Hverdagslivets reisemønster En mobilitetstypologi basert på data fra RVU 2009

Hverdagslivets reisemønster En mobilitetstypologi basert på data fra RVU 2009 Tom E. Julsrud Norwegian Centre for Transport Research (TØI) Oslo, Norway tej@toi.no 03/09/2012 Page 1

Agenda 1. Om mobilitetstyper Bakgrunn, Formål & Nytte 2. Problemstillinger 3. Metode og data Klyngeanalyse Variable 4. Mobilitetstypene Variasjon og utbredelse Størrelse 5. Betydning for lange reiser Omfang lange reiser Reisetype og transportmiddel 6. Muligheter for omstilling Aktivitetsprofiler 03/09/2012 Page 2

Litt om mobilitetstypologier Grunnlaget Det er store variasjoner i folks daglige reisemønster f.eks når det gjelder; avstander, antall reiser, formål, og valg av transportmåte Likevel er det også en forbausende høy grad av stabilitet i reisevanene. Dette gir grunnlag for å tro at det eksisterer ulike grupper med personer som har likeartede reisemønster. Nyere forskning har søkt å finne frem til typologier av reisende. Som oftest vektlegges holdninger fremfor atferd. Formål med studien Finne et avgrenset sett med grunnleggende mobilitetstyper (dvs grupper av personer med likt reisemønster) med utgangspunkt i analyser av RVU 2009 Tanken er at dette skal gi en typologi som kan være til nytte i planlegging og analysearbeid, samt yte et bidrag til forskningen på feltet. Tilnærmingen representerer en ny måte å benytte RVU data på, der en ser på overordnede mønstre fremfor avgrensede typer reiser eller transportmidler Figur: Retninger innenfor segmentering av reisevane og mobilitet 03/09/2012 Page 3

Problemstilling Hvilke naturlige grupper av reisende kan en gjenfinne ved å analysere befolkningens totale reisemønster? a. I hvilken grad varierer slike grupperinger med livsfase, inntekt og bosetting? b. I hvilken grad varierer grupperinger når det gjelder lange reiser? c. Hvilke utfordringer knytter seg til gruppenes muligheter for å utvikle mer bærekraftige transport? 03/09/2012 Page 4

Metode og data Klyngeanalyse Vanlig metode for å gruppere enheter i kvantitative datasett. Hovedformål er å utvikle grupper som er mest mulig like innad, og samtidig mest mulig ulike utad. Studien tar utgangspunkt i alle relevante variable som beskriver daglig reiseatferd (32) Kun reiser gjort mandag til fredag - ikke lange reiser Totrinnsklynge analyse Beregner det optimale antallet klynger basert på BIC prosess Alle informanter legges først i pre-klynger basert på sannsynlighetsbasert modell (loglikehood). Deretter kjøres en hierarkisk klyngeanalyse av pre-klyngene Både kontinuerlige og kategoriske variable Aktivitetsprofiler Opptegninger av daglig reiserute for tilfeldig valgte informanter Benyttes for å illustrere typiske mobilitetstyper Variabler Transportmiddel: gåing, sykkelen, bilfører, passasjer i bil, motorsykkel. Formål: arbeid, skole, shopping, business, fritid, omsorg, besøker. Tilgang til transport ressurser; Bil, sykler, avstand til offentlig transport, månedlig/ukentlig koll. billett. Transportmiddel til arbeid: gå, sykkelen, sjåføren av bilen, passasjer i bilen, motorsykkel. Reisetid; For hver modus av transport og totalt (km) totalt antall turer Demografiske kjennetegn: kjønn, alder, bosted, utdanning, inntekt, familietype 03/09/2012 Page 5

Viktigste variable i analysen Km kollektive reiser u. fly Km som bilfører Antall omsorgsreiser Antall skolereiser Antall arbeidsreiser Antall reiser med kollektivt Antall reiser som bilfører Antall reiser med sykkel Antall reiser Personlig inntekt Biltilgang Utdanning Kort for kollektiv Familitype Transport arbeid Ærend underveis Aldersgruppe Km med sykkel Tilgang på kollektivtransport Antall handlereiser Km totalt Bosted Tilgang sykkel Antall reiser til fots Antall fritidsreiser Antall reiser med MC/moped Antall tjenestereiser Antall reiser som bilpassasjer Km som bilpassasjer Antall besøksreiser Km med MC/moped Km til fots Kjønn 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 03/09/2012 Page 6

