ADHD. Utfordringer - læring

ADHD Utfordringer - læring

ADHD-historikk Defect moral control 1902 Restlessness syndrome 1920 Brain Injurid Child 1940 Minimal Brain Damage 1950- Minimal Brain Dysfunction 1960-70 Hyperactive Child Syndrome 1960- Attention Deficit Disorder 1987 Attention Deficite Hyperactivity Disorder med tre undertyper 1994

Utvikling ADHD Fra moralisering Til Kunnskap og forståelse Det er ikke vanskelige barn (eller foreldre), men barn (og foreldre) som har det vanskelig

Profesjonelle Fra det emosjonelle til Det profesjonelle

Ca 40 % av voksne pasienter med ADHD utvikler Diagnoses of Substance abuse. Biederman et al 1995. Dette tilsvarer ca 15 17 % av rusavhengige. Frekvens av rusmibruk som fører til avhengighet er > 3 x større hos ADHD enn kontroll Biederman 1998

Senket dopamin nivå fører til økt Craving Selvmedisinering for å øke dopamin mengden. Medikamenter, alkohol og karbohydrater fører til økt dopamin utskillelse i frontal lappen,

Sattersfield 1997: 42 % av ungdom med ADHD registreres for krimminell adferd vs 11 % i kontrollgruppe. 21% av voksne med ADHD registreres for kriminell adferd vs 1 % i kontrollgruppe. Rusmisbrukere faller ut av ADHD behandling ADHD pasienter faller ut av rusbehandling Høy seponeringsfrekvens

Marihuana roer ned rastløshet og øker kreativitet. Noen opplever at Marihuana roer ned og gir økt energi. Demper prefrontal cortex funksjon Senker impulsivitet Kan midlertidig roe ned, men kan hisse opp AD/HD hjernen. Påvirker motivasjon Påvirker hormon produksjon

EGENVURDERT REALKOMPETANSE Stor kompetanse Liten kompetanse Ingen kompetanse Skole A 0 15 1 Skole B 1 22 21 Skole C 6 52 16 Skole D 22 25 11 Sum alle 29 114 49

Intervju av 9 elever med ADHD Alle opplevde at de ble møtt på samme måte - med samme tilbud og samme tiltak som alle andre elever. Ikke gjort noen spesiell tilrettelegging Trodde ikke lærerne visste at de hadde en diagnose 7 av 9 sluttet i løpet av 1.år vg skole

Evaluering av Reform 97 (Haug) Skulen synes vere best for dei som høyrer til dei gruppene som har tradisjon for å fungere godt i skulen. Tolkinga er at vi har ein skule som er lite kjenslevar overfor variasjon, heterogenitet, mangfald, avvik, fargerikdom, det som er anleis og ukjent. Skulen synes å vere sterkast og best for dei som passer inn i det mønsteret som skulen har skapt gjennom åra. Skulen har konstruert ein standard for kva som skal til for at ein skal få utbytte av å vere der. Dei som ikkje kan møte han som han er, får vanskar. Mange av dei kjem til kort fagleg. (s.81)

NORMALITET OG AVVIK Skolen er i for stor grad innrettet på en gjennomsnittselev som ikke finnes ( Kristin Clemet, Aftenposten 19.01.04) Jo snevrere grensene er for det normale, godtatte og tillatte, jo flere avvik får man. ( Iglum Rønhovde, 1997) Tre ulike normalitetsbestemmelser: Den moralske Den statistiske Den medisinske ( Jesper Holst, 1978)

Arv og miljø Noen få vansker synes å være så sterkt betinget av medfødte egenskaper ( konstitusjon) at miljøbetingelsene har relativt liten påvirkningskraft for utvikling. Eksempler på dett er autisme, schizofreni, manisk-depressiv lidelse (bipolar lidelse) og hyperaktivitet/adhd. ( Kvello 2007)

Forstå barn? Mangelfull kunnskap om og forståelse av atferdsproblemenes tilknytning til skolens kontekst fører i følge Walker m.fl. (1995) til at skolen ofte har en tendens til å oppfatte barna og ungdommene slik at de med vilje velger å være antisosiale og opposisjonelle i sin måte å oppføre seg på.

