanslag scenario 2 Scenario 2 LCC-vurderingen viser følgende: Tabell 14 LCC vurdering scenario 2 FDV-kost kr./kvm pr år Dagens areal Kapitalkostnader Fremtidig areal Utvidelsesbehov Årskostnad pr. kvm Rehabiliteringskostnad Årskostnad pr.elev kr 866 kr 821 kr 1 687 kr 27 486 Restverdi fraflyttet bygg Total investeringskost Nye Undarheim 7455 kr 228 123 000 kr 228 123 000,00 Undarheim 5431 0 kr 44 029 117 kr -44 029 117 Valen oppvekstsenter 2325 0 kr 18 925 500 kr -18 925 500 Sunde oppvekstsenter 1937 0 kr 11 209 419 kr -11 209 419 Skarveland skule 1120 0 kr 9 116 800 kr -9 116 800 Bringedalsbygda oppvekstsenter 1638 1638 kr 47 338 200 kr 47 338 200 kr 192 200 000 4.3 Scenario 3 Dette scenariet innebærer ny Undarheim skole for å ta imot hele Husnes krets inkl. Bringedalsbygda. Den totale bygningsmassen som skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes vil bli redusert fra 12 451 kvm til 8370 kvm. Dette tilsvarer en arealreduksjon på 4081 kvm. Tabell 15 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 3 Dagens brutto areal (kvm) Dagens elevtall Nye elever Total antall elever etter sammenslåing Arealbehov (kvm) Ny Undarheim 558 558 8370 Eksisterende Undarheim Sunde oppvekstsenter Valen oppvekstsenter Skarveland Skule 5431 245 1937 97 1884 108 1120 47 Bringedalsbygda 1638 61 SUM 558 8370 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 22

Et anslag på kostnadene for dette scenariet er følgende: Tabell 16 Kostnadsanslag scenario 3 Scenario 3 Dagens Fremtidig Utvidelsesbehov Rehabiliteringskostnad fraflyttet bygg investeringskost Restverdi Total areal areal Nye Undarheim 8370 kr 256 122 000 kr 256 122 000,00 Undarheim 5431 0 kr 44 029 117 kr -44 029 117 Valen oppvekstsenter 2325 0 kr 18 925 500 kr -18 925 500 Sunde oppvekstsenter 1937 0 kr 11 209 419 kr -11 209 419 Skarveland skule 1120 0 kr 9 116 800 kr -9 116 800 Bringedalsbygda oppvekstsenter 1638 0 kr 12 340 692 kr -12 340 692 LCC-vurderingen viser følgende: Tabell 17 LCC vurdering scenario 3 FDV-kost kr./kvm pr år Kapitalkostnader Årskostnad pr. Kvm Årskostnad pr.elev kr 764 kr 745 kr 1 509 kr 22 635 kr 160 500 000 4.4 Scenario 4 Dette scenariet innebærer flytting av elevene på Skarveland skole til Valen skole og flytting av elevene ved Sunde og Bringedalsbygda til Undarheim skole. I dette scenariet skal både Undarheim skole og Valen skole utvides. Kartleggingen av tilpasningsdyktighet viser at fleksibiliteten for endringer i planløsning er på et akseptabelt nivå på Undarheim skolen. Grad av fleksibilitet viser at bygningsmassen har også muligheter for arealendring i mye større grad enn Valen. Når det gjelder Valen er situasjonen lik scenario 1. Valen har dårlig fleksibilitet og dette betyr at arealutvidelse på denne skolen kan være en krevende oppgave. Kommunens bygningsmasse vil reduseres med 2407 kvadratmeter i dette scenariet. Tabell 18 Elevantall, arealbehov og utvidelsesbehov scenario 4 Dagens brutto areal (kvm) Dagens elevtall Nye elever Total antall elever etter sammenslåing Arealbehov (kvm) Utvidelsesbehov Undarheim 5431 245 158 403 6045 1823 Skule Valen oppvekstsenter 1884 108 47 155 2325 906 SUM 558 10044 2279 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 23

