STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

Transkript

1 STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007

2

3

4

5

6 IV

7 V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater for Region sør, basert på data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2005 (NRVU2005). Rapporten tar for seg samspillet mellom områder internt i regionen, og samspillet mellom Region sør og andre deler av landet og utlandet. Fire andre rapporter presenterer analyseresultater knyttet til byområdene i Region sør: Drammensområdet, Vestfoldbyene, Grenlandsområdet og Agderbyene. Datagrunnlag I forbindelse med gjennomføringen av NRVU2005 ble det bestilt forsterket utvalg for enkelte kommuner i Region sør. Samlet baserer analyseresultatene seg på intervju med personer fra Region sør, samt bosatte ellers i landet som har hatt reisemål i regionen. Bosatte i Region sør sto for 97 % av turene som hadde både start- og endepunkt i regionen, mens 55 % av turene med bare start- eller endepunkt i Region sør var utført av bosatte i Region sør. For de fire byområdene er det gjennomført intervju. Utvalgsprosenten for byområdene (1,7 %) er derfor større enn utvalgsprosenten samlet for Region sør (1,2 %). I denne rapporten er både opplysninger om lange turer siste måned og daglige turer benyttet. Lange turer er alle turer utført siste måned som var 100 km eller lengre, mens daglige turer er alle turer uansett lengde, utført på en bestemt registreringsdag. Analyseområdet Figuren til høyre viser beliggenheten av byområdene Drammensområdet, Vestfoldbyene, Grenlandsområdet og Agderbyene, og de fem fylkene i Region sør: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Bakgrunnsdata Noen indikatorer på befolkningens tilgang til ulike deler av transportsystemet: Det store flertall (89 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. Gjennomsnittlig antall biler pr husholdning er 1,45. Ni prosent av husholdningene er uten bil. Befolkningen i byområdene har i snitt 457 meter å gå til det kollektivstoppestedet de vanligvis benytter. Utenom byområdene er denne avstanden 790 meter. I byområdene sogner 19 % av befolkningen til en holdeplass med fire eller flere avganger pr time, og 36 % har én eller færre avganger pr time fra sin holdeplass. Utenom byområdene er disse andelene hhv. 4 % og 79 %. Fjorten prosent har en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport.

8 VI Turer mellom områder Bilfører er den helt dominerende reisemåten for turer mellom byregionene i Region sør, med nesten turer pr dag. Til sammenligning er antall turer med buss knapt 300 og antall turer med tog vel 200. Det går vesentlig flere turer mellom hver av byregionene og områdene i Region sør utenom byregionene. Mellom Drammensområdet og regionen forøvrig er det daglig rundt bilførerturer, rundt bussturer og rundt 600 togturer. Mellom Vestfoldbyene og regionen forøvrig er det daglig rundt bilførerturer, rundt bussturer og rundt togturer. Mellom Grenlandsområdet og regionen forøvrig er det daglig rundt bilførerturer, rundt 700 bussturer og rundt 100 togturer. Mellom Agderbyene og regionen forøvrig er det daglig rundt bilførerturer, rundt bussturer og rundt 150 togturer. Mellom hele Region sør og de to naboregionene i vest og øst er det daglig rundt bilførerturer, rundt bussturer og rundt togturer. Ni av ti av disse turene er mellom region øst og Region sør. Akershus er mer enn dobbelt så viktig som Oslo for bilførerturene, mens det motsatte er tilfelle for kollektivturene. Når det gjelder turene mellom Region sør og øst, har Oslo 24 % av bilførerturene, 66 % av bussturene og 72 % av togturene. Noen hovedtall for omfang av reiseaktiviteten Rapporten tar for seg turer som er regionale. Det vil si turer som krysser de geografiske grensene for byregionene. Turer som går helt utenom byregionene er også kalt regionale, hvis de krysser en fylkesgrense. Bare 16 % av befolkningen har daglige turer som er regionale. Gjennomsnittlig frekvens for daglige regionale turer internt i regionen er 0,20 pr person, og for daglige regionale turer til/fra regionen 0,10 pr person. Mer enn halvparten (52 %) har siste måned gjennomført lange turer som er regionale. Gjennomsnittlig frekvens for slike turer internt i regionen er 0,53 pr måned, og for til/fra regionen 0,99 pr måned. Andel av de daglige regionale turene som er utført av bosatte i Region sør, er 78 %; 98 % av turene internt i regionen og 55 % av turene til/fra regionen. Av de lange regionale turene er 61 % utført av bosatte i regionen; 95 % av turene som er internt i regionen og 53 % av turene som er til/fra regionen.

9 VII Fordeling på reisemiddel Buss 6 % Til fots 1 % Sykkel 0 % Annet Tog 3 % 6 % MC, moped 1 % Fly 21 % Ferge, båt 4 % Annet 1 % Bilfører 40 % Bilpassasjer 18 % Bilfører 65 % Tog 5 % Buss 6 % Fordeling på reisemiddel, daglige regionale turer Bilpassasjer 23 % Fordeling på reisemiddel, lange regionale turer Selv om bilfører gjennomgående er den dominerende reisemåten, er det stor forskjell på reisemiddelbruken mellom daglige og lange regionale turer. Daglige regionale turer har en relativt høy andel med bil; 65 % bilfører og 18 % bilpassasjer. Andel buss er 6 % og andel tog er også 6 %. De lange regionale turene har en vesentlig lavere andel med bil; 40 % bilfører og 23 % bilpassasjer. Andelene med buss og tog er omtrent som for de daglige turene, men lange turer har et betydelig innslag av fly (21 %) og ferge/båt (4 %). Fordeling på reiseformål Annet 5 % Arbeid 27 % Annet 5 % Arbeid 4 % Tjeneste 12 % Fritid 29 % Skole 3 % Besøk 27 % Private ærend 13 % Handel, service 20 % Omsorg, følge 9 % Tjeneste 7 % Ferie, fritid 36 % Organisert fritid 3 % Fordeling på reiseformål, daglige regionale turer Fordeling på reiseformål, lange regionale turer Lange turer har vesentlig færre turer til arbeid, flere tjenesteturer og flere ferie- og fritidsturer enn daglige turer.

