SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000944 : E:461 : Rune Mangersnes Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. HAMU 02.03.10 Administrasjonutvalget 09.03.10 2/10 SYKEFRAVÆR I SANDNES KOMMUNE 2009 Saken gjelder Gjennomgang av sykefraværsstatistikk, evaluering av iverksatte sykefraværsreduserende tiltak samt forslag til videre oppfølging av sykefravær i Sandnes kommune. Administrasjonsutvalg behandlet sak om sykefraværsstatistikk 2008 i sitt møte 03.03.09 (sak 06/09). Saken ble tatt til orientering på grunnlag av rådmannens anbefaling om videre oppfølging av sykefravær på grunnlag av følgende tiltak: I henhold til IA-avtalen er måltall for samlet sykefravær for kommunen 6,5%. Sørge for at arbeidsmiljøforhold blir kartlagt, aktiviteter planlagt og tiltak gjennomført, i henhold til kommunens HMS-rutiner. Kvartalsvis oppfølging av sykefravær med behandling i lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU) og kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU). Ha fokus på lederes ansvar for resultatoppføling og synliggjøring av handlingsplaner i Barm. Opplæring av ledere, tillitsvalgte og verneombud i forhold til gjeldende retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Fokus på etablerte retningslinjer for oppfølging av gravide arbeidstaker i kommunen. Videreføre og utvide innsats og fokus som er etablert i forhold til forflytningsveiledning innen omsorg. Stimulere til fysisk aktivitet blant ansatte ved å oppmuntre til at flest mulig ansatte deltar i kommunes aktivitetskampanje i 2009. Forsterke fokus og innsats i forhold til helsefremmende tiltak for kommunens ansatte Stimulere til at resultatenhetene har fokus på egne trivsel- og helsefremmende tiltak for ansatte. Rapporteringsrutiner og statistikkgrunnlag Sykefraværsstatistikken for Sandnes kommune er utarbeidet på grunnlag av registreringer som er gjort i kommunens personaldatasystem. Grunnlag for statistikken er alle ansatte, dvs. 3670 årsverk pr. 31.12.2009. I henhold til kommunens rutiner skal sykefravær behandles kvartalsvis på kommunenivå og i den enkelte resultatenhet. Oppfølgingen i resultatenheten skal blant annet behandles i enhetenes arbeidsmiljøutvalg (AMU). Sykefravær er i tillegg en av indikatorene som måles månedlig under menneskelige ressurser i Barm (balansert resultatmåling) og rapporteres fra resultatenhetene til kommunaldirektør. Som en del av den kvartalvise sykefraværs- oppfølgingen blir sykefravær fulgt og behandlet av kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) hvert kvartal. Side 1 av 13
Sykefravær (%) Som IA-virksomhet har Sandnes kommune i tillegg tilgang på bedriftsspesifikk sykefraværsstatistikk fra NAV som viser oversikt over legemeldt sykefravær. Denne statistikken gir blant annet nyttig informasjon om fordeling mellom ulike diagnosegrupper. Tallene som er brukt i denne saken gjelder diagnosefordeling for legemeldt sykefravær for de 3 første kvartaler i 2009. Det er i tillegg brukt statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for landsdekkende sykefraværsstatistikk og statistikk fra Kommunens sentralforbund (KS) som viser sykefraværstall for kommunal sektor. Utvikling av sykefravær i Sandnes kommune Samlet sykefravær for kommunen for perioden fra 01.01.09 31.12.09, var 7,5%. Tabellen nedenfor gir oversikt over sykefraværet samlet for kommunen for 2009 og for det enkelte kvartal sammenlignet med tallene for 2008, 2007, 2006 og 2005. Samlet 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2009 7,5% 8,7% 7,7% 6,1% 7,6% 2008 6,8% 7,3% 7,0% 5,7% 7,1% 2007 6,9% 8,2% 6,4% 5,5% 7,5% 2006 7,00% 8,2% 6,6% 5,8% 7,1% 2005 6,67% 7,9% 6,4% 5,4% 6,9% Sandnes kommune har vært IA-virksomhet siden 2002 og har i den sammenheng holdt fast ved målsetting om holde sykefraværet på 6,5%. Måltallet har vært vurdert underveis i løpet av disse årene, men en har valgt å beholde måltallet uforandret selv om statistikk har vist at en har hatt et ambisiøst måltall. Sykefraværet for 2009 på 7,5% er det høyeste som er målt for kommunen. Sammenlignet med 2008 representerer er det en økning på i overkant av 10%. Svingninger mellom kvartalene er normalt og det har vært vanlig at 1. kvartal og 4. kvartal har høyest fraværsnivå. At en i 2009 ser at 2. kvartal har høyere fraværsnivå enn 4. kvartal (7,7% og 7,6%) er således spesielt.