Egenskapsforklaringer Umotivert Lat Slurvete Vanskelig Sint- aggressiv voldelig

Kompetanse å forstå eleven Atferds- og konsentrasjonsvansker kan være vanskelig å håndtere for lærer fordi ; Lærer mangler det nødvendige grunnlaget for å forstå barnas forskjellighet både mht årsaker til atferden og mht til de signaler og behov som barna uttrykker gjennom atferden.

Etiologi - Nevrologi Nyere forskning viser imidlertid at den vanligste årsaken til lærevansker kan tilskrives nevrologiske prosesseringsvansker i sentralnervesystemet. Med dette forstås nervesystemets evne til å bearbeide innkommende syns- og hørselsinntrykk i hjernen, ryggmargen og optisk shiasma (krysningspunktet mellom nervebanene fra høyre og venste øye til hjernens bakhodelapp [occipital lobe]).

ADHD / ADD Årsaker Stor usikkerhet 2-mekanismer Reguleringen av dopamin er sterkt involvert Underskudd dopamin i prefrontal cortex Overskudd dopamin i striatum (bevegelsesområde) i krevende situasjoner For lav aktivitet av glutamat Figur inn med drug på reseptor Årsakene til dette kan være flere.

Oppmerksomhet Utholdenhet Planlegging Vurderingsevne Impulskontroll Humør Selvinnsikt og overvåkning Problemløsning Kritisk tenkning Læring av erfaring og feil Føle og utrykke Prefrontal Cortex Egenskaper lokalisert i fremre del av hjernen Hvilke kjemiske prosesser er viktige for disse egenskapene?

Nevroner Axon Dendrit Nervesignaler Elektrisk signal gjennom axon Via neurotransmittere i den synaptiske kløft til reseptormolekyler på dendrit på andre neuroner Omformes til elektrisk signal igjen

Dopamin, norepinephrin, serotonin Eksempler på funksjoner Dopamin finnes i flere systemer i hjernen Regulerer bevegelser/motorikk Regulerer eksekutive funksjoner Involvert i hormonresponser Med mer... Serotonin finnes i flere systemer i hjernen Kontrollerer veksling mellom ulike sinnstilstander Regulerer søvn Regulerer humør Med mer.. Norepinephrin finnes i flere systemer i hjernen Involvert i læring Involvert i hukommelse Med mer..

Ubalanse i regulering av signalstoffene i prefrontal cortex Effekter av ubalanse kan f.eks gi Depresjoner OCD: tvangstanker og tvangshandlinger Spiseforstyrrelser ADHD/ADD: oppmerksomhetssvikt med/uten hyperaktivitet Tourette Søvnproblemer Autisme Schizofreni

Dopamin, norepinephrin, serotonin Eksempler på funksjoner Dopamin finnes i flere systemer i hjernen Regulerer bevegelser/motorikk Regulerer eksekutive funksjoner Involvert i hormonresponser Med mer... Serotonin finnes i flere systemer i hjernen Kontrollerer veksling mellom ulike sinnstilstander Regulerer søvn Regulerer humør Med mer.. Norepinephrin finnes i flere systemer i hjernen Involvert i læring Involvert i hukommelse Med mer..

