ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst 14.10.2015 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger NOU 2015:8 - Fremtidens skole Utvalget er oppnevnt for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget er ledet av Sten Ludvigsen, og denne NOU en er utvalgets hovedutredning. Den første utredningen var NOU 2014: 7, Elevenes læring i fremtidens skole. I denne utredningen presenterte utvalget nasjonale og internasjonale aktørers anbefalinger knyttet til fremtidige krav til kompetanse. Utvalget ga også en beskrivelse av den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid og noen sammenligninger med andre land. NOU 2015:8 gir et bredt kunnskapsgrunnlag for de valgene utvalget foreslår at samfunnet bør ta om kompetanser for fremtiden og fornyelse av fag. Målene for elevenes læring skal reflektere skolens verdimessige grunnlag uttrykt i formålsparagrafen, samfunnets behov og forskningsbasert kunnskap. Utvalgets anbefalinger begrunnes ut fra disse hensynene. Dette skal igjen legge grunnlaget for å skape gode liv for borgere i Norge og et produktivt samfunn som kan bidra i en global verden. Mandatet til utvalget var: Utvalget har i sitt mandat å utrede hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på 20 30 år. Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene? Bakgrunn for utvalgets anbefalinger I tråd med mandatet har utvalget vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget anbefaler at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet, settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. Det vil være behov for at elevene utvikler kompetanse innenfor fagområdene matematikk, naturfag- og teknologi, språk, samfunnsfag og etikkfag og praktiske og estetiske fag. Utvalget viser til at dette vil gi elevene et fundament for ulike utdannings- og yrkesvalg. I fremtidens arbeidsliv vil det sannsynligvis være færre jobber for dem som verken har fagutdanning eller høyere utdanning. Utvalget mener derfor at det er avgjørende for den enkelte og samfunnet at elevene utvikler god kompetanse, motivasjon og lærelyst i skolen, og at de fullfører og består opplæringen. Utviklingstrekkene i samfunnet gir et bilde av at samfunnet fremover vil preges av raske endringer, teknologi- og kunnskapsutvikling, mangfold, kompleksitet, store 1
samfunnsutfordringer og utviklingsmuligheter. For å sette elevene i stand til å møte fremtiden anbefaler utvalget at et bredt kompetansebegrep og fire kompetanseområder legges til grunn for innholdet fagene. Figur 1.2 Fagfornyelse (NOU 2015:8, s. 9) Et bredt kompetansebegrepet til grunn for fremtidens skolefag Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte bruke ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng. Sosiale og emosjonelle kompetanser omfatter blant annet engasjement i og holdninger til fag og til ens egen læring i fagene, utholdenhet, forventninger til egen mestring, å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser og å kunne kommunisere og samhandle med andre. Skal disse sidene ved elevenes læring prioriteres i skolehverdagen, må de være en del av målene i fagene. De fire kompetanseområdene Skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag. Skolen skal også støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen. Utvalget har sett på sentrale trekk ved samfunnsutviklingen, relevant forskning og innholdet i formålsparagrafen. Å velge relevant innhold i skolen er knyttet til å prioritere faglig innhold og kompetanseområder som har betydning for elevenes personlige utvikling, fremtidige yrkesutøvelse og samfunnsdeltakelse. På bakgrunn av samfunnsmessige utviklingstrekk mot et samfunn med større mangfold, høy grad av kompleksitet og hurtige endringer, foreslår utvalget fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold. De fire kompetanseområdene er fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. 2