(se tabell over). I 2009 var fraværet i 1. halvår 8,2% mens det i 2. halvår var 6,8%. Det er normalt at 1. halvår har en noe høyere fraværnivå enn 2. halvår, men forskjellen mellom 1. og 2. halvår er større i 2009 enn det som har vært registrert tidligere år. I 2008 var sykefraværet henholdsvis 7,1% og 6,4% 1. og 2. halvår. Grafen under viser utvikling for sykefravær samlet for Sandnes kommune fra 2000 Sykefraværsutvikling 8 7 6 5 4 3 2 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Årstall 2009. Utviklingen innen ulike fraværskategorier (fraværslenge) har gjennom flere år vært forholdsvis stabilt. Det en ser for 2009 er at andel av langtidsfravær over 8 uker (57 dager) har økt betydelig. Side 2 av 13
Følgende tabell viser fordeling (prosentvis andel av totalt fravær) mellom de ulike fraværskategorier i 2009 sammenlignet med tallene for 2008 2005. Årstall 1-3 dager 4-16 dager 17-56 dager over 57 dager 2009 13,4% 14,6% 16,% 56% 2008 17,7% 16,2% 17,6% 48,6% 2007 18,8% 15,9% 20,4% 44,9% 2006 14,3% 14,3% 18,6% 52,8% 2005 13,4% 16,5% 17,9% 52,2% Fra 2002 har Sandnes kommune hatt en utvidet rett til egenmelding ved at en har mulighet for å ta ut 24 egenmeldingsdager pr. år, hvorav 12 dager kan tas sammenhengende. Når det gjelder egenmeldt fravær viser dette totalt for hele året 1,1%, noe som tilsvarer 14,6% av totalt registrert fravær. Dette er noenlunde på samme nivå som en har hatt fra 2007 og tidligere men lavere enn det registrerte i 2008, da det ble registrert 1,4 % egenmeldt fravær som utgjorde ca. 22% av samlet fravær. Av det registrerte egenmeldte fraværet var 0,9% fravær i 1-3 dagers perioden mens 0,2% er fravær utover 4 dager. Prosentvis viser dette at 90% korttidsfravær 1-3 dager er egenmeldt, mens bare 18% av fravær utover 4 dager er registrert som egenmeldt. På bakgrunn av de tallmaterialer som er samlet inn ser en at fordeling mellom kvinner og menn samlet for kommunen er ca 8,1% for kvinner og 5,0% for menn. Økningen representerer henholdsvis 8% og 14% for kvinner og menn sammenlignet med 2008. Det går ellers fram av statistikken at andel kvinner og menn er henholdsvis 84% og 16%. Sammenlignbare tall for 2008 var 7,5% for kvinner og 4,3% for menn, mens det i 2007 var henholdsvis 7,5 % for kvinner og 4,5% for menn. Når det gjelder fordeling av sykefravær mellom aldergrupper har kommunen sammenlignbare tall for de 4 siste årene. Tabellen under viser oversikt og sammenligning for ulike alderskategorier for 2009-2006. 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 2009 10,0% 7,2% 7,0% 7,0% 7,9% 2008 8,5% 6,9% 5,8% 6,2% 8,1% 2007 8,5% 7,1% 5,5% 6,0% 8,0% 2006 9,1% 6,9% 5,6% 7,6% 7,6% Tabellen viser en utvikling med mest økning i sykefravær blant de yngste i gruppen 20-29 år. Aldergruppen utgjør ca 26% av kommunens ansatte. For de andre aldersgruppene utgjør andelen ca 34% for gruppen 30-39, ca 30% i gruppen 40-49, ca. 30% i gruppen 50-59 og ca. 9% i gruppen 60-69. Sykefravær innenfor tjenesteområder og på resultatenhetsnivå På grunnlag av sykefravær på resultatenhetsnivå er det gjort beregninger over sykefravær for det enkelte tjenesteområder. Sykefraværsoversikten på neste sider viser samlet fravær for kommunen, samlet for tjenestesområdene og for enkelte resultatenheter for 2009 og sammenlignet med statistikk for 2008, 2007 og 2006. Det gjøres oppmerksom på at tallene ikke er sammenlignbare for alle år grunnet diverse endringer i organisasjonsstruktur. Side 3 av 13
