Undervisningsplan for kode 160 - utryknings kjøring 1. Forsvaret som utrykningsetat....4 1.1 Bakgrunn:... 4 1.2 Utrykningsetat i forskrift:... 4 1.3 Forsvaret som utrykningsetat:... 5 1.4 Forsvarets utrykningstjeneste innenlands i Norge:... 5 1.4.1 Stående Militærpoliti avdelinger:... 5 1.4.2 Mindre Militærpoliti enheter:... 5 1.4.3 Militærpolitiets skole:... 6 1.4.4 Brann og Havari:... 6 1.4.5 Ambulanse tjeneste:... 6 1.4.6 Forsvarets spesialstyrker:... 7 1.4.7 Hans Majestet kongens Garde:... 7 1.4.8 Særlige vakt avdelinger:... 7 1.4.9 Bombe og eksplosiv rydding:... 7 1.4.10 Forsvarets E og S tjeneste:... 8 1.5 Forsvaret utenriks:... 8 1.6 Frekvens på utrykninger:... 8 1.7 Organisering av utdanning:... 9 1.8 Avdeling som naturlig ivaretar utdanning av utrykningsførere:... 10 2. Registrering av skole, utdanningsansvarlig, og instruktører...11 2.1 Registrering som skole:... 11 2.2 Forsvarets undervisningsansvarlig... 12 2.3 Faglig leder ved kjøreskole... 12 2.4 Forsvarets koordinator for utrykningskjøring... 12 2.5 Forsvarets instruktører i utrykningsutdanning... 13 3. Godkjente utrykningskjøretøy...14 4. Geografisk utstrekning...15 4.1 Behov for å være landsdekkende... 15 4.2 Hovedbase for grunnutdanning:... 15 4.3 Foretrukne kjøreruter... 16 4.3.1 Miljø hensyn, spredning og rutevalg:... 16 4.3.2 Øvingsområde 1... 17 4.3.3 Øvingsområde 2... 18 4.3.4 Øvingsområde 3... 19 4.3.5 Øvingsområde 4... 19 4.3.5 Øvingsområde 4... 20 5. Forsvarets undervisningsplan for utrykningskjøring...21 5.1 Rammefaktorer... 21 5.1.1 Forord... 21 5.1.2 Generell del... 22 5.1.3 Generelle rammefaktorer:... 23 Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 1 av 100 sider
5.1.4 Elevklasser, kurs og kjøregrupper:... 25 5.1.5 Øvingsområder og undervisnings fasiliteter:... 25 5.1.6 Vurdering/Evaluering:... 27 5.1.7 Veiledningstime:... 28 5.1.8 Oppfølging fra fagligleder:... 28 5.2 Undervisningsmetoder... 29 5.2.1 Veiledning... 30 5.2.2 Induktiv/Deduktiv arbeidsmåte... 33 5.2.3 Problembasert læring (PBL)... 33 5.2.4 Demonstrasjon... 33 5.2.5 Refleksiv dialog... 34 5.2.6 Polarisering... 34 5.2.7 Reflekterende team... 34 5.2.8 Kommenterende egenkjøring... 35 5.2.9 Verdiklargjøring... 35 5.2.10 MAKVIS... 35 5.2.11 Instruksjon... 36 5.2.12 Forelesning... 36 5.2.13 GDE Matrisen... 37 5.2.14 Den didaktiske relasjonsmodellen... 39 5.3 Forslag til kursplan:... 43 5.4 Undervisningsplan tema 1 - Grunnkurs... 44 5.4 Undervisningsplan tema 1 - Grunnkurs... 45 Tema: 1 A grunnkurs... 45 Tema: 1 B grunnkurs... 47 Tema: 1 C grunnkurs... 49 Tema: 1 D grunnkurs... 51 Tema: 1 E Grunnkurs... 54 5.5 Undervisningsplan tema 2 - Grunnleggende... 56 Tema: 2 - A i Grunnleggende kjøredyktighet... 56 Tema: 2 - B i Grunnleggende kjøredyktighet... 58 Tema: 2 - C i Grunnleggende kjøredyktighet... 60 Tema: 2 - D i Grunnleggende kjøredyktighet... 62 5.6 Undervisningsplan trinn 2 - Veiledningstime... 64 Tema: 2 - E i Grunnleggende kjøredyktighet... 64 5.7 Undervisningsplan tema 3 - Utrykningsdel... 70 Tema: 3 - A, Utrykningsføreren og medtrafikantene... 70 Tema: 3 - B, Kjøretøy og fysikk... 72 Tema: 3 - C, Utrykningskjøring i mørke og ved redusert sikt... 74 Tema: 3 - D, Risiko ved utrykningskjøring... 76 Tema: 3 - E, Utrykningskjøretøyet... 78 Tema: 3 - F, Grunnleggende utrykningskjøring... 80 Tema: 3 - G, Utrykningskjøring i by og tettsteder... 82 Tema: 3 - G, Utrykningskjøring i by og tettsteder... 84 5.8 Undervisningsplan tema 4 Sikkerhetskurs... 86 Tema: 4 - A, Utrykningsoppdraget på 45 minutter... 86 Tema: 4 - B, Forberedelse av utrykningsoppdrag... 88 Tema: 4 - C, Utrykningsoppdraget på 30 min... 90 Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 2 av 100 sider
Tema: 4 - D, Refleksjon og risikoforståelse... 92 Tema: 4 - E, Sammenfatning og kursavslutning... 94 6. Forsvarets instruks for trening og øving med utrykningskjøretøy...96 6.1 Generelt... 96 6.2 Sentralt koordinerings ledd og rapportering... 96 6.3 Kompetansebevis... 96 6.3.1 Dokumentasjon ved fornying... 97 6.3.2 Tilknytningsbevis for Forsvaret... 97 6.4 Sentral varsling om utrykningskjøring... 97 6.4.1 Etterrapportering av skarpe oppdrag... 97 6.4.2 Varsling/rapportering og varslingsfrist av øving... 97 6.4.3 Følgende øving trenger ikke varsling... 98 6.4.4 Varsel skal inneholde... 98 6.5 Vedlikeholdstrening... 98 6.5.1 Organisert vedlikeholdstrening... 98 6.5.2 Krav om godkjent instruktør ved vedlikeholdstrening... 99 6.5.3 Frekvens av vedlikeholdstrening... 99 6.5.4 Registerføring av vedlikeholdstrening... 99 6.6 Bruk av utrykningskjøretøy til feltøvelse... 100 6.7 Tilpassning til kjøretøy, HMS, overgang mellom kjøretøy klasser... 100 6.8 Prøving, test av kjøretøy etter modifisering, eller ved nyanskaffelse... 100 Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 3 av 100 sider
1. Forsvaret som utrykningsetat. 1.1 Bakgrunn: Forsvaret er et samfunn i samfunnet, i dagens media skapte oppfattningen av Forsvaret, er det lett å glemme at vi også har nasjonal beredskap, for å håndtere ting i krise og konflikt. Forsvaret skal på kort varsel, forsterke og/eller erstatte livsviktige samfunns ressurser, disse omfatter blant annet: sykehus med ambulanse tjenester, politi og vakt/sikrings tjeneste, brann og redning. Forsvaret har i tilegg en del stående beredskap, som kanskje ikke er så lett synlig, fordi vi er i direkte samvirke med andre sivile samfunnsressurser, dette med synlighet er ikke så lett, fordi våre kjøretøy går med sivil merking og registrerings skilt, det er altså ikke synlig forskjell på Forsvarets ambulanse og brannbiler i forhold til de sivile. Nydelig vedtok Forsvaret på egenhånd, og merke om Militærpolitiets kjøretøy, fordi du måtte helt inntil disse, for å kunne se forskjell på Militærpoliti og Politi. 1.2 Utrykningsetat i forskrift: I forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften), gis det en del unntak for Forsvaret og Sivilforsvaret, dette er på linje med de unntak som gis for eksempel Politiet. Forskrift 2002-01-18 nr 55: Forskrift om godkjenning og registrering av utryknings kjøretøy, gis Vedkommende militære myndighet vedtaks rett, når kjøretøyet tilhører Forsvaret og registreres etter den spesielle ordningen med gule kjennemerker, eller er kjøretøy som disponeres av Forsvaret. Det skilles altså ikke noe, i forhold til de 3 som ellers er nevnt som utrykningsetater. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 4 av 100 sider