Et anslag på kostnadene for dette scenariet er følgende: Tabell 19 Kostnadsanslag scenario 4 Scenario 4 Dagens Fremtidig Utvidelsesbehov Rehabiliteringskostnad fraflyttet bygg investeringskost Restverdi Total areal areal Undarheim 5431 7254 kr 51 135 150 kr 156 955 900 kr 208 091 050 Valen oppvekstsenter 1884 2790 kr 25 413 300 kr 54 447 600 kr 79 860 900 Sunde oppvekstsenter 1937 0 kr 11 209 419 kr -11 209 419 Skarveland skule 1120 0 kr 9 116 800 kr -9 116 800 Bringedalsbygda oppvekstsenter 1638 0 kr 12 340 692 kr -12 340 692 LCC-vurderingen viser følgende: Tabell 20 LCC vurdering scenario 4 FDV-kost kr./kvm pr år Kapitalkostnader Årskostnad pr. kvm Årskostnad pr.elev kr 921 kr 987 kr 1 908 kr 34 339 kr 255 300 000 Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 24

Kostnad per elev per år 4.5 Følsomhetsvurdering Restverdien på bygningene som skal fraflyttes er estimert ved hjelp av en LCC-vurdering med blant annet utgangspunkt i nåværende alder, bygningstype, areal. Den reelle restverdien på byggene er usikker og kommunen har uttrykt at det er muligheter for at byggene kan overlates til utviklere for en symbolsk sum. Derfor er det gjennomført en følsomhetsanalyse for å vurdere hvordan endringer i restverdien for bygninger som skal fraflyttes påvirker kostnadene i hvert scenario. Vi har vurdert 3 ulike case-tilfeller: A- Restverdi ihht LCC-beregningene (hovedscenario) B- Restverdi tilsvarende halvparten av case A C- Restverdi lik null for alle bygninger som skal fraflyttes Diagrammet under viser resultater av følsomhetsvurderingen. kr 40 000 kr 35 000 kr 30 000 kr 25 000 kr 20 000 kr 15 000 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 kr 10 000 kr 5 000 kr - Hovedscenario Case B Case C Figur 6 Følsomhetsvurdering av scenarier med hensyn til restverdi for fraflyttet bygg Scenario 1 og 2 får omtrent lik kostnad per elev i Case C. Utover dette har restverdien ingen betydning for rekkefølgen på alternativene. Forskjellen mellom alternativene blir naturligvis mindre i Case C (restverdi lik null) siden scenario 2 og 3 har flere bygninger som skal fraflyttes og dermed får en høyere relativ investeringskostnad. 4.6 Oppsummering av økonomiske vurderinger I den økonomiske vurderingen har 3 hovedelementer i forvaltningsøkonomien blitt vurdert - Investeringskostnader for nybygg og eventuelle utvidelse inkl. oppgraderingskostnader - Restverdien av fraflyttet bygning - FDV-kostnader for bygningsmassen Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 25

Tabellen under viser en oppsummering av resultatene (Tallene er basert på hovedscenario): Tabell 21 Kostnadsoverslag samtlige scenarioer Alternativ Investeringskostnad (mill. kr.) Totalareael for scenario Arealreduksjon ift. dagens situasjon (kvm.) Årskostnader pr. kvm pr. år (kr.) Årskostnad pr. elev pr. år (kr.) Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 237,2 10584 1867 1752 33 235 192,2 9093 3358 1687 27 486 160,5 8 370 4081 1509 22 635 Scenario 4 255,3 10044 2407 1908 34 339 Som vi ser av tabellen er scenario 3 den mest økonomisk fordelaktige for kommunen. Følsomhetsvurderingen på forrige side viser også at dette blir gjeldende uavhengig av salgspris på eksisterende bygg. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 26