10 VIII Antall enkeltturer pr turkjede er 2,78 for daglige turer og 2,13 for lange turer. Dette viser at de lange turene var mindre sammensatte enn de daglige. Skole-, tjeneste- og arbeidsreiser Fire av fem daglige turer med disse formålene foretas av bosatte i Region sør, og vel halvparten foregår internt i regionen. Av de lange turene med disse formålene er det tre av fire som utføres av bosatte i regionen, og bare en av fem er regioninterne. For daglige turer skiller skolereiser seg ut med høye kollektivandeler; 56 % buss og 10 % tog internt og 35 % buss og 56 % tog til/fra. Til/fra regionen er andel tog for arbeidsreiser % og for tjenestereiser 9-10 %. Handle- og servicereiser Syv av ti daglige turer med disse formålene utføres av bosatte i regionen, og knapt halvparten foregår i regionen. Mer enn ni av ti lange turer foretas av bosatte i regionen og bare 14 % er regioninterne. Daglige turer knyttet til medisinske tjenester har de høyeste kollektivandelene; 14 % buss og 11 % tog internt i regionen. Medisinske tjenester/ærend har også de betydeligste kollektivandelene for lange turer; 8 % buss og 19 % tog for turer til/fra Region sør. Fritidsreiser Tre av fire daglige turer med fritid som formål foretas av bosatte i Region sør, og vel halvparten foregår internt i regionen. Av de lange fritidsturene er det vel halvparten som utføres av bosatte i regionen, og 23 % er regioninterne. For daglige regioninterne turer er bilfører og bilpassasjer helt dominerende, med en samlet andel på 94 %. Daglige fritidsturer til/fra regionen har noe innslag av kollektive reisemåter, men tre av fire turer går med bil. For lange fritids turer har organisert fritidsaktivitet en andel på 34 % buss internt og 20 % til/fra regionen.

11 IX INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...V INNHOLDSFORTEGNELSE... IX TABELLER... XI FIGURER...XII 1 INNLEDNING DATAGRUNNLAG REISEVANEDATAENE Tema som inngår i NRVU Datakvalitet Hvordan påvirker manglede opplysninger de beregnede resultatene? Vekting AVGRENSNING OG INNDELING AV ANALYSEOMRÅDET REGIONALE TURER SENTRALE BAKGRUNNSDATA: BOSATTE I REGION SØR DEMOGRAFI TILGANG TIL TRANSPORTMIDLER Førerkort Bilhold Tilgang til kollektivtransport TILGANG TIL HYTTE OG BÅT Eie av og tilgang til hytte Eie av båt TURER MELLOM OMRÅDER TURER MELLOM DE FIRE BYREGIONENE I REGION SØR TURER I REGION SØR MELLOM BYREGIONENE OG FYLKENE Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene TURER MELLOM REGION SØR OG NABOREGIONENE REISEOMFANG DAGLIGE OG LANGE REGIONALE TURER REISEHYPPIGHET REGIONALE TURER, BOSATTE I REGION SØR Turfrekvenser; daglige turer Turfrekvenser; lange turer Personbelegg pr bil og andel uten passasjer; daglige turer Personbelegg pr bil og andel uten passasjer; lange turer Reiselengder og reisetider; daglige turer FRA-TIL MØNSTER, REGIONALE TURER I OG TIL/FRA REGION SØR Interaksjon internt i Region sør; daglige turer Interaksjon internt i Region sør; lange turer Interaksjon med andre deler av landet og utlandet; daglige turer Interaksjon med andre deler av landet og utlandet; lange turer REISEMIDDELFORDELING Internt i Region sør Til/fra Region sør REISEFORMÅL Internt i Region sør Til/fra Region sør REISEMIDDELFORDELING OG REISEFORMÅL...41

12 X 6 SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER OMFANG FORDELING PÅ REISEMIDDEL Internt i Region sør Til/fra Region sør REISEMØNSTER Internt i Region sør Til/fra Region sør HANDLE- OG SERVICEREISER OMFANG FORDELING PÅ REISEMIDDEL Internt i Region sør Til/fra Region sør REISEMØNSTER Internt i Region sør Til/fra Region sør FRITIDSREISER OMFANG FORDELING PÅ REISEMIDDEL Internt i Region sør Til/fra Region sør REISEMØNSTER Internt i Region sør Til/fra Region sør MARKEDSANDELER OG KONKURRANSEFLATER...69 REFERANSER...71 VEDLEGG A: DATAGRUNNLAG, SOSIOØKONOMISKE BAKGRUNNSDATA OG TURER MELLOM OMRÅDER VEDLEGG B: REISEAKTIVITET DAGLIGE OG LANGE TURER: OMFANG OG FORDELINGER PÅ REISEMIDDEL OG REISEFORMÅL

13 XI TABELLER TABELL 1: ANTALL GJENNOMFØRTE INTERVJU OG SUM ETTER VEKTING...2 TABELL 2: GJENNOMSNITTSVERDIER FOR ALDER, ARBEIDSTID, INNTEKT, HUSHOLDNINGSSTØRRELSE OG ANTALL BARN PR HUSHOLDNING...7 TABELL 3: FORDELING PÅ BILHOLDSGRUPPER...8 TABELL 4: FORDELING PÅ AVSTANDSINTERVALLER FOR GANGAVSTAND TIL NÆRMESTE KOLLEKTIVTILBUD...9 TABELL 5: FORDELING AVGANGSFREKVENSER FRA NÆRMESTE STOPPESTED...10 TABELL 6: EIE AV BÅT...11 TABELL 7: EIE AV OG TILGANG TIL HYTTE...11 TABELL 8: DAGLIGE TURER MELLOM BYREGIONENE, IKKE VEKTET...13 TABELL 9: DAGLIGE TURER MELLOM BYREGIONENE OG FYLKENE, IKKE VEKTET...14 TABELL 10: REISEAKTIVITET DAGLIGE TURER SOM ER REGIONALE (N= )...21 TABELL 11: REISEAKTIVITET PR MÅNED LANGE TURER (N= )...22 TABELL 12: TABELL 13: PERSONBELEGG PR BIL OG ANDEL BILER UTEN PASSASJER, DAGLIGE TURER...22 PERSONBELEGG PR BIL OG ANDEL BILER UTEN PASSASJER, LANGE TURER...23 TABELL 14: OMFANG AV DAGLIGE REGIONALE TURER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...24 TABELL 15: OMFANG AV LANGE REGIONALE TURER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...24 TABELL 16: REISEMØNSTER, DAGLIGE REGIONALE TURER INTERNT I REGION SØR (N= )...25 TABELL 17: REISEMØNSTER, DAGLIGE REGIONALE TURER INTERNT I REGION SØR FOR BIL (N= ), BUSS (N=9 914) OG TOG (N=2387)...26 TABELL 18: REISEMØNSTER, DAGLIGE REGIONALE TURER INTERNT I REGION SØR MELLOM BYREGIONENE OG FYLKENE, OG MELLOM FYLKENE (N= )...27 TABELL 19: REISEMØNSTER, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR (N= )...27 TABELL 20: REISEMØNSTER, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR FOR BIL (N= ), BUSS (N=17 645) OG TOG (N=8 252)...29 TABELL 21: REISEMØNSTER, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR MELLOM BYREGIONENE OG FYLKENE, OG MELLOM FYLKENE (N= )...29 TABELL 22: REISEMØNSTER, DAGLIGE TURER TIL/FRA REGION SØR (N= )...30 TABELL 23: REISEMØNSTER, DAGLIGE TURER TIL/FRA REGION SØR FOR BIL (N= ), BUSS (N=6 762) OG TOG (N=15 256)...31 TABELL 24: REISEMØNSTER, LANGE TURER TIL/FRA REGION SØR (N= )...32 TABELL 25: REISEMØNSTER, LANGE TURER TIL/FRA REGION SØR FOR BIL (N= ), BUSS (N=87 329) OG TOG (N= )...33 TABELL 26: OMFANG AV DAGLIGE REGIONALE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...42 TABELL 27: OMFANG AV LANGE REGIONALE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...42 TABELL 28: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGIONEN (N=36 596) TABELL 29: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGIONEN FOR BIL (N=31 462), BUSS (N=3 702) OG TOG (N=929). TOTAL N= TABELL 30: PENDLINGSMØNSTER LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGIONEN (N=32 577).47 TABELL 31: PENDLINGSMØNSTER LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGIONEN FOR BIL (N=28 391), BUSS (N=2 852) OG TOG (N=1 050). TOTAL N= TABELL 32: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER TIL/FRA REGIONEN (N=32 830).49 TABELL 33: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER TIL/FRA REGIONEN FOR BIL (N=22 451), BUSS (N=1 296) OG TOG (N=5 978). TOTAL N= TABELL 34: PENDLINGSMØNSTER LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER TIL/FRA REGIONEN (N= )..50 TABELL 35: TABELL 36: PENDLINGSMØNSTER LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER TIL/FRA REGIONEN FOR BIL (N=55 501), BUSS (N=6 157) OG TOG (N=16 153). TOTAL N= OMFANG AV DAGLIGE REGIONALE HANDLE- OG SERVICEREISER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...52 TABELL 37: OMFANG AV LANGE REGIONALE HANDLE- OG SERVICEREISER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...52 TABELL 38: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE HANDLE- OG SERVICEREISER INTERNT I REGIONEN (N=17 775)...55 TABELL 39: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE HANDLE- OG SERVICEREISER INTERNT I REGIONEN FOR BIL (N=16 793), BUSS (N=488) OG TOG (N=289). TOTAL N= TABELL 40: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE HANDLE- OG SERVICEREISER TIL/FRA REGIONEN (N=20 325)...57 TABELL 41: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE HANDLE- OG SERVICEREISER TIL/FRA REGIONEN FOR BIL (N=17 191), BUSS (N=226) OG TOG (N=1 474). TOTAL N= TABELL 42: OMFANG AV DAGLIGE REGIONALE FRITIDSREISER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...59 TABELL 43: OMFANG AV LANGE REGIONALE FRITIDSREISER AVHENGIG AV BOSTED OG TYPE TUR...59