Utvalget skiller mellom fagspesifikk og fagovergripende kompetanser. Fagspesifikke kompetanser er knyttet til vitenskapsfag og andre fag-/kunnskapsområder som skolefagene bygger på. Fagovergripende kompetanser er relevante for mange ulike fag og kunnskapsområder. Samlet omfatter formålsparagrafen og læreplanverket mål for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Utvalget mener det er en utfordring at flere av de kompetansene som vektlegges i læreplanverket, hovedsakelig er beskrevet i Prinsipper for opplæringen, Generell del og formålsparagrafen. Mål for elevenes sosiale utvikling er eksempelvis ikke en systematisk del av skolefagene. Utvalget anbefaler derfor en fornyelse av fagene i skolen der det å kunne lære, å kunne kommunisere og samhandle og å kunne utforske og skape synliggjøres sammen med fagspesifikk kompetanse. Utvalget mener at dersom denne anbefalingen danner utgangspunktet for en fremtidig fornyelse av skolefagene, vil fagene reflektere formålsparagrafen på en bedre måte enn i dag. Fagspesifikke og fagovergripende kompetanser må integreres i fag og utgjør til sammen kompetansen i et skolefag. Utvalget viser til at det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse av kunnskap og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver. Kompetanseoppnåelse forutsetter derfor dybdelæring. Dybdelæring dreier seg om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Videre fremhever de progresjon som en læringspsykologisk side som har å gjøre med hvordan elevenes forståelse utvikles over tid. Elevers forståelse utvikler seg over tid i et læringsforløp innenfor et bestemt fagområde. Progresjon skaper utviklingsprosesser som muliggjør dybdelæring. Utvalget anbefaler derfor en tydeligere progresjon mellom hovedtrinn i læreplanene. Implementering og forventninger til de ulike aktørene i grunnopplæringen Utredningen omhandler forutsetninger for at utvalgets anbefalinger kan realiseres i skolen og foreslår at det fra nasjonalt nivå lages en overordnet, kunnskapsbasert strategi for prosessen med å fornye innholdet i skolen. Utvalget foreslår at det legges vekt på dialog og forankring mellom aktørene. De anbefaler at departementet og direktoratet er i kontinuerlig dialog med skoleeiernivået, for å sikre god informasjon og godt samarbeid. Samtidig mener utvalget det vil styrke arbeidet med implementeringen at dialogen og forankringen også skjer gjennom organisasjoner og fagmiljøer. Lærerutdanningen vil også være en sentral medspiller. Utvalget er tydelige på at skoleeier vil være avhengig av tidlig informasjon fra nasjonalt nivå, og klare forventninger og muligheter for å finne ut hvordan forventningene kan innfris, ved for eksempel å etablere nettverk med andre skoleeiere og for å starte forankringen i sine egne skoler. Utvalget understreker også viktigheten av foreldrenes rolle i implementeringsarbeidet og i skolens praksis. Forskning viser at kapasitetsbygging og kompetanseutvikling bør skje i kollektive prosesser i skolen. I tråd med dette må skoleeier oppmuntre og stimulere til bruk av læringsnettverk og kollektive kompetansehevingstiltak. Skoleeier må legge vekt på at skolelederne og lærerkollegiet vil ha behov for oppdatering om forskningsbasert kompetanse om elevenes læring og utvikling, og at de trenger god fagdidaktisk kompetanse. For å kunne planlegge og gjennomføre disse tiltakene viser utvalget til at skoleeier må utvikle sin skolefaglige kompetanse og kapasitet i samsvar med det utviklingsarbeidet de har ansvar for å gjennomføre. Det er skoleledernes ansvar å planlegge og legg til rette for utvikling av nødvendig kompetanse og kapasitet for å møte de krav som følger av de nye læreplanene. Skolelederne og skoleeierne må legge til rette for samarbeidsstrukturer slik at skolene og lærerkollegiet har tid og rom til å utvikle arbeidsmåter, som støtter de fornyede læreplanene. Det er i dag ikke presisert i lovverket at skoleeierne har ansvar for å legge til rette for prosesser og for kvalitetene på skolenes utviklingsarbeid knyttet til de nasjonale læreplanene. Utvalget foreslår derfor en slik presisering i lovverket. Utvalget viser til at skoler er forskjellige og har gjort ulike prioriteringer og vektlagt ulike områder. Det vil derfor variere i hvor stor grad skolene må forbedre sin praksis som følge av fornyede læreplaner. For lærerne handler det lokale arbeidet med 3
læreplaner om å tilegne seg nye læreplaner, arbeide med disse og se dette arbeidet og undervisningen og vurderingen under ett, som deler av planlegging av elevenes læringsarbeid. Utvalgets anbefalinger er strukturert i fire områder: 1. Kompetanser i fremtidens skole 1.1. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse) å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse, digital kompetanse) å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) 1.2. Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene. Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag 2. Fagfornyelse og læreplanmodell 2.1. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen. 2.2. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag 2.3. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. 2.4. Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 2.5. Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. 2.6. Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte. 2.7. Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene. 2.8. Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering. 2.9. Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. 3. Undervisning og vurdering 3.1. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. 3.2. Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene. 3.3. Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen. 4