Mobilitetstyper Den beskrevne metoden genererer fem klynger, basert på variablene beskrevet ovenfor. Klyngene har en relativt svak separasjon, med en verdi på 0.1. Dette betyr at klyngene ikke har stor tetthet, og at det er relativt diffuse grenser mellom dem. Det genereres to relativt store klynger som til sammen omfatter over halvparten av utvalget (C1 og C2). Dernest to mindre klynger på henholdsvis 19 og 18 prosent (C3 og C4), og en liten klynge på vel 8 prosent (C5). I tillegg defineres en liten gruppe informanter som et outlier cluster. Disse er holdt utenfor. Nr Klynge Frekvens Prosent 1 C1 (Travle Sjåfører) 3935,0 27,5 2 C2 (Lokalmobile eldre) 3792,0 26,5 C3 (Kollektiv- og sykkelbrukere) 2768,0 19,3 3 4 C4 (Bilpendlere) 2604,0 18,2 5 C5 (Aktive unge) 1168,0 8,1 6 C6 (Outliers) 67,0 0,5 Total 14334,0 100,0 03/09/2012 Page 7

Overordnet beskrivelse Bilpendlere: En stor andel arbeidsreiser, men ellers lav reisefrekvens totalt. Nesten aldri ærender Arbeidsreisene gjøres i dominerende grad som bilførere. Demografisk er det en overvekt av menn i alderen 45-54 år. Travle sjåfører: Har mange arbeidsreiser, men også mange handlereiser og omsorgsreiser. Mange reiser med bil, de fleste mer enn fire reiser. Totalt reises det også langt med bil i gjennomsnitt nesten 70 km per dag. Overvekt av menn og av personer i alderen 35-44 år. En stor del av personene i denne klyngen lever i familier med barn. Lokalmobile eldre: Personer med relativt høy alder Har få eller også ingen reiser på undersøkelsesdagen. I den grad reiser har blitt gjennomført, er dette gjerne handlereiser som sjåfør i egen bil. Denne gruppen har ingen arbeidsreiser. 03/09/2012 Page 8

Overordnet beskrivelse Kollektiv- og sykkelbrukere: Personer som har mange reiser med buss, trikk, bane, samt bruker sykkel eller går. Stor andel yngre brukere (28-34 år) og en overvekt med kvinner. Det gjøres i første rekke arbeids- og handlereiser i denne klyngen. Reisefrekvensen er ikke spesielt høy, men de har likevel mange reiser med buss eller tog. Den totale reiselengden er relativt høy (53,1 km). Over halvparten bor i store byer Aktive Unge: Yngre personer som i liten grad har mulighet for å kjøre bil selv. Hovedsakelig hjemmeværende barn. Nesten ingen arbeidsreiser, men mange skolereiser. De er ofte passasjerer i bil, og de benytter relativt ofte kollektive transportmidler. Personene i denne klyngen har i gjennomsnitt flest turer til fots på undersøkelsesdagen. Mange reiser i lokalmiljøet Den personlige inntekten ligger betydelig under det en finner i de andre klyngene. 03/09/2012 Page 9

Gj snitt antall reiser Variasjon og utbredelse 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00,00 Travle sjåfører; 5,95 Bilpendlere; 1,94 Kollektiv-og sykkelbrukere; 3,87 Aktive unge; 3,92 Lokalmobile; 2,39 0 1 2 3 4 5 6 Klynger Reiseintensitet: En gruppe som skiller seg ut med mange og lange reiser. Travle sjåfører kjører 56 km per dag i gjennomsnitt. Valg av transportmidler: Tre grupper med bilbrukere; to grupper med kollektivreisende Livsfase: To grupper er preget av at de rommer personer som befinner seg utenfor eller på siden av arbeidslivet Reisefrekvens (Y-akse) og rekkevidde i km (boblestørrelse) for fem mobilitetstyper. Gjennomsnitt 03/09/2012 Page 10

Variasjon og utbredelse Reisetype: To av typene Aktive unge og Lokalmobile eldre - i første rekke er rettet mot fritids og omsorgsreiser, samt skolereiser. Bilpendlere er i utpreget grad drevet av arbeidsreiser. Travle sjåfører og Kollektiv- og sykkelbrukere domineres av begge disse dimensjonene Sentrum/periferi: En type er utpreget urban; kollektiv- og sykkelbrukere 03/09/2012 Page 11