14 XII TABELL 44: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE FRITIDSREISER INTERNT I REGIONEN (N=30 228)...62 TABELL 45: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE FRITIDSREISER INTERNT I REGIONEN FOR BIL (N=28 536), BUSS (N=880) OG TOG (N=72). TOTAL N= TABELL 46: PENDLINGSMØNSTER LANGE FRITIDSREISER INTERNT I REGIONEN (N=83 862)...64 TABELL 47: PENDLINGSMØNSTER LANGE FRITIDSREISER INTERNT I REGIONEN FOR BIL (N=77 835), BUSS (N=3 539) OG TOG (N=510). TOTAL N= TABELL 48: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE FRITIDSREISER TIL/FRA REGIONEN (N=26 462)...66 TABELL 49: PENDLINGSMØNSTER DAGLIGE FRITIDSREISER TIL/FRA REGIONEN FOR BIL (N=19 998), BUSS (N=1 233) OG TOG (N=2266). TOTAL N= TABELL 50: PENDLINGSMØNSTER LANGE FRITIDSREISER TIL/FRA REGIONEN (N= )...67 TABELL 51: PENDLINGSMØNSTER LANGE FRITIDSREISER TIL/FRA REGIONEN FOR BIL (N= ), BUSS (N=14 047) OG TOG (N=11 702). TOTAL N= TABELL 52: FORDELING PÅ REISEMÅTE, DAGLIGE REGIONALE TURER, AVHENGIG AV REISEAVSTAND...70 FIGURER FIGUR 1: REGION SØR MED FYLKER OG BYREGIONER...4 FIGUR 2: KOMMUNENE SOM INNGÅR I HVER AV BYREGIONENE...5 FIGUR 3: GJENNOMSNITTLIG ANDEL MED FØRERKORT...7 FIGUR 4: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BILER PR HUSSTAND...8 FIGUR 5: GJENNOMSNITTLIG GANGAVSTAND (METER) TIL NÆRMESTE KOLLEKTIVTILBUD...9 FIGUR 6: ANDEL MED BETALINGSKORT FOR KOLLEKTIVTRANSPORT...10 FIGUR 7: DAGLIGE BILFØRERTURER MELLOM BYOMRÅDENE...14 FIGUR 8: DAGLIGE BILFØRERTURER MELLOM DRAMMENSOMRÅDET OG FYLKENE...15 FIGUR 9: DAGLIGE BILFØRERTURER MELLOM VESTFOLDBYENE OG FYLKENE...16 FIGUR 10: DAGLIGE BILFØRERTURER MELLOM GRENLANDSOMRÅDET OG FYLKENE...16 FIGUR 11: DAGLIGE BILFØRERTURER MELLOM AGDERBYENE OG FYLKENE...17 FIGUR 12: DAGLIGE BILFØRERTURER MELLOM REGION SØR OG NABOREGIONENE...18 FIGUR 13: DAGLIGE BUSSTURER MELLOM REGION SØR OG NABOREGIONENE...18 FIGUR 14: DAGLIGE TOGTURER MELLOM REGION SØR OG NABOREGIONENE...19 FIGUR 15: DAGLIGE TURER MELLOM FYLKENE I REGION SØR OG AKERSHUS/OSLO...20 FIGUR 16: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVER HOVEDREISEMÅTE, DAGLIGE TURER INTERNT...23 FIGUR 17: GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE FOR HVER HOVEDREISEMÅTE, DAGLIGE TURER INTERNT...23 FIGUR 18: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVER HOVEDREISEMÅTE, DAGLIGE TURER TIL/FRA...24 FIGUR 19: FIGUR 20: FIGUR 21: FIGUR 22: FIGUR 23: FIGUR 24: FIGUR 25: FIGUR 26: FIGUR 27: GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE FOR HVER HOVEDREISEMÅTE, DAGLIGE TURER TIL/FRA...24 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I DRAMMENSOMRÅDET...25 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I VESTFOLDBYENE...25 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I GRENLANDSOMRÅDET...26 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I AGDERBYENE...26 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER UTENOM BYREGIONENE...26 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I DRAMMENSOMRÅDET28 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I VESTFOLDBYENE...28 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I GRENLANDSOMRÅDET FIGUR 28: GEOGRAFISK FORDELING, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I AGDERBYENE...28 FIGUR 29: FIGUR 30: GEOGRAFISK FORDELING, LANGE TURER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER UTENOM BYREGIONENE28 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE TURER MELLOM REGION SØR OG ANDRE REGIONER...30 FIGUR 31: GEOGRAFISK FORDELING, LANGE TURER MELLOM REGION SØR OG ANDRE REGIONER...32 FIGUR 32: FIGUR 33: FORDELING PÅ REISEMÅTER DAGLIGE REGIONALE TURER I OG TIL/FRA REGION SØR...34 FORDELING PÅ REISEMÅTER LANGE TURER I OG TIL/FRA REGION SØR...34 FIGUR 34: FORDELING PÅ REISEMÅTER DAGLIGE REGIONALE TURER I REGION SØR...35 FIGUR 35: FORDELING PÅ REISEMÅTER DAGLIGE REGIONALE TURER I REGION SØR OG BOSTED...35 FIGUR 36: FORDELING PÅ REISEMÅTER LANGE TURER I REGION SØR...35 FIGUR 37: FIGUR 38: FORDELING PÅ REISEMÅTER LANGE TURER I REGION SØR OG BOSTED...35 FORDELING PÅ REISEMÅTER DAGLIGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR...36 FIGUR 39: FORDELING PÅ REISEMÅTER DAGLIGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR OG BOSTED...36