5 Samfunnsmessige vurderinger I dette kapittelet gir en overordnet vurdering av samfunnsmessige konsekvenser av de fire skisserte scenariene. Grunnlaget for vurderingen finner vi i gjennomgang av kommunale dokumenter, statistikk fra SSB og sammenlignbare erfaringer fra andre omstruktureringsprosesser. Hovedkilden for vurderingen imidlertid en workshop gjennomført i Kvinnherad kommunene. Deltagere på workshopen var to personer fra berørte skoler, inkludert rektor, og den administrative ledelsen i kommunen. I workshopen ble det gitt tre hovedoppgaver: 1. Identifiser og prioriterte interessenter. En interessent ble i denne sammenheng definert som en som kan påvirke eller blir påvirket av endringene. 2. Lag en oversikt over hvilke krav og behov de ulike interessentene har knyttet til en endringsprosess. 3. Vurder hvordan de ulike kravene og behovene blir ivaretatt i de ulike scenariene. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i interessentens krav og behov, og presenteres resultatene av den siste oppgaven hvordan de ulike kravene og behovene blir ivaretatt i de ulike scenariene. Deltagerne på workshopene ble delt i to grupper og gav poeng på en skala fra -2 til +2 der 0-punktet er dagens situasjon, -2 er stor negativ utvikling, -1 er liten negativ forandring, +1 er liten positiv forandring, mens +2 er stor positiv forandring. I dette kapittelet fremstilles den gjennomsnittlige vurderingen på tvers av gruppene i tabellform for de ulike kravene og behovene på listen. Dette betyr at det i tabellene kan fremkomme halve poeng, for eksempel dersom en gruppe har vurdert utviklingen innenfor et krav eller behov til 1, mens den andre gruppen har satt 0 (ingen endring) vil resultatet her bli presentert som -0,5. 0-punktet i tabellene illustrerer her dagens situasjon. Det vil si at dersom søylene går opp eller ned antas det ikke at det vil være noen endring fra dagens situasjon for det aktuelle forholdet. Fremstillingen representerer konsensus på tvers av gruppene som er godt representert, og som sitter svært nært på å forstå konsekvensene av de ulike scenariene. Det må likevel understrekes at vurderingene må tolkes som subjektive vurderinger av en mindre gruppe. Vi gir derfor i tillegg til gruppens vurderinger noen kommentarer til enkelte viktig punkter, og viser til øvrig forskning og kunnskap på området. Kravene og behovene vi endte opp med er i denne gjennomgangen kategorisert etter: - Pedagogikk og undervisningstilbud - Trygghet og velvære - Lokalsamfunn - Lokalpolitikk - Øvrige punkter (bl.a. arbeidsmiljø for ansatt, tilbud til barn og unge i bygdene og relasjonen opp mot lokalt næringsliv) Avslutningsvis i kapittelet gis det en oppsummering hvor vi også har vektet de ulike forholdene som diskuteres. Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 27

5.1 Pedagogikk og undervisningstilbud Under pedagogikk og undervisningstilbud ble følgende forhold vurdert opp mot de ulike scenariene: - Tilsette med kompetanse og godt faglig miljø - Godt tilrettelagte lokaler og uteområder - Gode muligheter for fysisk aktivitet - Godt og variert pedagogisk tilbud - Håndterbart antall elever per lærer - Eksternt støtteapparat - Fremtidsrettet skole - God kontakt mellom foreldre, skole og klarhet i forventninger - Bruk av kompetanse fra næringslivet i undervisningen Nedenfor presenteres hvordan gruppearbeidet har vurdert de ulike punktene. Figur 7 Gruppearbeidets vurdering av pedagogikk og undervisningstilbud ved de ulike scenariene Jevnt over vurderer gruppen at scenario to og tre ivaretar de gjennomgåtte forholdene best. Samlet er scenario to vurdert litt bedre enn scenario tre. Dette skillet mellom scenario to og tre er det ikke etter vår vurdering noe faglig grunnlag for. Overordnet vurderer utreder det dit hen at en samling i ny storskole vil kunne gi det beste pedagogiske opplegget og undervisningstilbudet for elevene. 5.1.1 Tilsette med kompetanse og godt faglig miljø Under kompetanse og fagmiljø antas det generelt at større skoler gir bedre grunnlag for å utvikle et godt fagmiljø med den rette bredde- og spisskompetanse. Med få lærere blir det et større problem å dekke alle fag. Alle scenarier fir en positiv endring fra dagens struktur. Ved å samarbeide og få nye impulser fra en bredere kompetansegruppe har lærere også gode muligheter til å utvikle sin egen kompetanse. Skolesektoren over hele landet har utfordringer med å tiltrekke seg kompetente ansatte. Det er ingen grunn til å anta at dette er annerledes i Kvinnherad. I følge norsk lektorlag er kvaliteten og Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 28

