Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall frammøtte tillitsvalgte 15 Sted Dato Grong 25.10.16 Kjønnsfordeling 7 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 83% Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Avvikler Geno UK og Geno Italia fra september. De fleste ansatte gikk videre i ABS. ABS ser et betydelig potensiale i å selge NRF. Grunnen til at ABS vil jobbe med oss er unik profil og bredt avlsmål. Helse og fruktbarhet. Passe størrelse på kyrne Hyvig nytt navn på krysningskonseptet med ABS o Kommentar: Spennende NRF mest solgte røde rase i 2014 og 2015! Geno-info Drifts-og økonomiresultat tom september Håper spermvital på oksene vi ønsker etter hvert. En del okser som er så populære at vi må prioritere ordinær sæd foran SpermVital. Ligger godt an ift budsjett men må ta et tak i Italia. Har en helt annen betalingskultur i Italia så en utfordring her. Cryogenetics også i minus. Skal selge oss ut der etterhvert. Bl.a. prosjektet med zebrafisk: Trekker ut midler fra dette så det skal nå tones ned og det skal bli mer fokus på kjerneområdet. Spørsmål: Er det vi som kjøper sæd i Norge som dekker tap ute? Prisene i Norge o Ikke helt, har solgt mye volum i global så tap over tid vil vi ta, men hvis det kun er over kort tid så vil ikke dette være tilfelle. Geno Møtereferat side 1
Dette volumet var også litt inngangsnøkkel til avtalen med ABS, og vil gi en pluss i framtiden. o Geno Global har gått med pluss de siste par årene. o Fornuftig å ta denne avviklingen når vi får mye igjen for slakt. Ligger litt lavere i salg på global til nå som har litt med overgang til avtalen med ABS, men begynner allerede å ta seg opp litt. Entusiastisk salgskorps i ABS som brenner for å selge NRF også. NRF-kua og klimadebatten Hvor hardt kan vi profilere NRF-kua som ei klimaku? Forpliktende mål fra Paris: Temp bør ikke øke mer enn 2 grader Innovasjon og teknologi nøkkel i klimadiskusjonen. For å få til klimavennlig landbruk. Drivstoff, kraftfôr, innhøsting av fôr osv. o Hva kan hver enkelt bidra med? Kommentar: Jeg har sett stor forskjell på fôreffektivitet fra bruk til bruk. Stort svinn på mange gårder. Sikkert noe avl, men ofte fôringsmessig grunn. Lett å gjøre noe med på kort sikt. Ser 10-40% svinn. Kommentar: Har det vært forsket noe på forskjell på raser ift fôreffektivitet? o Utfordring å få gode registreringer på dette. o Prosjekt på husdyrfag med kontroll på alt som går inn og ut og produksjon. Hvis man kan få ut ett indirekte mål på fôreffektivitet ut av dette, så er det veldig interessant. o Se på opptakskapasitet vs størrelse og vedlikeholdsbehov o Viktig å se på hva vi putter i kua her vs hva de putter inn i en Holsteinku i Tyskland. Viktigste fokus i Norge er hva du putter inn i kua vs hva man får ut. Diskusjon: Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? o Kunnskap ikke minst til den urbane befolkning og politikere. o Lite tomdager, holde kua i gang og produsere. God fruktbarhet og helse. Avlsmålet per i dag er godt med tanke på disse tingene. Bredt og godt avlsmål. o Helse! o Hvis vi skal slå oss på brystet med at kua er klimavennlig må vi vise til konkret forskning/konkrete resultater. Dokumentasjon. o Reklame og lobbyvirksomhet. Flere program på Newton! o Bør det legges ressurser i å gjøre NRF-kua mer klimavennlig? o NRF-kua er mindre, men også mer kjøttfull og robust, og dermed besparende. Vi får mer ut av samme dyr. Kombinasjonskua. o Ja. Men må gjøres på bruksnivå, ikke helhetlig nivå. Mer press på Tine enn Geno. Fôring. Bør fôreffektivitet inn i forhold til å få en mer klimavennlig ku? o Beiting. En lettere ku har en fordel her o Nei. Er ikke sikker på at det er Geno som skal ta den. Kanskje heller Tine o Hvis det er delvis arvelig bør det inn. Håvard: Avlsperspektiv rundt klima. Hvor ligger egentlig ansvaret ift dette? Er kua viktig her? Syns det er urettferdig å legge klima på kua, mener det er andre ting politikere bør fokusere på. Alle har potensiale på gården sin med tanke på klima. Medlemsundersøkelsen 2016 GENO Møtereferat - side 2