Sykefravær for tjenesteområder og resultatenheter 2009 Sammenlignet med 2008, 2007 og 2006 Enhet/tjenesteområde 2009 2008 2007 2006 Rådmannens stab og stabsenheter 2,6% 2,2% 1,6,% 2,8% Staber Økonomi 4,3% 5,6% 3,3% Økonomi 0,8% 2,9% 1,2% 3,7% 6,4% 6,8% 5,6% 17,8% Lønn/regnskap Skatt 4,4% 6,6% 1,8% 1,5% Organisasjon 6,5% 4,9% 4,5% HMS 4,4% 2,9% 5,3% Personal 3,8% 4,1% 3,2% 2,3% IKT-drift 2,6% 1,4% 1,7% 1,7% Kompetanse 8,2% 5,9% 7,6% Servicekontor 8,0% 8,1% 7,8% 5,0% Dok.senter 13,9% 4,1% 2,9% Sum staber 5,7% 5,1% Oppvekst skoler 6,9% 7,1% 6,6% 6,6% Oppvekst barn og unge Helsestasjonstjenesten 4,6% 3,9% 5,8% 4,5% Fritid 3,8% 4,3% 4,7% 5,7% Barnevern 7,0% 6,3% 6,4% 8,7% PP-tjenesten 3,9% 6,2% 6,7% 7,7% Styrket barnehage 6,1% 8,1% 7,6% 4,2% Barnehager 10,1% 7,6% 7,8% 8,9% Sum Oppvekst barn og unge 8,7% 7,0% 7,2% 7,9% Levekår Sandnes læringssenter 9,5% 6,7% 4,4% 4,9% Sosiale tjenester 4,0% 5,8% 8,4,% 5,6% Legevakt 3,7% 1,9% 6,4% 4,6% Psykisk helse 9,1% 4,6% 5,1% 7,4% Fysio-Ergoterapi 10,5% 9,4% 3,9% 5,8% Omsorg nord 7,4% 7,8% 7,3% 7,9% Omsorg sør 7,8% 6,8% 7,9% 7,2% Omsorg øst 8,6% 7,1% 8,3% 8,5% Omsorg vest 8,8% 9,3% 9,8% 8,2% Omsorg sentrum 10,9% Vågsgjerd 6,5% 9,9% 14,9% 11,5% Kvål 7,4% 4,1% 4,4% 4,1% Avlastning 10,8% 5,4% 6,2% 9,6% Samordningsenhet 0,2% Flyktningekontoret 9,0% 7,0% 6,5% 1,7% Sum levekår 8,1% 7,6% 7,5% 7,54% Side 4 av 13
Kultur og byutvikling Kultur 1,6% 2,1% 2,6% 1,2% Bibliotek 3,4% 3,7% 4,9% 5,2% Kulturskole 3,8% 5,1% 2,9% 3,3% Park og idrett 3,7% 3,0% 7,1% 5,4% Landbruk 1,1% 3,6% 6,0% 2,7% Kommunalteknikk 4,6% 3,3% 1,8% 4,9% Byplan 5,0% 5,1% 5,3% 3,2% Byggesak 6,8% 6,5% 6,8% 9,2% Sum Kultur og byutvikling 4,2% 4,3% 5,24% 4,9% Sandnes Bydrift Bulega drift 7,8% 6,8% 8,4% 6,5% Byggdrift (samlet) 7,6% 7,3% 6,7% Vedlikehold 5,3% 5,2% 4,5% 4,0% Renhold 8,6% 8,3% 7,7% 13,4% Anleggsvirksomhet 8,5% 9,0% 1,7% 2,5% Idrett og 7,3% 3,0% landskapsdrift Sandnes matservice 9,9% 6,5% 7,4% 6,7% Hustrykkeri 2,5% 0,9% Sum Sandnes bydrift 7,8% 6,2% Sum totalt Sandnes kommune 7,5% 6,8% 6,9% 7,0% Levekår: Samlet sykefravær for levekår er registrert med 8,1%. I alt 1279 årsverk er registrert pr. 31.12.09 for hele tjenesteområdet. Som en ser av tabellen er samlet fravær noe høyere det en har hatt 3 foregående år. Samlet sykefravær for de 4 omsorgsdistriktene er 8,6%. Dette viser en negativ utvikling fra 2008 og 2007 da fraværet var henholdsvis 7,8% og 8,1%. Mellom distriktene varierer fraværet en del fra lavest 7,8% i distrikt sør til 10,9 i sentrum omsorgsdistrikt. Ellers innenfor levekår er bildet nokså variert mellom ulike resultatenheter både med hensyn til utviklingstrekk og nivået en har på sykefravær. Tilbakemeldinger fra ledere og lokale AMU om hva som er årsaker til sykefraværet, er i stor grad forklart med muskel og skjellettlidelser, sykefravær relatert til graviditet og psykiske problemer. Inntrykket er imidlertid at sykefravær følges nøye opp og at en har god oversikt over hva som er årsaker til fraværet og at det jobbes for å få redusert sykefraværet gjennom tiltak på flere områder. Et eksempel på dette er tiltak med fokus på riktig forflytningsteknikk. Målet her er å få øket kunnskap og bevissthet rundt løft og forflytning av tunge brukere for på den måten minske risiko for muskel og skjellettplager. Oppvekst skoler Skolene utgjør det nest største tjenesteområde i kommunen med 1054 årsverk pr. 31.12.09. Samlet fravær for 2009 er registret med 6,9%, noe som er lavere enn registrert fravær for 2008 da fraværet var 7,1%, men noe høyere enn 2007 og 2006 hvor det begge år var registrert med 6,6%. Tallene gjelder samlet fravær for alle yrkesgrupper dvs. undervisningspersonell, assistenter og administrativt personell. Side 5 av 13
Søylene under viser utvikling for samlet fravær i skolene siste 6 år: 8 7 6 5 4 3 2 1 0 6,41 6,6 6,6 7,1 6,9 5,7 6,41 5,7 6,6 6,6 7,1 6,9 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Mellom skolene ser en til dels store forskjeller, fra høyest ca. 10.8% til lavest 2,4%. (se vedlagt oversikt) Tilbakemelding om årsaker til fravær i skolene blir i stor grad forklart med langtidsfravær som i liten grad er jobbrelatert med blant annet kroniske sykdommer. Problemer i forbindelse med graviditet og problemer med å tilrettelegge for dette blir og meldt som årsak. Av jobbrelaterte årsaker til fravær nevnes oftest opplevelse av stress pga. pga. utfordrende elever. Det blir