skolene svært avgjørende når høyt utdannede skal velge arbeidsplass 3. Med mindre man skaper et spennende arbeidsmiljø med varierte utfordringer vil Kvinnherad ha store utfordringer med å rekruttere kompetente lærere i årene som kommer. 5.1.2 Godt tilrettelagte lokaler og uteområder Det er generelt godt tilrettelagte lokaler og uteområder i alle aktuelle skolene. Det vurderes at uten nybygging, men med øking av elevmassen, som det er skissert i scenario 1, vil det være en negativ utvikling. Det er også begrenset grunnlag for positiv utvikling i scenario 4, mens de to scenariene som inneholder ny Undarheim storskole antas å gi stor positiv utvikling på dette området. 5.1.3 Gode muligheter for fysisk aktivitet Her gis det full uttelling for ny storskole. Den primære årsaken til at det er bedre muligheter for fysisk aktivitet ved bygging av nye skoler er at det ved dagens skolestruktur er stort press, og delvise mangler på områder for fysisk aktivitet både inne og ute. 5.1.4 Godt og variert pedagogisk tilbud Gruppen mener at de to viktigste forutsetningene for å kunne tilby et godt og variert pedagogisk tilbud er gode og fleksible lokaler sammen med et fagmiljø med den rette bredde- og spisskompetanse. En ny storskole vil i størst grad tilfredsstille dette. En liten skole gir et mindre læringsmiljø og en større elevgruppe gir mer variasjon og nye impulser, i tillegg til at det gir mulighet for et større sosialt nettverk for barna på skolen. 5.1.5 Håndterbart antall elever per lærer I hele Kvinnherad kommune var det 2012 ca. 11,6 elever per klasse i kommunens barneskoler. På landsnivå (uten Oslo) ligger dette tallet på 13,1 for 1-4 klasse og 12,8 for 5-7 klasse. De minste skolene i Kvinnherad har svært få elever per lærer. Ved bygging av en ny storskole eller sammenslåing vil nødvendigvis antallet elever per klasse øke, men man vil også ha mulighet til å ha mer spesialundervisning og oppdeling i mindre arbeidsgrupper hvor flere lærere er inne i samme klasse. Antallet elever vil gå noe opp, det vil likevel være håndterbart. I workshopen er det vurdert som en liten negativ utvikling for samtlige scenarioer. Gruppene har ikke vurdert noen forskjell mellom scenariene, men det antas at det for samtlige endringer vil bli noe større klasser. 5.1.6 Eksternt støtteapparat Med eksternt støtteapparat menes hvordan ulike pedagogisk, tekniske og øvrige støttefunksjoner vil kunne bli ivaretatt innenfor de ulike scenariene. Jevnt over vurderes det dit hen at dette kan bli noe bedre ivaretatt i alle scenariene. Vi vil i tillegg føye til at vi tror det er gode muligheter for at dette blir godt ivaretatt ved nybygg og sentralisering. Stordriftsfordelene vil her kunne være store, og det vil være mulig å tilby bedre og mer effektive støttefunksjoner. 3 http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2008/rekruttering-i-kommunal-sektor-article143-196.html Skolestruktur Kvinnherad kommune Side 29