11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013
Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013 2
Hvem bestemmer - Juridisk bakteppe Hva sier loven? 1-1 «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» og «estetisk utforming av omgivelsene» som ett av flere underformål. To ulike bestemmelser: 29-1 er ny og fastsetter at alle krav til byggverket skal har tilstrekkelig arkitektoniske kvaliteter 29-2 går mer på visuelle kvaliteter ved bygg, plassering, samt stedstilpasning Avgrense mot planbestemmelser om kvalitet og estetikk gitt med hjemmel i 11-9 eller 12-7. Vanlig å ta inn bestemmelser om kvalitet, estetikk, stedstilpasning eller tilsvarende konkrete bestemmelser (saltak, kledning, orientering av bygning osv.). Også mer generelle normer for utforming i hele eler deler av kommunen. Etter gammel lov, se rundskriv H-7/97. 18.04.2013 3
Pbl 29-1 29-1. Utforming av tiltak Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov. Problemstillinger: «prosjekteres og utføres» «god arkitektonisk kvalitet» «i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i denne lov» 18.04.2013 4
Hva sier forarbeidene? Ny bestemmelde foreslått av bygningslovsutvalget. Bestemmelsen oppstiller et krav om at alle sentrale elementer kapittelet skal inngå i tiltakets utforming ( 29- - 29-10). Med «arkitektonisk utforming» menes ikke bare tiltakets utseende, men innebærer at alle krav som stilles til tiltaket skal innarbeides i den endelige utformingen. Byggverkets utseende, uterom mellom byggverk og opparbeidede utearealer Ikke-visuelle kvaliteter som universell utforming og forsvarlighet etter 29-3, tekniske krav til bygget etter 29-5, tekniske installasjoner etter 29-6, heis, rulletrapp og rullende fortau etter 29-9. Eksempel fra forarbeidene: Tiltakshaver kan ikke høres med at kravet til universell utforming etter 29-3 første ledd skal vike for oppfyllelse av kravet i 29-2 om visuelle kvaliteter. Forarbeidene: «Bestemmelsene i kapittelet er likestilte og skal integreres i helheten for at kravet om arkitektonisk utforming skal anses tilfredsstilt.» 18.04.2013 5
Rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet (H- 2010-1) Det følger av bestemmelsen i 29-1 at ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Begrepet «arkitektonisk utforming» omfatter ikke bare tiltakets utseende, men innebærer at alle krav som stilles til tiltaket skal innarbeides i den endelige utformingen av tiltaket. Kravene knyttes til byggverkets utseende, uterom mellom byggverk og opparbeidede utearealer. Ikke bare visuelle kvaliteter inngår i vurderingen, men også universell utforming og forsvarlighet etter 29-3. Tekniske krav til bygget etter 29-5 og krav til tekniske installasjoner etter 29-6 skal også oppfylles. Det samme gjelder heis, rulletrapp og rullende fortau etter 29-9. Regelen tydeliggjør at samtlige krav skal oppfylles. Kommunen kan for øvrig vedta planbestemmelser etter 11-9 eller 12-7 om utforming av tiltak. 18.04.2013 6
29-2 29-2. Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Problemstillinger: «Gode visuelle kvaliteter», en dynamisk rettslig standard. «I seg selv», «dets funksjon», «dets bygde og naturlig omgivelser», «plassering» Normen gjelder objektiv faglig kvalitet, ikke subjektive faglige oppfatninger 29-2 kan være avslagsgrunn Må kommunen gi råd om alternative løsning før avslag? Kan det settes vilkår for utforming? Kun med hjemmel i planbestemmelser? 18.04.2013 7
29-2 erstatter tidligere lovs 74 nr. 2 «Skjønnhetspargrafen» PBL 74 nr. 2kom inn i PBL 1965. Siste versjon fra 1997 lød slik: 2. Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven 18.04.2013 8
Forarbeidene om 29-2 Bestemmelsen erstatter gjeldende lov 74 nr. 2 Kravet i bestemmelsen er at alle tiltak etter loven skal ha gode visuelle kvaliteter. Med dette menes at bygningen gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon, og at andre visuelle kvaliteter skal ivaretas i prosjektering og utførelse, som samspill mellom volum og høyde, fasadeuttrykk med videre. Kravet til god kvalitet skal også tolkes relativt i forhold til tiltakets størrelse og synlighet. Det vil således innebære at en større boligblokk eller kontorbygg vil måtte underkastes et strengere regime enn en enebolig eller kiosk. Det er videre stilt krav om at tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter i forhold til de bygde og naturlige omgivelser det skal plasseres i. Dette er et selvstendig krav. Selv om et tiltak i seg selv har gode kvaliteter, er det ikke sikkert det kan plasseres i alle typer omgivelser. Det kreves ikke at det skal være helt likt sine bygde omgivelser, også kontraster kan være positive, men avvikene må framstå som faglig begrunnede valg framfor tilfeldig utforming. Ved at plassering blir et «kriterium» i bestemmelsen, kan det stilles strengere krav til et tiltak som vil prege landskapet, for eksempel ei større bru eller et kjøpesenter. Videre må det tas hensyn til om tiltaket plasseres i sentrum av et tettsted eller om det er i et strøk med særlig historisk eller kulturell interesse. I disse tilfellene vil det være grunnlag for å kreve at den visuelle kvaliteten som ønskes innført eller opprettholdt i slike områder ivaretas." 18.04.2013 9
Hvem treffer avgjørelsen? Kommunens vedtak Kommunens skjønn må gjelde begge bestemmelser. Politisk eller administrativt. Beror på kommunens interne organisering Setter bestemmelsene krav om at kommunen har nødvendig kompetanse? Og i tilfelle hvilken kompetanse? Er Fvl regler om at en sak skal være så godt opplyst som mulig relevante? Klagevedtak Klagebehandlingen i kommunen som over Begrensingen i klageadgangen i 1-9 andre ledd om forhold som allerede er avgjort i reguleringsplan klage fra private/organisasjoner klage fra offentlige organer som har innsigelsesmyndighet Ingen krav til fagkompetanse Klageinstansens (fylkesmannens) kompetanse. Rettsanvendelsesskjønn eller fritt skjønn? 18.04.2013 10
Rundskriv H-2010-1 Det legges til grunn at den konkrete vurderingen etter bestemmelsen er underlagt kommunens frie skjønn. De lokale bygningsmyndighetene må anses best egnet til å foreta den skjønnsmessige vurderingen, basert på lokal byggeskikk og lokalpolitisk styring av den visuelle utviklingen i kommunen. 18.04.2013 11
Hvorfor bestemmer disse? Og hvilken fagkompetanse har beslutningstakerne? Politikerne vi kan få hva som helst! Og vi velger selv... (= demokrati) Teamvurderinger ikke i alle kommer (=kvalitetssikring) Holder det med arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, planleggere, ingeniører, kunsthistorikere? (Hvor går grensen for kompetansen). Hva med jurister, ingeniører, gartnere? (Er disse egnet?) Teller erfaring? Og hvor mye? Hvem er best til å skille faglig uenighet fra objektive kriterier? Er det forskjell på helhetsvurderingen etter 29-1 og visuelle kvaliteter etter 29-2? Kan og bør man gjøre noe med dette? 18.04.2013 12