15 XIII FIGUR 40: FORDELING PÅ REISEMÅTER LANGE TURER TIL/FRA REGION SØR...37 FIGUR 41: FIGUR 42: FIGUR 43: FIGUR 44: FORDELING PÅ REISEMÅTER LANGE TURER TIL/FRA REGION SØR OG BOSTED...37 FORDELING PÅ REISEFORMÅL DAGLIGE REGIONALE TURER I OG TIL/FRA REGION SØR...38 FORDELING PÅ REISEFORMÅL LANGE REGIONALE TURER I OG TIL/FRA REGION SØR...38 FORDELING PÅ REISEFORMÅL DAGLIGE REGIONALE TURER I REGION SØR...39 FIGUR 45: FORDELING PÅ REISEFORMÅL DAGLIGE REGIONALE TURER I REGION SØR OG BOSTED...39 FIGUR 46: FORDELING PÅ REISEFORMÅL LANGE REGIONALE TURER I REGION SØR...39 FIGUR 47: FIGUR 48: FORDELING PÅ REISEFORMÅL LANGE REGIONALE TURER I REGION SØR OG BOSTED...39 FORDELING PÅ REISEFORMÅL DAGLIGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR...40 FIGUR 49: FORDELING PÅ REISEFORMÅL DAGLIGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR OG BOSTED...40 FIGUR 50: FORDELING PÅ REISEFORMÅL LANGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR...40 FIGUR 51: FIGUR 52: FIGUR 53: FIGUR 54: FIGUR 55: FIGUR 56: FIGUR 57: FIGUR 58: FIGUR 59: FIGUR 60: FIGUR 61: FIGUR 62: FIGUR 63: FIGUR 64: FIGUR 65: FIGUR 66: FIGUR 67: FIGUR 68: FIGUR 69: FIGUR 70: FIGUR 71: FIGUR 72: FIGUR 73: FIGUR 74: FIGUR 75: FIGUR 76: FIGUR 77: FIGUR 78: FIGUR 79: FORDELING PÅ REISEFORMÅL LANGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR OG BOSTED...40 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, DAGLIGE REGIONALE TURER I OG TIL/FRA REGION SØR...41 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, LANGE TURER I OG TIL/FRA REGION SØR...41 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, DAGLIGE REGIONALE TURER I REGION SØR.43 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, LANGE TURER I REGION SØR...43 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, DAGLIGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR...44 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, LANGE TURER TIL/FRA REGION SØR...44 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I DRAMMENSOMRÅDET...45 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I VESTFOLDBYENE...45 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I GRENLANDSOMRÅDET...46 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I AGDERBYENE...46 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER UTENOM BYREGIONENE...46 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I DRAMMENSOMRÅDET...47 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I VESTFOLDBYENE...47 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I GRENLANDSOMRÅDET...48 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I AGDERBYENE...48 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER UTENOM BYREGIONENE...48 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER MELLOM REGION SØR OG ANDRE REGIONER...49 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE SKOLE-, TJENESTE- OG ARBEIDSREISER MELLOM REGION SØR OG ANDRE REGIONER...51 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, DAGLIGE REGIONALE TURER I REGION SØR.53 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, LANGE TURER I REGION SØR...53 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, DAGLIGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR...54 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, LANGE TURER TIL/FRA REGION SØR...54 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE HANDLE-, OG SERVICEREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I DRAMMENSOMRÅDET...55 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE HANDLE-, OG SERVICEREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I VESTFOLDBYENE...55 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE HANDLE-, OG SERVICEREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I GRENLANDSOMRÅDET...56 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE HANDLE-, OG SERVICEREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I AGDERBYENE...56 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE HANDLE-, OG SERVICEREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER UTENOM BYREGIONENE...56 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE HANDLE- OG SERVICEREISER MELLOM REGION SØR OG ANDRE REGIONER...57 FIGUR 80: REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, DAGLIGE REGIONALE TURER I REGION SØR.60

16 XIV FIGUR 81: FIGUR 82: FIGUR 83: FIGUR 84: FIGUR 85: FIGUR 86: FIGUR 87: FIGUR 88: FIGUR 89: FIGUR 90: FIGUR 91: FIGUR 92: FIGUR 93: REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, LANGE TURER I REGION SØR...60 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, DAGLIGE REGIONALE TURER TIL/FRA REGION SØR...61 REISEMIDDELFORDELING FOR HVER HOVEDREISEHENSIKT, LANGE TURER TIL/FRA REGION SØR...61 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I DRAMMENSOMRÅDET...62 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I VESTFOLDBYENE...62 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I GRENLANDSOMRÅDET...63 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I AGDERBYENE...63 GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER UTENOM BYREGIONENE...63 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I DRAMMENSOMRÅDET...64 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I VESTFOLDBYENE...64 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I GRENLANDSOMRÅDET...65 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER I AGDERBYENE65 GEOGRAFISK FORDELING, LANGE FRITIDSREISER INTERNT I REGION SØR SOM STARTER UTENOM BYREGIONENE...65 FIGUR 94: GEOGRAFISK FORDELING, DAGLIGE FRITIDSREISER MELLOM REGION SØR OG ANDRE REGIONER...66 FIGUR 95: GEOGRAFISK FORDELING, LANGE FRITIDSREISER MELLOM REGION SØR OG ANDRE REGIONER...68

