Årsrapport om. kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet. ved

Årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet ved Høgskolen i Telemark Studieåret 2005/2006 Høgskolen i Telemark, 30.11.06 Sist endret: 17.11.06 Versjon nr. 10 Skrevet av: Kristin Ekmann Godkjent av: Styret, 30.11.06

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Læringsmiljøutvalgets vurdering og konklusjon 3. Oppfølging av rapport fra foregående studieår 4. Gjennomføring av evalueringer 4.1 Elektronisk emneevaluering 4.2 Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 4.3 Midtveis-/underveisevaluering av emner internt på avdeling 4.4 Intern evaluering av studieprogram (tidligere benevnt som selvevaluering) 5. Avvik 5.1 Registrering i avviksdatabasen 5.2 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved emneevaluering 5.3 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 5.4 Oppfølging av påviste avvik ved emneevaluering 5.5 Oppfølging av påviste avvik ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 6. Statistiske data/nøkkelinformasjon 6.1 Søknadsdata 6.2 Antall registrerte studenter 6.3 Studiepoengproduksjon 6.4 Kandidatproduksjon 6.5 Bruk av bokstavkarakterskalaen (karakterfordeling) 7. Kvalitetsanalyse 8. Internasjonalisering 9. Vurdering av det totale læringsmiljø 9.1 Befaring på studiestedene februar/mars 2006 9.2 Resultater fra elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 10. Kvalitetssikringssystemet generelt vurdering Vedlegg 1

1. Innledning Denne rapporten omhandler i hovedtrekk gjennomføring, resultater og oppfølging av evalueringer av studier og infrastruktur og læringsmiljø og hvilken indikasjon dette gir på utdanningskvaliteten. Videre inngår registrering og oppfølging av andre avvik, arbeid som er utført i Læringsmiljøutvalget, litt om internasjonalisering, en generell vurdering av kvalitetsarbeidet og avdelingenes vurdering av kvalitetssikringssystemet. Ut over de aspektene ved kvalitetsarbeid og læringsmiljø som behandles i denne rapporten, foregår det kontinuerlig kvalitetssikring av studium på avdelings-, institutt- og emnenivå. Det gjennomføres midtveisevaluering, om enn i varierende grad. Resultatene fra disse evalueringene aggregeres ikke oppover i systemet, men brukes for å bedre kvaliteten underveis i undervisningsløpet på emnenivå. Av rapporten går det fram i hvilken utstrekning midtveisevalueringer gjennomføres, og avdelingenes vurdering av tilbakemeldingene fra studentene i disse evalueringene. Rapporten omhandler også arbeid som er gjennomført i Læringsmiljøutvalget (LMU). Læringsmiljøaspekter jobbes det også med i Studentsamskipnaden (SiTeL), som utarbeider egen rapport om studentrådgivningsarbeidet og læringsmiljøet. Ny versjon av kvalitetshåndboka med rutiner for kvalitetsarbeidet ved høgskolen ble godkjent av styringsgruppen 23.06.06. Rapporten gjelder studieåret 2005/2006 og er derfor basert på arbeid som er gjennomført før denne trådte i kraft. Der hvor det i rapporten henvises til rutiner i kvalitetshåndboka gjøres dette i henhold til gjeldende versjon av kvalitetshåndboken, men med referanse til hvilken rutine det tilsvarer i forrige versjon. 2. Læringsmiljøutvalgets vurdering og konklusjon Kvalitetssikringssystemet Utvalget konstaterer at implementeringen av kvalitetssikringssystemet har kommet et stykke videre, men at det går fremdeles sent. Utfordringen er å få organisasjonen til fullt ut å bruke rutinene og tilhørende systemer. Det er nå viktig at dette arbeidet intensiveres og at nødvendige ressurser settes inn i dette arbeidet. Det er ønskelig med en bedre og kontinuerlig dialog mellom FA og avdelingene om bruken av kvalitetssikringssystemet. Etter utvalgets mening er dette en forutsetning for en vellykket implementering. Avvikssystemet Det ble i begge foregående års rapporter påpekt fra LMU at det forventes at høgskolen setter inn tiltak for at rutinene rundt registrering og behandling av avvik blir tatt i bruk og videreutviklet. LMU påpekte i fjorårets rapport at det var behov for gjennomgang av rutiner for behandling av avvik (KSS-06). I revidert utgave av kvalitetshåndboken (versjon av 23.06.06) er det foretatt omrokkeringer i rutinene. Blant annet er rutiner for registrering og håndtering av avvik samlet i en rutine (KSS-02). Videreutvikling og implementering av avvikssystemet gjenstår. I det videre arbeidet med avvikssystemet må flere forhold vurderes før det settes i drift, blant annet hensyn til personvern og taushetsplikt. Evalueringssystemet LMU registrerer med tilfredshet at nytt elektronisk evalueringssystem er på plass og er tatt i bruk (første gang våren 2006), slik utvalget understreket i årsrapport for 2004/2005. 2

Lav svarprosent Det har også for studieåret 2005/2006 vært for lav deltakelse ved evalueringene til å gi sikker kunnskap om studiekvaliteten ved høgskolen. Utvalget understreket i fjorårets rapport at det ville være uakseptabelt hvis dette ble tilfellet igjen. LMU registrerer at deltakelsen ikke er bedret, snarere er den svekket. Det er derfor nødvendig å vurdere ytterligere tiltak for å få økt deltakelsen i evalueringene. Det er utvalgets mening at hvis det ikke blir gjort noe for å få opp svarprosenten er systemet ubrukelig. Også i fjorårets rapport understreket LMU at det er helt avgjørende at et tilstrekkelig antall studenter gjennomfører evalueringene. Etter utvalgets oppfatning er det derfor en kritisk suksessfaktor at det for studieåret 2006/2007 foreslås og settes i gang tiltak på alle nivåer i høgskolen for å få opp svarprosenten. Resultater fra emneevalueringssystemet for studieåret 2005/2006 Det er kun i noen få emner at svarprosenten er høy nok til at man kan ta resultatene i betraktning. LMU forventer at resultatene fra disse emnene følges opp i henhold til kvalitetssikringssystemet. Ansattes bruk av evalueringssystemet På bakgrunn av avdelingenes rapporter om hva som er svake sider ved kvalitetssikringssystemet kan det synes som om avdelingene ikke nyttiggjør seg resultatene. For selv om det generelt er lav svarprosent, er det allikevel høy svarprosent på noen enkeltemner. Det er viktig at de ansatte bruker systemet og at resultatene følges opp. Det er i det videre arbeidet med implementering av kvalitetssikringssystemet, og spesielt evalueringssystemet, også viktig å fokusere på hva systemet gir tilbake av informasjon, og hvilken nytte de ansatte har av systemet. Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø LMU er meget godt fornøyd med at det nå er utarbeidet et eget skjema for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Det gjør det lettere å kunne måle studentenes tilfredshet på dette området. Utvalget registrerer imidlertid at det også i denne evalueringen er meget lav svarprosent. Det foreslås at grensen for svarprosent for når resultater skal utløse tiltak og følges opp, ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø, settes lavere enn for emneevalueringen. Internasjonalisering o Det er for lite informasjon tilgjengelig på engelsk for utvekslingsstudenter. LMU mener arbeidet med å utarbeide informasjon til studenter på engelsk bør intensiveres. o LMU mener det er for lite studentutveksling, og at høgskolen bør satse enda sterkere på dette området. Karakterfordeling Utvalget registrerer at karakterene A og B gis relativt ofte. Ulik bruk av karakterskalaen internt ved avdelingene bør følges opp. Det bør også settes i verk tiltak på institusjonsnivå som bidrar til å balansere bruken av bokstavkarakterene. Oppfølging av rapporten fra studieåret 2004/2005 Utvalget registrerer at det ikke er gjort noe for å redusere frafallet av studenter i allmennlærerutdanningen. Dette er et problem som har eksistert lenge og det er etter utvalgets mening viktig å iverksette tiltak for å redusere frafallet. 3

