ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

Transkript

1 ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

2 Hvorfor forstår dere ikke? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ikke fikser skolen? Hvorfor tror dere bare at jeg bare kan anstrenge meg litt mer? Hvorfor forstår dere ikke at jeg er lei meg for at jeg har så få venner? Hvorfor forstår dere ikke at jeg har så vanskeligheter med å sovne? Hvorfor slutter dere ikke å mase på meg når dere ser at jeg blir så fryktelig sint? Hvorfor ser dere ikke at jeg er blyg selv om jeg virker som om jeg er aktiv og pågående? Hvorfor ser dere ikke at jeg har så vanskelig for å sitte stille? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ofte er urolig for mange saker?

3 ADHD og kjønn Flest gutter Jenter underdiagnostisert (Lite forskning på jenter) Jente-ADHD: Mer indre uro Tisking og hvisking Innadvendthet Skjuler vanskene Generelt lettere å ha med å gjøre enn gutter i tidlig barnealder, og vanskeligere i tenårene

4 Hva er AD/HD? Vansker knyttet til oppmerksomhet. Vansker med kontroll av impulser. Vansker med kontroll av aktivitetsnivå.

5 Uoppmerksomhet - diagnosekriterier Seks eller flere av følgende symptomer på uoppmerksomhet har vart i minst 6 måneder i en grad som er avvikende for utviklingstrinnet. Viser ofte ikke oppmerksomhet for detaljer eller gjør slurvefeil i skolearbeid, arbeid og andre aktiviteter. Har ofte problemer med å opprettholde oppmerksomheten om oppgaver eller lekeaktiviteter.

6 Uoppmerksomhet - diagnosekriterier Synes ofte ikke å høre etter ved direkte henvendelser. Har ofte vansker med å følge med på instruksjoner og mislykkes i å fullføre skolearbeid, plikter eller oppgaver på arbeidsplassen (skyldes ikke trassig atferd eller manglende forståelse).

7 Uoppmerksomhet - diagnosekriterier Har ofte problemer med å organisere oppgaver og aktiviteter. Unngår ofte og misliker eller vegrer seg for å påta seg oppgaver som krever vedvarende konsentrasjon (for eksempel skolearbeid eller lekser).

8 Uoppmerksomhet - diagnosekriterier Mister ofte ting som er nødvendige for å utføre oppgaver eller aktiviteter (for eksempel leker, skolesaker, blyanter, bøker eller verktøy). Blir lett distrahert av uvesentlige stimuli. Er ofte glemsom i forbindelse med daglige gjøremål.

9 Hyperaktivitet / impulsivitet - diagnosekriterier Seks (eller flere) av følgende symptomer på hyperaktivitet - impulsivitet har vart i minst 6 måneder i en grad som er avvikende for utviklingstrinnet.

10 Hyperaktivitet - diagnosekriterier Er ofte rastløs med hender eller føtter, eller vrir seg på stolen. Forlater ofte plassen sin i klasserommet eller andre situasjoner der det forventes at man skal sitte rolig. Snakker ofte overdrevent mye.

11 Hyperaktivitet - diagnosekriterier Løper ofte rundt eller klatrer i situasjoner der dette ikke er passende (hos ungdom og voksne kan dette begrenses til en følelse av rastløshet). Har vansker med å leke eller delta i fritidsaktiviteter på en rolig måte. Er ofte på farten eller oppfører seg som om han/hun er drevet av en motor.

12 Impulsivitet - diagnosekriterier Buser ofte ut med svar før spørsmålet er ferdigstilt. Har ofte vansker med å vente på tur. Avbryter og forstyrrer ofte andre (for eksempel blande seg inn i andres samtaler eller lek).

13 Hyperaktivitet hos jenter med AD/HD Rastløs og rører seg mye, men forlater sjelden plassen sin. Fikler, skribler, drodler og tygger hyperprater (ikke alle) Hyperreagerer Hypersosial (vet hva alle gjør) Forlater aktiviteter (matbordet) Pedantisk rengjørende

14 AD/HD Hva innebærer det for eleven å ha AD/HD?

15 AD/HD Hva skjer når frontallappen ikke fungerer optimalt? (zeiner) Vanskelig å ta inn informasjon uten at den forstyrres av annen informasjon vurdere den, assosiere den med annen kjent informasjon planlegge passende respons overvåke ny input sammenligne med tidligere erfaring evaluere om responsen er riktig justere responsen

16 AD/HD Hva kan man gjøre for å kompensere for sviktende frontallappfunksjon? (Zeiner, Øgrim) Medisinering med sentralstimulerende medikamenter, eller med andre typer medikamenter AD/HD i ren form er lettere å medisinere enn AD/HD kombinert med andre beslektede tilstander

17 AD/HD - ønskede effekter av medisin (Ole Sverre Haga, Barnelege) Bedre oppmerksomhet. Konsentrasjon i lengre perioder. Redusert hyperaktivitet. Økt selvkontroll. Bedre håndskrift. Bedre motorisk kontroll. Bedre samspill med andre. Bedre oppfattelse av sammenhenger.