1.3 Forsvaret som utrykningsetat: Hele Forsvaret under ett, driver ikke bare med utrykningskjøring, her er vi akkurat som Helseforetakene, eller for den del Politiet, vi har andre oppgaver, utover bare utrykningskjøring. Forsvaret har en del underavdelinger, som har utrykningskjøring som en naturlig og vesentlig del av sitt daglige virke. Disse har stående beredskaps funksjoner, og er i daglig virke i Norge. Men dette er veldig lite i forhold til det Forsvaret har av utryknings kjøring og beredskap, i utenriks tjeneste. 1.4 Forsvarets utrykningstjeneste innenlands i Norge: Vi ønsker å synliggjøre noen avdelinger i Forsvaret, som har utrykningskjøring som en naturlig og vesentlig del av sin virksomhet i Norge. 1.4.1 Stående Militærpoliti avdelinger: Forsvaret har en sentral militærpolitistasjon i Oslo, i tillegg er det organisert større militærpoliti enheter i Bergen, og på Bardufoss. Disse stasjonene/avdelingene driver etterforskning, objektsikring og patruljevirksomhet, herunder utrykning innen sine respektive ansvarsområder. 1.4.2 Mindre Militærpoliti enheter: Alle garnisoner i Forsvaret, har egne mindre militærpoliti enheter, her er det spesielt avdelingene ved Garnisonene i Porsanger og i Sør Varanger som er interessante. Disse deler en del patrulje og annen Politi virksomhet med lokalt Politi. I tillegg er deler av det offentlige veinettet i Finmark, definert til å berøre Militært sensitive områder, disse faller inn under Militær jurisdiksjon, og er til gjenstand for Militærpolitiets normale patruljer. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 5 av 100 sider
1.4.3 Militærpolitiets skole: Sentral utdanningsenhet for Militærpoliti lokalisert på Sessvollmoen, utdanner alt militærpoliti for Forsvaret, men har også oppgaver i forbindelse med Eskorte og VIP sikringer. I Enkelte tilfeller brukes disse i skarpe oppdrag, for å forsterke Politiet ved større statsbesøk, eller arrangementer. 1.4.4 Brann og Havari: Forsvaret har stående Brann, Redning og Havariambulanse tjeneste ved: Rygge, Ørland, Bardufoss og Bodø flystasjoner/flyplasser. Videre er det hvilende beredskap på steder som Banak, Værnes og Evenes flystasjoner/flyplasser. Enkelte garnisoner som Garnisonen i Porsanger, Maukstadmoen og Setermoen har også eget Brannvesen, som regel er disse delt med og en naturlig del av eksisterende kommunalt brannvesen, med regulær vakt og utrykning til oppdrag. 1.4.5 Ambulanse tjeneste: Forsvarets Sanitet har en stående Ambulanse tropp, med 24 ambulanser i stående beredskap, og ytterligere 4 ganger dette i et hvilende beredskaps kompani, ved Setermoen garnison. I forbindelse med Troms Militære Sykehus, er det også en stående beredskaps ambulanse for Bardu kommune. Større Militære garnisoner har egen, betjent sykestue, med tilhørende ambulansevakt. Forsvarets 2 garnisoner i Finnmark, har sine stående ambulanse vakter i samarbeid med lokalt helsevesen. Videre er det ved all skarpskyting, i Forsvarets garnisoner eller skytefelt, stående ambulansevakt, enten ved den enkelte skytebane, eller sentralt for skytefeltet. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 6 av 100 sider
1.4.6 Forsvarets spesialstyrker: Forsvarets Spesialkommando, Hærens og Marinens Jegerkommando, har en form for delt beredskap/assistanse til sivilt Politi. Disse er aktive i samtrening og øving, sammen med Politiets spesialenheter. Disse er av og til i, og har vært brukt i ulike skarpe oppdrag av sivilt Politi. Heimevernets spesialavdeling (HV-16) har i oppdrag å sikre viktige objekter og personer rundt om i Norge, hvorvidt disse har vært i skarp innsats er ukjent, men disse øver hver måned på sine oppdrag, herunder utrykning til sine objekter. 1.4.7 Hans Majestet kongens Garde: Her er det særlig vakt og eskorte avdelingen som driver med utryknings kjøring, disse har kanskje i det senere, ikke hatt skarpe oppdrag, men de øver desto mer. Deres oppdrag innebærer blant annet sikring av Kongefamilien, slottet med tilhørende annen eiendom, samt enkelte andre statlige overhoder. Det finnes her eksempler på skarp utrykning for å sikre enkelte eiendoms objekter. 1.4.8 Særlige vakt avdelinger: I Troms og i Trøndelag, forefinnes det særlige vaktavdelinger, som har beredskap i forbindelse med forhåndslagret NATO materiell, disse rykker ut som og under kommando av sivilt Politi. Her er det mange eksempler på skarpe utrykninger, samt jevnlig øvinger med de Politi distrikt de tilfaller. 1.4.9 Bombe og eksplosiv rydding: Forsvaret har 5 stående enheter, på nasjonal beredskap, disse blir utkalt av sivilt Politi, for å håndtere mulige bombetrusler, behov for desarmering av funnet eksplosiver og lignende. Disse er jevnlig på skarpe oppdrag som også i tilfeller innebærer utrykningskjøring. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 7 av 100 sider
1.4.10 Forsvarets E og S tjeneste: Forsvarets etterretnings og sikkerhets tjenester, er jevnlig på utdanning og øving innen Utrykningskjøring, de vil ikke si noe om sine oppdrag, annet en at de er en naturlig del av nasjonal sikkerhetsmyndighet. 1.5 Forsvaret utenriks: Utenriks er Forsvaret en svært synlig utrykningsetat, først og fremst fordi vi her kjører til dels mye utrykning, men også da mest i det som er synlige militære kjøretøy. Forsvaret utenriks, kjører skarpe utryknings oppdrag, hverdag og flere ganger om dag. Videre er det langt flere enheter som har utrykning som sitt naturlige virke, utover det som er naturlig i Norge. Disse består av: - Militærpoliti - Ambulanse og sanitets enheter - Vakt og eskorte lag og avdelinger - Spesialstyrker - Vei oppklaringsenheter og transport kontroll enheter - Brannverns enheter - Militære observatører - Forsvarets E og S tjeneste Disse rykker ut både på alvorlige og mindre alvorlige, men like fullt skarpe oppdrag daglig. 1.6 Frekvens på utrykninger: Forsvaret har ikke noe sentralt register over sine utrykningsoppdrag, dette berører mange enheter, fordelt på hele Norge og i berøring med ulike Politi distrikt. I utenriks tjeneste dokumenteres alle oppdrag, igjennom et annet rapporterings regime, her er det svært lett og se at enkelte har svært høy bruksfrekvens på skarpe oppdrag. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 8 av 100 sider