Læringsmiljø Både HS, TF og EFL peker på at romkapasiteten i Porsgrunn er for liten. Avdelingene framhever at dette problemet forsterkes når studenttallet i Porsgrunn øker. Det er etter utvalgets skjønn behov for å finne en løsning på dette problemet. Planleggingssyklus for årsrapporten Utvalget registrerer at det i planleggingen for arbeidet med årsrapport om kvalitetsarbeid for studieåret 2005/2006 ble lagt inn nødvendig tid for alle involverte parter. Arbeidet ved avdelingene ble startet tidligere, med tilsvarende tidligere innleveringsfrist. Dette ga fellesadministrasjonen og LMU lenger tid til bearbeiding av rapporten til styret. Selv om utenforliggende årsaker (sykdom) førte til at det ikke ble fullt utbytte av de nye tidsfristene, bør samme framdriftsplan fastholdes for neste års rapport. Statistiske data I fjorårets rapport pekte utvalget på at tallmaterialet som sendes ut til avdelingene bør være mer raffinert enn det var for rapporten fra studieåret 2004/2005. Utvalget registrerer at tallmaterialet i årets rapport i stor grad er utarbeidet og fylt inn i rapporten av fellesadministrasjonen, istedenfor å bli sendt ut til avdelingene sammen med malen. Dobbeltrapportering LMU registrerer at utenom tabellen i punkt 6.1, så rapporteres det i tabellene i punktene 6.2 6.4 tall som allerede registreres/rapporteres i andre rapporter/sammenhenger i høgskolen. LMU stiller spørsmål ved om det er nødvendig med slik dobbeltrapportering. Videre arbeid med evalueringssystemet o Utvalget ser positivt på at det er utviklet en mal for rapporten som avdelingene har fulgt. Erfaringene fra bruken av malen høsten 2006, viser at det er behov for justeringer av strukturen i rapporten, og at den bør justeres i samsvar med årsrapporten på institusjonsnivå. o LMU ber styret ta grep for å styrke/intensivere implementeringen av kvalitetssikringssystemet og for å få opp svarprosenten i evalueringene. 3. Oppfølging av rapport fra foregående studieår Ved alle avdelingene er det gjort en innsats siden fjorårets rapport for å få opp svarprosenten for evalueringene. Det er et gjentagende problem at det gis informasjon og påminninger til studenter og ansatte om å gjennomføre evalueringene, uten at tiltakene gir ønsket effekt. 4. Gjennomføring av evalueringer I 2003 tok Høgskolen i Telemark (HiT) i bruk et elektronisk system for evaluering av emner. Våren 2006 ble dette systemet videreutviklet på grunnlag av NOKUTs evaluering av høgskolens kvalitetssikringssystem, jf. rapport av desember 2004. Høgskolen tok i bruk den nye versjonen av evalueringssystemet våren 2006. Høsten 2005 var det fremdeles den gamle versjonen av systemet som ble benyttet. Oppbyggingen og spørsmålsstillingen i ny og gammel versjon er nokså forskjellig, jf. vedlegg 1 og 2. I tillegg til ny versjon av emneevalueringen, ble det utviklet et eget spørreskjema/evaluering for infrastruktur og læringsmiljø, jf. vedlegg 3. 4

Ved HiT benyttes 4 former for evaluering: Elektronisk evaluering av emner (sluttevaluering) Elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Midtveis-/underveisevaluering av emner (samtale med aktuell studentgruppe eller bruk av spørreskjema pr. emne) Intern evaluering av studieprogram (høgskolens egen årlige evaluering av ett studieprogram) 4.1 Elektronisk emneevaluering Elektronisk evaluering av emner skal gjennomføres for alle emner i det semesteret undervisning i emnet avsluttes. På grunn av forskjellen i evalueringssystemet fra høsten 2005 til våren 2006, er noen av de tallene som er oppgitt for våren 2006 ikke tilgjengelige for høsten 2005. 4.1.1 Antall emner som ble evaluert For evalueringen våren 2006 ble den nye versjonen av evalueringssystemet tatt i bruk. I denne vises alle emner som ble lagt ut for evaluering det semesteret, og hvilke av disse om er evaluert. I den gamle versjonen av evalueringssystemet, som ble brukt høsten 2005, er ikke totalt antall emner som skulle vært evaluert tilgjengelig. Tabell 1.: Tabellen viser totalt antall emner som ble lagt ut for evaluering våren 2006, antall emner hvor en eller flere studenter har gjennomført evaluering, og hvor stor prosentandel dette utgjør. Avdeling Totalt antall emner som skulle evalueres vår-06 Antall emner som ble evaluert vår-06 andel av totalt antall emner vår-06 AF 147 118 ca. 80 % EFL 172 110 ca. 64 % HS 30 25 ca. 83 % TF 72 59 ca. 82 % Totalt for HiT 421 312 ca. 74 % 4.1.2 Svarprosent studieåret 2005/2006 Det kan være flere studenter registrert på et emne enn de som faktisk gjennomfører. Det kan påvirke svarprosenten. Tabell 2.: Tabellen viser svarprosent fra emneevaluering høsten 2005 og våren 2006, og svarprosent fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø våren 2006. (Sistnevnte gjennomføres kun en gang i året.) Tabell som også viser svarprosenten for emneevalueringen pr. institutt går fram av vedlegg 4. Avdeling Svarprosent for emneevaluering høst-05 Svarprosent for emneevaluering vår-06 Svarprosent for infrastruktur og læringsmiljø vår-06 AF 45 % 27 % 15 % EFL 43 % 17 % 11 % HS 13 % 13 % 10 % TF 26 % 19 % 13 % Totalt for HiT 33 % 20 % 12 % Kommentarer Ved EFL har svarprosenten for høsten 2005 økt veldig sammenlignet med resultatet høsten 2004 (fra 11% til 43%). Det synes som om avdelingen har gjort mye for å få studentene til å gjennomføre den 5

