Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet jens@imr.no
ØKOSYSTEM- BASERT FORVALTNING
Foredraget Bakgrunn Den økologiske situasjonen i Norskehavet HI og ICES prosess for å møte økosystembaserte forsknings- og rådgivningsbehov Hvilke alternativer har vi ved en eventuell overbeiting Oppsummering
Bakgrunn Det er publisert at det er konkurranse mellom de pelagiske artene i Norskehavet (Huse et al., 2012). Videre foreligger det en hypotese om at Norskehavet s dyreplankton er overbeitet av store pelagiske bestander og at det er økende naturlig dødelighet på grunn av sult i alle fall i NVG bestanden Problemstillingen første gang nevnt i rapporten til ICES WGRED (Regional Ecosystem Descriptions) i 2005, varselet stadig forsterket via et stort antall interne og eksterne foredrag fra 2008
Bakgrunn Nå mener jeg det empiriske grunnlaget for hypotesen er så sterkt at jeg flagger rød beredskapsgrad Ingen hemmelighet at det har vært og er en stor intern uenighet og debatt omkring sakskomplekset ved Havforskningsinstituttet
Oppfordring Vil sterkt oppfordre alle involverte til å være ydmyke i forhold til sine eksisterende oppfattninger og holdninger, og å ha et åpent sinn i forhold til at havet faktisk kan se annerledes ut enn vi trodde. Det er ingen skam å snu! Jeg lover å gå like sterkt ut den dagen jeg ser at hypotesen var feil eller at det kommer en tidsserie som indikerer at vi er over kneiken.
Økologisk utvikling i Norskehavet
Senere økologisk utvikling i Norskehavet Sterk temperaturøkning fra 1995 resulterte i en eksplosjon i de pelagiske fiskebestandene
Og parallelt en kollaps i planktonet
Hvordan så planktonet ut? 2000 2012
Hvordan reagerte fiskene? Vekst
Hvordan reagerte fiskene? Lengde ved alder hos sild og makrell fortsetter nedover, kolmule er begynt å øke
Hvordan reagerte fiskene? 38 Lengde ved alder 7 NVG: -4.5 cm på 30 år 33.5-4.5 cm tilsvarer ca 31.5 % vektreduksjon hos gytesild, dvs at nærmere 1/3 av gytebestanden er vekk pga dårligere vekst
Hvordan reagerte fiskene? Kondisjon i mai
Historisk kondisjon i mai
Kondisjon mai senere år
Sammenligning historisk og nå
Hvordan reagerte fiskene Sultende sild observert utover Norskehavet etter 2010 Jan Mayen august 2011 K=0.9 K=0.6
Hvordan reagerte fiskene? Vandring
Normal lengdefordeling i havet i mai
Endret lengdefordeling fra 2011 Ny utvikling: Stor sild ved Norskekysten som skulle vært ved Island UNORMAL LENGDEUTBREDELSE I 2011 33.3 snittlengde 28 mai
Og i 2012 Vi observer store stimer av stor sild i dårlig kondisjon nede i dypet i mai
SANNSYNLIG MEKANISME: Etter gyting er silden på bunn energetisk og trenger desperat mat. Spesielt den største silden finner ikke nok mat på vestvandringen og blir stående igjen i vandringsruten og dør trolig ut. Hvorfor den store? Den store silden har grovt gjellegitter i forhold til makrell og ung kolmule og taper i kampen om planktonet som nå er lite av størrelse og lite i mengde
Men fiskerne er godt fornøyd! For disse ser de aldri i fangstene, de ble ganske enkelt igjen der ute
Andre endringer i vandringene Vi ser til dels dramatiske endringer i vandringene til både sild og makrell Makrell rundt hele Island, islandske barn fisker makrell fra kaiene Makrellfiske i Grønlandsk farvann og makrell i Irmingerhavet Overvintrende og gytende makrell i Norskehavet Makrellgytingen trukket 2-2.5 måneder frem i tid Makrell i Vestfjorden i mai NVG kommer ikke inn på overvintringsområdene som forventet Jeg mener alle disse endringene knytter direkte mot energimangel som følge av lavt mattilbud, de makter ikke å opprettholde normalt vandringsmønster
Kan vi si noe om hvor mange som kommer under grensen, det vil si hvor mye har naturlig dødelighet økt?