Sak 4 Åpen post Har sett på denne spørreundersøkelsen at mange setter opp egen avlsplan. Selv om man haker av at man setter opp egen avlsplan sender Tine ut en ekstra unødvending. Tungvidt rutine. Bør være unødvendig når man haker av at man ikke ønsker avlsplan/lager selv. o Rådgiverne har som rutine at de skulle sende ut avlsplan etter okseuttak. Men bør være unødvendig for de som haker av at de setter opp egen. Hallsteingård status? o Møte i november med heimdalgruppen angående dette. Da håper vi å få mer informasjon. Da skal det bl.a. bestemmes hvor raskt Geno blir kjøpt ut. o Tanke at vi skal ut i media og produsentlagene med mulighet til å søke om nydyrkingstilskudd så snart vi vet mer. o Skal det være noe dyr i dette området i det hele tatt? Nei. Eneste linken til landbruk er at det gamle våningshuset skal stå igjen, samt utleieenhetene. Det skal være parkering under bakken så lite biler synlig og grønne arealer. Kommentar: Ang. GS: I mitt produsentlag (nyvalgt genokontakt i verdal): Mange av den eldre garde som ikke har skjønt helt hva det går ut på. Ønsker en ABC-forklaring som ikke er så innviklet. Hvordan er det med svinn? Ser dere for dere at det blir mindre svinn i dunkene med tilbudsokser? o Det har ikke vært brukt for å selge ut doser nå. Men tilbudsokser har vært solgt mye mindre av enn forventet. o Hvordan vi gjør det med svinn er litt usikkert enda. o Bruke tilbudsoksekategorien til å få ned svinn? o Fire okseforslag. Men en del kjører slalom i avlsplan, og da blir det mye enkeltokser som brukes. Inseminør ser ikke på avlsplan. o Inger-lise: Kanskje løsningen er at produsentene bruker avlsplan som bestillingsfunksjon for sæd. Kommentar: Hvordan informeres det ut hvem som er tilbudsokser? o Inseminører har ikke alltid oversikt over dette. Kommentar: Ikke rart at tilbudsoksene ikke blir brukt, da vi vet mer om disse enn ungokser og har alltid noe bedre å velge i. Kommentar: Ville trodd at man får større spredning av oksebruk. Men valgte buskapsegenskap jur, og da kom samme okse veldig mye fram som 1 eller 2 valg, og mange okser som ikke var foreslått i det hele tatt. Kommentar: Høres ut som tilbudsoksene blir litt tilfeldig brukt? Tilbudsoksene er ikke dårlige okser. De har jo ganske god avlsverdi. Kommentar: Spørsmål ang. Geno sin informasjon til inseminører og veterinærer ift BRSV. o Ikke restriksjon på å kjøpe livdyr fra de i rød sone men da kan man fort bli rød. o Geno var ikke med på dette prosjektet i det hele tatt. Men vi har hekta oss på etter hvert. Smittesluse o.l. o I starten var det sakt at man skal utrydde viruset, nå er det snakk om å begrense det. Hva er resultatet hvis man er grønn og blir rød. De fleste er røde, men har ikke problem med sykdom. Men er man grønn kan det få konsekvenser med sykdom hvis man blir rød. Hvis det ikke er antistoff i besetningen så kan dyra bli dårlige ved eksponering. o Får dette konsekvenser på innkjøp av oksekalver til Geno? GENO Møtereferat - side 3
Sak 5 o Vil det påvirke pris på livdyrsalg? Usikkert. Tror ikke dette vil påvirke pris. o Første bud: vær flink med smittevern! Bruk smitteslusene aktivt! Inger-lise: o Driver med ombygging på Store Ree. Tenkt at dette skal ta 5 mnd. Tar ett fjøs av gangen. o 3 videoer/webinarer på www.geno.no under menypunkt okser og avl/genomisk seleksjon Evaluering: Føler dere dere har fått utbytte av dagen? o Ja! Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Fra januar blir avlsverdiberegningene helautomatisert. Hva er GS? 7 års generasjonsintervall med avkomsgransking. Fordelen med dette opplegget er at vi får store dattergrupper. Dette har vært styrken vår og gitt oss høy sikkerhet. Men koster 7 år. Dagens opplegg har redusert generasjonsintervall til 3 år. Vi kan regne avlsverdier med ganske god sikkerhet og gjøre seleksjon på kalvenivå. Dette gir et utrolig potensiale for genetisk framgang. Det ble regnet mye på genetisk framgang på gs ift avkomsgransking og vi så at vi faktisk kan aksellerere framgangen mye. Ift embryo utredes nå, kommer til å koste mye men gi veldig mye gevinst. Vi trenger fortsatt fenotyper!! «in the era of genotypes, phenotypes is the king». Det avlsselskapet som klarer å få fram de beste fenotypene (kvalitet på registreringer), blir vinnere her. Vi har allerede veldig gode registreringer i Norge. Melkeroboter har et kjempepotensiale med tanke på gode objektive data. Jobbes på spreng med dette. Gjentatte data på samme dyr. Kommentar: Tenker på de gangene enkle kvigevurderinger skal gjøres. Utmelkingshastiget, lekkasje o.l. det å få melketid i roboten må jo være bedre. Objektive data. Lynne det går ikke an å si noe om lynnet til kvigene på første melking. Den første gangen går vanligvis bra. Det er stort sett senere lynnet kommer bedre fram. o Stort potensiale for objektive data fra robot her. o Litt rund formulering o Kan ha godt lynne i robot og likevel være vanskelig å handtere. Er kanskje en samling av flere egenskaper? Kommentar: Er det bare i robotfjøs avlsmålet skal vurderes utfra? o Vi skal ikke basere avlsarbeidet på robotfjøs, men vi skal bruke robotdataene for det det er verdt. o Kan gode kyr bli ekskludert fra avlen pga. fokus på robotdata? Nytt avlsopplegg med 100% GS Nå kommer det tilbud om at bonden kan genotype dyrene sine. Koster egentlig rundt 800 men dette vil subsidieres av Geno så det vil bli rundt 500kr. Skal vi få GS til å fungere godt må vi ha så gode modeller som mulig. Sikkerhet ligger rundt 0,5-0,7 for de fleste egenskaper. GENO Møtereferat - side 4
Før potensielle oksekalver er født brukes foreldremiddel for å avgjøre hvilke som får tilsendt svaberprøver (+ noe restriksjoner på enkeltfedre) 6000 kandidater vil derfor listes ut, og svaber sendes ut til ca. 3000 oksekalver. Kjøper inn 150 okser til øyer og legger oss på ca. 50 eliteokser i året. Da sprer man risikoen. Hva betyr dette for meg i praksis? Slutt på ungokser Flere okser å velge i Mulighet for egenskapsvalg på alle dyr Litt mer restriktive på enkeltoksebruk for at alle besetninger skal få tilgang på de beste oksene. Viktig at alle oksene blir brukt Kommentar: Kan ikke Geno ta ut det med samla avlsverdi så produsentene kun har tilgang til egenskapsindekser? Da vil man vel få mer spredning i avlsverdi? o Ja, i forhold til avlsplanlegging er dette fornuftig, men samla avlsverdi er den som best gjenspeiler avlsmålet ift vekting. Optimal contribution (optimalt genbidrag). Et software som ser hvordan man kan øke avlsframgang mens man samtidig holder kontroll med innavl. o Vi har hatt noen flaskehalser (okser som er overrepresentert bakover), bl.a. at Velsvik kommer igjen som morfar på mange okser. Vi vil derfor legge restriksjoner på okser med Velsvik. o Hvor mye løser vi med å hente inn okser fra viking ift innavl? Backgård går bl.a. mye igjen i begge leirer. o Vi er veldig opptatt av en bærekraftig innavlsstyring i avlsarbeidet. Mål om å få til automatisk avlsverdiberegning fra januar. Da vil det bli avlsverdiberegninger hver 2-3 uke. Hver enkelt må legge sin egen strategi med tanke på avlsplanlegging Nye eliteokser 3-4 ganger i året. Hver okse vil stå kortere tid på listen. Kommentar: Det ble slaktet enkelte okser med høyere avlverdier. Hvorfor blir ikke disse brukt internasjonalt? o De blir tilbudt til eksportmarkedet. Så disse vurderer hvilke okser de ønsker internasjonalt. o De globale markedene er mer konservative, da de ønsker avkomsgranskede okser. Selv om snittet er høyere på GSoksene så velges ofte de gamle avkomsgranskede okser. Men det er i ferd med å løsne litt på gs-oksene. Oksekatalog: Siste oksekatalog kommer i posten nå. Derfor vil oksekatalogen være kun på nett. Det er utskriftsmuligheter i den webbaserte oksekatalogen GS-testing av hunndyr blir tilgjengelig. o Mange i møtet er villige til å benytte seg av muligheten. o Tror dette vil booste innkjøpet til øyer. Kommentar: Hvis man skal teste enkeltdyr, lønner det seg å ta så unge dyr som mulig eller gamle kyr? GENO Møtereferat - side 5