elektroniske evalueringen. Resultatet har allikevel gått litt tilbake i vårsemesteret sammenlignet med våren 2005. Både HS og TF går tilbake både i høst- og vårsemesteret sammenlignet med 2004/2005. AF har best svarprosent av avdelingene, men også ved AF går den litt opp i høstsemesteret og litt tilbake i vårsemesteret. Årsaker til lav svarprosent Når det gjelder nedgangen i svarprosent fra høst- til vår kan det skyldes flere ting, som for eksempel: Studentenes egen nytte av høstens evaluering er større hvis de skal fortsette et semester til. Antallet evalueringer er større i vårsemesteret. Når det totalt er flere evalueringer kan det føre til mindre deltaking pr. evaluering. Studenter som er i praksis har dårlig tilgjengelighet til evalueringssystemet. Liten grad av oppfølging av evalueringene fra høgskolens side. Hva er gjort for å øke svarprosenten Avdelingene rapporterer at de i større eller mindre grad gjennomfører en eller flere av de under nevnte tiltak for å få studentene til å evaluere: Hvert semester oppfordres studentene til å evaluere gjennom avdelingenes web-side, Classfronter og informasjonsskjermer. De ansatte viser studentene hvor de skal finne den elektroniske evalueringen på nettet og oppfordrer studentene sterkt til å utføre evalueringen. I noen tilfeller blir det satt av tid i undervisningen, for evaluering og studentene blir tatt med på PC-lab for å evaluere. Det blir gitt påminnelse og informasjon om evalueringene til ansatte og studenter i aktuelle møter ved avdeling og institutt. Når det allikevel er lav svarprosent tyder det på at virkemidlene/tiltakene ikke er effektive nok eller gjennomføres tilstrekkelig konsekvent ved alle avdelinger. Selv om både studenter og lærere oppfordres til å gjennomføre evalueringene viser erfaringene så langt at den mest effektive framgangsmåten for å få studenter til å evaluere studiene, er å legge en undervisningstime til en PClab og avsette en del av undervisningstiden til evalueringen. I revidert utgave av kvalitetshåndboka går det nå fram av rutine KSS-01 at emneansvarlig skal sette av tid for studentene så de kan gjennomføre evalueringene, bestille PC-lab og oppfordre studentene til å evaluere. Det vil si at det for inneværende studieår forventes at evalueringene gjennomføres i henhold til rutinen og at det resulterer i en betydelig høyere svarprosent i studieåret 2006/2007. 4.1.3 Oppfølging av evalueringsresultater På grunnlag av tallene i tabellen under kan man konstatere at svarprosenten er svak. Dette gir dårlig grunnlag for å kunne trekke sikre konklusjoner om studiekvaliteten ved høgskolen sett under ett. Tabell 3.: Tabellen viser hvor mange emner, for våren 2006, som oppnådde en svarprosent på 40% og hvor mange som ikke oppnådde 40%. I tillegg vises det totale antall emner som skulle evalueres våren 2006. Avdeling Antall emner som oppnådde 40% vår-06 Antall emner som ikke oppnådde 40% vår-06 Totalt antall emner som skulle evalueres vår-06 AF 38 109 147 EFL 19 153 172 HS 1 29 30 TF 7 65 72 Totalt for HiT 65 356 421 Tilsvarende tall for høsten 2005 er ikke tilgjengelige i den gamle versjonen av evalueringssystemet. 6

I følge rutine KSS-01 skal resultater fra emneevalueringer og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø følges opp når 40% av studentene har gjennomført evaluering for et emne. Det vil si at det er 40% som regnes som grensen for når det statistisk kan sies å være grunnlag for å påvise god eller sviktende kvalitet. For å kunne trekke konklusjoner om studiekvaliteten for høgskolen sett under ett, vil det være nødvendig at svarprosenten for høgskolen samlet ligger på 40% eller mer. Videre går det fram av rutine KSS-01 at resultater fra emneevalueringer og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø følges opp når gjennomsnittsresultat for hvert spørsmål har en skår på 3 eller lavere. Dette kriteriet er først interessant når svarprosenten er på 40% eller mer. Se videre punkt 5.2.2. for resultater av evalueringen for studieåret 2005/2006. 4.2 Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø I den nye versjonen av evalueringssystemet er det, som nevnt, også innført et eget skjema for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø (jf. vedlegg 3). Evalueringen blir gjennomført en gang i studieåret (i vårsemesteret). Første evaluering av infrastruktur og læringsmiljø ble gjennomført våren 2006. Denne evalueringen teller antall studenter, mens emneevalueringen teller antall evalueringer (d.v.s. alle forekomster av forholdet: student evaluerer emne, siden en student kan ha flere emner å evaluere). Av 5227 studenter var det 662 som evaluerte, og det tilsvarer en svarprosent på 12%. Grensen for når resultater fra evalueringen skal følges opp er når minst 40% av studentene har svart. Tabell 4.: Tabellen under viser gjennomsnittsskår for hvert spørsmål fra de studenter som evaluerte infrastruktur og læringsmiljø. Totalt antall evalueringer: 662 / 5227, total svarprosent: 12%. Høyeste oppnåelige skår er 6 og laveste skår er 1. Spørsmål I hvor stor grad: Gjennomsnittskår 1. er du fornøyd med bibliotektjenestene? 5.12 2. er du fornøyd med IT-tjenestene? 4.43 3. er du fornøyd med undervisningslokalene, inkludert grupperom, lesesaler med videre? 4. er du fornøyd med tjenestene til Studentsamskipnaden i Telemark (SITEL)? 4.29 5. er du fornøyd med informasjonen du har fått om Læringsmiljøutvalget (LMU)? 6. er du fornøyd med studieadministrasjonen ved din avdeling? 4.01 7. er du fornøyd med informasjonen du har fått om studentdemokratiet? 3.36 8. er du fornøyd med informasjonen du har fått om Arena høgskole? 3.77 9. er du fornøyd med informasjonen du har fått om bruk av Classfronter i undervisningen? 10. er du fornøyd med studieinformasjonen på høgskolens hjemmesider? 4.35 4.00 2.18 4.13 7

