LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK



Like dokumenter
Prosjekt til fordyping

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Kokk hotell- og restaurantfag

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

VG1 Restaurant og Matfag

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

KONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

Vest-Agder U; ( w fylkeskommune

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

% Vest-Agder zs 21m251.7 fylkeskommune "M, -, _

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

SALGSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Vest-Agder fylkeskommune

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Lokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord

Lokal læreplan i utdanningsvalg

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Lister videregående skole, studiested Lista. Teknikk og industriell produksjon

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Transkript:

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3- nivå. Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. I Prosjekt til fordypning skal elevene allerede i Vg1 bli kjent med hva som kreves av dem for å kunne bli gode fagarbeidere. De skal få kunnskaper om hvilke rammebetingelser som gjelder for yrkeslivet og hva som kjennetegner det yrket de sikter mot. Elevene skal bli kjent med fagarbeiderens plass i et samarbeidende fellesskap. Gjennom arbeidet med Prosjekt til fordypning skal elevene trenes opp til å se sammenhenger mellom teori og praksis. De skal ta del i yrkesrelaterte aktiviteter og utvikle egen yrkesutøvelse ved å planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere arbeidet sitt. 1

2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Hovedområder Etasjeskiller Hovedområder Kompetansemålene tar utgangspunkt i læreplanen for VG3 / Opplæring i bedrift for: Vegger Tømrerfaget Takkonstruksjoner Struktur Årstimeramme i 45 minutters enheter 250 Timer pr. uke i gjennomsnitt 6,0 Organisering Elevene introduseres for de 21 ulike yrkesfagene i programfag, som de kan velge videre på. Elevene velger da et av de fagene de vil fordype seg på. Opplæringen er organisert gjennom at undervisningen foregår på skolen i haller og klasserom. Utplassering i bedrifter kan bli gjort der vi ikke kan tilby elvene den fordypningen de ønsker her på skolen. Fordypningsperioden er lagt mot slutten av skoleåret. 3. KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i lokal læreplan i prosjekt til fordypning skal tilpasses nivået og formålet med faget. Målene er formulert slik at de skal angi hva elvene skal kunne mestre etter endt opplæring og danne grunnlag for dialog mellom elver, lærere og samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Krav til underveisdokumentasjon tilpasset nivå og formål med faget Skrive rapporter med dokumentasjon om hva de har gjort. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. i Mål tilpasset nivå og formål med faget Forankret i læreplan i tømrerfaget, Vg3/Opplæring i bedrift Eleven skal kunne 2

Eleven skal kunne vise til bruk av HMS som en naturlig del av arbeidet Eleven skal kunne bruke tegninger og beskrivelser. Tegne de ulike konstruksjonene i målestokk. Eleven skal kunne bruke ulike typer måleverktøy Ta i bruk nødvendig personlig verneutstyr Følge arbeidsrutiner og sikkerhetsprosedyrer. Forstå viktigheten med å bruke HMS aktivt i arbeidet. Montere stillas etter forskriftene. Tegne enkle arbeidsskisser. Bygge enkle konstruksjoner ut i fra tegninger og beskrivelser av arbeidet. Bruke meterstokk, målebånd og vater i forbindelse med montering av de ulike konstruksjonene. Eleven skal kunne bygge et enkelt bjelkelag/etageskiller Eleven skal kunne bygge ulike typer veggkonstruksjoner Eleven skal kunne bygge ulike typer takkonstruksjoner. Montere drager for taksperrer, Eleven skal kunne utføre kildesortering og håndtere avfall Eleven skal kunne vise evne til å ta imot veiledning, samt vurdere egen egnethet i yrket. Eleven skal kunne dokumentere planlegging, gjennomføring og refleksjon over eget pedagogisk arbeid underveis i fordypningen. Kappe materialer etter kappeliste, og montere bjelkelaget. Legge gulv på bjelkelaget. Kappe materialer etter kappeliste, og bygge et bindingsverk. Sette opp vindavstivning og utlekting for lufting av kledning. Montere dører. Montere kledning og belistning. Kappe taksperrer etter kappliste og montere disse. Tekke taket med rupanel, papp, sløyfer, lekter og panel. All kapp som ikke kan brukes, kappes opp til ved. Annet avfall kildesorteres ved søppelplassen. Samarbeide med lærere, medelever og andre samarbeidspartnere. Skrive ukentlige rapporter / logg om hva han har gjort og lært. Skal lage material og kapplister for bygget. 4. VURDERING Elever i videregående opplæring har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova. Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring. Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen jf 3-1 forskrift til opplæringslova. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og utrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget. Vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven 3