Mobilitetstyper og lange reiser Det er enkelte tydelige forskjeller mellom mobilitetstypene når det gjelder omfanget av lange reiser : Totalt sett er det Travle sjåfører som har flest lange reiser etterfulgt av Kollektiv og sykkelbrukere og Bilpendlere. Færrest lange reiser har de Lokalmobile og Aktive unge Det er også forskjeller knyttet til type reiser: De Travle sjåførene har mange ferie-, tjeneste og privatreiser Kollektiv og sykkelbrukere har ca like mange feriereiser som Travle sjåfører. KoS har dessuten flest besøksreiser. Aktive unge har flest lange reiser i forbindelse med organisert fritidsaktiviteter 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00,00 3,92 1,13 2,39 1,30 3,87 1,94 1,83 1,91 5,95 2,22 Antall regulære reiser Antall lange reiser siste måned Lokalmobile eldre utmerker seg med høy andel lange reiser til privat og besøksformål. 03/09/2012 Page 12

Valg av transportmidler til lange reiser For en stor del er det slik at valg av fremkomstmiddel i hverdagen preger valg av transportmiddel for lengre reiser: Travle sjåfører og bilpendlere har flest lange turer med bil Kollektiv- og sykkelbrukere har flest lange reiser med tog og buss Når det gjelder lange reiser med fly er det gruppene Kollektiv- og sykkelbrukere, Travle sjåfører og Bilpendlere som dominerer Mange miljøvennlige lokalreiser har altså ikke betydning for bruken av lange reiser med fly Har trolig sammenheng med at det er disse gruppene som har flest flange feriereiser. 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,5 1,2 1,0 0,9 0,6 0,4 0,5 0,5 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Lange reiser med bil Lange reiser med buss Lange reiser med tog Lange reiser med fly 03/09/2012 Page 13

Bærekraftig mobilitet: utfordringer og muligheter En viktig samfunnsutfordring er å utvikle mer miljøvennlige former for mobilitet i hverdagen CO 2 utslippene fra transportsektorene står for ca 25% av de globale utslippene (2011) Mobilitetstyper er i denne sammenheng et verktøy som kan benyttes: Gi en overordnet forståelse av ulike grupper reisende Utvikle en forståelse for hvilke virkemidler som passer ulike grupper reisende Vurdere positive og negative konsekvenser av tiltak for ulike brukergrupper Skreddersy informasjons - og markedsføringskampanjer til ulike grupper Fire viktige områder en bør fokusere på for å utvikle mer bærekraftig mobilitet*: Reduksjon/substitusjon av daglig transport gjennom bruk av IKT Skifte av transportmåter fra privatbil til ikke-motorisert transport eller kollektivtransport Utvikling av regioner - og byer med større nærhet mellom sentrale funksjoner, som skole, arbeid, kjøpesentra og ulike offentlige tilbud. Tekniske og organisatoriske innovasjoner. F eks nye fremkomstmidler, innføring av mer effektive ordninger for deling av kjøretøy. *Etter Banister (2008, 2011) 03/09/2012 Page 14

Bilbaserte pendlere Klynge 1. Bilpendler (IO 72811) Personalia: Mann, 52 år. Yrkesaktiv. Bor i Rømskog. Lever i familie med to voksne uten barn. 1 bil i husholdningen. Hjemme 1 2 Bil /alene. 15 km Arbeidsplass (Aurskog/Høland) Aktivitetsprofil Mann (52) fra Akershus Pendlingsreise med bil Utfordringer Mangel på godt kollektivtilbud Dårlig utviklede sykkelruter Vanepreget pendling Behov for bil i arbeidet (?) Mange ferie- og fritidsreiser med fly Muligheter Relativt ukomplisert reisemønster Gode økonomiske ressurser Tiltakseksempler Hjemmekontor/fjernarbeid Skifte til sykkel Alternativ organisering av biltransport Bruk av el-bil Bygge ut kollektivtilbudet i regionen Holdningsendringer 03/09/2012 Page 15

Travel sjåfør Aktivitetsprofil Kvinne (53) fra Telemark 12 reiser med bil i lokalmiljøet Ærender i løpet av dagen (jobb og privat) Hente/bringe to barn Utfordringer Mange forpliktelser og gjøremål! Mulig tidsklemme Bil som forutsetning for livsstil Muligheter Gode økonomiske ressurser Bor mer sentralt enn Bilpendlere Omorganisering av hverdagen kan gjøre det mulig å kutte deler av reiseomfanget Også mange kortere reiser som kan erstattes med sykkel/gange Eksempler på tiltak Alternativ organisering av biltransport Bruk av el-bil Endring i bosettings- og aktivitetsmønstre Holdninger Barneh /skole Klynge 2. Travel sjåfør (IO 125323) Personalia: Kvinne, 53 år, bor i Skien. Lever i familie med barn. Arbeider fulltid. 2 biler i husholdningen.. Bil som fører. 0,5 km. m/ 3 passasjerer 12 Bil (fører). 1,2 km. /m 1 passasjer 13 11 Bil (fører). 2 km. m/ 1 passasjer Gå/joggetur. 2 km. Alene. Arbeidsplass (Skien) 10 1 2 Hjemme 3 Barneh. / skole 512 5 Jobbrelatert sted (uspes) Bil (fører). 1 km. Alene 4 Bil (fører). 4 km. Alene Bil (fører). 4 km. Alene 6 Bil (fører). 4 km. Alene Post/bank el.l. 9 Uspes. sted Bil (fører). 1,5 km. Alene Bil (fører). 1 km. /m 1 passasjer 7 8 Post/bank el.l. 03.09.2012 Page 16