4.3 Midtveisevaluering / Underveisevaluering av emner internt ved avdelingene Det er innarbeidet i rutine KSS-01 at det skal gjennomføres en eller annen form for midtveis- /underveisevaluering halvveis i undervisningsløpet for alle emner. Den vanligste formen for slik evaluering er samtale mellom studenter og faglærer/emneansvarlig. I noen tilfeller blir det også lokalt gjennomført skriftlig evaluering (utarbeidet på emnenivå av emneansvarlig/faglærer eller instituttnivå (sjelden avdelingsnivå)). Noen gjennomfører midtsemestermøter hvor faglærere, studiekoordinatorer og studentrepresentanter møtes. Midtsemestermøtet er en muntlig evaluering av studiet. Det utarbeides skriftlige notater fra møtene. Det er gode erfaringer med slike evalueringer. Studentene virker mer interesserte i denne type evalueringer enn den elektroniske sluttevalueringen, og det er bra fremmøte til slike evalueringer. Årsaken er sannsynligvis at de da har større mulighet for å påvirke undervisningen før semesteret er over. Et av spørsmålene i den nye versjonen av den elektroniske emneevalueringen er om det har blitt gjennomført midtveis-/ underveisevaluering av undervisningen. Årsrapportene fra avdelingene viser at i midtveis-/underveisevaluering gjennomføres i varierende grad, jf. tabellen under. Det kan også være mørketall i denne sammenheng, da det har kommet frem at begrepsbruken ved avdelingene kan variere fra de begrepene som brukes i rutinen. Tabell 5.: Tabellen viser avdelingenes egne tall for antall gjennomførte midtveisevalueringer. Avdeling Midtveisevalueringer / Underveisevalueringer av emner Høst 2005 Vår 2006 AF Ikke oppgitt Ikke oppgitt EFL Noen muntlige evalueringer Noen muntlige evalueringer HS 30 40 TF ca. 60 ca. 60 Ved TF er det gjennomført midtveisevalueringer for alle studieretninger ved avdelingen. De fleste emner er omfattet. Enkelte emner som består av prosjektarbeid eller der det har vært svært få studenter, har ikke vært med i midtveisevalueringen. Studiene har fått gjennomgående positiv omtale ved midtveisevalueringene. De kritikkverdige forhold som har vært tatt opp ved disse evalueringene har vært både av praktisk og faglig art. Erfaringene ved avdelingene viser at det er viktig å fortsette med midtveis-/underveisevaluering av undervisningen. 4.4 Intern evaluering av studieprogram (tidligere benevnt som selvevaluering) Hvert år peker styret ut et studium som blir gjenstand for intern evaluering, gjennomført av en egen fast gruppe. For studieåret 2005/2006 var det mastergradsstudiet i kybernetikk og industriell IT ved TF som var gjenstand for intern evaluering. Rapporten fra evalueringen viser at studiet i all hovedsak holder kvalitetsmessig godt nivå, og at studentene gjennomgående er meget tilfredse med studiet. Det blir imidlertid vist til enkelte områder hvor studiet har forbedringspotensial, jf. rapport av 31.03.06. I vedtaket i styresak 42/06 er det forutsatt at avdelingen følger opp evalueringen på de områdene der det ble påvist forbedringspotensial. 8

Tiltak som er gjennomført/skal gjennomføres ved overnevnte studium går fram av oppfølgingsplanen fra TF, jf. vedlegg 6. 4.5 Andre evalueringer Ved HS er det gjennomført en intern selvevaluering av studiet i fleksibel sykepleie, hele studieløpet. Evalueringen er gjennomført som et ledd i en ekstern evaluering av hele det fireårige studieløpet. Det er første gang denne gjennomføres. Den eksterne evalueringen pågår. 5. Avvik 5.1 Registreringer i avviksdatabasen Etter revideringen av kvalitetshåndboken i juni 2006 har registrering og håndtering av avvik blitt samlet i en rutine (rutine KSS-02). Avviksdatabasen har ikke vært i bruk, da det er behov for justeringer i selve systemet. Det planlegges å ferdigstille videreutvikling av systemet i løpet av vårsemesteret 2007, slik at det kan tas i bruk fra høsten 2007. Siden avviksdatabasen ikke har vært i bruk er det ikke laget egen tabelloversikt over antall avvik pr. avvikskategori pr. avdeling for studieåret 2005/2006. Avdelingene har allikevel for studieåret 2005/2006 blitt bedt om å redegjøre for påviste avvik som har kommet fram via evalueringssystemet og andre kanaler, på grunnlag av det som i rutine KSS-02 defineres som avvik. 5.2 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved emneevaluering Det som skal registreres i avviksdatabasen er antall avvik pr. institutt ved avdelingen, fordelt på følgende kategorier. strykprosent i forbindelse med emneeksamener (over 35%) registrerte avvik i forbindelse med evaluering av emner, infrastruktur og læringsmiljø forhold avdekket ved intern evaluering av studieprogram forhold avdekket i forbindelse med eksterne evalueringer klagebrev fra studenter andre kilder for avviksindikasjoner 5.2.1 Strykprosent i forbindelse med emneeksamener (over 35%) Institutt for helsefag rapporterer om 57 % stryk ved emneeksamen (1 prøve) i medikamentregning for kull 2005. Det er ikke iverksatt tiltak knyttet til dette, da instituttet mener å ha nådd en grense for tiltak på dette området. Det er ikke rapportert om andre studier med strykprosent over 35%. 9

5.2.2 Avvik som har framkommet i den elektroniske evalueringen av emner Når et emne har ett eller flere spørsmål som har < = 3 som gjennomsnittsskår regnes det for å være et avvik, jf. KSS-01 punkt 7.1.3.7, og KSS-02 punkt 7.2.3.3. En oversikt over hvilke emner som har påvist avvik for ett eller flere forhold (spørsmål) følger i vedlegg 5. Selv om emneevalueringene ikke gir grunnlag for en overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiT i studieåret 2005/2006, er det allikevel emner som krever oppfølging og igangsetting av tiltak. Som tabellen under viser er det 65 emner som har oppnådd en svarprosent på 40%. Av disse er det 37 emner hvor ett eller flere spørsmål har fått en skår på 3 eller lavere. Det går fram av vedlegg 5 hvilke emner dette gjelder. Tabell 6.: Tabellen under viser hvor mange emner av de med svarprosent på minst 40% fra våren 2006 som har < = 3 i gjennomsnittlig skår. Antall emner som har oppnådd 40% svarprosent vår-06 Avdeling Antall emner som ble evaluert vår-06 AF 118 38 20 EFL 110 19 13 HS 25 1 1 TF 59 7 3 Totalt for HiT 312 65 37 Antall emner med svarprosent på 40% som har skår < = 3 på ett eller flere av spørsmålene Alle de 15 spørsmålene i skjema for evaluering av emner har, i ett eller flere emner, en eller flere ganger, fått en gjennomsnittsskår på < = 3, som er grensen for å bli definert som avvik. (Spørsmålene går fram av vedlegg 1.) De forhold som i de 37 emnene oftest får lav skår er følgende: Det var ikke tilfredsstillende bruk av IKT i undervisningen. Det ble ikke foretatt underveisevaluering av undervisningen. Mulighetene for bruk av spesialrom, verksteder og utstyr ble ikke utnyttet i undervisningen. 5.2.3 Avvik som har framkommet i den elektroniske evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø Svarprosenten for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø for studieåret 2005/2006 er kun på 12%. Det gir ikke grunnlag for å vurdere resultatene som avvik. Likevel kan det være grunn til å merke seg at evalueringen indikerer at kjennskapen til Læringsmiljøutvalget er liten blant studentene. Gjennomsnittsskår for de som har svart (662 av totalt 5227 studenter, 12%) er kun 2,18, hvor 6 er høyeste skår og 1 laveste. 5.2.4 Forhold avdekket ved intern evaluering av studieprogram For studieåret 2005/2006 var det mastergradsstudiet i kybernetikk og industriell IT ved TF som var gjenstand for intern evaluering. Tiltak som er gjennomført/skal gjennomføres ved overnevnte studium går fram av oppfølgingsplanen fra TF, jf. vedlegg 6. 10