o Gamle kyr med fenotyper er verdifulle for Geno, men unge dyr ligger lenger framme. Det er de unge dyrene som er framtiden. Kommentar: Hvordan blir prøvetaking på store dyr? o Starter først med blodprøver, men vurderer å gå over til å bruke merketang. Dette er under utvikling, så enn så lenge blir det blodprøver. o Den elektroniske merketanga er litt krevende å bruke, så håper det kommer ny. Kommentar: Resultatet kommer i kukontrollen, men kommer det inn i avlsplan? o Det bør være med i avlsplan også. Det bør følge med kua i alle sammenhenger at dyret er genotypet. Kommentar: Ved dobbeltins. Med to forskjellige fedre. Kan far sjekkes ut? o Lar seg nok gjøre etter hvert. Det er ikke på plass enda, men det er ambisjon om at vi kan gjøre dette. Kommentar: Det sies at farskap sjekkes før svaber sendes ut, hvor ofte dukker feil farskap opp? o Det er noen prosenter som dukker opp. o Det ødelegger litt med feil i farskap, men GS gjør likevel dette mer robust. Kommentar: Lite å velge i ved konsentrert inseminering. Spesielt de best oksene brukes fort opp. Blir det sikrere at det er jevnere tilgang til oksene? o Vi vil i stor grad prøve å få dette til. o Det styret har sagt er at de som er seint i perioden kan ta en prat med inseminør med avlsplanen tidlig. Kommentar: I fjor høst var det kun Dahle som stod med SpermVital Vi har litt utfordring med SpermVital ift produksjon på så unge okser. De produserer mindre. Hadde produksjonsutfordringer i fjor og fram til nå, men nå begynner det å bedre seg. Ble brukt veldig mye spermvital i fjor høst. Kommentar: Er det mulighet for å kjøpe egen dunk og ha stående til inseminøren? o Det er en mulighet. Dunk er fritt å kjøpe. Nitrogen kan fylles på sædruta. Variasjon i okser er positivt, så lenge snittet går i riktig retning ønsker vi dette for å ha forskjellige okser å matche til forskjellige kyr. Når indekser systematisk detter så er dette fordi det er en rask genetisk framgang. Kommentar: Hva med kjønnsseparert? o Vi kjønnsseparerer i england og sender oksene dit. o Ganske omstendelig men vi må vente på utfall av patenteringsprossess før vi kan se på mulighet for utstyr til dette i Norge. Avlsmål respons på seleksjon Hva betyr det at kjøtt har 6 prosent vekt? Eller at melk har 28? Hva fører det til? Dette er nok håpløst å svare på. Så dette er ett litt krevende verktøy å styre etter. Korrelasjoner vil forstyrre mye her. GENO Møtereferat - side 6
Hva slags respons vi ønsker er derfor en mye mer interessant diskusjon enn hva slags vekter vi ønsker i avlsmålet. Ønsker å vri fokuset på respons og koble dette sterkere til økonomi. Beregne økonomisk verdi av egenskapene. Håper og tror det er dette de fleste produsenter er interesserte i. Geno har startet en jobb på å regne på dette. Eksempel på melk: i Norge har vi ett kvotesystem. Vi må forutsette markedsbalanse. Så må vi se på hva dette har å si for fôrkostnader, arbeidstimer, færre kalver osv. også må dette relateres til alle andre verdier. Viktig at vi ikke hiver oss på kortvarige trender i avlsarbeidet men ser på lengre sikt. Eksempel på kjøtt: har sett på samme ting som med melk. Verdi av kvalitet, framfôringstid, osv. Hvis vi er enige i økonomien i ting, så er ting litt mer klart. GS krever oftere justering av avlsmålet. Forholdene mellom egenskapene endrer seg. Det har vært veldig mye fokus på prosentvekting og mindre på respons. Det ønsker vi å snu på, så respons blir viktigst, og avlsmålet småjusteres underveis ift målet. Kanskje vi må vekte noen egenskaper mer enn det man får igjen økonomisk for ikke å få tilbakegang. Korrelasjoner gjør at man ikke kan se på enkeltegenskaper hver for seg. Inger-Lise: Ble diskutert en del i forrige runde med avlsmålsdiskusjon, der en del mente at vi godt kunne ta ned vekten på melk noe. Helt umiddelbart tenker jeg at vi kan