1.7 Organisering av utdanning: Forsvaret er en svært stor enhet, med mange fagfelt og sær enheter, i tillegg deler Forsvaret på ulike kurs og skoler med andre Statlige etater, herunder Statens Vegvesen, Politi og enkelte helseforetak. Forsvarets har i så måte, funnet det hensiktsmessig og organisere dette i ulike utdanningsenheter, dette i likhet med hva Politiet for eksempel, har gjort igjennom sin Politihøyskole. Her ønsker vi spesielt å nevne Sessvollmoen garnison, her ligger utdannings/skole avdelinger for: - Alt av Forsvarets Militærpoliti. - Alt av Forsvarets Sanitet, herunder ambulansetjenesten. - Alt av Ammunisjon og eksplosiv utdanning, herunder en av de stående beredskapsenhetene. - Forsvarets utdanning av motorvognførere, herunder Alt av utrykningsførere, uvilkårlig av hvilken avdeling de tilhører. - Bergningstjenesten, herunder havari og rednings enheter. Dette gjør at det ved Sessvollmoen er svært sterke kompetanse miljø, samlet på et sted. Instruktører og lærere som tjenestegjør her, roterer ofte mellom aktiv tjeneste, ved egne tilhørende avdelings typer og utdanningsenheter, som regel er normal beordring på 3 5 år. Det er svært vanlig å veksle kompetanse og instruktører, utdanningsenhetene i mellom. I tilegg er det slik at man som Militær tjenestemann i Forsvaret, kan komme til å tjenestegjøre ved en utenriksmisjon hvert 3. år. Dette ivaretar tilknytning, nærhet og kjennskap til skarp tjeneste innenfor sine respektive fagfelt. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 9 av 100 sider
1.8 Avdeling som naturlig ivaretar utdanning av utrykningsførere: Forsvaret har en avdeling, Forsvarets Kompetansesenter for Vognførere utdanning (FKV), disse utdanner, eller forestår utdanning av alle vognførere (sjåfører) for hele Forsvaret. Herunder også for kjøring under særlige, og operative forhold (Eskorte kjøring), og utrykningskjøring. Avdelingen kan ved behov, innhente støtte fra alle andre avdelinger i Forsvaret, eller kjøpe tjenester sivilt, videre er det i noe av dette arbeidet, særlig samarbeid med Utrykningspolitiets (UP) skole i Stavern, for etterutdanning og sertifisering av enkelt felter for både UP og Politiets Miljøpatrulje. Forsvarets Kompetanse Senter for Vognførerutdanning er registrert som kjøreskole, og naturlig den som på Forsvarets vegner, vil forestå utdanning og eventuell koordinering av slik utdanning innen Forsvaret. I dette skiller ikke Forsvaret seg nevneverdig, fra for eksempel Politihøyskolen, disse utdanner Politiets utrykningsførere, uten at de er en operativ utrykningsenhet innen Politiet. Det er dog naturlig for Politihøyskolen og dra veksler på for eksempel Utrykningspolitiet, slik FKV vil dra veksler på Militærpolitiet og Forsvarets Sanitet. Herunder har FKV samvirke avtaler på bruk av Militærpolitiets og Forsvarets Sanitets instruktører og kjøretøy ved behov. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 10 av 100 sider
2. Registrering av skole, utdanningsansvarlig, og instruktører 2.1 Registrering som skole: Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning er registrert som kursarrangør med følgende informasjon: Organisasjons nr: 988 517 607 (Forsvaret HST) Navn: Forsvarets Kompetansesenter for vognførerutdanning 160 Adresse: FKL/FTS/FKV Bygg 0101 2058 Sessvollmoen E-post: OLNASS@MIL.NO Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 11 av 100 sider
2.2 Forsvarets undervisningsansvarlig Forsvarets har i en overgangsperiode kontraktsansatt utdanningsansvarlig for utrykningskjøring. Etter inngått rammeavtale. 2.3 Faglig leder ved kjøreskole Forsvaret Kompetansesenter for Vognførerutdanning er offentlig registrert trafikkskole, skolens faglige leder er: Navn: Frode Grønningsæter Grad/Stilling: Major / Fagligleder Avdeling: Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning Adresse: Bygg 0101 FKL / FTS / FKV 2058 Sessvollmoen E-post: FGRONINGSATE@MIL.NO Telefon: 916 25 882 / 474 50 390 2.4 Forsvarets koordinator for utrykningskjøring Koordinerer all utdanning, etter utdanning og HMS utdanning innen utrykningskjøring, og vil i samarbeid med undervisningsansvarlig stå for evaluering og oppdatering av programmer og planer, koordinator vil også være sentral kontakt for alle avdelinger i Forsvaret. Navn: Grad/Stilling: Avdeling: Adresse: E-post: Telefon: Ole Harald Næss Kaptein / Hovedinstruktør og Nest kommanderende Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning Bygg 0101 FKL / FTS / FKV 2058 Sessvollmoen OLNASS@MIL.NO 990 96 142 (Tjeneste) / 909 29 693 (Privat) Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 12 av 100 sider
2.5 Forsvarets instruktører i utrykningsutdanning Forsvaret benytter følgende godkjente instruktører i utdanning av utrykningsførere: Navn: Fødselsdato: Telefon: E-post: Etter inngått rammeavtale Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 13 av 100 sider
3. Godkjente utrykningskjøretøy Forsvaret benytter følgende godkjente skolevogner for utrykningskjøring: Type: Reg. Nr: Hovedfarge: Etter inngått rammeavtale Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 14 av 100 sider
4. Geografisk utstrekning 4.1 Behov for å være landsdekkende Forsvarets er en stor organisasjon fordelt i ulike garnisoner landet rundt, vi anmoder derfor om at det ikke legges noen geografisk begrensning på vår utdanning av utrykningsførere. Etter og videre utdanningskurs går som regel ut fra Forsvarets større garnisoner, og det vil være veldig uheldig om vi ikke fortsatt kan gjøre dette. Uansett lokalisering så vil Forsvaret ha en sentral kontakt person og ansvarlig for alt dette. 4.2 Hovedbase for grunnutdanning: Forsvarets grunnutdanning skal primært skje med Sessvollmoen garnison som utgangspunkt, unntaksvis kan noen få lokasjoner sentralt på Østlandet nyttes, herunder Huseby, Lutvann og Rena. Dette er praktisk da Sessvollmoen er hovedbase for utdanning av vognførere, samt at det herfra er lettest å spre miljø belastningen ut over et større område. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 15 av 100 sider