øker sin kompetanse i faget jf 3-2 forskrift til opplæringslova. Se for øvrig de generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringslova 3-1,3-3, 3,4, 3-7 og 3-8. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Halvårsvurderingen skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget jf forskrift til opplæringslova 3-13. Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling jf 3-12 i forskrift til opplæringslova. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Det er elevens ansvar å oppbevare dokumentasjonen av arbeidet underveis. Standpunktvurdering. Forskriften sier at det skal være en standpunktkarakter som bygger på den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Det er faglærer som har ansvaret for vurderingen og de samme prinsipper gjelder for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Årstrinn: Vg1 Eksamen for elever Årstrinn: Vg1 Eksamen for privatister Årstrinn: Vg1 Ordning: Elevene skal ha standpunktvurdering Ordning: Det er ingen eksamen for elever som følger lokale læreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges Ordning: Privatistene må dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 Eller Ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 1 VEDLEGG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE 4

Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunkt for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kompetansemålene sier noe om hva som skal nås, beskriver kjennetegnene hvordan elevene mestrer kompetansemålene. 1 Sjekkliste tømrermodul 1.2 Sjekkliste 1.3 Egenvurdering Gulv Er bjelkelaget i diagonal og vater Er bjelkelaget rett og tettskjært Er plateskjøtene tette og limt Er skruene festet med rett avstand. Vegg Er bunnsviller i diagonal Stendere i lodd og på riktig avstand Er toppsvill i vater Ingen sprekker i kledning Kledning i vater eller lodd Spikerrader på linje, spikerhode jevnt med overflate Ingen hammermerker eller roser på synlig treverk Tak Garphogg pent skjært (rett og tettskjært) Sperrefot pent skjært (rett og tettskjært) Panelet på taket riktig avstand underligger og overligger Spiker på linje horisontalt eller vertikalt Hjørnekasse Er det ene bordet 1mm på utsiden av det andre Spikret systematisk Dryppkant i enden Sprik fra buttkant til vindski Vindski Er vindskibordene rett og tettskjært Spikret systematisk 5-6 Ingen eller minimale avvik 3-4 Noen avvik, men ikke nevneverdige 1-2 Store avvik som ikke holder mål 5

2.2 Sjekkliste 2.3 Egenvurdering 2.4 For elev 2 Sjekkliste, generelle HMS Har eleven alltid på seg hjelm Har eleven alltid på seg vernesko og arbeidstøy Briller og høreelvern ved bruk av elverktøy Rekkverk påp arbeidsstillinger over 1 meter. Rydder o ryddig rundt seg. Verktøy/materialbruk Er det mye unødig kapp og kast av materialer Blir elektrisk verktøy brukt hensiktmessig Blir håndverktøy blir brukt hensiktmessig Skiller når det er fornuftig å bruke håndverktøy og når det er fornuftig å bruke elektrisk verktøy Generelt Viser eleven faglig forståelse under arbeid og i samtale med lærer Viser eleven evne til å arbeide selvstendig Viser eleven evne til å løse sammensatte oppgaver Utføres øvelsen i samsvar med oppgaven Generell god holdning og adferd Evne til å samarbeide med medelever Har eleven fokus på arbeidsoppgavene Bruker eleven tiden konstruktivt i verksted / teori Møter eleven presis til timene 5-6 Ingen eller minimale avvik 3-4 Noen avvik, men ikke nevneverdige 1-2 Store avvik som ikke holder mål 6