Lokalmobile eldre Aktivitetsprofil Mann (62) i Aust-Agder Seks bilturer på dagtid i lokalmiljøet Utfordringer De fleste reisene er rettet mot innkjøp og besøk - ikke lette å erstatte Reisene har en sosial funksjon Begrensede ressurser og evner til omstilling Helsemessige forhold kan gjøre gange og sykling vanskelig Muligheter Mange reiser utenfor rushtidene Mange turer i lokalmiljøet Eksempler på tiltak Styrking av lokalt kollektivtilbud Bedre organisatoriske ordninger for transport av eldre Klynge 3. Lokalmobil eldre (IO 90495) Personalia: Mann, 62 år. Pensjonist. Bor i Lillesand i Aust Agder. Lever i familie med 2 voksne. 2 Biler i husholdningen. Bil (sjåfør) /alene. 1 km (kl 1300). Bil (Sjåfør)/ 1 passasjer. 2 km (kl 1700) Uspes. sted 1 2 Hjemme 5 6 Uspes. sted 3 4 Bil (Sjåfør) /alene. 10 km (kl 1500) Butikk 03/09/2012 Page 17

Kollektiv- og sykkelbrukere Aktivitetsprofil Mann (37) i Buskerud Tog til/fra arbeidet Fire turer til fots i løpet av arbeidstiden Utfordringer Har mange lange reiser med fly Bruk av bil til stasjoner og holdeplasser Er muligens del av familier der andre bruker bil (?) Unngå overgang til bil Muligheter Er viktige pådrivere for bruk av kollektivtransport Økonomisk ressurssterke Har godt tilbud til kollektivtransport der de bor Eksempler på tiltak Kampanjer for mindre bruk av fly i ferier Bedre tilbudet for eksisterende arbeidspendlere Klynge 4. Kollektiv - og sykkelbruker (IO 121950) Personalia: Mann, 37 år. Yrkesaktiv. Bor i Drammen i Buskerud. Lever i familie med barn. 1 bil i husholdningen. Tog /alene. 55 km Arbeidsplass (Oslo) 1 6 Hjemme 2 3 4 5 Til fots, 0,1 km/ alene og med 1 annen person. Tog /alene. 55 km Uspes. sted 03/09/2012 Page 18

Aktiv ungdom Klynge 5. Aktiv Ung (IO 10367) Personalia: Kvinne, 14 år. Bor Skien. Lever i familie med voksne barn. 2 biler i familien. Aktivitetsprofil Kvinne (14) i Telemark Seks turer som passasjer Fem turer til fots eller med sykkel Mange lokale aktiviteter Utfordringer Passasjer i bil. 4 km Butikk 2 Legesenter 1 Passasjer i bil. 8 km Høy avhengighet av familiens transportbruk Ofte endring i atferd etter 18 år Mange aktiviteter i nærmiljøet Muligheter Viktige brukere av kollektivtransport og sykkel Mest lokale turer Omstillingsdyktige Ofte aktive IKT- brukere Eksempler på tiltak Skole 3 Til fots m/ 3 venner. 0,7 km 4 Sykkel m/1 venn. 1 km 10 Venn/familie Hjemme Til fots /alene. 0,2 km 9 8 Til fots / alene. 1,6 km 5 Passasjer i bil.13 km (2 i bilen) Butikk 7 6 Org. fritid Passasjer i bil. 13 km km Arb.plass. Holdningskampanjer mot unge Gode kollektiv- og billettsystemer for studenter Godt kollektivtilbud i lokalmiljøet Sykkel og gangveier i tilknytning til skole og studiesteder 110 0 Venn/familie Sykkel m/1 venn. 1 km 03/09/2012 Page 19

Oppsummering av tiltaksområder Bilpendlere Travle sjåfører Lokalmobile eldre Kollektiv- og sykkelbrukere Aktiv ungdom Utvikle tettsteder med større nærhet i sentrale funksjoner Tekniske- og Skifte til nye organisatoriske transportmåter innovasjoner Substitusjon av reiser ved IKT Egnet Mulig Mindre egnet 03/09/2012 Page 20