17 1 1 INNLEDNING De analysene som dokumenteres her, baserer seg på data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2005 (1). Rapporten ser på samspillet mellom de ulike områdene internt i Region sør, og på samspillet med andre deler av landet og utlandet. Fire andre rapporter presenterer analyseresultater knyttet til byområdene i Region sør: Drammensområdet (2) Grenlandsområdet (3) Vestfoldbyene (4) Agderbyene (5) Disse fire rapportene har samme struktur og analysetema, slik at resultatene kan sammenlignes på tvers av byområdene. I de følgende kapitlene presenteres først datagrunnlaget analysene bygger på (kapittel 2), og sentrale bakgrunnsdata om bosatte i Region sør (kapittel 3). Deretter følger en presentasjon av turer mellom områder (kapittel 4) og reiseomfang for regionale reiser internt i og til/fra Region sør (kapittel 5). Hvert av de påfølgende kapitlene presenterer så resultater knyttet til hhv skole-, tjeneste- og arbeidsreiser (kapittel 6), handle- og servicereiser (kapittel 7) og fritidsreiser (kapittel 8), mens kapittel 9 er viet markedsandeler og konkurranseflater. Rapporten tar for seg både daglige turer foretatt på intervjuobjektenes registreringsdag, og lange turer foretatt siste måned. I NRVU2005 var daglige turer alle turer uansett lengde som var utført på en bestemt registreringsdag, mens lange turer var alle turer utført siste måned som var 100 km eller lengre. Det er lagt vekt på å presentere analyseresultater på kartbakgrunn der dette har vært hensiktsmessig. Digitale kartdata er stilt til disposisjon for prosjektet av Statens vegvesen.

18 2 2 DATAGRUNNLAG Dette kapitlet gir en kortfattet beskrivelse av datagrunnlaget som er benyttet i analysene. 2.1 Reisevanedataene I den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 (NRVU2005) ble det gjort forsterking av utvalget for Region sør. Som det går fram av Tabell 1, var det nasjonale utvalget beskjedent: Kun 0,3 % av befolkningen (13 år eller eldre) var inkludert i dette utvalget. Etter forsterking av utvalget økte utvalgsprosenten til 1,7 % samlet for bosatte i de fire byregionene og til 1,2 % samlet for bosatte i Region sør. For å kunne benytte det nasjonale og regionale utvalget samlet, er det foretatt geografisk vekting etter befolkningstall pr i kommunene på samme måte som i nøkkelrapporten for undersøkelsen (1). Tabell 1: Antall gjennomførte intervju og sum etter vekting Boområde Nasjonalt utvalg Regionalt utvalg Totalt utvalg Totalt etter vekting Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Sum byregionene Utenom byregionene: Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Sum utenom byregionene Sum region sør Tema som inngår i NRVU2005 Intervjuene i NRVU2005 er nærmere presentert i nøkkelrapporten for undersøkelsen (1). Intervjuene dekket følgende hovedtema: Om intervjuobjektet: Tilgang til transportmidler: førerkort for bil, tilgang til bil, sykkel, MC/moped, båt, kollektivtransport, betalingskort for kollektivtransport Bruk av hvert av transportalternativene (bilfører, bilpassasjer, kollektivtransport, sykkel og gange) på den aktuelle tiden av året Tilgang til bil foregående dag (registreringsdagen) Arbeid/yrke: Hovedbeskjeftigelse, omfang av inntektsgivende arbeid, oppmøtested Om siste arbeidsreise: distanse, reisemåte(r), reisetid, ærend under veis, kollektivtransporttilbud (transportmiddel, frekvens, gangtider til/fra), parkeringstilbud ved arbeidsplass (tilgjengelighet, kostnad, godtgjørelser)

19 3 Bakgrunnsopplysninger (brutto årsinntekt, høyeste fullførte utdannelse, evt. pågående utdannelse, tilgang til pc med internettoppkobling) Reiser på registreringsdagen: startsted/adresse starttidspunkt reisemål/adresse formål med turen reisemåte(r) som ble benyttet reisens samlede lengde [km] samlet reisetid [minutter] - gang-distanse [m] hvis andre reisemåter enn til fots hele veien - gang- og ventetid [minutter] hvis kollektivtransport antall personer som reise sammen Lange reiser og reiser til/fra utlandet siste måned: startsted/adresse starttidspunkt reisemål/adresse formål med turen reisemåte(r) som ble benyttet antall personer som reise sammen Reiseformål og reisemåter er definert litt annerledes for lange reiser sammenlignet med daglige reiser. De lange reisene mangler dessuten data om reiselengder og reisetider. Om husholdningen: Tilgang til transportmidler (antall biler, og for hver av disse: årsmodell, type bil, registrering, utkjørt distanse siste 12 mnd) Tilgang til hytte/fritidsbolig, og evt. bruk av denne Ektefelle/samboer (inntektsgivende arbeid, yrke, antall arbeidsdager pr uke) Husholdningen (antall personer og deres alder, slektskapsforhold, førerkortinnehav og evt. inntektsgivende arbeid) Anslått samlet brutto årsinntekt Datakvalitet Ikke alle spørsmålene i NRVU2005 er like godt besvart. Problemene kan knytte seg både til andel manglende svar og nøyaktigheten i de svarene som faktisk er gitt. På personnivå knytter problemene seg til frafall i utvalget, representativitet mht. geografi, kjønn og alder. For beskrivelsen av turene knytter kvalitetsproblemene seg i hovedsak til stadfesting av start- og endepunkter for reisene, og anslått reiselengde. I datafilene er det gjort tiltak for å redusere problemene knyttet til disse forholdene. Dette er nærmere beskrevet i nøkkelrapporten for undersøkelsen (1) Hvordan påvirker manglede opplysninger de beregnede resultatene? Gjennomsnittsverdier og relative fordelinger beregnes på grunnlag av data fra de personene som har gitt gyldige svar på alle de forholdene som inngår i beregningen. Jo flere forhold som trekkes

20 4 inn i beregningene, jo færre personer er det som vil tilfredsstille dette kravet. Derfor kan også beregnede verdier for ett og samme forhold variere noe, avhengig av hvor mange og hvilke andre forklaringsvariable det sees i forhold til Vekting Vektene som er utviklet ved Transportøkonomisk institutt justerer kun for geografiske skjevheter, og gir ingen korreksjoner for utvalgsskjevheter mht. kjønn og alder. Dette gjør at de vektede resultatene for kjønns- og aldersfordeling i de ulike kommunene i Region sør ikke nødvendigvis stemmer helt med den faktiske befolkningssammensetningen i kommunen. I de tilfellene der det er store forskjeller i reiseatferd mellom menn og kvinner, eller mellom ulike aldersgrupper, kan dette påvirke presisjonen i de beregnede totale gjennomsnittstallene. 2.2 Avgrensning og inndeling av analyseområdet Region sør består av de fem fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder (Figur 1). Interaksjon mellom Region sør og områdene utenfor blir sett på i forhold til andre regioner i Norge og utlandet. Figur 1: Region sør med fylker og byregioner