imidlertid rapportert at langtidssykemeldte blir fulgt opp i henhold til kommunens rutiner. Kilder som er brukt i forhold til tilbakemelding fra skolene er gjennom direkte kontakt med rektorer, tilbakemeldinger fra skolenes AMU (arbeidsmiljøutvalg), verneombud/ tillitsvalgte samt rapportering i Barm. På grunnlag av de store forskjellene en ser mellom skoler, har kommunaldirektør tatt initiativ til å gjennomføre et kartleggingsprosjekt for å avdekke og følge opp sykefravær i grunnskolene (Jmf. Formannskapssak 15/10). Oppvekts barn og unge Oppvekst barn og unge består av barnehager, barnevern, PPT, Fritid, Avlastning og helsestasjoner og består av 651 årsverk pr. 31.12.09. Samlet fravær for tjenesteområdet ble registrert med 8,7%, noe som indikerer en betydelig økning i samlet fravær fra 7,0% i 2008. Tilsvarende tall for 2007 og 2006 var henholdsvis 7,2% og 7,9%. Den viktigste årsaken til økningen for tjenesteområdet skyldes barnehager som har hatt en samlet økning 7,6% i 2008 til 10,1% i 2009. Utviklingen bryter med en veldig positiv utvikling som en hadde i 2007 og 2008 (se tabellen på neste side). Mellom barnehagene registreres veldig store forskjeller i fraværsnivå fra høyeste på 18,8% til lavest 2,7%. Tilbakemeldinger fra barnehagene om årsaker til fravær er som tidligere i stor grad knyttet til muskel/ skjellettplager og sykdom i forbindelse med graviditet. Side 6 av 13
Søylene under viser utvikling de siste 6 år for barnehagene: 2009 2006 2004 2005 2007 2008 10 8 6 4 2 0 Når det gjelder andre resultatenheter innenfor oppvekst barn og unge registreres en del positive resultater hvor både helsestasjonstjenesten, PPT kontoret, fritid, og styrket barnehage har sykefravær godt under kommunens gjennomsnitt. Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling har i 2009 registrert et samlet sykefravær på 4,3 % noe som er nesten identisk med 2008 da det ble registrert med 4,2%. Alle enheter har fravær under kommunens gjennomsnitt. Selv om samlet antall årsverk ikke utgjør mer enn 171 pr. 31.12.2009, må resultatet betegnes om svært positivt. Sandnes bydrift Sandnes bydrift består av til sammen 295 årsverk pr. 31.12.09. For enhetene som er i Sandnes bydrift har en sammenlignbare sykefraværstall for flere år. Samlet har en imidlertid ikke tilsvarende, men det registreres at de fleste enheter har en økning sammenlignet med 2008 og at samlet fravær på 7,8% er over kommunens gjennomsnitt. Dette gjelder og for den største enheten byggdrift som gjelder renholdspersonell og driftsoperatører, som har hatt en liten økning fra 7,3% til 7,6% i 2009. Staber Staber som omfatter enheter under Økonomi og Organisasjon og utgjør ca. 175 årsverk, har hatt et samlet fravær på 5,7% i 2009, med henholdsvis 4,3 % for Økonomi og 6,5% for Organisasjon. Samlet sykefravær har økt noe fra 5,1% i 2008. For sentrale staber, ca. 45 årsverk, er det positivt å registrere at en har hatt et stabilt lavt fravær over flere år og registrert med 2,6% i 2009. Sykefraværsutvikling på landsbasis og sammenligning med andre kommuner I oversikten som følger er det brukt statistikk over sykefravær fra SSB, KS, NAV samt tall som er hentet fra andre kommuner i ASSS-nettverket Statistikk fra SSB som viser oversikt over samlet sykefravær for hele landet viser at det fra 3. kvartal 2004 har vært en økning i sykefraværet og at økningen har vært spesielt stor siste år. Statistikken fra SSB viser utviklingen fram til og med 3. kvartal 2009. Grafen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser oversikt over sykefravær totalt for hele landet fra 3. kvartal 2000 3. kvartal 2009 samlet samt spesifisert for legemeldt og egenmeldt fravær Side 7 av 13