4.3 Foretrukne kjøreruter 4.3.1 Miljø hensyn, spredning og rutevalg: Forsvarets grunn opplæringskurs går som regel med utgangspunkt i Sessvollmoen garnison. Dette er ideelt med tanke på at vi kan spre utrykningskjøring rundt på det sentrale Østlandet. Det tærer veldig på små lokal samfunn og begrensede veistrekninger, dersom det kjøres frem og tilbake med utrykningskjøretøy i lengre perioder av gangen. Vi ønsker og opprettholde den godvilje folk har til Forsvaret, vi søker derfor å spre ulike kurs og ikke minst antall biler litt rundt, slik at vår kjøring ikke blir for belastende. Vi har inndelt 4 øvingsområder som vi primært forsøker og holde oss innenfor, disse fordeles mellom instruktørene ved dagens start, på den måten får våre elever også variasjon i øvings strekninger. Likeledes vil det være an avklaring med øvrige kurs arrangører, slik at vi unngår områder hvor disse øver samtidig. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 16 av 100 sider
4.3.2 Øvingsområde 1 Maksimalt 3 biler samtidig, disse avtaler seg i mellom fordeling: Nord, Sør og Sentralt Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 17 av 100 sider
4.3.3 Øvingsområde 2 Maksimalt 2 biler samtidig, disse avtaler seg i mellom fordeling: Øst og Vest Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 18 av 100 sider
4.3.4 Øvingsområde 3 Maksimalt 3 biler samtidig, disse intern fordeler seg i mellom. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 19 av 100 sider
4.3.5 Øvingsområde 4 Maksimalt 2 biler samtidig, 1 Nord og 1 Sør, OBS, dersom område 1 er i bruk, unngå å overbelaste Oslo. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 20 av 100 sider
5. Forsvarets undervisningsplan for utrykningskjøring 5.1 Rammefaktorer 5.1.1 Forord Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning (FKV) er en av Forsvarets avdelinger. Som en del av en Forsvarets organisasjon må vi forholde oss til de føringer som er gitt for pedagogisk virksomhet internt i vår organisasjon. FKV er av Statens Vegvesen godkjent som kjøreskole og kursarrangør, disse godkjenningene betinges av at vi blant annet har lærere med rett godkjenning og godkjente undervisningsplaner m.m. Selv om vi er i den situasjonen at vi må tilfredsstille føringer og krav fra flere myndigheter, så er det ingen konflikt i mellom Forsvarets Pedagogiske Grunnsyn (FPG) og Statens Vegvesens læreplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.( 1.okt. 2004, nr. 1339) For eksempel er den didaktiske relasjonsmodell sentral både i læreplanene fra Statens Vegvesen og i Forsvarets Pedagogiske Grunnsyn. Forsvaret har et godt og bredt opplæringssystem, men det kan også være forhold som må forbedres i takt med nye utfordringer. Forsvarets pedagogiske grunnsyn skal sikre en felles plattform for opplæringen, både internt og det som kjøpes eksternt. FPG skal være styrende for all pedagogisk virksomhet i Forsvaret. FPG bygger på Forsvarets Verdigrunnlag, og må også ses i sammenheng med Grunnlag Militært Lederskap, Forsvarets fellesoperative doktrine og Forsvarets personellhåndbok. Disse utgjør til sammen en viktig kraft for å utvikle effektiv læring. FPG skal bidra til å skape en rød tråd gjennom all utdanning og trening i Forsvaret, fra rekruttskole til høyskoleutdanning, og gi rammer for planlegging, gjennomføring og evaluering av den pedagogiske virksomheten. FPG dreier opplæringsperspektivet fra kunnskapsformidling til kunnskapsutvikling. Læring er en interaktiv prosess som består i å tolke, integrere og tilpasse ny viten til den kunnskap man allerede besitter. Fokuset legges på læring. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 21 av 100 sider
Dette er en forståelse som setter den lærende i sentrum. Ved planlegging og gjennomføring av opplæring må det tenkes nøye gjennom hvilke tiltak som kan settes inn for å hjelpe den lærende til å oppnå læring. Undervisningsplanen er ment som et hjelpemiddel for lærere, men også for opplæringsinstitusjonen som helhet. Undervisningsplanen skal være et levende dokument som til enhver tid er gjenstand for utvikling og revidering. Dette betinger selvfølgelig at lærere og instruktører har satt seg grundig inn i undervisningsplanen og bruker den. Slik at de kan vurdere og bedømme den i forhold til aktuell undervisning. Dette vil sikre oss at undervisningen blir helhetlig, uten at det går på den enkelte lærers/instruktørs pedagogiske frihet. Det er viktig å forstå at hovedansvaret for at eleven får en god opplevelse og læring ligger hos læreren. Læreren er et hjelpemiddel for å nå et mål. Hvis hjelpemiddelet ikke fungerer, så bør det endres eller byttes. 5.1.2 Generell del 5.1.2.1 Skolens visjon: Skolen har en visjon som skal gjennomsyre alle våre planer og skal være et overordnet mål for alt vi gjør: Vår kunnskap din trygghet 5.1.2.2 Elevenes læreforutsetninger: Vi som skole har kanskje en større utfordring en andre skoler, vi har i motsetning til de fleste andre skoler en tilsynelatende homogen elevmasse, hvor flertallet utgjøres av unge gutter i alderen 18 21 år. I dette ligger vår hovedutfordring å skulle kunne behandle denne tilsynelatende homogene massen som enkelt individer og ikke som en gruppe med felles ståsted. Den tilsynelatende homogene elevmassen kommer fra ulike steder i landet, de har store forskjeller i kulturbetinget bakgrunn, utdanning og interesse. De fleste elevene Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 22 av 100 sider