5.2.5 Forhold avdekket i forbindelse med eksterne evalueringer Bachelorgradsstudiet i sykepleie tilfredsstilte ikke NOKUTs krav ved revidering av akkrediteringen, jf. NOKUTs styrevedtak 10.11.05. HS har i 2006 satt i verk ulike tiltak, bl.a utvikling av fagplanen, for å tilfredsstille NOKUTs akkrediteringskrav. 5.2.6 Forhold avdekket gjennom klagebrev fra studenter Det finnes ikke en total, samlet oversikt over antall og hvilke type klager som kommer inn på avdelingene, og det er kun HS som rapporterer om 2 tilfeller av klager i form av brev. 5.2.7 Forhold avdekket fra andre kilder for avviksindikasjoner Det er ikke, fra avdelingenes side, oppgitt avviksforhold avdekket fra andre kilder enn de overnevnte. Konklusjon for hele kapittel 5.2 Som ovenstående viser, er det behov for at avviksdatabasen settes i drift, slik at avvik og tiltak kan registreres som grunnlag for en tilfredsstillende vurdering av kvalitetsarbeidet og utdanningskvaliteten ved høgskolen. 5.3 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Svarprosenten ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø er for lav til at resultatene kan vurderes som avvik i henhold til rutine KSS-01. Øvrig informasjon om evaluering av infrastruktur og læringsmiljø går fram av punktene 4.2, 5.2.3 og 9.2 i denne rapporten. 5.4 Oppfølging av påviste avvik ved emneevaluering Forhold som skal rapporteres i forbindelse med oppfølging av avvik antall iverksatte kvalitetstiltak antall registrerte indikasjoner på avvik er "kvittert ut" uten ytterligere oppfølging antall avvik som er rettet opp antall "utestående avvik" som ikke er rettet opp en oppsummerende vurdering av situasjonen ved avdelingen Fra HS og TF rapporteres det at eventuelle avvik, spesielt i form av klagebrev fra studenter, blir tatt hånd om etter hvert som de framkommer/umiddelbart og forsøkt løst så fort som mulig. Mange slike saker som kunne utviklet seg til avvik i form av studentklager, blir også tatt opp og håndtert i forbindelse med midtveisevalueringen. 5.5 Oppfølging av påviste avvik ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Svarprosenten ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø er for lav til å kunne påvise avvik, i henhold til reglene for dette i rutine KSS-01. Øvrig informasjon om forhold som gjelder evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø for studieåret 2005/2006 går fram av punktene 4.2, 5.2.3 og 9.2 i denne rapporten. 11

6. Statistiske data/nøkkelinformasjon 6.1 Søknadsdata Tabell 7.: Tabellen viser totalt antall søkere studieåret 2005/2006 AF 5220 EFL 4248 HS 3468 TF 731 Totalt 13667 Tabell 8.: Tabellen viser antall søkere som har høgskolen som 1. prioritet. Avdeling SO-opptak Lokalt (inkl. gateway) Totalt AF 650 1168 1818 EFL 554 747 1301 HS 780 223 1003 TF 88 (inkl. forkurs) 421 509 Totalt 2072 2559 4631 De lokale tallene er summert ut fra tall på studieprogram av opptaksansvarlig. Tabell 9.: Tabellen viser antall søkere som har svart ja på sitt tilbud om studieplass. Avdeling SO-opptak Lokalt (inkl. gateway) Totalt AF 477 668 1145 EFL 470 497 967 HS 293 66 359 TF 59 (inkl. forkurs) 270 329 Totalt 1299 1501 2800 Tabell 10.: Tabellen viser antall frammøtte (registrerte) studenter Avdeling Høsten 2005 (SO + lokalt) Våren 2006 (SO + lokalt) Totalt AF 1296 204 1500 EFL 1306 20 1326 HS 408 0 408 TF 247 0 247 Totalt 3257 224 3481 6.2 Antall registrerte studenter Data er hentet fra DBH, under kategorien: Registrerte studenter, egenfinansierte. Tabell 11.: Tabellen viser antall registrerte studenter pr. 15. oktober høsten 2005 Høst-2005 Avdeling/Fakultet Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 1 616 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 1 919 Avdeling for helse-og sosialfag 925 Avdeling for teknologiske fag 467 Sum 4 927 12

Tabell 12.: Tabellen viser antall registrerte studenter pr. 15. mars våren 2006 Vår-2006 Avdeling/Fakultet Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 1 473 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 1 826 Avdeling for helse-og sosialfag 918 Avdeling for teknologiske fag 445 Sum 4 662 6.3 Studiepoengproduksjon Data er hentet fra DBH, under kategorien: Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører, egenfinansierte studenter, ny produksjon. Tabell 13.: Tabellen viser studiepoengproduksjon pr. 15. oktober høsten 2005 Høst-2005 Avdeling/Fakultet Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 389,9 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 167,1 Avdeling for helse-og sosialfag 131,9 Avdeling for teknologiske fag 174,9 Sum 863,7 Tabell 14.: Tabellen viser studiepoengproduksjon pr. 15. mars våren 2006 Avdeling/Fakultet Vår- 2006 Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 709,7 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 1215,2 Avdeling for helse-og sosialfag 594,1 Avdeling for teknologiske fag 220,7 Sum 2739,8 6.4 Kandidatproduksjon Data er hentet fra DBH, under kategorien: Egenfinansierte, ferdige kandidater. Figur 15.: Tabellen viser kandidatproduksjon pr. 15. oktober høsten 2005 Avdeling/Fakultet Høst-2005 Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 29 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 43 Avdeling for helse-og sosialfag 1 Avdeling for teknologiske fag 28 Sum 101 13