I statistikkmaterialet fra SSBs sykefraværsstatistikk for perioden fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009 kan en blant annet finne følgende fakta: Totalt sykefraværet i landet har steget med 11% fra 7% til 7,7% Sykefravær for menn gikk opp fra 5,7% til 6,4% (12,6% økning) og for kvinner fra 8,6% til 9,4% (9,4% økning) Totalt har sykefraværet økt noe mer i privat sektor enn i offentlig sektor og alle fylker har registrert økning i sykefravær Rogaland beholder posisjonen med lavest fravær med 6,3%. Sykefravær øker i alle aldergrupper. For kvinner er økningen størst i aldergruppen 20-49 år. KS sin nyeste sykefraværsstatistikk som er tatt ut fra samme periode, 4. kvartal 2008 til og med 3. kvartal 2009, viser at samlet fravær for alle kommuner har økt fra 9,6% forrige år til 9,9%. Oversikten fra KS viser at fraværet har økt mest innenfor barnehagesektor, mens sykefraværet for ansatte i helse og omsorg og ansatte i skoler har økt noe mindre enn gjennomsnittet for kommunene. Tabellen under viser oversikk over samlet sykefravær for kommunal sektor for perioden 01.10.2008-30.09.2009. med endring i prosent fra forrige periode. Utvikling i sykefraværet kommunalforvaltning Sykefravær perioden 1.10.2008 til 30.9.2009 Endring i prosent fra forrige tilsvarende 12 månedersperiode Totalt sykefravær 9,9 % 1,2 % Egenmeldt sykefravær 1,2 % 5,1 % Legemeldt sykefravær 8,7 % 0,7 % Sykefravær i arbeidsgiverperioden 3,8 % 4,3 % Sykefravær utenfor arbeidsgiverperioden 6,0 % -0,7 % Når det gjelder sykefravær for de 10 største kommunene som er med i ASSS-nettverket, har en tall so viser sykefravær de 4 siste år. Tallene som en har fått inn for 2009 viser at Sandnes har hatt en større økning enn gjennomsnittet, men bekrefter at en har et sykefraværsnivå som er under gjennomsnittet. Side 8 av 13
Tabellen under viser oversikt over sykefravær for ASSS-kommunene 4 siste år: 2006 2007 2008 2009 Bergen 9,9% 9,9% 9,7% 9,9% Bærum 8,9% 8,9% 9,3% 9,2% Drammen 8,4% 9,0% 8,1% 8,8% Fredrikstad 9,9% 9,8% 9,5% 10,0% Kristiansand 7,4% 8,6% 8,5% 8,7% Oslo 9,2% 9,1% 8,8% 8,8% Sandnes 7,0% 6,9% 6,8% 7,5% Stavanger 7,1% 7,4% 7,5% 7,7% Tromsø 10,5% 10,4% 10,4% 11,6% Trondheim 10,5% 10,1% 10,6% 10,6% Utvikling av attføring, uførepensjonering og førtidspensjonering i kommunen. Når det gjelder interne attføringssaker og andre saker som følges opp på helsemessig grunnlag via HMS/BHT, vises det til attføringsutvalgets vedlagte årsrapport for 2009. Rapporten bekrefter at en har hatt et stabilt antall personer i interne attføringsopplegg de siste årene og at en i mange saker lykkes med omplassering/tilbakeføring til arbeidet igjen. Rapporten viser og at de fleste langtidssykemeldte og andre med helsemessige problemer følges opp fra ledere og HMS/BHT i henhold til fastsatte rutiner. Dette vises blant annet i oversikt over antall langtidssykemeldt som er henvist og antall dialogmøter som er gjennomført. Når det gjelder uføretrygd, er det vanskelig å få en fullstendig oversikt, fordi NAV ikke gir ut opplysninger om slike forhold til arbeidsgivere. Tall fra Sandnes kommunale pensjonskasse (SKP) hvor de fleste av kommunens ansatte er medlemmer, viser beholdning og utvikling av uførepensjon og førtidspensjonsordninger gjennom AFPordningen og gir således indikasjoner på utviklingstrekk. Fra SKP viser foreløpige tall at det er registrert 365 uførepensjonister pr. 31.12.09. I tillegg refunderes uførepensjon for 51 pensjonister til andre pensjonskasser på grunnlag av tidligere ansettelse i Sandnes kommune. Tilgang av nye uførepensjonister har i løpet av året har vært 36, som er noe færre enn 2008 da det ble registrert 40 nye. Når det gjelder antall brutto uførepensjonister har disse økt fra 24 i 2008 til 28 i 2009. Brutto uførepensjon er pensjoner som kan innvilges uten at det samordnes med folketrygden. Brutto uførepensjon kan innvilges når det gis avslag fra NAV på grunn av for lav uføregrad. (mindre enn 50%) For endelige tall og mer detaljerte opplysninger med oversikt over antall og andel uførepensjonister i SKP, vises det til egen årsrapporten som legges fram for bystyret i løpet av våren. Årsaker og tilbakemelding om tiltak Hver av kommunens resultatenheter har ansvar for å følge opp eget sykefravær gjennom kartlegging av arbeidsmiljøforhold, planlegging og gjennomføring av tiltak. Sykefravær blir rapportert via Barm, i tillegg til at det skal være sak for behandling i det enkelte lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU). Tilbakemelding om årsaker til sykefravær blir ellers innhentet gjennom direkte kontakt med ledere ute i resultatenhetene, via kontakt med tillitsvalgte og verneombud og ikke minst gjennom den kontakt en har gjennom oppfølging av sykemeldte. Tilbakemelding om årsaker til fravær er veldig variert. Når det gjelder langtidsfravær blir dette ofte forklart med forhold som ikke kan relateres til jobb, mens det i en del tilfeller blir det gitt tilbakemelding om at fraværet skyldes stor totalbelastning hvor en kombinasjon av jobbmessige og private forhold spiller inn Side 9 av 13
Sandnes kommune har de siste årene fått tilgang til statistikk som utarbeides av NAV som viser fordeling mellom diagnoser for alle som er registrert med legemeldt sykefravær for hele virksomheten. NAVs statistikk bekrefter i stor grad tilbakemeldingene som er mottatt og registreringer som er gjort internt. Tabellen under viser fordeling på hovedgrupper for diagnoser i prosent for legemeldt sykefravær for Sandnes kommune for 1-3. kvartal 2009 sammenlignet med 2008 og 2007. Diagnose 2009 2008 2007 (1.- 3. kvartal) (1.-3. kvartal) (1.-3. kvartal) Almenne uspesifiserte lidelser 6,4% 4,7% 4,1% Sykdommer i fordøyelsesorganer 4,9% 4,8% 5,0% Sykdommer i hjerte/kar-systemet 2,5% 3,0% 4,5% Muskel/skjelett lidelser 31% 28,9% 30,1% Sykdommer i nervesystemet 6,7% 6,1% 5,3% Psykiske lidelser 21,3% 22,2% 23,1% Sykdommer i luftveiene 7,4% 6,3% 8,3% Svangerskaps- sykdommer 11,4% 13,3,% 11,3% Annet 8,1% 10,5% 10,8% Som oversikten viser er det forholdsvis stabilt bilde med små variasjoner med fra år til år, og bekrefter blant annet at muskel og skjelettlidelser sammen med psykiske lidelser utgjør den største andelen, med i overkant av 50% av samlet fravær. Sykdommer relatert er svangerskap utgjør en forholdsvis stor andel med 11%,4 i 2009, men er lavere en 2008 da det var registrert til 13,3%. Ser en dette opp mot statistikken som viser fordeling av fravær mellom aldergrupper (Jmf. tabell side 3), som blant annet viser markert økning i sykefravær for aldergruppen 20-29 år, kan en konkludere med at økningen her skyldes andre forhold enn gravide medarbeidere. Når det gjelder tilbakemelding om hvilke sykefraværsreduserende tiltak som er iverksatt nevnes både tiltak som går på oppfølging av den enkelte sykemeldte og forebyggende tiltak innen den enkelte enhet. Noen av de vanligste tiltak som er rapporter fra avdelingene er: individuell oppfølging av sykemeldte med bruk av oppfølgingsplaner og gjennom føring av dialogmøter synes å være godt innarbeidet. gjennomføring og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelser i tråd med interne retningslinjer. ergonomiske tilretteleggingstiltak og veiledning av ansatte med fokus på arbeidsstillinger og løfteteknikker fokus på sykefravær i ledermøter, kvartalsvis oppfølging av sykefravær i enhetenes arbeidsmiljøutvalg og månedlig rapportering i Barm. trimaktiviteter (morgentrim og pausetrim) ulike trivsels- og helsefremmende tiltak ute i resultatenhetene. Fra rådmannen er det via HMS/BHT satt i gang følgende tiltak i løpet av 2009: Grunnopplæring i arbeidsmiljø for verneombud og ledere Lederskolen hvor 1 av 3 moduler har HMS som tema. (1 dag) Bredt anlagt aktivitetskampanje ved fokus på å utnytte muligheter for trim- og friluftsaktiviteter som finnes i kommunen. Prosjekter innenfor barnehagesektor med fokus på hygiene og støy Prosjekt innenfor levekår med fokus på forflytningsveiledning for ansatte i innenfor omsorgsektor. Side 10 av 13