har selv valgt å utdanne seg som vognførere, men dette gjelder ikke alle. Dette er med på å forsterke viktigheten av at vi er i stand til å behandle dem som individer. Våre lærere skal være spesielt oppmerksomme på at elever som er svake på et felt gjerne er sterkere på et annet, vi bør derfor når vi setter sammen de ulike undervisningsgruppene ha et fokus på å sette sammen de ulike sterke sidene i ulike grupper, slik at elevene internt i sine egne grupper også finner støtte i hverandre. Det er derfor viktig at lærerne vurderer den enkelte elev så tidlig som mulig, slik at gruppesammensetningen blir så sterk som mulig, ut fra den enkelte elevs evner og sterke sider. All vår undervisning skal være styrt av det enkelte individs behov, dette skal være styrende for den enkelte elevs progresjonsplan. Ved start av kurs skal de enkelte lærere innen første uke ha gjort seg opp en mening om enkelte elever vil ha behov for særlig oppfølging, og rapportere dette til faglig leder, slik at disse også kan vies særlig oppmerksomhet uten at dette går utover den enkelte lærers øvrige elevmasse. 5.1.3 Generelle rammefaktorer: 5.1.3.1 Tid: Vi er som en noe spesiell skole låst i en tidsplan, i dette påligger det oss et lite press for å fullføre mest mulig innen den fastsatte kurs/tids plan, dette kan synes uheldig opp mot at dette vil bli litt styrende i sammenheng med den enkelte elevs individuelle behov, for å motvirke dette er det i utgangspunktet gitt litt romslig med tid: - Grunn opplæring i utryknings kjøring: 2 uker Dette gir hver elev: - 6 timer felles undervisning på trinn 1 Grunnkurs. - 2 timer innledende demo i utrykningskjøring. - 30 timer egen praktisk kjøring. - 60 timer påsitt. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 23 av 100 sider
Tidskrav på trinn 3 Det stilles særlige krav til den tid som minimum skal brukes på trinn 3, etter 3 alternative modeller: Modell 1: Modell 2: Modell 3: 1 elev i bilen 2 elever i bilen 3 elever i bilen 25 timer praktisk kjøring 18 timers praktisk kjøring 15 timers praktisk kjøring 18 timer påsitt 30 timer påsitt 10 timer teori 10 timer teori 10 timer teori Vi får til dette ved at hver instruktør ikke har mer en 3 elever ved et gjenomgående kurs, det ligger her også en frihet hos instruktøren til å regulere fordelingen 30/60 timer mellom sine elever, slik at dette individs tilpasses opp mot den enkelte elevs ferdigheter. Vi er ikke under press på oppkjørings tidspunkt, dette kan ligge når som helst etter disse 2 ukene kurset varer, men dersom det går mer en 3 uker mellom kurs og oppkjøring skal den enkelte instruktør sette av mer tid til en oppvarmings runde med eleven. 5.1.3.2 Elevklasser, kurs og kjøregrupper Klasse/Kurs: Alle våre klasser er mellom 3 og 15 elever, ingen klasse skal gå over elev antall, dersom elev antall synker under 3, skal FKV søke å utsette dette til de kan fylle på med flere elever. Kjøregruppe: Dette er styrende for den enkelte instruktørs elevmasse, det er også disse gruppene som utgjør elevenes interne arbeidsgrupper. Hver instruktør skal i sin normale daglige undervisning kun forholde seg til maksimalt 1 kjøregruppe a 3 elever, så snart gruppene er satt skal disse følge samme instruktør ut kurs tiden, følgelig har den spesifikke instruktør personlig oppfølgingsansvar for sine 6 elever i alle aspekter under hele kurset. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 24 av 100 sider
Særlige behov: Elever som tidlig er vurdert til å ha særlige behov innen noe område, kan tas ut av klassen eller gruppens faste program, et eget løp vil da bli utarbeidet for vedkommende av fagansvarlig utrykning, dette kan resultere i at eleven settes opp med en egen instruktør, eller også i tilfeller avvises. 5.1.4 Elevklasser, kurs og kjøregrupper: 5.1.4.1 Klasse/Kurs: Alle våre klasser er mellom 12 og 24 elever, ingen klasse skal gå over dette elevantall. 5.1.4.2 Deling: Enkelte deler av undervisningen har begrensninger i maksimalt antall elever som kan delta. Dette løses ved at klassen deles i 2 (A og B) hvor en halvdel har praksis mens den andre har teori. 5.1.4.3 Kjøregruppe: Hver instruktør skal i sin normale daglige undervisning kun forholde seg til 3 elever. Når gruppene er etablert, skal disse følge samme lærer ut kurset. Den enkelte lærer har oppfølgingsansvar for sine elever i både teori og praksis under kurset. Særlige behov: Vi vil anstrenge oss for å avdekke elever med særlige behov så tidlig som mulig i utdanningen. Dette for å kunne tilrettelegge undervisningen på et tidlig tidspunkt. 5.1.5 Øvingsområder og undervisnings fasiliteter: 5.1.5.1 Undervisningshaller: Vi har 6 store oppvarmede haller hvor det kan drives undervisning, disse bestilles igjennom den enkelte kursleder for bruk i tidsrommet 07:30 15:30 Våre elever skal ikke ha adgang til disse hallene alene, dette for å ivareta HMS. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 25 av 100 sider
5.1.5.2 Klasserom og data rom: Skolen har klasserom som er fullt utstyrt med undervisnings pc, projektor, video, DVD spiller og whiteboard. 4 av klasserommene har plass til 24 elever og 1 klasserom opp til 60 elever. Skolen har også data rom med plass til 16 elever. Her har elevene tilgang til ulike interaktive lære- og øvingsprogrammer. 5.1.5.3 Lukket og kontrollert område: Skolen har et stort innegjerdet område med asfalterte veier og parkeringsplasser. Dette området kan nyttes til grunnleggende ferdighetstrening før trening på offentlig veg starter. 5.1.5.4 Område for kjøretimer: Vi er lokalisert ganske sentralt på Østlandet, vi har forholdsvis kort vei til alle tenkbare områder som er godt egnet både for tekniske og trafikale øvelser og fullt ut oppfyller alle krav i forhold til læreplan, det er dog imidlertid svært viktig at vi ikke overbelaster et lokalt område med alle våre kjøretøy samtidig, den enkelte instruktør presenterer derfor og koordinerer sine planlagte kjøringer og område valg ved instruktør møte i forkant av alle kurs. Ellers er det alltid felles koordineringsmøte ved FKV, alltid fredag 08:30 09:00 FKV har forhåndsvalgt og innrapportert låst kjøreruter og kjøretøy i bruk forut for alle kurs, slik at alle instruktører skal forholde seg til disse når de gjør sine valg, herunder skal det ikke drives utryknings øvinger innenfor det som utgjør ring 3 i Oslo, med unntak for selve ring veien på ring 3, og E-6/E-18. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 26 av 100 sider