4. Implementering 4.1. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet. 4.2. Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. NOU 2015:8 kan leses i sin helhet her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/ Fremtidens skole i Øvre Eiker NOU 2015:8 er viktig for skoleutviklingen i Norge. Høringsuttalelsen er utarbeidet etter drøftinger sammen med administrasjonen og rektorene. Det er stor enighet om at utredningen bygger på et solid kunnskapsgrunnlag for fremtidens skole og at utvalget viser en retning for fremtidens skole som Øvre Eiker kommune slutter seg til. Flere av områdene som er belyst i utredningen er i tråd med kommunens Strategi for økt læringsutbytte i Øvre Eiker og gir på den måten anerkjennelse for de grepene som er iverksatt. Utredningen legger grunnlag for fremtidens utvikling av skolen i et samfunnsperspektiv, og rådmannen ønsker videre gode prosesser og aktiv deltagelse i fra alle nivåer i kommunen, for å sikre elevenes kompetanse for fremtiden. Rådmannen vil videre i saken avgi sitt høringssvar med utgangspunkt i punktene i høringsbrevet. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune sender følgende høringsuttalelse: Innledningsvis støtter Øvre Eiker kommune den retningen utvalget har vist for fremtidens skole. En fornying av fag og kompetanser, som bygger på Kunnskapsløftet, skaper en forventning om at skolene i tillegg kan videreføre og bygge på det grunnlaget som er jobbet med fra før. For Øvre Eiker kommune betyr dette spesielt arbeidet med kommunens skolebaserte utviklingsarbeid med klasseledelse og vurdering for læring. Utredningens utvidede kompetansebegrep tar tak i hele mennesket og skaper en tettere kobling mellom dagens formålsparagraf, den generelle del og læreplanene. Rådmannen mener dette vil skape nytt liv i innholdet i den generelle læreplanen og samtidig gi våre elever en mer helhetlig utvikling som mennesker og samfunnsborgere. 1. Kompetanser i fremtidens skole 1.1. Utvalget begrunner det brede kompetansebegrepet med kompleksiteten i de utfordringene og oppgavene elevene vil møte i skolen og senere i livet, med forskning om læring og utvikling og skolens samfunnsoppdrag. Øvre Eiker kommune støtter utvalgets anbefalinger om fire kompetanseområder for fremtidens skole og mener dette er et godt rammeverk for fornyelse av skolefagene. 1.2. Øvre Eiker kommune støtter forslaget om at grunnleggende ferdigheter reformuleres og legges inn i kompetanser. 2. Fagfornyelse og læreplanmodell 2.2. Øvre Eiker kommune støtter forslaget om å starte fagfornyelsen i fagområder. Dette vil gjøre det enklere å se sammenhenger i læreplanene for fagene og kompetanseområdene. 2.3. Øvre Eiker kommune støtter tanken om byggesteiner i fag. For å få til dybdelæring og god progresjon i fagene blir det viktig at det legges et godt grunnlag for lærernes forståelse av 5
disse felles byggesteinene og samarbeidet mellom fag. Operasjonaliseringen av kompetansemålene gjennom lokalt arbeid med læreplaner har det vært jobbet mye med etter Kunnskapsløftet. Målet med fagfornyelse og ny læreplanmodell er, sånn vi ser det, fortsatt at lærerne skal bort fra den lærebokstyrte praksisen og i større grad forholde seg til kompetansebegrepet. Progresjonsbeskrivelser i faget skal danne grunnlaget for lærerens arbeid med å tilpasse undervisningen. Dette ser vi kan møte på utfordringer for små skoler, med få faglærere. Faren mener vi er at det kan blir store forskjeller mellom klasserom og skoler. Dette bør hensynstas i de nasjonale føringene som legges. 2.4. Den foreslåtte fleksibiliteten i fag og timefordelingen kan ha fordeler og ulemper. Øvre Eiker ser at fordelen blir større handlingsrom i fleksibiliteten mellom fag i fagområder og i samarbeid med andre instanser, som for eksempel næringslivet. På den andre siden vil det kreve kompetente skoleledere og lærere som er i stand til å se helhetlig på skoleutvikling, fagområder og fag. Det fordrer skoleledere som er i stand til å ta valg ut i fra gode faglige begrunnelser. Opplæring og veiledning i arbeidet med fag og timefordeling vil bli viktig for å hjelpe rektor i dette arbeidet. 