ta ned melk en del, men vi må få oversikt over økonomisk verdi av flere egenskaper først. Selv om man tar ned melk litt, så vil fortsatt framgangen være bedre på denne med GS enn det noen gang var med avkomsgransking. Viktig å ha jevn vektig med god fordeling. Da tåler vi noen okser som har litt skjev profil fordi vi har flere okser som veier opp for dette. Viktig å ikke sperre okser på bakgrunn av enkeltindekser. Da må man heller vekte egenskapen mer i samla avlsverdi, så de blir straffet via avlsverdien. Avlsverdien skal stemme overens med hva vi ønsker. Kommentar: Robotfolket ønsker utmelkingshastighet, men vi som ikke har det ønsker ikke lekke kyr. o Mastitt har en sterk sammenheng med lekkasje, og så lenge den går framover vil vi tåle høyere vekt på utmelkingshastighet så denne ikke går tilbake. Kommentar: viktig å vite hva vi vekter. Hva som ligger bak egenskapene i avlsmålet. Hvis vi i tillegg snur melkeindeksen til mer vekt på tørrstoff og ikke volum så er denne mer gunstig korrelert med andre egenskaper så du vil ikke få så ugunstig effekt på andre egenskaper som basert på volum. Ønske: at produsentene fokuserer på kr og ører og respons og at avlsavdelingen kan styre vektingen ift dette o Kommentar: enig i dette. GENO Møtereferat - side 7
Sak 6 Får også en større synlighet for allmennheten på hva vi driver med. Kan dokumenteres i større grad. Diskusjon: hva er de viktigste økonomiske driverene i ditt regnskap i forhold til din besetning? Inntekter o Helse og fruktbarhet!! o Melk og kjøtt (med hovedvekt på melk) o God tørrstoffprosent o holdbarhet Kostnader o Helse og fruktbarhet!! o Celletall o Jurhelse o Klauver og bein rekrutteringskostnader Gjelder egentlig alt på kostnader o Fôrkostnad per liter produsert melk Kommentar: En del av disse vil jo telle på både inntekt og kostnad ettersom de er problematiske eller gode. To sider av samme sak. Kommentar: Melk er hovedinntekt men det er mye som må på plass for at kua skal melke Hva er utrangeringsårsak i Norge? Vi får mye betalt for kjøttet ift andre land. Kommentar: Prognose i framtiden: melk går ned, og derfor er det kanskje ikke dette som er det aller viktgste i framtiden Kommentar: ser man over hele landet er det langt mellom brukene som har problem med å produsere nok melk. Veie framover: Vi har to alternativer ift embryo, befruktning utenfor kua(ivf) eller i kua(et). Geno har ikke besluttet metode enda. Styret har ikke gjort noe vedtak her enda men det kommer. Det er dyrt å drive med men hvis vi genererer nok verdi hos bonden med å bruke via raskere genetisk framgang er det verdt det. Kommer GS på gamle raser? Små populasjoner har ikke samme mulighet for seleksjon så ser ikke at de skal ha samme verdi av dette. Orientering fra valgkomiteen Valg av årsmøteutsendinger på årssamlingene i produsentlagene Alle på valg i 2017. Nye vedtekter i 2017. Valgområdet er eierområdet MEN det stemmes fylkesvis og/eller definerte valg-/samarbeidskretser satt opp av valgkomite. Dette er for å unngå at det blir skjev geografisk fordeling. Valg av varautsendinger er ei liste for hele området. Valgkomiteen vurderer hvem som skal sitte ett og to år. Sentral valgkomite ønsker innspill fra lokale valgkomiteer i produsentlagene innen 15 desember. Etter publisert innstilling er det mulig å komme med «benkeforslag» eller alternative forslag, som da legges til listen. Det er de nåværende årsmøteutsendingene som skal møte på årsmøtet i mars, da de nyvalgte trer inn i sitt verv fra 1. april. GENO Møtereferat - side 8
o Er det noen grunn til at det er så mye damer som trekker seg? o Usikker. Noen har sittet lenge. Det å være utsending er en tillitserklæring. Det er ett ansvar å reise på årsmøtet. Viktig å ha årsmøteutsendinger som går inn for oppgavene og som er aktive. Har fått klarert med flere (årsmøtets møteleder, styreleder, revisor) at det er lov for valgkomiteen å gjøre valget slik. Veldig rundt formulert i instruks. GENO Møtereferat - side 9