5.1.6 Vurdering/Evaluering: 5.1.6.1 Vurdering av teoretisk forståelse: 2. Kurs dag skal elevene gis en skriftlig kortsvars prøve som viser noe om trafikal forståelse, FKV besitter i dag flere slike prøver, i tillegg er disse elektronisk tilgjengelig i vårt data klasserom. Ved uke slutt uke 1, gis en vanlig teori prøve klasse B, denne er lettest administrert ved at denne tas ved FKV sitt dataklasserom (CBT). Elevens instruktør i samråd med fag ansvarlig for utrykningskjøring må her vurdere hvorvidt det er nødvendig å sette inn ekstra ressurser på den enkelte elev. 5.1.6.2 Teoritentamen: Her ligger det 2 faste prøver i FKV sitt dataklasserom (CBT), alle elever kan fritt tilbys å prøve denne 2 ganger før de eventuelt tar sin prøve ved trafikkstasjon, hensikten er å gi FKV en pekepinn på elevenes standpunkt, men dette skal ikke misbrukes til å la elevene pugge enkelte svar i forkant av sin teori eksamen. 5.1.6.3 Praktiskkjøring: Instruktøren skal underveis fortløpende vurdere og således tilpasse den praktiske delen til den enkelte elev, det er i midlertidig svært viktig at eleven ikke slippes for fort frem, slik at vi oppnår full utnyttelse av hensikten i de aktuelle trinn i opplæringen. 5.1.6.4 Kjøretentamen: Skolen har valgt å ikke ha noen praktisk kjøretentamen, instruktørene skal i stede seg i mellom foreta en elev utveksling sent på trinn 3 eller før sikkerhetskurs vei på trinn 4, ved for eksempel en dag og foreta internt kjøregruppe bytte. Det skal ikke gis noe utrykk ovenfor elevene at dette er en prøve eller vurdering, men instruktørene skal seg i mellom etter dette vurdere om de inntrykk den faste instruktør hadde stemmer. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 27 av 100 sider
5.1.7 Veiledningstime: Den enkelte elev skal ha 1 veiledningstime ut fra læreplan, for trinn 2 grunnleggende kjøredyktighet, vi har som skole valgt å låse en bestemt plan for vår veiledningstime, slik at disse er like for alle våre elever, se eget vedlegg for den enkelte time i FKV sin undervisnings plan. Veiledningstimen skal kun gjennomføres 1 gang, det skal da være en felles forståelse mellom den respektive instruktør og elev på om målene er nådd. Dersom alle delmål ikke er nådd, skal det gjøres en avtale mellom elev og instruktør på hva som skal repeteres, og når dette skal gjennomføres, før de går videre på neste trinn. Veiledningstimen skal ha en vurdering av både praktisk og teoretisk nivåoppnåelse, men skolen har i sine låste modeller tilkjennegitt at veiledningstime trinn 2 skal ha en hovedvektlegging i praktisk utførelse. 5.1.8 Oppfølging fra fagligleder: Skolens faglige ansvarlige skal gjennomføre påsitt eller påhør med alle instruktører, minst 1 time pr lærer/måned. Dette skal være med hensikt å gi råd og støtte til den aktuelle instruktør i ulike ting, samtidig som dette vil bli et fremtidig dokumentasjons behov for skolen, først og fremst skal vi hele tiden søke å bli bedre i det vi driver med i vårt daglige virke. Faglig ansvarlig utarbeider en skriftlig helhetlig plan for dette, den enkelte instruktør kan fritt invitere fagligleder til slik påhør/påsitt, også dersom dette konkret gjelder å skulle foreta en vurdering av en bestemt elev. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 28 av 100 sider
MPETANSESENTER FOR LOGISTIKK 5.2 Undervisningsmetoder All undervisning ved vår skole skal være i tråd med Forsvarets Pedagogiske Grunnsyn og læreplanene fra Statens Vegvesen. Vi har i denne delen av undervisningsplanen valgt å beskrive noen sentrale undervisningsmetoder. Det er meningen at våre lærere/instruktører i undervisningsplanen kort og greit kan finne frem i et uttall av undervisningsmetoder, igjennom at vi har listet opp korte fakta om noen av de mest aktuelle. Metodebeskrivelsene er på ingen måte uttømmende eller fullstendige, men gir en kort karakteristikk av den enkelte metode. Undervisningsplanens metodedel er ment som et hjelpemiddel og et enkelt oppslagsverk når det gjelder metodevalg. Kanskje er det mulig å få nye ideer, eller utvide sin horisont her? Det er en kjensgjerning at den tilvante tenkemåte er den største hindring for nytenkning. I neste avsnitt tar vi for oss temabeskrivelser. Her beskriver vi tema for tema i læreplanen: - Mål - Lærestoff/innhold - Arbeidsmåter - Motivasjon - Rammefaktorer - Henvisninger/litteratur Undervisningsmetoder er her beskrevet under punktet arbeidsmåter. Vi har valgt å ikke være fullstendig spesifikke når det gjelder å legge føringer for valg av undervisningsmetoder i hvert enkelt tema. Dette har flere årsaker, men vi vil nevne at vi anser våre lærere/instruktører å være kompetente til å vurdere hvilke metode som til enhver tid passer best. Dessuten vil rammefaktorer som elevforutsetninger, elevantall og gruppesammensetninger alltid Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 29 av 100 sider
variere. Det eneste som vil være fastlagt eller standardisert er at elevene til enhver tid skal stå i fokus for vår undervisning. Med andre ord så må den som gjennomfører undervisningen ha stor fleksibilitet i valg av undervisningsmetoder. Læreren/instruktøren vil være den som tilrettelegger for læring. Optimal læring forutsetter likevel en aktiv, engasjert og søkende elev og lærer. Holdningsdannelse og egenskaper som refleksjon, kritisk vurdering og kildekritikk skal utvikles hos den enkelte, og vil være basis for all læring i Forsvaret. Læring skjer i en kontekst, i møtet mellom mennesker, i møtet med tekst eller andre kilder og i møtet med konkrete forhold og situasjoner. Her må aktørene utvise åpenhet for en aktiv meningsutveksling og dialog. Dette betinger utstrakt samarbeid og samhandling, både mellom deltakeren og læreren, mellom deltakerne, og mellom deltakeren og lærestoffet. Deltakerens medbestemmelse i læreprosessen er viktig for å sikre motivasjon og lærelyst. 5.2.1 Veiledning Veiledning i undervisningen er et stort fremskritt innenfor undervisning i dag, og det er et viktig pedagogisk verktøy for læreren innenfor trafikkundervisning. Med veiledning er det ment at det forekommer et saksforhold, og en relasjon mellom den som blir veiledet og den som veileder (forholdet mellom elev og lærer). Hele strukturen rundt undervisningen i denne sammenhengen er tatt utgangspunkt i fra Veiledning, men med noen unntak. Med dette utgangspunktet menes at undervisningspersonellet følger det som er satt i forbindelse med Undervisningsplanen. Nedenfor skal det gås igjennom de forskjellige undervisningsmetoder, og arbeidsmetoder forbundet med denne undervisningen. I hverdagen for en trafikklærer er det meget viktig å ha kjennskap til veiledning som metode. Veiledning er et bredt og omfattende område. Veiledning kjennetegnes av at veileder hjelper veisøker med å bygge videre på eksisterende grunnlag som kan være erfaring eller kunnskap. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 30 av 100 sider