Konklusjoner Hovedpoeng Basert på en eksplorativ klyngeanalyse av den norske befolkningens reisevaner, forelåes fem grunnleggende mobilitetstyper: Tre er i hovedsak bilbaserte greisende; to er i hovedsak brukere av kollektivtransport og sykkel/gange. Nytteverdi Har demonstrert muligheten av å gjøre overordnede analysere av reisevanedata Har vist hvordan mobilitetstypene kan egne seg for å få et overordnet bilde av de norske reisende og for å utvikle tiltak for å oppnå mer bærekraftig mobilitet Begrensninger Baserer seg på endags- rapporteringer. Forutsetter at det er stabilitet i reiseatferden. Data er på individnivå. Mange beslutninger gjøres likevel trolig i husholdningene. Klyngeanalyse er en eksplorativ teknikk. Følsom for variabeltilfang. Områder å utvikle videre Utvikle og validere metodebruken ytterligere. Dybdeforståelse av mobilitetstypene ved bruk av kvalitative teknikker Analysere avgrensede mikro-segmenter : F.eks av personer med lange reiser; bilbrukere eller flyreisende. Sammenhenger mellom registrert reiseatferd og holdninger. Skaffe tilveie holdningsdata. 03/09/2012 Page 21

Utvalgte referanser Anable, Jillian. 2005. Complacent Car Addicts or Aspiring Environmentalists? Identifying travel behaviour segments using attitude theory. Transport Policy 12:65-78. Bamberg, Sebastian, Marcel Hunecke, and Anke Blöbaum. 2007. Social context, personal norms and the use of public transportation: Two field studies. Journal of Environmental Psychology 27:190-203. Barr, Stewart, and Jan Prillwitz. 2011. Green travellers? Exploring the spatial context of sustainable mobility styles. Applied Geography 32:798-809. Berge, Guro. 1997. Livsstil, miljøbevissthet og transportatferd. Transportøkonomisk institutt. Oslo. TØI rapport 366/1997. Berge, Guro. 1999. Velferd og mobillitet. Identifisering og analyse av segmenter i befolkningen med ulik reiseaktivitet. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 442/1999. Berge, Guro and T. Nondal.1994. Livsstil som barriere. Holdninger til bil og kollektivtransport blant bilbrukere i Oslo og Akershus. Transportøkonomisk institutt. Oslo. TØI rapport 267/1994. Böhler, Susanne, Sylvie Grishkat, Sonia Haustain, and Marcel Hunecke. 2006. Encouraging environmentally sustainable holiday travel. Transportation Research Part A 40:652 670. Haustein, Sonja. 2011. Mobility behavior of the elderly: an attitude-based segmentation approach for a heterogeneous target group. Transportation:1-25. Julsrud, Tom. 2012. Hverdagaslivets reisemønster. En mobilitetstypologi basert på data fra reisevaneundersøkelsen 2009. Oslo, Transportøkonomisk institutt. (TØI-report 1191/2011) Lanzendorf, Martin. 2002. Mobility Styles and Travel Behavior. Application of a Lifestyle Approach to Leisure Travel. Transportation Research Record (1807):163-173. Mokhtarian, Patricia L., and Ilan Salomon. 2001. How derived is the demand for travel? Some conceptual and measurement considerations. Transportation Research Part A: Policy and Practice 35 (8):695-719. Ohnmacht, Timo, K.Götz, H. Schad, U. Haefeli, and J. Stettler. 2008. Mobility Styles in Leisure Time - Target Groups for Measures Towards Sustainable Leisure Travel in Swiss Agglomeration. In 8th Swiss Transportation Research Conference. Monte Veritá, Ascona. Vågane, Liva, I. Brechan, and R. Hjorthol. 2011. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport Oslo: Transportøkonomisk Institutt. TØI report 1130/2011. 03/09/2012 Page 22

Demographic var. 03/09/2012 Page 23

Behaviour and resources

Continious var 03/09/2012 Page 25

Data: The Norwegian Travel Survey (NTS) The NTS data is a main statistical source to describe individual travel patterns in Norway The 2009 dataset contains detailed information from approximately 29 000 informants, 13 years and older, and 94 000 travels. Each informant give detailed records about all trips conducted during one day. (A paper diary form is filled out and followed up by a phone interview). Around 10,000 of the sample constitute a representative sample of the entire country; the remainder is supplementary regional samples. Travels are registered for all weekdays over the year, and all months (except July) Coded as two final datasets with either persons or travels as the main units Mode of transport Distance/duration Alone/fellow travellers Time Example of daily travel pattern, 5 trips 9/3/2012 Page 26