21 5 Interaksjon internt i Region sør blir analysert i forhold til de fire byregionene Drammensområdet, Vestfoldbyene, Grenlandsområdet og Agderbyene. Områdene i Region sør utenom disse fire byområdene er også tatt med i analysene. Figur 2 viser hvilke kommuner hver av byregionene består av. Drammensområdet: Vestfoldbyene: Grenlandsområdet: Agderbyene: Figur 2: Kommunene som inngår i hver av byregionene Det bemerkes at den geografiske inndelingen som nå benyttes i det pågående bystrategiprosjektet for Region sør er annerledes. Drammensområdet er utvidet med Øvre Eiker og Kongsberg og benevnes Buskerudbyen. Vestfoldbyen har fått med Holmestrand mens Tjøme er tatt ut. Siljan er fjernet fra Grenlandsbyen, og Risør og Mandal er lagt til Agderbyen. 2.3 Regionale turer Hva menes med regionale turer? Daglige turer med både start- og endepunkt innenfor en og samme byregion, defineres som interne turer i byregionen, og blir ikke analysert her. Daglige turer med én turende i en byregion defineres som en regional tur internt i Region sør hvis den andre turenden ligger utenfor byregionen, men innenfor Region sør. Hvis den andre turenden ligger utenfor Region sør, defineres turen som en regional tur til/fra Region sør. Tilsvarende definisjon gjelder for turer som har en av turendene utenom byregionene i Region sør. Turer med både start- og endepunkt i områdene utenom byregionene i Region sør, defineres som regionale turer bare hvis de krysser en fylkesgrense. Daglige regionale turer kan enten være utført av bosatte i Region sør eller av bosatte utenfor Region sør.

22 6 I utgangspunktet er alle lange turer definert som regionale turer enten internt i eller til/fra Region sør. Når det gjelder lange turer som har både start- og endepunkt utenom byregionene, har vi på samme måte som for daglige turer sett bort fra turer som har begge turendene innenfor ett og samme fylke. Også lange regionale turer kan være utført av bosatte i Region sør og av bosatte utenfor.

23 7 3 SENTRALE BAKGRUNNSDATA: BOSATTE I REGION SØR 3.1 Demografi Resultatene som presenteres i dette kapitlet, baserer seg på vektede data for bosatte i Region sør. Tabeller med detaljerte oversikter er gitt i Vedlegg A. Tabell A-1 gir fordelinger for følgende ni sentrale bakgrunnsvariabler for hver av boområdene: kjønn, aldersgruppe, hovedbeskjeftigelse, inntektsgivende arbeid, egen inntekt, arbeidstid, husholdningens inntekt, antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen. Tabell A-2 til Tabell A-6 viser hvordan fordelingen er for hhv førerkortinnehav, bilhold, betalingskort for kollektivtransport, tilgang til hytte og tilgang til båt for de samme ni bakgrunnsvariablene. Det er ingen store forskjeller mellom boområdene når det gjelder sosioøkonomiske kjennetegn (Tabell 2). Bosatte i Drammensområdet skiller seg litt ut med lengre arbeidstid og høyere inntektsnivå enn de andre, samtidig som husholdningene er mindre. Agderbyene har litt flere personer pr husholdning enn de andre. Tabell 2: Gjennomsnittsverdier for alder, arbeidstid, inntekt, husholdningsstørrelse og antall barn pr husholdning Arbeidstid per uke, inntektsgivende arbeid Egen brutto årsinntekt (1000 kr) Husholdningens Antall personer brutto årsinntekt per (1000 kr) husholdning Antall barn under 18 år per husholdning Boområde i region sør Alder Drammensområdet ,7 0,7 Vestfoldbyene ,8 0,8 Grenlandsområdet ,8 0,8 Agderbyene ,9 0,9 Utenom byregionene ,8 0,8 Totalt ,8 0,8 3.2 Tilgang til transportmidler Førerkort Det store flertall av personer som er 18 år eller eldre har førerkort for bil (Figur 3). Andelen med førerkort varierer mellom 86 % (Drammensområdet) og 90 % (Utenom byregionene). 50 % 75 % 100 % Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Utenom byregionene Totalt 86 % 89 % 88 % 88 % 90 % 89 % Figur 3: Gjennomsnittlig andel med førerkort

24 8 Tabell A-2 gir detaljerte resultater knyttet til førerkortinnehav i forhold til bakgrunnsvariablene. Sammenligning av grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn, viser at andel med førerkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn aldersgruppe år yrkesaktive har inntektsgivende arbeid medlem i en husholdning med to eller flere barn Videre øker sannsynligheten for at en person har førerkort med: økende ukentlig arbeidstid økende personlig inntektsnivå økende størrelse på husholdningen personen er medlem i økende samlet husholdningsinntekt Bilhold Figur 4 viser at antall biler pr husholdning varierer mellom 1,29 (Agderbyene) og 1,60 (Utenom byregionene). Bare 9 % kommer fra husholdning uten bil (Tabell 3). Minst sannsynlighet for å komme fra husholdning uten bil har personer fra Grenlandsområdet og områdene utenom byregionene (7 %), og størst sannsynlighet har personer fra Agderbyene (11 %). Over halvparten av bosatte utenom byregionene kommer fra husholdning med to eller flere biler. 1,00 1,25 1,50 1,75 Drammensområdet 1,37 Vestfoldbyene 1,39 Grenlandsområdet 1,45 Agderbyene 1,29 Utenom byregionene 1,60 Totalt 1,45 Figur 4: Gjennomsnittlig antall biler pr husstand Tabell 3: Fordeling på bilholdsgrupper Antall biler Boområde Ingen bil En bil To eller flere biler Totalt Drammensområdet 10 % 50 % 40 % 100 % Vestfoldbyene 10 % 49 % 41 % 100 % Grenlandsområdet 7 % 50 % 43 % 100 % Agderbyene 11 % 56 % 33 % 100 % Utenom byregionene 7 % 40 % 52 % 100 % Totalt 9 % 47 % 44 % 100 %