Tabell 16.: Tabellen viser kandidatproduksjon pr. 15. mars våren 2006 Avdeling/Fakultet Vår-2006 Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 179 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 188 Avdeling for helse-og sosialfag 199 Avdeling for teknologiske fag 85 Sum 651 6.5 Bruk av bokstavkarakterskalaen (karakterfordeling) Karakterfordelingen ved avdelingene og i høgskolen sett under ett, er i store trekk som på landsbasis, dvs. at karakterene A og B benyttes i større grad enn forventet. Det registreres imidlertid at bruken av karakteren A er større ved TF enn ved de andre avdelingene. Karakteren A brukes også i vurderingen av prosjektoppgaver. Det vises til de signaler departementet har gitt i denne sammenheng om bruken av karakteren A, dvs. kun for særlig gode prestasjoner. Bruk av karakteren A i prosjektoppgaver hvor flere studenter er involvert, er således uheldig. Tabell 17.: Tabellen viser fordeling i bruk av karakterene høsten 2005 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Avdeling A B C D E F (stryk) AF 9,6 24,3 25,3 18,6 8,7 13,5 EFL 9,9 27 24,1 17,2 12,3 9,6 HS 7,7 21,9 30,3 16,8 6,5 16,8 TF 20,5 24,8 21,7 15,1 10 7,9 Totalt for HiT 12,9 25 24,1 17,2 9,7 11,1 Tabell 18.: Tabellen viser fordeling i bruk av karakterene våren 2006 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Avdeling A B C D E F (stryk) AF 9,0 25,7 29,8 17,3 7,7 10,5 EFL 8,5 29,2 35,8 16,8 5,0 4,8 HS 8,8 38,9 35,0 11,9 3,0 2,5 TF 19,6 26,1 22,4 14,4 9,3 8,1 Totalt for HiT 10,5 28,5 31,6 16,1 6,4 6,9 6.5.1 Planlagte/iverksatte tiltak for å harmonisere bruken av bokstavkarakterene Ved avdelingene etterlyses et initiativ for høgskolen samlet for å bidra til felles forståelse av bokstavkarakterene. 6.5.2 Aktuelle merknader om bruk av karakterskalaen fra de regionale karakterpanelene Høgskolen i Telemark skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet når det gjelder bruken av karakterskalaen. 14

7. Kvalitetsanalyse Som nevnt over, er det vanskelig å framheve noen spesielle områder med god eller dårlig kvalitet på bakgrunn av den elektroniske evalueringen Noen spesielle områder med god kvalitet Alle mastergradsstudier ved AF rekrutterer bra og de holder høyt faglig nivå. Det er således grunn til å anta at utdanningskvaliteten her er god. I studieåret 2004/2005 prøvde HS ut et opplegg med seminargrupper og milepelsplanlegging for avgangsstudenter som arbeider med bacheloroppgaven. Dette opplegget ble også overført til heltidsstudiene i 2005/2006, og avdelingene har fått svært god tilbakemelding til opplegget. Opplegget har vært med å styrke studentenes læring knyttet til bl.a. prosjektplanlegging og samarbeid i grupper. Totalt sett har dette også bedret framdriften i arbeidet med bachelorgradsoppgaven og styrket kvaliteten. Evalueringer av Y-veien innen elektrofag viser gode resultater, som tyder på at dette studieopplegget har god kvalitet. Noen områder med dårlig kvalitet Det kan være indikasjoner på kvalitetsbrist ved bachelor-, kandidat- og årsstudier i kultur, da disse studiene i flere år har slitt med dårlig rekruttering. Det har vært en del misfornøyde studenter på disse studiene. Misnøyen har i vesentlig grad vært knyttet til at det har vært stor utskiftning bland Undervisningspersonalet. Undervisningspersonalet er nå på plass for kulturstudiene og det foregår en kritisk gjennomgang av det faglige innholdet. Det planlegges også relativt store endringer i faglig innhold fra våren 2007. Utfordringer i kvalitetsarbeidet Hovedutfordringen for hele HiT er å få økt svarprosenten på studentevalueringen slik at de kan brukes som en reell pekepinn på studentenes tilfredshet. Kommentar På grunnlag av avdelingenes kommentarer om kvaliteten i sine studietilbud, er inntrykket at avdelingene tar kvalitetsarbeidet på alvor, og at tiltak settes inn når det er indikasjoner på svikt i kvaliteten. 8. Internasjonalisering Ved alle avdelinger foregår det utveksling av studenter og ansatte, men i større eller mindre grad. Det er gjennomgående en økning i studentmobilitet. Det arbeides systematisk med samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner både for student- og lærermobilitet og for studentrekruttering. Foreløpige tall for 2005: Tabell 19.: Foreløpige tall for 2006 når det gjelder student- og lærermobilitet. Studentmobilitet Lærermobilitet 3-12 måneder. Kortvarig opphold Avdeling Ut Inn Ut Ut Inn AF 10 19 6 EFL 24 37 4 14 7 HS 9 5 44 4 TF 6 3 5 2 Totalt 49 64 48 29 9 TF har i tillegg flere utvekslingsstudenter som ikke inngår i disse kategoriene. 15