2.6. Øvre Eiker kommune synes det er positivt at samfunnsutviklingen og realisering av skolens samfunnsoppdrag i større grad belyses og ivaretas i fremtidens skole. 2.8. Øvre Eiker kommune støtter utvalgets forslag om et rammeverk for fagovergripende kompetanser. Utredningen viser at en rekke studier bekrefter at gode relasjoner og tillit mellom elever og lærere er grunnleggende for å skape et læringsmiljø som bidrar til trivsel og til faglig, sosial og emosjonell læring og utvikling. Utvalget mener at ved en fremtidig fornyelse av læreplanverket bør ordningene for vurdering i fag, dialog om annen utvikling og orden og oppførsel vurderes i sammenheng. I tråd med Øvre Eiker kommunes satsning på relasjonskompetanse er vi opptatt av at karakter i orden og oppførsel må sees i sammenheng med den voksnes ansvar for relasjonen til eleven. Elevsyn mener vi derfor er sentralt i forhold til opplæringen og veiledningen av skoleledere og lærere, slik at de voksne er i stand til å skape en god dialog med og veiledning av eleven. 2.9. Øvre Eiker støtter utvalgets forslag om at det må være en god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressursene. Kommunen mener det er et godt forslag at læreplanene og veilederne er to ulike dokumenter. 3. Undervisning og vurdering 3.1. Utredningen viser til at lærernes profesjonelle handlingsrom innebærer et ansvar for å gjøre velbegrunnede og forskningsbaserte valg av metoder og tilnærminger i undervisningen. Dette fordrer profesjonelle lærere med høy fag og fagdidaktisk kompetanse, som er i stand til å ta valg tilpasset elevenes læringsbehov. Øvre Eiker kommune støtter derfor utvalgets forslag om en langsiktig satsning på kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. Øvrige kommentarer til punkt 3: Øvre Eiker kommune støtter en videreutvikling av undervisnings- og vurderingspraksisen for å ivareta det fornyede innholdet. Kommunen ser at endringer i målene i fagene, og det brede kompetansebegrepet, vil gi behov for fornyede metoder for vurdering. Øvre Eiker kommune har lagt ned mye arbeid gjennom klasseledelse og i forbindelse med satsningen Vurdering for læring. Kommunen ser det derfor som viktig at dette arbeidet integreres i det videre arbeidet med fornyet vurderingspraksis. 6
Kommunen støtter utvalgets forslag om at skolen skal støtte elevenes sosiale og emosjonelle utvikling i fagene, men ser også utfordringen når det kommer til vurdering av disse kompetansene. Utvalget viser selv til problematikken rundt disse faglige og etiske vurderingene. Kommunen er enig i at det er helt nødvendig at det legges opp til gode støtteog veiledningsressurser for skoleledere og lærere. 3.2. Øvre Eiker kommune støtter en nasjonal føring for standpunkt og sluttvurdering. 3.3. Kommunen ser det som en stor fordel at det nedsettes et ekspertutvalg som skal se på hvordan dagens eksamenssystem kan videreutvikles. 4. Implementering 4.1. Øvre Eiker kommune er positiv til utvalgets forslag om at implementeringen skal være dialogbasert, legge til rette for møteplasser og gis tid til å fremme god forankring. Kommunen har god erfaring med skolebasert kompetanseutvikling og vil spesielt støtte denne formen for økt kollektiv kompetanse på skolene. Kommunene vil økonomisk sett ha ulike forutsetninger for å gjennomføre tiltakene som kommer. Øvre Eiker kommune er opptatt av at alle kommuner skal ha like forutsetninger for å gjennomføre omstillingsprosessen. Dette betinger at kommunene får et økonomisk bidrag som gir gode muligheter for kompetanseheving og arbeid med lokale læreplaner. Øvre Eiker kommune jobber langsiktig med skoleutvikling. Det er derfor viktig for oss som skoleeiere at vi får mulighet til å videreføre våre kollektive satsningsområder og arbeid sammen med skolene, som vi ser gir gode resultater. Samtidig blir det viktig med lokal frihet til å tilpasse innføringen av det fornyede innholdet. Begrunnelse Rådmannen ser på NOU 2015:8 som viktig for utviklingen av elevenes kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Rådmannen mener at høringen i stor grad angir en riktig retning for fremtidens skole, samtidig som den støtter opp under det arbeidet som allerede er igangsatt i skolene i Øvre Eiker. 7