Veiledning forutsetter at veisøker selv ser veien videre. Veileder skal ikke styre prosessen mer enn høyst nødvendig. Han skal lede veisøker i hans søken mot en mulig løsning. Veilederens verktøy er i stor grad det å stille spørsmål, snarere enn å presentere svar eller løsninger. I en dialog med elever, enten i klasserom eller i kjøretøy, kan læreren stille spørsmål underveis for å få eleven til å reflektere over sine tanker og handlinger. Spørsmål og måten å spørre på er veldig sentralt innenfor veiledning. Vi velger derfor å utdype spørreteknikk med å gå noe grundigere inn i forskjellige måter å spørre på. 5.2.1.1 Effektspørsmål Tar utgangspunkt i en elevs væremåte, handling eller fremgangsmåte. Og hvordan eleven påvirker og påvirkes av andre. Når en stiller spørsmålet til eleven, tar det utgangspunkt i hvordan en blir påvirket i en her og nå situasjon. Et eksempel på et effektspørsmål kan være: Hvordan reagerer andre i trafikken ut i fra de handlingene du foretar deg? Spørsmålet formuleres for å få frem en konsekvent effekt hos eleven. Spørsmålet formuleres ofte med Hvordan, eller hvorfor. Hvorfor formuleringen er en reflekterende tanke etter en gitt handling, så blir spørsmålet om det er viktig for eleven å ta det opp mens det er aktuelt, eller ved første ledige anledning. Dette blir individuelt for den enkelte, men av erfaring er det beste å ta det opp mens temaet eller handlingen er aktuelt for bevisstgjøring. 5.2.1.2 Triadiske spørsmål Dette er en videreføring av effektspørsmål. Spørsmålene som tas med denne innfallsvinkelen, har en tredjeparts interesse. Det vil si hvordan en tredjeperson oppfatter samhandlingen mellom de involverte parter. I trafikken kan det være for eksempel hvordan en fotgjenger oppfatter en spesifikk situasjon mellom to involverte parter, for eksempel to kjøretøy har et konfliktpunkt, og hvordan denne oppfattes fra de andre. Både effektspørsmål og triadiske spørsmål har som hovedhensikt å sette situasjonen i et større perspektiv, og i trafikkopplæring kan dette gi et godt læringsutbytte. Disse Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 31 av 100 sider
formuleringene bidrar sterkt til at eleven kan reflektere over konsekvensene av enkelte handlinger i forskjellige situasjoner. 5.2.1.3 Hypotetiske spørsmål Er en spørsmålsformulering som tar for seg hypotetiske situasjoner. For eksempel at situasjoner som oppstår i trafikken faller annerledes ut enn først antatt. Spørsmål kan være lukkede, åpne og kognitive. Dette tilrettelegges for den enkelte elev. 5.2.1.4 Prosessorientert veiledning Her tillegges både prosessen og kunnskapen likeverdige elementer. Prosessorientert veiledning har sitt fundament i et humanistisk menneskesyn, hvor en aksepterer at kunnskap er person- og kontekstavhengig. Læreren ser det som sin oppgave å la eleven finne sin kunnskap gjennom dialog. Det skal fokuseres på det som skjer i prosessen. 5.2.1.5 Gestaltorientert veiledning Gestalt orientert undervisning er ganske lik den prosessorienterte, men tar enda større avstand fra formidlingstradisjonen. Den har sitt fundament i et humanistisk grunnsyn og vektlegger det opplevelsesmessige, både det affektive og det kroppslige. 5.2.1.6 Formidlingspreget veiledning Formidlingspreget veiledning er en form for undervisning hvor læreren sitter på budskapet, og forsøker å formidle dette til eleven. Kommunikasjonsmønsteret er fast. Læreren formidler og stiller spørsmål. Elevene svarer. 5.2.1.7 Problemorientert undervisning Lærer/instruktør lager spørsmål/problemstillinger som elevene diskuterer og som fører fram til bestemte resultater. Våre elever har førerkort kl. B, og de fleste har en del kjøreerfaring. Det kan derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det kjente, for så å gå over til det ukjente (nytt stoff) Når det gjelder problemorientert undervisning kan vi bruke gruppearbeid og dialog som arbeidsmåte. Lærer/instruktør gir elevene oppgaver som de kan jobbe selvstendig med eller i grupper. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 32 av 100 sider
Oppgavene bør aktivisere alle elevene. Vi bør stille spørsmål som har rom for flere løsninger. Når en driver problemorientert undervisning kan det være lett å komme inn på andre tema eller problemstillinger, derfor må læreren hele tiden ha klart for seg hva som er hovedmålet for oppgaven. Når denne metoden nyttes, kan det være en fordel at elevene ser både hverandre og læreren, det å sitte i en sirkel eller hesteskoformet i klasserommet kan være en fordel. 5.2.2 Induktiv/Deduktiv arbeidsmåte 5.2.2.1 Induktiv arbeidsmåte Er en del av veiledningen, og vi begynner da med eksempler og elevens erfaringer før vi går videre med lærestoff, dette vil da være en induktiv arbeidsmåte. 5.2.2.2 Deduktiv arbeidsmåte Vil være å ta teorien først, og så eksempler og erfaringer. (Motsatt av induktiv arbeidsmåte). 5.2.3 Problembasert læring (PBL) Dette er en arbeidsmåte som kjennetegnes av elevaktivitet og problemformulering. Problembasert læring er en elevsentrert arbeidsmåte. Her er det ikke læreren som styrer, han er kun en veileder for de spørsmål elevene eventuelt måtte ha. Diskusjoner skal ikke styres i bestemte retninger, men elevenes problemstillinger, som ikke skal ha krav om å tilfredsstille et gitt innhold, er utgangspunkt for videre læring. 5.2.4 Demonstrasjon Demonstrasjon kan man si er rettledet veiledning og kan benyttes i flere forskjellige sammenhenger, Det kan demonstreres på flere forskjellige måter, avhengig av oppgaven. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 33 av 100 sider