Når det gjelder studiekvalitet for egne utvekslingsstudenter finnes det foreløpig ikke noe oversikt som foreller hvor fornøyd HiT-studenter er med sine opphold i utlandet eller hvor fornøyd utenlandske studenter er ved høgskolen. Dette vil det bli arbeidet med. Høgskolens elektroniske evalueringssystem er tilgjengelig på engelsk. Man kan imidlertid ikke isolere resultatene fra de utenlandske studentene for å se eksplisitt deres vurdering av et emne eller infrastrukturen og læringsmiljøet. Det jobbes kontinuerlig med utarbeiding av informasjon på engelsk, blant annet på web-siden, men det kan allikevel slås fast at behovet for informasjon på engelsk må det jobbes videre med. Internasjonalt kontor jobber med nødvendig samordning på dette feltet. Det er også viktig at alle bidrar til tilrettelegging av informasjon på engelsk innenfor egne ansvarsområder. 9. Vurdering av det totale læringsmiljø 9.1 Befaring på studiestedene februar/mars 2006 I det totale læringsmiljø inngår blant annet: fysiske forhold, studiemessige forhold, studentenes velferd osv. I paragraf 4-3 i universitets- og høyskoleloven går det fram hva som etter loven er Læringsmiljøutvalgets ansvarsområde. I februar/mars 2006 gjennomførte LMU en befaring på alle studiestedene på grunnlag av punktene i loven, med spesielt fokus på forholdene for funksjonshemmede studenter. I tillegg til punktene i loven ønsket utvalget å se nærmere på brannsikkerhet og røyking. Befaringen viste i hovedtrekk at det er veldig gode forhold noen steder og ikke fullt så bra andre steder. Under følger en oppsummering av de viktigste forholdene som ble avdekket under befaringen. Bø Det var behov for flere arbeidsrom for masterstudenter i Bø. AF jobbet med å finne en løsning på problemet da utvalget var på befaring. Rutiner som ivaretar sikkerheten på laber og oppbevaring av væsker kunne følges bedre. Ved AF synes det å være god praksis for dialog mellom studenter, administrasjon og driftstjenesten. SRS har åpen tilgang til avdelings- og ledermøter og får dagsorden tilsendt for hvert møte. Avdelingsledelsen ved AF er meget bevisst på å ha god og jevnlig dialog med studentdemokratiet (månedlige faste møter med leder og nestleder i SRS). Slike møter sikrer at saker som evt. kan bli et problem ofte blir tatt opp tidlig. Tidlig respons på ulike problem virker forebyggende, og er med på å sikre et godt læringsmiljø. Utvalget oppfatter dette som en mulig modell for andre avdelinger. I Bø er bygg og uteareal generelt godt tilrettelagt for funksjonshemmede og rullestolbrukere. Det viser også Statsbyggs rapport fra evaluering av om forholdene tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er LMUs inntrykk at forholdene ved studiested Bø totalt sett er veldig gode. Notodden Ved studiested Notodden er det fysiske læringsmiljøet generelt godt. Det er litt mangel på grupperom. Læringsmiljøutvalget registrerte at det ikke forekommer noe formelt møte hvor både drift, administrasjonssjefen, dekan og studentrepresentanter er tilstede samtidig. Det foregår uformelle møter i en miljøgruppe som driftstjenesten og statsbygg har tatt initiativ til hvor også representanter for SiTeL, kantinen, studentrådsleder, leder for stua og 2 faglig ansatte deltar. De tar opp spørsmål og vurderer tiltak som kan settes i verk, i første omgang for det fysiske læringsmiljøet på studiestedet. Dette oppfattet LMU som et veldig positivt tiltak 16

som bør videreføres, og ikke bli erstattet av formelle møter. Formelle møter må komme i tillegg til denne miljøgruppen. Porsgrunn Romkapasiteten ved studiested Porsgrunn var tydelig altfor dårlig. Det kommer stadig klager fra studentene om romforholdene. Det gjelder både studenter ved HS, TF og EFL. Det mangler blant annet auditorier. De klager på dårlige og trange klasserom, med dårlig luftkvalitet og inneklima. Det er mangel på grupperom og det oppfattes også som et problem at det ofte skjer bytte av undervisningsrom og endringer i de oppsatte planene. At undervisning blir lagt til lokaler utenfor høgskolen oppfattes svært negativt av studentene. Studentene har tatt opp denne saken i styringsdialogmøtet 2005 uten at de opplever særlige endringer. Studentene ønsker i minst mulig grad at undervisning blir forskjøvet til kveldstid. Når dette skjer, oppfattes det som lite tilfredsstillende. (LMUs befaring i Porsgrunn ble noe knapp, det planlegges derfor en ekstra befaring i Porsgrunn 7. desember 2006.) I Porsgrunn var IT-labene et område med forbedringspotensial. Måltall for antall PC er pr. student er ikke oppfylt og det er dårlige stoler på IT-labene i gangen ved IT-tjenesten. Sikkerheten på laber og verksteder synes å være godt ivaretatt. Det bør imidlertid gjennomføres en gjennomgang av rutiner for oppfølging av avviks om er påpekt under IKrunder på labene. Lufteanleggene i byggene A, C, F, E bør forbedres. Utvalget rakk ikke å se på forhold ved gym og treningslokaler i Porsgrunn. Det er generelt god dialog mellom drift, avdelingsledelsen og studentene i Porsgrunn. Det arbeides med å tilpasse organiseringen av de studieadministrative oppgaver slik at de tilpasses instituttene og studentenes behov. Lærere og ansatte scorer godt på å være hyggelige og tilgjengelige for studentene. Studentrepresentantene fra EFL har imidlertid lite kontakt med avdelingsledelsen og praksiskontoret og ønsker at de i større grad blir hørt. Læringsmiljøutvalget registrerer at dette forholdet er en konsekvens av lite kommunikasjon mellom studenter og avdelingsledelsen som også ble påpekt under befaringen ved EFL på Notodden. Klager på rom og infrastruktur skyldes at det nå er svært mange studenter ved studiested Porsgrunn. Tiltak her kan være full utnyttelse av arbeidsdagene fram til kl. 16 eller 17, leie av lokaler ute når det er nødvendig, og nitidig planlegging på avdelings- og institusjonsnivå for å finne optimale løsninger. Det kan konkluderes med at planleggingen av oppgradering av bygningsmassen og ombygging/utbygging ved studiested Porsgrunn bør intensiveres. Rauland I Rauland var det spesielt forhold på verksteder som var kritikkverdige, spesielt støy og dårlig sikring av maskiner og verksteder. Med tanke på funksjonshemmede studenter er det vanskelig å komme fram i relativt trange ganger i de gamle byggene i Rauland. I Rauland har de i mindre grad systematiske og formelle rutiner rundt sikkerhet. Kommunikasjon mellom avdeling/ansatte foregår i skolens time hver onsdag. Generelle merknader for alle avdelinger Det er en utfordring å få utnyttet bruken av Classfronter bedre overfor studentene. Holdninger, ferdigheter og rutiner kan forbedres på dette området. I tillegg kan god og tilstrekkelig informasjon til studentene om ulike sider ved utdanningen forbedres, i tillegg til å utvikle gode rutiner for midtveisevalueringer. 17