Helse og trivselsfremmende tiltak Sandnes kommune har gjennom de siste årene hatt et økende fokus på helse og trivselsfremmende tiltak hvor hensikten har vært å stimulere ansatte til fysisk aktivitet som bidrar til bedre helse for den enkelte. Denne type tiltak vurderes i utgangspunktet som forebyggende tiltak som gir positive effekt for både den enkelte og arbeidsplassen. Utover det resultatenhetene selv tar initiativ til har kommunen som arbeidsgiver satt i gang en del tiltak hvor alle ansatte er målgruppen. Følgende tiltak er videreført eller satt i gang i løpet av 2009: Treningssenter hvor ansatte kan benytte seg av rabattpriser i flere av de største kjedene i distriktet samt på mindre treningssenter i distriktet. Dette gjelder Sats, Elixia, Arena treningssentre, Jæren sportssenter på Nærbø og nytt i løpet av 2008 Trimteater på Forus. Aktivitetskampanjen som er nevnt blant tiltak, ble gjennomført ble i 2009 gjennomført med ca 620 deltakere. Krav til aktiv deltakelse var satt til 30 aktiviteter i løpet av perioden mai til og med september. Antall registrerte deltaker er det høyeste som er registrert. Til sammenligning var tallet på aktive deltakere 530 i 2008, 450 i 2007 og 230 i 2006. Aktivitetskampanjen er innarbeidet som et positivt tiltak som blir godt mottatt blant medarbeidere. Gratis svømming i kommunens svømmehaller ble innført som tilbud til ansatte i 2002. Antallet som har skaffet seg adgangskort og som bruker tilbudet har vært nokså stabilt de siste årene. Tilbudet gjelder i Giskehallen og Riskahallen innenfor ordinære åpningstider. Tilbud om psykologtjeneste har vært en ordning for ansatte siden 2003. Hensikten med ordningen er å bidra til å forebygge og redusere lengden på sykefravær. I 2009 var det 40 ansatte som benyttet ordningen. Dette er høyeste det høyeste antall som er registrert på et år. Tilbakemeldinger fra de som har brukt ordningen tyder på at det fungerer etter hensikten.. Refusjon av deler av utgifter til fysioterapeut og kiropraktor. Ordningen ble innført som en prøveordning fra 1. mai 2007. Ordningen er innført som fast ordning og brukes i stor grad av medarbeidere. Rådmannens vurdering Sykefraværsstatistikken som er lagt fram for 2009, som viser et samlet fravær på 7,5%, er det høyeste som er registrert i Sandnes kommune. Sammenlignet med 2008 innebærer det en økning på i overkant av 10%. Utviklingen en har hatt i kommunen er nokså sammenfallende med utvikling som en ser på landsbasis og delvis for kommunal sektor. (Jmf. tall fra SSB og KS). Det må imidlertid tas med at sykefraværet i Sandnes kommune fortsatt er godt under gjennomsnittet for kommunal sektor. Siden Sandnes kommune i 2002 ble IA-virksomhet, har en hatt som mål å holde sykefraværet samlet ned på 6,5%. Det har vist seg når en ser på sykefraværsstatistikk årene etter dette at målsettingen har vært ambisiøs. Evaluering av måltallet som er gjort underveis av HAMU har imidlertid konkludert at har hatt et ønske om å holde på dette måltallet. Ser en på utviklingen av sykefraværet fra 2003 til 2008 har dette vært svært stabilt og variert mellom 6,7% og 7%. Den markante økningen en har hatt siste året er således unormalt. Ser en på utviklingen innfor 2009 er det preget av noe unormale svingninger mellom kvartalene og en større forskjell mellom 1. og 2. halvår enn normalt. At 2. kvartal registreres med høyere fravær enn 4. kvartal (7,7% og 7,6%) er eksempel på at dette. Samlet fravær for 1. halvår var 8,2% mens det var 6,8% i 2. halvår. Tilsvarende tall for 2008 var henholdsvis 7,1% og 6,4%. Side 11 av 13
På bakgrunn av statistikken som er lagt fram for 2009 er det noen utviklingstrekk som vurderes som spesielt bekymringsfullt. Det ene forholdet gjelder utvikling av langtidsfravær, dvs. fravær over 8 uker. Dette utgjorde i 2009 56% av det totale fraværet, og bekrefter at økningen en har hatt siste året i stor grad består av økning av langtidsfravær. Dette er bekymringsfullt sett på bakgrunn av at en har kunnskap om at risiko for at ansatte ikke kommer tilbake til jobb og går over på uføretrygd øker med lengden på sykefravær. Statistikken for 2009 når det gjelder fordeling mellom aldergrupperinger viser at det har vært en negativ utvikling for den yngste gruppen, 20-29 år. Tallene fra 2009 viser at den gruppen har et fravær som er langt over kommunens gjennomsnitt og har vært høyere enn noen gang med 10% i 2009. Selv om noe av det høye fraværet for denne aldersgruppen kan forklares naturlig med svangerskapsrelatert sykdom, viser diagnosestatistikken fra NAV at andel gravide som har blitt sykemeldt i 2009 er lavere enn i 2008 i vår kommune. Dette indikerer at det finnes flere årsaksammenhenger i forhold til sykefravær blant denne gruppen som en bør ser nærmere på. Som en har sett på årsaksforklaringer fra ledere og ansatte samt diagnosestatistikken som NAV-trygd har utarbeidet, er bildet variert. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av fraværet som skyldes forhold på arbeidsplassen. I følge de tilbakemeldinger som gis fra enhetene er det en del fravær som kan relateres til jobbmessige forhold, men i stor grad blir det rapportert om at det forhold utenfor jobb som er årsaken. På bakgrunn av de tilbakemeldinger og observasjoner som ellers er gjort, er inntrykket at det arbeides godt på mange plan i forhold til oppfølging av sykefravær. Det er et inntrykk at ledere, tillitsvalgt og verneombud er kjent med de rutiner som gjelder og at sykemeldte i stor grad følges opp i tråd med disse rutiner. Fra rådmannens side er det viktig å fokusere på tiltak som kan bidra til at medarbeidere trives og opplever å ha tilhørighet til jobben. Forskning på dette området bekrefter at god jobbtrivsel kan være helsefremmende og bidra til at sykefraværet holder seg lavt. Videre arbeid og tiltak for 2010 Det er et mål for Sandnes kommune å arbeide aktivt for å redusere sykefravær gjennom forebyggende arbeidsmiljøtiltak som i størst mulig grad er tilpasset utfordringer på den enkelte arbeidsplass. Kommunens rutiner for systematisk HMS-arbeid skal være styrende for dette arbeidet, og de rapporteringsrutiner som er etablert via Barm og behandling i resultatenhetenes AMU skal være et viktige verktøy i denne prosessen. Det er viktig å være bevisst på at arbeid med sykefravær ikke kan sees isolert fra et generelt systematisk HMS-arbeid. Årsakene til sykefravær for kommunen vil alltid være sammensatte hvor det vil være variasjoner mellom tjenesteområder og de enkelte resultatenheter. En forholder seg til mange forskjellige bransjer og ulike yrkesgrupper. På grunnlag av dette er det viktig at ansvar for oppfølging og tiltak blir tilpasset de behov en har på ulike arbeidsplasser. Kommunens organisering av arbeidsmiljøarbeid er i stor grad delegert ut til resultatenhetene. Ledere har ansvar for å følge opp dette ved hjelp av rutiner, støttetjenester og samarbeidfora som er etablert i kommunen. For å stimulere dette arbeidet ytterligere har HAMU vedtatt at det skal etableres en arbeidsmiljøpris som utdeles for første gang i 2010. Arbeidsmiljøprisen skal deles ut til 2 enheter/avdelinger som utmerker gjennom ved å drive et godt arbeidsmiljøarbeid. Side 12 av 13
Arbeidet med å oppnå et sykefravær som er i henhold til målsettingen for vår kommune kan oppsummeres i følgende punkter: I henhold til IA-avtalen er måltall for samlet sykefravær for kommunen 6,5%. Sørge for at arbeidsmiljøforhold blir kartlagt, aktiviteter planlagt og tiltak gjennomført, i henhold til kommunens HMS-rutiner. Kvartalsvis oppfølging av sykefravær med behandling i lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU) og kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU). Kommunaldirektørene skal ha fokus på lederes ansvar for resultatoppfølging og synliggjøring av handlingsplaner i Barm. Opplæring av ledere, tillitsvalgte og vernombud i forhold til gjeldende retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Fokus på trivsel og helsefremmende aktiviteter for medarbeidere. Etablering av arbeidsmiljøpris i 2010. Fokus på forflytningsveiledning innenfor omsorgssektor Fokus på tiltak for å redusere støy i barnehager. Fokus på oppfølgingsrutiner og tiltak for gravide medarbeidere. Karteleggingsprosjekt for å avdekke og følge opp sykefravær innenfor grunnskolene Vurdere spesielle tiltak for våre yngste arbeidstakere. Rådmannen vil med dette anbefale HAMU og gjøre følgende Saken tas til orientering. VEDTAK: RÅDMANNEN I SANDNES, 22.02.10 Hilde Lofthus Organisasjonsdirektør Rune Mangersnes HMS-sjef Vedlegg 1: Sykefravær for skoler Vedlegg 2: Sykefravær for barnehager Vedlegg 3: Årsrapport for attføringsutvalget 2009 Side 13 av 13