En måte kan være å fremstille saksforholdet på en korrekt måte, for så å gjennomgå teoretisk med elevene, eller tvert om. For eksempel riktig/feil kjøremåte. Det kan demonstreres slik at læreren fremstiller oppgaveløsningen feil. Eleven får i oppgave å rette opp de feil som er fremstilt med demonstrasjonen. For eksempel for dårlig/feil/mangelfull surring av last. Oppgaven kan demonstreres på flere måter slik at eleven danner seg et visuelt bilde, og på den måten skaper et høyere ferdighetsnivå. 5.2.5 Refleksiv dialog Dialogen mellom lærer og elev brukes som selve undervisningen. Eleven får kunnskapen gjennom dialogen, og får muligheten til å reflektere med lærer i selve undervisningen. Ved undervisning på en slik måte kan eleven aktivt bidra til å styrke kunnskapsnivået underveis. Det er viktig å påpeke at eleven ikke overtales til å tro at det læreren sier er riktig. Eleven skal derimot analysere alternativer, og gjennom dialogen få innsikt i kunnskapen, ikke arve kunnskapen fra læreren. Eleven skal danne sine egne meninger og kunnskap om temaet. 5.2.6 Polarisering Her setter vi ytterpunktene av et saksområde opp mot hverandre. I spennet mellom ytterpunktene skapes en drøfting som gir økt innsikt om saksområdet. Kunnskaper og ferdigheter fra forskjellige opplevelser og erfaringer fra et klasseromsmiljø, i godt samsvar med induktiv arbeidsmetode kan være en ideell undervisnings struktur. 5.2.7 Reflekterende team Dette går ut på at f. eks. en gruppe studenter observerer en aktivitet, så samtaler de om denne mens aktøren hører på hva studentene drøfter. Aktøren er kun passiv lytter. Hensikten med dette er at det da skal stimulere til refleksjon hos aktøren. Når de reflekterende elevene samtaler seg imellom, får aktøren høre hvordan situasjonen, kjøreturen, undervisningen, eller aktiviteten, hva det enn kan være, kan oppleves og forstås. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 34 av 100 sider
5.2.8 Kommenterende egenkjøring Eleven kjører selvstendig og kommenterer med stikkord hva han ser og hva han tenker (hvordan han vurderer) Kommenterende egenkjøring er krevende og bør finne sted et stykke ut i opplæringen slik at kommenteringen ikke overstiger elevens kapasitet. Læreren bør kjøre en demonstrasjonstur i tillegg til å beskrive arbeidsmåten. Ved kommenterende egenkjøring kan læreren måle om eleven tenker riktig, om utførelsen står i samsvar mellom det eleven sier og det han utfører. Vær oppmerksom på at eleven kan tenke riktig og si feil, læreren kan da fort tro at eleven tenker feil. Dette kan være et veldig godt arbeidsverktøy, men læreren skal være oppmerksom på omkringliggende faktorer som kan virke forstyrrende på eleven. Kommenterende egenkjøring kan være en god måte å få eleven til å bli bevisst eget handlingsmønster. 5.2.9 Verdiklargjøring Verdiklargjøring foregår i grupper. Vi vil få fram de ulike meningsalternativene verdrørende for eksempel etiske spørsmål eller en case. Elevene skal drøfte konsekvenser av de forskjellige alternativene og deretter rangere eller velge mellom de ulike alternativene som har kommet fram. Til slutt skal elevene kommunisere og argumentere for sitt valg overfor de andre i gruppa. Kan være godt egnet i ulykkesberedskapskurset, tema opptreden på skadested. 5.2.10 MAKVIS All undervisning ved skolen bør bygge på de allment aksepterte MAKVIS - prinsippene, med særlig fokus på aktivitet, individualisering og samordning av lærestoff. MAKVIS står for følgende: - Motivere - Aktivisere - Konkretisere - Variasjon - Individualisere - Samarbeide Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 35 av 100 sider
5.2.10.1 Motivering Er viktig for all læring. Det at elevene kjenner målet for arbeidet kan bidra til å øke lærelysten. 5.2.10.2 Aktivisere I en eller annen forstand er en forutsetning for læring. 5.2.10.3 Konkretisering Kan lette læringsarbeidet, ved f. eks. å ta i bruk bilder, eksempler, modeller osv. 5.2.10.4 Variasjon I denne sammenheng, står for en variasjon mellom disse prinsippene (Makvis). 5.2.10.5 Individualisering Går ut på å tilpasse lærestoff, mål eller arbeidsmåter til den enkelte elev. 5.2.10.6 Samarbeid Er viktig. Det at elever kan samarbeide seg i mellom, og mellom elev og lærer, bidrar til at elevene får bedre læring. 5.2.11 Instruksjon Instruksjon benyttes i undervisningen gjennom å beskrive, forklare og øve. Gjennom instruksjon bruker læreren tilsigelser som er rettet til oppgaven, og på denne måten også bevisstgjør elven med cues (nøkkelord). Det finnes flere forskjellige tilnærmingsmuligheter innenfor instruksjon. Læreren styrer undervisningen underveis, og kan underveis kontrollere om kunnskapsnivået er på ønskelig nivå. Instruksjon skaper ikke stort bevegelsesrom tankemessig for eleven dersom den praktiseres gjennom hele undervisningen. 5.2.12 Forelesning Forelesning er en undervisningsform som hovedsaklig retter seg i form av enveiskommunikasjon, noe som dessverre ikke kan unngås i noen sammenhenger. En av fordelene med forelesning er at en lærer kan undervise mange elever og forbruker mindre tid. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 36 av 100 sider
Problemet med forelesning sett fra et pedagogisk ståsted, er at det kun foregår enveis kommunikasjon. Man kan jo så klart kontrollere underveis om kunnskapen når frem til eleven, men problemet er at forelesning skaper ingen form for engasjement, og undervisningen blir monoton. 5.2.13 GDE Matrisen Ideologien med denne matrisen er at eleven skal få økt kompetansen med tanke på ferdigheter og kunnskap. Holdningene er allerede innarbeidet hos elevene i forbindelse med tidligere erfaringer. GDE matrisen (Figur 1), er et godt utgangspunkt for kvalitets sikring av fremtidige sjåfører. For at elevene skal oppnå de ferdigheter og kunnskaper som er nødvendig for å kjøre på en måte som er trafikksikker, gir god samhandling og fører til god trafikkavvikling. Og som tar hensyn til helse, miljø og andres behov, og er i samsvar med gjeldende regelverk. Vi må også ha fokus på forhold som refleksjon, selvinnsikt, forståelse og handlings- og vurderingstendenser. For å få best mulig progresjon hos eleven, har vi forskjellige trinn i opplæringen. Disse trinnene står nøye beskrevet i GDE matrisen. Det er viktig for elevens fremgang at læreren ikke drar inn for mye stoff, men tar innlæringen gradvis. Eleven bør ha fokus på grunnleggende kjøretøykompetanse, før fokus på trafikkbildet kommer inn som tema. Det er viktig at læreren klargjør elevens ansvarsområde og hva som er lærerens ansvarsområde før kjøring /undervisning starter. Dette vil være i tråd med grunntenkningen i GDE rammeverket. GDE matrisen er et meget godt arbeidsverktøy og gir en god bevisstgjøring også for læreren. Maj. Næss.Ole H. E-post: OLNASS@MIL.NO Dato:24.11.2010 Side: 37 av 100 sider