Det foretas jevnlige brannøvelser, og brannvesenet gjennomfører egne befaringer på høgskolens områder og bygninger. Det ble ikke tid til å se nærmere på røykeplasser i løpet av befaringsrunden, men det er et tema som vil bli tatt opp igjen i LMU på et senere tidspunkt. Kommentar LMUs befaring på studiestedene har gitt utvalget god kjennskap til de fysiske forholdene ved høgskolen og et godt grunnlag for å jobbe videre med studentenes læringsmiljø. 9.2 Resultater fra elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Det går fram av resultatene fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø at Læringsmiljøutvalget er lite kjent blant studentene, jf. punkt 4.2 i denne rapporten. Tabell 20.: Tabellen viser resultatet fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø når det gjelder spørsmål om kjennskap til Læringsmiljøutvalget, og viser hvilken gjennomsnittsskår svarene på dette spørsmålet har gitt. Skalaen går fra 1 og høyest mulige skår er 6. 5. I hor stor grad er du fornøyd med informasjonen du har fått om Læringsmiljøutvalget (LMU)? 2.18 Til tross for lav svarprosent, 12% (662 av studenter av totalt 5227 for hele høgskolen) gir resultatene en indikasjon på et problemområde. Utvalget er lite kjent, og det viser at det er behov for mer informasjon om dette til studentene. Dette er i så tilfelle en oppgave for både høgskolen og Studentorganisasjonen i Telemark. Øvrige resultater fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø viser at studentene heller ikke er så fornøyd med informasjonen de får om studentdemokratiet og Arena høgskole. Det er imidlertid bare ovennevnte spørsmål som har skår under 3, som er grensen for når forhold anses som avvik. Utover det er det stort sett gode og til dels svært gode resultater fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Annet For utenlandske studenter har det stor betydning for deres læringsmiljø å få informasjon på et språk de forstår. Med økt grad av internasjonalisering i form av utveksling av studenter, går det tydelig fram av avdelingenes rapporter at det er stort behov for informasjon til studenter og skilting på engelsk på høgskolens områder. 10. Kvalitetssikringssystemet total vurdering I dette kapittelet presenteres en samlet oversikt over avdelingenes merknader til kvalitetssikringssystemet fra deres rapporter for studieåret 2005/2006. Hva er bra? Avdelingene synes det er bra at HiT har et kvalitetssikringssystem som kan bidra til å forbedre rutiner og tiltak for å holde et tilfredsstillende nivå på studiekvaliteten/virksomheten. Det er bra at evalueringsskjemaet og mulighetene for å ta ut rapporter er forbedret. Systematisk kvalitetsarbeid kan bidra til kontinuerlig forbedring. Revisjonen av studiekvalitetshåndboka virker nyttig og god, men det gjenstår å få implementert kvalitetssikringssystemet i organisasjonen. Det er en stor fordel at tallmaterialet for årsrapporten utarbeides sentralt i høgskolen. Dette er arbeidsbesparende og sikrer enhetlig rapportering. Kvalitetssikringssystemet blir da en 18

informasjonskilde for avdelingene og instituttene, som kan bruke sine ressurser på å analysere data og finne fram til forbedringstiltak. Mer tallmateriale kan utarbeides på institusjonsnivå før det oversendes avdelingene. For TF er midtsemestermøtene svært viktige. De utgjør en systematisk dialog mellom studenter og lærere og bidrar til løpende justeringer og forbedringer. Saker blir fanget opp tidlig før de får utvikle seg til større problemer. Hva er dårlig? Skjemaet for budsjettering av kostnader ved etablering av nye studier i vedlegg 6 i Kvalitetshåndboken er upresist og en får ikke fram de reelle kostnadene. Rutiner og systemet for registrering og dokumentasjon av behandling av avvik er ikke i funksjon. Det er viktig å få de på plass slik at det blir mening i å foreta avvikshåndtering og få en god dokumentasjon på hva som blir gjort i den enkelte sak. Implementeringen av kvalitetssikringssystemet, på alle nivå i organisasjonen har ikke vært tilfredsstillende. Oppslutningen om den elektroniske evalueringen fra studentenes side er liten. I malen for årsrapport om studiekvalitetsarbeid bes det om kommentarer og analyse på de samme forholdene flere steder i rapporten. Dette er både unødvendig og gjør at oversikten blir dårligere i rapporten. Den burde vært mer kortfattet og presis. På grunn av lav svarprosent vises ikke resultater fra evalueringene mens evalueringen pågår før svarprosenten er 40%. Det er riktig å ikke vise emner med lav svarprosent når det gjelder statistisk vurdering og vidererapportering, men samtidig må personalet få anledning til å se resultatene og lese tekstdelen av evalueringene. Her ligger mye viktig informasjon selv om svarprosenten er lav. For å få nytte av evalueringssystemet, må dette gjøres tilgjengelig for personalet. Rapportering av noe av tallmaterialet i rapporten ligger svært nær den rapportering som skal gjøres et halvt år seinere i forbindelse med forslag til statsbudsjett. Årsrapport for kvalitetsarbeidet gjelder studieåret, rapporteringsdelen i forbindelse med forslag til statsbudsjett gjelder kalenderåret. Rapporteringene omfatter i stor grad samme datamateriale, men faseforskjøvet slik at det ikke kan kopieres fra den ene rapporten over i den andre. Dette er unødvendig dobbeltarbeid. Forslag til endringer: Tettere samarbeid/møter mellom FA og avdelingene kan gjøre arbeidet med evalueringssystemet lettere for avdelingene. Evalueringssystemet bør gjennomgåes årlig for å få det så hensiktsmessig som mulig. Malen for årsrapporten og årsrapporteringen har et utviklingspotensial. Tallmateriale (jf. pkt 1 Evalueringer og 2 Statistiske data/nøkkelinformasjon) bør kunne tas ut av FA. Rapportering fra avdelingene kan således begrenses til å kommentere endringer, eventuelt suppleres med opplysninger om lokale tiltak. Det er en grense for hvor lenge man skal forsøke å presse igjennom bruk av den elektroniske evalueringen. Dersom det legges opp til at studenter ikke har tilgang til karakterer og lignende før de har evaluert, vil studentene være nødt til å evaluere. Evalueringene må ligge tilgjengelig på et tidligere tidspunkt enn det som til nå har vært tilfelle, og lærerne må få en påminning om at evalueringen skal gjennomføres. Det bør etableres et samarbeidsforum mellom institusjonsnivå (FA) og avdelingene nå som kvalitetsarbeidet skal tas ut av LMU. Arbeidet må koordineres og sikres på alle nivå i organisasjonen for at HiT skal lykkes med implementeringen. Det bør vurderes om antall og substans i studentevalueringene gir informasjon som er ønsket og nyttig, og dermed om den blir brukt. Det bør foretas eventuelle justeringer i omfang av evalueringer for å unngå evalueringstretthet hos studenter og ansatte. 19

For å få opp svarprosenten, må det stadig arbeides med å gjøre systemet slik at studentene opplever det som relevant og nyttig. Det er antakelig nødvendig i større grad å legge en undervisningstime til PC-lab og avsette tid til evaluering innenfor undervisningstiden. For å hindre dobbeltarbeid, foreslår TF at årsrapport for studiekvalitet legges om fra studieår til kalenderår. Ettersom nesten alt materiale i årsrapporten er fordelt på semestre, bør denne løsningen være akseptabel. Dette vil frigjøre saksbehandlerkapasitet og bidra til at både budsjettrapporten og kvalitetsrapporten blir bedre. Fra TFs synspunkt er det ønskelig med et totalt kvalitetssikringssystem for høgskolen. Det bør utvikles systemer for FoU og for administrasjon. 20