ADHD-metaforer 17.mai-toget: Et barn med ADHD beskrev selv sine oppmerksomhetsvansker slik: Når en lærer gir meg beskjed i klassen er det omtrent som når noen snakker til meg mens jeg går i et 17.mai-tog

Høyt blodtrykk (Diagnose ADHD)

Strategiske vansker Manglende evne til strategisk tenkning Se på et problem som bestående av flere elementer Se hvordan elementer forholder seg til hverandre overordnet, sideordnet, underordnet Velge ut de elementene som det er viktig å fokusere på Definere problemet hva spørres det etter Velg egnet framgangsmåte Definere realistisk tidsramme Velge ny alternativ strategi

Jernbanestasjonen Å ha ADHD kan oppleves som å være på en jernbanestasjon der man virrer omkring og ikke helt vet hvor man skal, der det er masse mennesker rundt i alle retninger som man blir distrahert av, og der det stadig kommer meldinger fra en dårlig høyttaler og som man ikke helt får tak i.

ADHD- Allergi ADHD kan på mange måter sammenlignes med å ha en allergi. Det er viktig å få undersøkt hva man reagerer negativt på og hva man ikke reagerer på. En som er allergisk er ikke allergisk hele tida. Vanligvis som alle andre. Men når stressfaktorene blir for mange slår allergien til.

ADHD og Høyt blodtrykk Alle har litt ADHD Alle har blodtrykk Men når blodtrykket blir for høyt er det skadelig. Må behandles.

ADHD og Sukkersyke ADHD kan knyttes til kjemi/regulering av transmitterstoffet dopamin På samme måte som ved sukkersyke reagerer kroppen når den kjemiske balansen ikke er god.

ADHD / ADD Attention deficit (hyperactive) dysfunction Oppmerksomhetssvikt med og uten hyperaktivitet Hovedtrekk ved AD/HD Oppmerksomhetssvikt Hyperaktivitet Impulsivitet Symptomene vedvarer i større eller mindre grad livet ut. Solanto, M., Dopamine dysfunction in AD/HD: integrating clinical Motsatt and basic neuroscience av symptomene research. på Behavioural Brain Research (2002), 130(1,2), 65-71. OCD Krause, et al. The dopamine transporter and neuroimaging in attention deficit hyperactivity disorder. Neuroscience and Biobehavioral Reviews (2003), 27(7), 605-613. Vaidya, C. al. Selective effects of methylphenidate in attention deficit hyperactivity disorder: a functional magnetic resonance study. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (1998), 95(24), 14494-14499. Tilleggsvansker: Ca. halvparten har minst én betydelig diagnostisert tilleggsvanske: Konsentrasjonsproblemer Adferdsavvik Lærevansker Vansker med sanseoppfatning og tidsfølelse Motoriske koordinasjonsproblemer Språk/talevansker Tourettes syndrom Angstlidelse Søvnvansker Depresjon

TIDLIG FØDTE RISIKO Hvert år fødes det i Norge om lag 900-1000 barn med fødselsvekt under 1500 gram. (Norsk Folkehelseinstitutt) Gjennom en tiårsperiode gjelder dette 9000 barn. Nær halvparten av alle barn som er født to-tre måneder for tidlig og/eller med fødselsvekt under 1500 gram sliter med psykiske plager i 14- årsalderen. En av fire har symptomer på ADHD og mange får angst. ( Ny undersøkelse fra Sør-Trøndelag av 56 barn)

Kjernesymptomene ved ADHD er: Konsentrasjonsvansker/problemer med å opprettholde oppmerksomheten over tid Dette kan føre til at de ikke fanger opp beskjeder som blir gitt, og det kan se ut som om de ikke hører hva som blir sagt. Vansker med å fastholde oppmerksomheten gjør at personer med ADHD kan ha vanskelig med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver eller organisere egen aktivitet. De glemmer lett og lar seg lett distrahere. Dermed skifter de raskt fra en aktivitet til en annen, uten at de blir ferdig med det de først var i gang med. Jenter kan gjerne ha symptomer som dagdrømming, passivitet og sjenerthet.