25 9 Personer med følgende kjennetegn har relativt høy andel uten bil i husholdningen (Tabell A-3): kvinner aldersgruppe år og 75 år og eldre alderspensjonist lav inntekt husholdning med 1 person husholdning uten barn Tilgang til kollektivtransport Bosatte i byregionene har som gjennomsnitt mindre enn 0,5 km gangavstand fra egen bolig til stoppested for nærmeste kollektivtilbud (Figur 5). Gjennomsnittlig gangavstand er kortest i Drammensområdet (413 m) og lengst utenom byregionene (790 m). Andel med avstand under 0,5 km er % i byregionene og 54 % utenom byregionene (Tabell 4) Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet 533 Agderbyene 453 Utenom byregionene 790 Totalt 581 Figur 5: Gjennomsnittlig gangavstand (meter) til nærmeste kollektivtilbud Tabell 4: Fordeling på avstandsintervaller for gangavstand til nærmeste kollektivtilbud Gangavstand til nærmeste stoppested Boområde < 200 m m m 1 km + Vet ikke/vil ikke svare Totalt Drammensområdet 40 % 29 % 17 % 12 % 2 % 100 % Vestfoldbyene 39 % 30 % 17 % 13 % 2 % 100 % Grenlandsområdet 33 % 30 % 20 % 15 % 2 % 100 % Agderbyene 38 % 30 % 19 % 13 % 1 % 100 % Utenom byregionene 31 % 23 % 16 % 26 % 3 % 100 % Totalt 35 % 27 % 17 % 18 % 2 % 100 %

26 10 84 % har besvart spørsmålet om hvor ofte det går kollektivtransport fra stoppestedet (Tabell 5). I forhold til alle bosatte i byregionene, er det bare Vestfoldbyene som har en andel på under 50 % med flere avganger pr time. I de andre byregionene er det % som oppgir flere avganger pr time. Tabell 5: Fordeling avgangsfrekvenser fra nærmeste stoppested Kollektivfrekvens fra nærmeste stoppested 4 ganger pr 2-3 ganger 1 gang pr Hver annen Vet ikke/vil Boområde time eller flere pr time time time Sjeldnere ikke svare Totalt Drammensområdet 23 % 44 % 21 % 1 % 2 % 9 % 100 % Vestfoldbyene 7 % 38 % 30 % 3 % 5 % 17 % 100 % Grenlandsområdet 19 % 39 % 17 % 3 % 7 % 14 % 100 % Agderbyene 20 % 38 % 21 % 4 % 6 % 11 % 100 % Utenom byregionene 3 % 14 % 29 % 8 % 24 % 22 % 100 % Totalt 11 % 30 % 25 % 5 % 13 % 16 % 100 % Å være i besittelse av en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport er en sterk indikator på at kollektivtilbudet benyttes. Figur 6 viser at andel med betalingskort er særlig høy i Drammensområdet (23 %) og særlig lav i Grenlandsområdet (8 %). 0 % 25 % Drammensområdet 23 % Vestfoldbyene 14 % Grenlandsområdet 8 % Agderbyene 17 % Utenom byregionene Totalt 12 % 14 % Figur 6: Andel med betalingskort for kollektivtransport Tabell A-4 viser at andel med kollektivkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: kvinner aldersgruppe år går på skole, studerer har lav inntekt arbeider under 30 timer pr uke fra husholdning med ett barn

27 Tilgang til hytte og båt Eie av og tilgang til hytte Godt over en tredel disponerer hytte (Tabell 6). Drammensområdet har høyest andel med 43 % og Vestfoldbyene lavest andel med 34 %. Tabell 6: Eie av og tilgang til hytte Eie av og tilgang til hytte Boområde Hytte i Norge Hytte utenlands Ingen hyttte Totalt Drammensområdet 41 % 2 % 57 % 100 % Vestfoldbyene 33 % 1 % 66 % 100 % Grenlandsområdet 39 % 1 % 59 % 100 % Agderbyene 36 % 1 % 63 % 100 % Utenom byregionene 38 % 1 % 61 % 100 % Totalt 37 % 1 % 62 % 100 % Andelen med tilgang til hytte er høyest blant personer med følgende kjennetegn (Tabell A-5): aldersgruppe år personlig inntekt over kr medlem av husholdning med to eller flere barn Sannsynligheten for at en person har tilgang til hytte øker med: økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen Eie av båt Det er betydelige forskjeller innen Region sør når det gjelder båthold (Tabell 7). Agderbyene er i en særstilling med 44 % av personene fra husholdning med en eller flere båter. På den andre siden er Drammensområdet med 21 % fra båthusholdning. De andre områdene er i en mellomposisjon med % fra husholdning med båt. Tabell 7: Eie av båt Eie av båt Boområde En Flere Nei Totalt Drammensområdet 18 % 3 % 79 % 100 % Vestfoldbyene 28 % 6 % 66 % 100 % Grenlandsområdet 27 % 8 % 65 % 100 % Agderbyene 33 % 11 % 55 % 100 % Utenom byregionene 26 % 8 % 66 % 100 % Totalt 27 % 8 % 65 % 100 % Detaljerte resultater er vist i Tabell A-6. Resultatene indikerer at sannsynligheten for at en person har en eller flere båter i husholdningen øker med: økende samlet inntekt i husholdningen økende antall personer i husholdningen

28 12 4 TURER MELLOM OMRÅDER For hver deltaker inneholder NRVU2005 opplysninger om to typer turer: Alle turer foretatt på en bestemt registreringsdag (daglige turer) og lange turer over 100 km foretatt siste måned. Det kunne ha vært interessant å slå sammen disse to datafilene, for å få et mer komplett bilde av antall turer mellom områder. Det ville imidlertid ha medført dobbeltelling av lange turer, fordi deltakerne har, som vi skal se, også registrert lange turer over 100 km når de har forekommet på registreringsdagen for daglige turer. Antall lange turer registrert siste måned kan divideres med 30, for å regne om til gjennomsnittlig antall lange turer pr dag. Vi får da lange turer pr dag internt i Region sør og lange turer til eller fra Region sør. Tilsvarende var det blant de daglige turene registrert turer internt i Region sør som var over 100 km og turer til eller fra Region sør som var over 100 km 1. Sammenlignet med turdagboka for daglige turer, har altså utspørringen om lange turer siste måned fanget opp færre lange turer internt i Region sør og flere lange turer fra eller til Region sør. I sum var antall lange turer pr dag fra turdagboka for lange turer siste måned 8 % høyere enn antall lange turer fra turdagboka for daglige turer. For å unngå dobbeltelling, har vi i dette kapitlet kun benyttet data fra turdagboka for daglige turer. For fullstendighets skyld er tilsvarende resultater fra turdagboka for lange turer siste måned blitt omregnet til turer pr dag. Disse turene er vist i Vedlegg A, med en tabell for hvert av de tre underkapitlene nedenfor. Lange turer over 100 km utgjør en beskjeden andel av alle daglige turer. Blant dem som ble intervjuet om daglige turer i den nasjonale undersøkelsen, var det knapt 4 prosent som hadde foretatt en lang tur på registreringsdagen, og disse turene utgjorde bare 1,4 prosent av alle daglige turer (6). Lange turer er selvsagt viktigere når vi ser på regionale turer; i Region sør utgjorde lange turer 10 prosent av regionale turer internt i regionen, og 27 prosent av regionale turer fra eller til regionen. I dette kapitlet fokuseres det på sum turer begge retninger pr dag mellom områder; først mellom de fire byregionene, deretter mellom hver av byregionene og fylkene og til slutt mellom Region sør og naboregionene. Vi ser på reisemåtene bilfører 2, buss og tog for alle turene, og for reisehensiktsgruppen arbeid, tjeneste og skole. Merk at turer til eget hjem ikke er med når vi ser på den siste gruppen, fordi det er ærendet på turens endepunkt som definerer reisehensikten. Se nærmere om dette i kapittel 5.4. Turdataene fra intervjuene er regnet om til gjennomsnittlig antall turer pr dag for befolkningen ut fra utvalgsprosentene som ble gjort rede for i kapittel 2. Gjennomsnittlige vektfaktorer er 116 for turer internt i Region sør og 133 for turer til eller fra Region sør. Det er turer utført av personer bosatt i områder som ikke har hatt forsterket utvalg som drar disse vektfaktorene opp. Siden den gjennomsnittlige utvalgsprosenten for bosatte i byregionene i Region sør var 1,7 %, får RVUdeltakere fra byregionene en gjennomsnittlig vektfaktor på ca 60. Utvalgsprosenten har imidlertid i praksis variert mellom kommunene i byregionene, noen har hatt flere intervju enn forutsatt og andre færre. På individnivå viser vektfaktorene seg å variere mellom 36 og 547, avhengig av hvilken vektsone de som ble intervjuet tilhørte. 1 Det er antatt at 4,4 % av turene som manglet opplysning om reiselengde, har samme fordeling på turer under og over 100 km som de turene med opplysning om reiselengde. 2 Antall bilførerturer er det samme som antall bilturer. Personbelegg pr bil er analysert nærmere i kapittel 5.

