Teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehjem og hjemmebaserte tjenester En litteraturreview Stipendiat ved NTNU Gjøvik Kristian Ringsby Odberg
Forskning inne pasientsikkerhet I primærhelsetjenestene er I sin spede barndom(makeham M et al., 2008). Primær Spesialist
Pasientsikkerhetsrelaterte hendelser i primærhelsetjenesten er hovedsakelig assosiert med medisinering og diagnostisering Hovedårsakene til pasientsikkerhetsrelaterte hendelser i primærhelsetjenesten, er feil relatert til kommunikasjon blant helsearbeidere som jobber i team (Cresswell et al., 2013; Runciman et al., 2009)
Et litteratursøk Basert på forskningslitteratur, hva er forholdet mellom teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehjem og i hjemmebaserte tjenester?
Hva er et team? The most important teamwork aspects described by Salas et al. (2005) are: Team leadership, mutual performance modeling, backup behavior, adaptability and team orientation. To coordinate these factors some supporting and coordinating mechanisms are described; development of shared mental models, achievement of mutual trust and engagement in closed loop communication (Salas et al., 2005).
Et litteratursøk.
Analyse
Struktur og prevalens Temkin Greener et al. (2009) Kvantitativ studie fra New York, som tyder på lav gjennomsnittlig prevalens av faktiske team (under 25%). Over 80% av ledelsen mente at teamarbeid var meget viktig. Havig et al. (2013) Mixed method studie fra Norge, som sier det er en substansiell forskjell mellom virkelige funksjonelle team som samsvarer med en akademisk definisjon og såkalte kvasi team. Ekte team har muligheten for å bedre kvaliteten på tjenestene ytt i norske sykehjem. Stabilitet i arbeidsgruppa viktig.
Struktur og prevalens Buljac Samardzic et al. (2012), utførte en spørreundersøkelse i Nederland for å utforske hvor viktig stabilitet i staben, og fokus på sikkerhet og innovasjon var. Ledelsen var mer positiv til sikkerhetstenkning og stabile team med en ledelse som coachet i stedet for å lede ovenfra ned, var mer problemløsende og mindre individorienterte (straff). Feldman et al.(2007) undersøkte uheldige hendelser relatert til team struktur i New York. De fant at team som hadde høy arbeidsmengde, flere pasienter og som liknet på sykehus i sin oppbygning, de hadde færre uheldige hendelser. Økt incentiv for å adoptere en problemløsende atferd.
Teamarbeid og teamforståelse Wicke et al.(2004) utforsket kvalitativt, erfaringer og oppfatninger av teamarbeid med sykepleiere i sykehjem. De fant at mange team var hierarkiske framfor flate i struktur og at bra teamarbeid ble hindret av inadekvat kommunikasjon. O Neill & Cowman (2008) utforsket sykepleiers forståelse av teamarbeid. De fant at interdisiplinært teamarbeid kunne styrke sykepleiere (empower). Effektivt teamarbeid handler om kommunikasjon, regelmessige møter, åpenhet, respekt, mulighet for individuelle bidrag.
Work Outcomes Boult et al. (2011), så på effekten av styrte omsorgsteam i Baltimore. Reduksjon i bruk av hjemmebaserte tjenester og færre registrerte sykehjemsdøgn. Mukamel et al.(2006), så på assosiasjonen mellom team performance og ulike helseresultat (outcomes). De fant at team performance var signifikant assosiert med bedre funksjonelle outcome. Ikke økt overlevelse. Effektivt teamarbeid var assosiert med god kommunikasjon, mens ledelse hadde liten effekt på team performence.