Egenskapsforklaringer

Lese-skrivevansker

Hyperaktivitet Impulsivitet Dette gir seg utslag i problemer med å holde hender og føtter i ro, og de vandrer gjerne rundt i klasserommet. Leken er gjerne støyende, med høye lyder og voldsom aktivitet. Overdreven prating, gjerne uavhengig av sosial setting, er også et kjennetegn hos barn med ADHD. Voksne har ikke like stor hyperaktivitet, men kan ha symptomer som rastløshet eller indre uro. Manglende impulskontroll gjør at de kan ha vansker med å vente på tur, avbryter andre midt i en samtale og svarer på spørsmål før de er avsluttet.

Typiske ADHD-trekk stimulushunger (stimulus craving) Sterkt indre krav om stadig nye inntrykk Lav kjedsomhetsterskel Rask habituering (tilnærming) til nyhet (fryktesløshet, ukritiskhet) Mangelfull filtrering/siling av sanseinntrykk Lett perserptuelt overstimulert- og reagerer med å bli oppskrudd og hektisk

Sluggish Cognitive Tempo In many ways, those who have an SCT profile have the opposite symptoms of those with classic ADHD: Instead of being hyperactive, extroverted, obtrusive, and risk takers, those with SCT are passive, daydreamy, shy, and "HYPO"-active in both a mental and physical way. They also don't have the same risk factors and outcomes. Their demeanor is sluggish, as if "in a fog" and logically they also process information more slowly. A key behavioural characteristic of those with SCT symptoms is that they are more likely to appear to be lacking motivation. They lack energy to deal with mundane tasks and will consequently seek things that are mentally stimulating because of their underaroused state. Those with SCT symptoms show a qualitatively different kind of attention deficit that is more typical of a true information input-output problem, such as memory retrieval and active working memory. Conversely, those with the other two subtypes of ADHD are characteristically excessively energetic and have no difficulty processing information.[1]

Sluggish Cognitive Tempo- SCT Barkley anbefaler SCT som egen fenotype og diagnosegruppe innenfor ADD-spekteret. Kjennetegn: Common presenting symptoms: daydreaming, spacy, stares, hypactive, slow moving, lethargic, sluggish,easy confused, mentally foggy

Developmental Coordinal Disorder, DCD. I DSM IV defineres motorikkproblem under betegnelsen Developmental Coordinal Disorder, DCD. Omhandler barn som ikke har de motoriske ferdigheter som ellers er vanlige for jevnaldrende med tanke på å klare lek, skolearbeid og idrett. De er klomsete og finmotorisk upresise/famlete. Dersom en slik utvikling kan knyttes opp mot generelle vansker eller forklares gjennom nevrologiske sykdommer, omtales dette som Developmental Coordination Disorder ( DCD).

KRITERIER FOR DCD Prestasjoner i hverdagslige aktiviteter som krever god koordinasjon ligger klart under det som må forventes av personer på samme alder og med tilsvarende intelligensnivå. Forstyrrelsen kan gi seg uttrykk i påtakelig forsinket motorisk utvikling ( gå, krype, sitte) at personen mister ting, er klumsete, presterer dårlig i sportslige aktiviteter og har dårlig handskrift. Forstyrrelser nevnt under pkt 1 får betydelige negative konsekvenser for skolearbeid og daglige aktiviteter. forstyrrelsene skyldes ikke somatisk sykdom eller skade og oppfyller ikke kriteriene for en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Dersom mental retardasjon er en del av bildet er de motoriske vanskene mer omfattende enn hva som kan forventes.

OVERLAPPING MELLOM ADHD OG DCD ADHD eller DCD alene er sjelden. Ulike undersøkelser viser at 50 % av barn med ADHd også har DCD og omvendt 50 % av barn med DCD har også ADHD.

TONUS Ved tonus forstås den aktiviteten en muskel utøver for å opprettholde en bestemt stilling

Prosesseringsvansker Prosesseringskapasitet Den kapasiteten barnet har til å motta og lagre informasjon innenfor en avgrenset tid. Gjentakelse av tallrekker, ordrekker eller motoriske sekvenser kan være en måte å teste dette på. Det er ofte forskjell på auditiv og/eller visuell kanal.