29 13 Bilturer utgjør en så stor andel av alle turene, at usikkerheten blir minst for disse. For turer med buss og tog kan tallene på de svakeste relasjonene være svært usikre. Usikkerheten kan illustreres for reiser med tog mellom Region sør og Bergen. Mens Figur 14 viser at det i turdagboka for daglige turer ikke var registrert noen turer, er det beregnet 307 turer i Tabell A-9 i Vedlegg A. Grunnlaget for dette tallet er 39 registrerte turer pr måned, dvs. 1,3 pr dag og en gjennomsnittlig vektfaktor for disse turene på 236. Resultatene må også ses i lys av den geografiske inndelingen i byregioner som er valgt her. I et pågående prosjekt om bystrategi for Region sør er det valgt en annen definisjon av byområdene. 4.1 Turer mellom de fire byregionene i Region sør Det er registrert ganske få turer mellom byregionene; totalt 170 turer som bilfører, og bare 6 turer med buss og 5 turer med tog (Tabell 8). Et så lite utvalg av kollektivturer gjør at sannsynligheten blir stor for at det ikke er registrert kollektivturer på relasjoner som i virkeligheten har et kollektivt reisemarked. Tilfeldigheter kan avgjøre om det har kommet med turer på én relasjon og ikke på en annen. Tabell 8: Daglige turer mellom byregionene, ikke vektet Bilfører Sum Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Sum Buss Sum Drammensområdet Vestfoldbyene 2 2 Grenlandsområdet Agderbyene Sum Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Tog Sum Drammensområdet Vestfoldbyene Sum 5 5 I Figur 7 presenterer vi derfor bare vektet antall mellom byregionene for bilførerturene. Vektet antall buss- og togturer er som nevnt svært usikkert, men likevel vist i Vedlegg A (Figur A- 1). Resultatene viser at bilfører er den helt dominerende reisemåten for turer mellom byregionene med nesten turer. Antall turer med buss utgjør knapt 300, og antall turer med tog vel 200. Arbeid, tjeneste og skole utgjør 31 % av bilførerturene og 40 % av bussturene. Med tog er det ikke registrert noen daglige turer for disse reisehensiktene, men Tabell A-7 (lange turer) viser et visst antall mellom Drammensområdet og de andre byregionene, og mellom Vestfoldbyene og Agderbyene.

30 14 Alle reisehensikter: Arbeid, tjeneste og skole: Figur 7: Daglige bilførerturer mellom byområdene 4.2 Turer i Region sør mellom byregionene og fylkene Antall turer for bilfører, buss og tog mellom byregionene og fylkene før vekting er vist i Tabell 9. Også her er det registrert relativt få buss- og togturer. Sannsynligheten blir derfor liten for at et representativt antall av de relativt få som har reist kollektivt på hver av relasjonene, fanges opp. Tilfeldigheter kan gjøre at det for to trafikkrelasjoner med omtrent samme trafikk, kan fanges opp for eksempel fem reisende på den ene og ingen på den andre. Når vi vet at hver deltaker skal representere ca 60 andre, kan fem være for mange og ingen for få. Tabell 9: Daglige turer mellom byregionene og fylkene, ikke vektet Bilfører Buskerud Vestfold Telemark Agder Sum Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Sum Buss Buskerud Vestfold Telemark Agder Sum Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Sum Tog Buskerud Vestfold Telemark Agder Sum Drammensområdet Vestfoldbyene Grenlandsområdet Agderbyene Sum Figurene i dette kapitlet viser vektet antall bilførerturer mellom hver av de fire byregionene og fylkene i Region sør. Figurer som viser de mer usikre kollektivturene er tatt med i Vedlegg A (Figur A- 2 til Figur A- 5).

31 15 I Vedlegg A, Figur A- 6 til Figur A- 9, er dessuten trafikken mellom hver av byregionene og fylkene utenom byregionene vist. Et generelt trekk i resultatene at det er vesentlig flere turer mellom hver av byregionene og fylkene omkring, enn det er mellom byregionene Drammensområdet Mellom Drammensområdet og fylkene i Region sør er det rundt bilførerturer, rundt bussturer og rundt 600 togturer pr dag. I forhold til antall turer mellom Drammensområdet og de andre byregionene, er det 13 ganger så mange bilførerturer, 15 ganger så mange bussturer og 3 ganger så mange togturer mellom Drammensområdet og fylkene i Region sør. Arbeid, tjeneste og skole utgjør 23 % av bilførerturene, 41 % av bussturene og 23 % av togturene. Alle reisehensikter: Arbeid, tjeneste og skole: Figur 8: Daglige bilførerturer mellom Drammensområdet og fylkene Vestfoldbyene Mellom Vestfoldbyene og fylkene i Region sør er det rundt bilførerturer, rundt bussturer og rundt togturer pr dag. I forhold til antall turer mellom Vestfoldbyene og de andre byregionene, er det 4 ganger så mange bilførerturer, 15 ganger så mange bussturer og 8 ganger så mange togturer mellom Vestfoldbyene og fylkene i Region sør. Arbeid, tjeneste og skole utgjør 28 % av bilførerturene, 46 % av bussturene og 33 % av togturene.