Dødelighet hos fisk Total dødelighet = Z Naturlig dødelighet = M Fiskedødelighet = F Total dødelighet = Naturlig dødelighet + Fiskedødelighet Z = M + F
NVG måles årlig i mai i Norskehavet
2009 og 2012
Beregning av total dødelighet, Z ÅR ALDER 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 32073 0 0 0 0 0 0 81 0 0 2 8115 13735 1293 19 411 1193 410 364 1094 1480 3 6561 1543 19679 306 2889 587 2316 1195 2588 2132 4 9985 5227 1353 14560 5877 8332 2314 3329 1845 575 5 9961 12571 1765 1396 20292 8270 13545 2156 3856 1160 6 1499 10710 6205 2011 1260 16345 8937 8282 2460 2192 7 732 1075 5371 6521 1992 1381 12025 4146 8407 2379 8 146 580 651 6978 6780 1920 1335 4519 2879 4400 9 228 76 388 679 5582 3958 1334 390 4813 1810 10 1865 313 139 713 647 2500 2696 513 613 2148 11 2359 362 262 173 488 416 1488 804 963 363 12 1769 1294 526 407 372 242 208 331 794 521 13 0 1120 1003 921 403 159 175 45 293 319 14 287 10 364 618 1048 217 65 17 15 92 15 0 88 115 243 1010 408 232 25 41 49 2002 årsklassen 5-6 år: Z = ln (16345 / 20292) = 0,22
Økning i total dødelighet etter 2010 2010-2012 Ratio = 3 2004-2009
Bestandsutvikling på 60-tallet og i dag
Hvor står det vitenskapelige miljøet? Både Havforskningsinstituttet og ICES er kommet med anbefalinger om at situasjonen må tas på alvor og det er lagt strategier for omlegging til en økosystembasert forvaltning Ikke bare på grunn av situasjonen i Norskehavet, dette er en internasjonal trend
Havforskningsinstituttets strategi Adm dir. Tore Nepstad satt ned et utvalg ledet av Geir Huse i mai 2012: Utvalg til å vurdere fremtidig utvikling i våre mest sentrale fiskebestander Rapporterte i september 2012 Utvalget peker på konkrete oppgaver som må prioriteres i 2013
Huse-utvalgets råd for 2013 1. Estimere naturlig dødelighet hos sild i Norskehavet 2. Endringer i fangbarhet og tilgjengelighet for akustikk 3. Predasjon fra makrell på sildelarver 4. Foreta toktbasert bestandsvurdering av makrellbestanden* 5. Estimering av vekst hos torsk i Barentshavet som funksjon av næringsopptak 6. Akustisk mengdemåling av makro dyreplankton 7. Forslag til økosystembaserte rådgivningsteam ved HI
*Estimering av makrellbestanden HI s hjemmeside: Beregningsmodellen som brukes på makrell gir svært usikre bestandsanslag og undervurderer sannsynligvis størrelsen på bestanden 2 nye metoder: Trålmetode Merkemetode, elektroniske merker Min kommentar: Meget viktig at det legges ned et stort metodisk arbeid rundt trålmetoden for å beskrive trålens fiskeeffektivitet og seleksjonsegenskaper slik at tallene fra kommende sommers tokt kombinert med merkeestimatet kan legges til grunn ved utarbeidelse av kommende økosystembaserte forvaltningsråd. Toktet bør utvides sterkt horisontalt og vertikalt.
ICES strategi ICES har opprettet en ny arbeidsgruppe, WGINOR, Working Group on the Integrated Assessments of the Norwegian Sea Chairmen: Geir Huse og Guðmundur J. Óskarsson, Møter første gang I Bergen19-24 August 2013 for å : a ) Develop an operational approach to integrated assessment of the Norwegian Sea; b ) Perform up to date integrated assessment for the Norwegian Sea ecosystem;
ICES strategi c ) Utilize multispecies and ecosystem models to investigate effects of single and multispecies harvest control rules on fishing yield and ecosystem state for the purpose of developing ecosystem based advice; d ) Develop absolute abundance estimates of zooplankton and pelagic fish; e ) Develop sampling requirements for integrated assessment of the Norwegian Sea. WGINOR skal rapportere 30. September (via SSGRSP) til SCICOM.
Mulige strategier om hypotesen stemmer
Naturlig dødelighet strategi
Fiske strategi, hvis hypotesen er rett
Hva blir forskjellen?
Konsekvenser av å vente ICES tallene viser at NVG bestanden siden 2010 har gått ned med ca 2.1 mill tonn pr år. Ved siste nyttår var gytebestanden ca 6.3 millioner tonn Hvis den fortsetter ned med 2.1 mill tonn pr år har vi kort tid på oss for å redde restene Må for all del ikke komme ned i kjelleren
Konsekvenser av å vente
Oppsummering Høsten 2013 må hypotesen endelig testes på grunnlag av best mulige empiriske data. Deretter må eventuelle beslutninger treffes. Dersom konklusjonen blir at mye biomasse må fiskes ut har vi knapp tid. Det vil kun være fullt fokus og innsats nasjonalt og internasjonalt i mellomtiden som kan gjøre oss i stand til å være forberedt på den jobben som kanskje skal gjøres.
Oppsummering Dersom Norskehavet sommeren 2013 igjen fremstår som en oase kan vi slappe av og være fornøyd med at vi fikk opp økosystembaserte forvaltningsråd på rekordtid. Og jeg vil ha fått mer enn en flekk på rullebladet. Den sjansen er jeg villig å ta. Det er ingen skam å snu og gjøres det i tide anser jeg muligheten for en rimelig myk landing å være tilstede.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Viktig lesning Huse utvalget: Utvalg til å vurdere fremtidig utvikling i våre mest sentrale fiskebestander. IMR.no ICES WGWIDE arbeidsgruppe 2012. Spesielt kapitlene 1.6, 2.11, 7.16 og 7.17. ICES.dk Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics in the Norwegian Sea results of the INFERNO project. Huse, Holst, Utne, Nøttestad, Melle, Slotte, Ottersen, Fenchel og Uiblein. Marine Research Biology. 2012 Dagens Næringsliv kommende lørdag, muligens lørdagen etter KLIMA, Norsk magasin for klimaforskning. CICERO. NR 6 2012. Side 36.