Utførelsesvansker (Eksekutive funksjoner) Mangelfull evne til å planlegge og arbeide mot et mål. Dårlig problemløsningsevne Mangelfull evne til å skifte strategi når en plan ikke virker Manglende evne til å vurdere tid skynde seg Må ofte tenke igjennom det som andre gjør automatisk

Eksekutivfunksjoner. Egenledelse kan være det norske ordet som erstatter Eksekutivfunksjoner.

Utførelsesvansker (Eksekutive funksjoner) Mangelfull evne til å planlegge og arbeide mot et mål. Dårlig problemløsningsevne Mangelfull evne til å skifte strategi når en plan ikke virker Manglende evne til å vurdere tid skynde seg Må ofte tenke igjennom det som andre gjør automatisk

JENTER MED ADHD BLIR OVERSETT Jenter med ADHD er ofte ikke utagerende på samme måte som gutter med ADHD. De er sjelden hyperaktive og oftest er de hyperverbale. Ofte innadvendte og fraværende. Kvinner med ADHD preges ofte av glemsomhet, konsentrasjonsproblem og de får angstproblem. De plages ofte av svingende stemning humør, og kan leve et svært slitsomt følelsesliv. Dette kan da også være en belastning for omgivelsene. Ofte plutselige, uforklarlige nedturer. De klarer ikke å si nei og føler seg ofte utsatte og hjelpeløse på jobben. Ofte intuitive hypersensivitet som blir en byrde. Ofte et negativt selvbilde og depressive reaksjoner. Ofte er graviditet en god periode. Kan skyldes høyt østerogennivå under svangerskapet.

Vansker ved ADHD Oppfatte beskjeder Komme i gang Holde i gang stå på - utholdenhet Motivasjon Liten produksjon Humørsvingninger Tidsforståelse Tidsopplevelse Liten fleksibilitet Evnen til å tilpasse seg nye situasjoner Organiseringsvansker Prosesseringsvansker (hastighet)

Eksekutive funksjoner Egenledelse er forsøkt delt opp i en rekke funksjoner, og Barkley (1997) hevder at det synes å være en hierarkisk oppbygging av disse funksjonene. De henger alle sammen, og svikt i en av funksjonene lavere nede i hierarkiet fører til forstyrrelser videre oppover. Denne selvkontrollen regulerer samspillet i det som vi oppfatter som omgivelsene, og det som blir våre handlinger. Forskning på egenledelse har konsentrert seg om faktorer som; regulering av egne følelser, metakognisjon (omtalt ovenfor), målretting av aktivitet (såkalt utholdenhet), fleksibilitet, vedvarende oppmerksomhet, arbeidshukommelse, impulskontroll, planlegging og prioritering,

Eksekutive funksjoner Arbeidshukommelse (nonverbal og verbal) Tidsbegrep Indre tale Emosjonell selvregulering/motivasjon

EKSEKUTIVFUNKSJONER PLANLEGGING PROBLEMLØSNING IMPULSKONTROLL VURDERING AV KONSEKVENSER FLEKSIBILITET ABSTRAKSJON ATFERDSENDRING RELATERT TIL TILBAKEMELDING

Eksekutive funksjoner Egenledelse er forsøkt delt opp i en rekke funksjoner, og Barkley (1997) hevder at det synes å være en hierarkisk oppbygging av disse funksjonene. De henger alle sammen, og svikt i en av funksjonene lavere nede i hierarkiet fører til forstyrrelser videre oppover. Denne selvkontrollen regulerer samspillet i det som vi oppfatter som omgivelsene, og det som blir våre handlinger. Forskning på egenledelse har konsentrert seg om faktorer som; regulering av egne følelser, metakognisjon (omtalt ovenfor), målretting av aktivitet (såkalt utholdenhet), fleksibilitet, vedvarende oppmerksomhet, arbeidshukommelse, impulskontroll, planlegging og prioritering,