18 AD/HD I tillegg til medisiner: Tiltak i skolen Tiltak i hjemmet Styrke foreldres kompetanse Ta i bruk tilgjengelig støttesystem (fritidskontakt/støttekontakt, gruppeaktiviteter) Ansvarsgruppe Tilgang til trygdeytelser

19 Sosialt funksjonsnivå ved ADHD: 30%- regelen Barn/unge med ADHD: funksjonell alder ligger i gj.snitt 30% under levealder og mental alder: Eksempler: å tenke før man handler (i motsetning til lad-skyt-sikt ) å skille følelser fra fakta - kontrollere emosjoner å bruke tidligere erfaringer i nye situasjoner å planlegge på kort og lang sikt å utsette belønning eller annen umiddelbar behovstilfredsstillelse å vente på tur å forstå og reagere på uskrevne sosiale regler fortid - nåtid - fremtid

20 Krav til omgivelsene Innsikt Empati, velvilje, romslighet Obs på dagsform Personlig oppfølging Fantasi Rom for muntlighet Kanalisering av uro, fysisk aktivitet Samarbeid, mest mulig lik reaksjon fra ulike voksne Rolig atmosfære Humør/humor

21 Noen er sensitive for Blikkontakt Lukt Berøring Smak lyd

22 Klasseromstiltak (Iglum Rønhovde) Grunnregler for takling av urolig atferd Gjøre kjent på forhånd Hyppige tilbakemeldinger Korte tilbakemeldinger Raske tilbakemeldinger Tydelige tilbakemeldinger

23 Hovedregler i arbeid med elever som har AD/HD og Tourette (Iglum Rønhovde) Oversikt, forutsigbarhet, trygghet: Tid: Eleven må vite når ting skal skje Sted: Eleven må vite hvor han skal være Personer: Eleven må vite hvem han skal være sammen med Aktivitet: Eleven må vite hva som skal skje Kun endre en av disse om gangen

24 Struktur og oversiktelighet Tydelige rammer og grenser, forventninger Få regler Timeplan på pulten/tavla arbeidsplan Ekstra bøker Unngå løsbladsystem Korte økter. Overkommelige oppgaver Korte tidsfrister, dele opp oppgavene Ekstralager av ting som glemmes

25 Tilrettelegging, info og beskjeder Korte enkle forklaringer bedre med en forklaring mange ganger. En til en v/gjennomgang av nytt stoff Støtte muntlig info med visuell støtte Ett budskap av gangen Være i forkant sveipe innom Ekstra tid

26 Plassering Større arbeidsplass/pult Foran, eller på siden i midten Hvem sitter i nærheten? Skjermbrett eller grupperom? Lov å fikle.

27 Hjelpemidler Pc Egen hylle Skrivehjelp/sekretær lydbøker, lese på bånd

28 Samarbeid med hjemmet Hva kan vi forvente av oppfølging hjemme? Åpenhet Lage avtaler

29 Viktige prinsipper for tilrettelegging av sosial samhandling (Christie, Eikelund kompetansesenter). Gi nødvendig informasjon om eleven vansker til omgivelser som har noe med det. Ha i minnet at negative reaksjoner hos eleven, i sosiale situasjoner også, ofte er reaksjon på tilkortkomming.

30 Jenteprosjektet Göteborg (Jenny Kopp ) Foreldrene har tidlig visst at deres datter hadde vansker Vanskene mer synlige hjemme enn på skolen Søvnvansker vanlig Ofte også andre lidelser samtidig Vansker med venner Vansker med ADL ferdigheter

31 Forskjeller Gutter er mer hyperaktive og har mer adferdsvansker Gutter identifiseres på grunn av forstyrrende og utagerende adferd, og jenter på grunn av uoppmerkomhet og kognitive vansker

32 Jenter ADHD kamerater SBU rapport 2005 Fungerer dårligere i gruppe og har færre venner helt fra barnehage Mer verbalt aggressive mot venner enn gutter men havner likevel i mindre konflikter. Mer aggressive både verbalt og fysisk enn jenter uten ADHD Oftere ensomme Jenter har større vansker i fritiden, mens gutter har større vansker på skolen

33 Jenter selvoppfattning (SBU rapport 2005) Jenter og kvinner med AD/HD har dårligere selvoppfatning enn menn og gutter med AD/HD Begge kjønn har dårligere selvoppfatning enn barn uten AD/HD Jenter med AD/HD er mer stresset, kjenner seg mer utenfor og savner kontroll over tilværelsen sammenlignet med jenter uten AD/HD og gutter med AD/HD. Jenter med AD/HD har mer negative forventninger til omgivelsene enn jenter uten AD/HD

34 Jenter omgivelsenes oppfatning (SBU rapport 2005) Lærere bedømte at jenter hadde mindre AD/HD vansker enn gutter, mens foreldre så like store vansker Lærere oppdaget oftere oppmerksomhetsvansker hos gutter, mens foreldrene så jentenes vansker like ofte Lærere tolket oftere gutters trass- symptomer som AD/HD og jenters AD/HD symptomer som trass

35 ADHD - vanlige vansker i skolehverdagen. God kunnskap om og forståelse av den enkelte elev er nødvendig. Elever med nevrologiske vansker er like forskjellige innbyrdes som andre elever.

36 Er det bare dumt med ADHD? Hva er forskjellen på ADSL og ADHD? ADHD går mye fortere!

37 Mer informasjon? E-post: Gir ut medlemsbladet STÅ PÅ! Zeiner et al: Barn, ungdom og voksne med ADHD. Tell forlag 2004 Barkley, R.A: ADHD, A Handbook for Diagnosis and Treatment (2006), Guilford Iglum, L (2008): Ti tanker i hue og ingen på papiret. InfolitenBOK Iglum, L (1997): Kan de ikke bare ta seg sammen. Om barn og unge med MBD, AD/HD og Tourette Syndrom. Ad Notam Gyldendal. Spesialpedagogikk nr. 8 (1997). Temahefte om ADHD. Webster-Stratton, C. (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal akademisk (Webster-Stratton) Bergkastet, I., L. Dahl og K. A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter. Universitetsforlaget