Diskusjon Teamarbeid er anerkjent som viktig blant ledelsen Den enkelte ansatte sin opplevelse av å jobbe i team samsvarer ikke alltid med ledelsens antakelser I virkeligheten synes prevalensen av team å være lav (16 24%)
Det er viktig med en stabil stab Det er viktig å fremme problemløsende atferd God kommunikasjon Horisontale strukturer
Effektivt teamarbeid er positivt assosiert med profesjonelt outcome og pasient outcome Dvs mindre sykefravær, fornøyde medarbeidere, mindre pasientskader og bedre pasientopplevelse
Struktur Stabilitet God kommunikasjon Horisontale strukturer Teamarbeid positivt hos ledelsen Problemløsende atferd intensitet Lav prevalens Prosess Kollaborative prosesser Kommunikasjon og åpenhet interdisiplinær Outcome Positivt personale (empower) Bra for pasientene Økonomisk Oppsummert
litteratur Boult, C., Reider, L., Leff, B., Frick, K. D., Boyd, C. M., Wolff, J. L.,... Scharfstein, D. O. (2011). The effect of guided care teams on the use of health services: results from a cluster-randomized controlled trial. Archives of Internal Medicine, 171(5), 460-466. doi: http://dx.doi.org/10.1001/archinternmed.2010.540 Buljac-Samardzic, M., van Woerkom, M., & Paauwe, J. (2012). Team safety and innovation by learning from errors in long-term care settings. Health Care Management Review, 37(3), 280-291. doi: http://dx.doi.org/10.1097/hmr.0b013e318231db33 Carayon, P., A., Schoofs H., Karsh, B. T., Gurses, A. P., Alvarado, C. J., Smith, M., & Flatley Brennan, P. (2006). Work system design for patient safety: the SEIPS model. Qual Saf Health Care, 15 Suppl 1, i50-58. doi: 10.1136/qshc.2005.015842 Cresswell, Kathrin M, Panesar, Sukhmeet S, Salvilla, Sarah A, Carson-Stevens, Andrew, Larizgoitia, Itziar, Donaldson, Liam J,... Sheikh, Aziz. (2013). Global Research Priorities to Better Understand the Burden of Iatrogenic Harm in Primary Care: An International Delphi Exercise. PLoS medicine, 10(11), e1001554. Feldman, P. H., Bridges, J., & Peng, T. (2007). Team structure and adverse events in home health care. Medical Care, 45(6), 553-561. Havig, A. K., Skogstad, A., Veenstra, M., & Romoren, T. I. (2013). Real teams and their effect on the quality of care in nursing homes. BMC Health Services Research, 13, 499. doi: http://dx.doi.org/10.1186/1472-6963-13-499 Makeham M, Dovey S, Runciman W, & I., Larizgoitia. (2008). Methods and measures used in primary care patient safety research. Geneva: World Health Organization. Marchon, S. G., & Mendes Jr, W. V. (2014). Patient safety in primary health care: a systematic review. Cadernos de Saude Publica, 30(9), 1815-1835. Mukamel, D. B., Temkin-Greener, H., Delavan, R., Peterson, D. R., Gross, D., Kunitz, S., & Williams, T. F. (2006). Team performance and risk-adjusted health outcomes in the Program of All-Inclusive Care for the Elderly (PACE). Gerontologist, 46(2), 227-237. O'Neill, M., & Cowman, S. (2008). Partners in care: investigating community nurses' understanding of an interdisciplinary team-based approach to primary care. Journal of Clinical Nursing, 17(22), 3004-3011. doi: 10.1111/j.1365-2702.2008.02068.x Runciman, William, Hibbert, Peter, Thomson, Richard, Van Der Schaaf, Tjerk, Sherman, Heather, & Lewalle, Pierre. (2009). Towards an International Classification for Patient Safety: key concepts and terms. International journal for quality in health care, 21(1), 18-26. Salas, Eduardo, Sims, Dana E, & Burke, C Shawn. (2005). Is there a Big Five in teamwork? Small group research, 36(5), 555-599. Temkin-Greener, H., Cai, S., Katz, P., Zhao, H., & Mukamel, D. B. (2009). Daily practice teams in nursing homes: Evidence from New York State. Gerontologist, 49(1), 68-80. doi: http://dx.doi.org/10.1093/geront/gnp011 Wicke, D., Coppin, R., & Payne, S. (2004). Teamworking in nursing homes. Journal of Advanced Nursing, 45(2), 197-204. Willard-Grace, R., Hessler, D., Rogers, E., Dube, K., Bodenheimer, T., & Grumbach, K. (2014). Team structure and culture are associated with lower burnout in primary care. J Am Board Fam Med, 27(2), 229-238. doi: 10.3122/jabfm.2014.02.130215