Prosesseringsvansker tiltak Gi bedre tid la stå! Dele opp info i færre elementer Sikre at info er nådd fram før vi går videre Bruk visuell støtte ved auditiv presentasjon. Redusert mengde oppgaver Reduserte lekser

Typiske ADHD-trekk stimulushunger (stimulus craving) Sterkt indre krav om stadig nye inntrykk Lav kjedsomhetsterskel Rask habituering (tilnærming) til nyhet (fryktesløshet, ukritiskhet) Mangelfull filtrering/siling av sanseinntrykk Lett perserptuelt overstimulert- og reagerer med å bli oppskrudd og hektisk

De komorbide tilstandene som beskrives oftest hos barn og ungdom er: Atferdsforstyrrelser Depresjon Angsttilstander Spesifikke lærevansker, herunder språk- og matematikkvansker Motoriske problemer Autistiske symptomer Tics Søvnvansker Nevrologiske forstyrrelser Generelle lærevansker Bipolar lidelse Tilpasningsforstyrrelser Posttraumatisk stress

Lærevansker Hyppig komorbid tilstand til ADHD, men må ikke nødvendigvis være ADHD 20-50 % av barn med ADHD kan ha vansker med lesing, skriving og /eller matematikk Lite undersøkt hos voksne

Tiltak Oppmerksomhetsvansker Gi en beskjed om gangen Gi beskjeder når du har blikkontakt Tilpass omfang, vanskegrad, lengde på arbeidsøkter Lag oversiktlige delmål Gi ekstra tid Bruk positiv oppmerksomhet følg opp tett Bruk læremidler og metoder som er motiverende. Evnen til egenmotivasjon er nedsatt Bruk positive konskevenser

Tiltak Oppmerksomhetsvansker Gi en beskjed om gangen Gi beskjeder når du har blikkontakt Tilpass omfang, vanskegrad, lengde på arbeidsøkter Lag oversiktlige delmål Gi ekstra tid Bruk positiv oppmerksomhet følg opp tett Bruk læremidler og metoder som er motiverende. Evnen til egenmotivasjon er nedsatt Bruk psitive konskevenser

Tiltak impulsivitet og hyperaktivitet Overse avvikende atferd Tillat småfikling,lufteturer,pauser. (avtal!) Gi muligheter for fysisk aktivitet Ha noen tydelige, få og klare regler Bruk belønning for ønsket atferd Bruk learning by doing lære gjennom aktiv handling Skift aktivitet før eleven blir svært urolig Unngå situasjoner der eleven erfaringsmessig blir svært urolig Bruk selvinstruksjon, belønningssystemer for å trene impulskontroll (ART, SNAP) Ha et rolig og oversiktlig miljø Reduser ytre forstyrrelser

Motivasjon/humør Bruk mye tid på det eleven mestrer og er god til Ta utgangspunkt i elevens interesser, motivasjon Ta eleven med på tilrettelegging avtaler Aksepter og ta hensyn til at yteevenen varierer Sekvensiering delmål hyppig belønning Tren affektkontroll og konfliktløsning Avvent situasjoner og ta opp samtale på et seinere tidspunkt Reduser stress Revurder lekser - reduser

organisering Dobbelt sett skolebøker Fargekoder Hjelp til med organsiering av skoledagen hele dagen Bruk visuelle hjelpemidler Bruk dagsplaner, ukeplaner, timeplaner Tett og godt samarbeid med hjemmet Tekniske hjelpemidlervær tydelig og konsekvent

ADHD-REFORMEN? I en lang rekke offentlige dokumenter de siste 20 årene beskrives norsk skole som en inkluderende skole for alle. En skole med rom for alle og blikk for den enkelte. Et differensiert skoletilbud med individuelt tilpasset opplæring for alle. Med utgangspunkt i et faretruende stort og økende frafall i videregående skole, er det grunn til å stille spørsmål ved om skolen i praksis faktisk er ekskluderende og slett ikke inkluderende. Integreringsarbeidet på 70- og 80-tallet og HVPU-reformen på 90-tallet satte fokus spesielt på rettigheter for mennesker med psykisk utviklingshemming. Selv om mange utfordringer gjenstår, kan man med stor rett hevde at barn og unge med psykisk utviklingshemming har fått et inkluderende og godt tilpasset opplæringstilbud. Svært få elever med psykisk utviklingshemming blir skjøvet ut av skolen eller gitt et skoletilbud uten muligheter for mestring. I mange fylker er det nå opp mot 20 % av elevene som avbryter videregående skole. I Markussen og Sandbergs undersøkelse Stayere, sluttere og returnerte, vises det til at etter ett år i videregående skole, var 12,5 % av elevene sluttet for godt. De fleste av disse elevene slutter ikke fordi de kan velge noe annet hva skulle 16 åringer velge? De fleste slutter fordi de ikke har fått et tilpasset undervisningstilbud og fordi skolen slett ikke er inkluderende. Forskning og kunnskap om ADHD og tilstøtende problematikk har vært i sterk utvikling de siste 15 årene. Vi vet i dag at et sted mellom 3 og 5 prosent av elevene i skolen sliter med store konsentrasjonsvansker, vansker med planlegging og organisering, vansker med å holde oppmerksomhet og ta imot muntlig informasjon. Noen er i tillegg impulsive og urolige og sliter med balanse eller muskulatur i rygg, skuldrer og armer. Alt dette er typisk for barn og unge med ADHD. Vanskene er så omfattende at de må beskrives som ei funksjonshemming på linje med fysiske funksjonshemninger som syns- eller hørselssvikt. Dersom elever med ADHD og tilstøtende problematikk ( for eksempel Tourette) skal ha muligheter til å klare seg i skolen er de totalt avhengige av voksne og pedagoger som kan etablere et opplæringstilbud som er tilpasset deres funksjonshemninger. Det kreves omfattende tiltak med tanke på tilpasset opplæring. Kompetent pedagogisk personale må hjelpe disse elevene med å skape struktur og oversikt i skolearbeidet. Det må lages individuelle dags- og ukeplaner. Tempo og mengde må tilpasses. Det kreves hjelpemidler, som f.eks pc i det daglige arbeidet. Men først og fremst kreves det lærere som klarer å skille mellom ei konsekvenser av ei medfødt, skjult funksjonshemning og mangelfull oppdragelse. Når disse elevene slutter i videregående skole er det fordi de blir stilt overfor utfordringer de ikke har muligheter til å mestre, men kanskje først og fremst fordi skolemiljøet oppfatter deres atferdsproblemer som manglende oppdragelse. Elever med ADHD oppfattes også av lærerne som uskikkelige, late, umotiverte og uhøflige. Dersom en slik påstand har en vesentlig grad av sannhetsgehalt, betyr det at det pedagogiske personalet mangler kunnskap om funksjonshemmingen ADHD og at de rett og slett ikke er kompetente til å kunne etablere tilpasset opplæring for disse elevene. Skolen blir dermed ekskluderende. Så vet vi at 30-40 % av elever med ADHD som slutter i videregående skole får rusproblematikk som ofte må forstås som selvmedisinering. Deretter er veien til kriminalitet kort. Manglende inkludering av elever med ADHD får enorme kostnader. Først og fremst for den enkelte, men dernest også for familie og til syvende og sist også for hele samfunnet. Det er all grunn til å etterlyse en ny reform med utgangspunkt i ny og omfattende kunnskap om ADHD. Når tid skjønner vi nok til å skjønne alvoret? Og når tid kommer ADHD-reformen? Edvin M Eriksen Leder PP-tjenesten i Sør-Troms