Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse?

FORSVARSAKADEMIET Institutt for Militære Operasjoner VUT II/L-STK 2004/2005 Maj Lars Kristian Fossum April 2005 Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Problemformulering: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? SPECIALE

Resymé Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse?...4 1 Innledning...6 1.1 MOTIVASJON...6 1.2 VALG AV TEMA/AKTUALITET...6 1.3 FORMÅL...7 1.4 STRUKTUR...7 1.5 PROBLEMFELT...8 1.5.1 Problemdiskusjon...8 1.5.2 Problemformulering...9 1.5.3 Grensegangen mellom PSYOPS og Informasjonsoperasjoner (INFO OPS)...10 1.5.4 PSYOPS definisjon...11 1.6 METODE...12 1.6.1 Krigføringens trekant...12 1.6.2 Valg av metode...13 1.6.3 Analysemodell...13 1.6.4 Empiri/datainnsamling...14 1.7 FORUTSETNINGER...14 1.8 AVGRENSNING...15 1.8.1 Doktrine...16 1.8.2 Teknologi...16 1.8.3 Organisasjon...16 2 Teori/operasjonalisering...17 2.1 KURSUS I PSYKOLOGISKE OPERASJONER, FSMO-214...17 2.1.1 Personlighetspsykologi...18 2.1.2 Sosialpsykologi...18 2.1.3 Kulturpsykologi...18 2.1.4 Fokuspunkter i PSYOPS...18 2.2 DOKTRINER FOR PSYOPS...19 2.2.1 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine...19 2.2.2 MC 402/1 NATO PSYOPS Policy...20 2.2.3 FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner...20 2.2.4 Andre viktige dokumenter...20 2.3 PSYKOLOGISK RAMMEVERK...20 2.3.1 Kommunikasjon...20 2.3.2 Persepsjon...21 2.3.3 Holdninger...21 2.3.4 Holdningsendring/overtalelse...22 2.3.5 Påvirkning/overtalelse...23 2.3.6 Empati...23 2.3.7 Motivasjon...23 2.3.8 Psykometri...24 3 Case analyser/empiri...24 3.1 GENERELT...24 3.2 AKTUELLE CASER FOR SPESIALET...25 3.3 CASE A: PRE DEPLOYMENT PSYOPS FOR DET DANSKE STYRKEBIDRAGET TIL IRAK LØPESEDDEL/RADIOSPOT...25 3.3.1 Case A vurdert i forhold til psykologiske teorier...26 3.3.2 Case A vurdert i forhold til utdanningsmodellen...28 3.3.3 Case A vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget...29 3.3.4 Sammendrag...30 3.4 CASE B: KFOR/KOSOVO IKKE VENT PÅ MEG!, LØPESEDDEL...30 2

3.4.1 Case B vurdert i forhold til psykologiske teorier...31 3.4.2 Case B vurdert i forhold til utdanningsmodellen...33 3.4.3 Case B vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget...34 3.4.4 Sammendrag...34 3.5 CASE C: ISAF, ISAF AVISEN 9/12-04...35 3.5.1 Case C vurdert i forhold til psykologiske teorier...35 3.5.2 Case C vurdert i forhold til utdanningsmodellen...38 3.5.3 Case C vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget...38 3.5.4 Sammendrag...38 3.6 CASE D: P-2 ISAF, OBLT ODLO, PRINT/LOUDSPEAKER...39 3.6.1 Case D vurdert i forhold til psykologiske teorier...39 3.6.2 Case D vurdert i forhold til utdanningsmodellen...41 3.6.3 Case D vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget...42 3.6.4 Sammendrag...42 3.7 CASE E: ISAF, TV-SPOT, INFORMASJON, DDR PROSESSEN...42 3.7.1 Case E vurdert i forhold til psykologiske teorier...43 3.7.2 Case E vurdert i forhold til utdanningsmodellen...45 3.7.3 Case E vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget...46 3.7.4 Sammendrag...47 3.8 CASE F: ISAF, BARN ER NÅ I SKOLE...47 3.8.1 Case F vurdert i forhold til psykologiske teorier...47 3.8.2 Case F vurdert i forhold til utdanningsmodellen...50 3.8.3 Case F vurdert i forhold til doktrinegrunnlaget i AJP 3.7...51 3.8.4 Sammendrag...51 3.9 DISKUSJON...52 3.10 ANALYSENS BEGRENSNINGER...54 4 Konklusjon...56 4.1 PERSPEKTIVERING...57 Kildehenvisninger...59 VEDLEGGSLISTE...64 3

Resymé Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Gjennom flere år har dansk personell bekledd PSYOPS - stillinger i militære kampanjer ledet av NATO. Deltakelsen har i stor grad vært preget av at spesielt interesserte offiserer har gjort en betydelig innsats, og med dette vist det danske flagg på en utmerket måte i det internasjonale militære miljø. Gjennom disse erfaringer har en gruppe reserveoffiserer skaffet seg en meget god kompetanse innenfor feltet. Videre har dette bidratt til at et nasjonalt kursus i PSYOPS er utviklet ved Forsvarsakademiet. Gjennom Forsvarsakademiets FSMO-214, Kursus i Psykologiske Operationer (PSYOPS) er det utdannet offiserer som er tenkt benyttet i fremtidige psykologiske operasjoner. Utgangspunktet for dette spesialet er imidlertid en undring over den vektlegging det psykologiske feltet har i FSMO-214, og hvordan erfaringer fra gjennomførte PSYOPS-kampanjer kan bidra til å avdekke et eventuelt behov for å øke fokus på selve fundamentet for PSYOPS. Studien tar utgangspunkt i seks NATO PSYOPS-kampanjer, og har følgende problemstilling: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? FAK FSMO-214 gjennomføres som et to ukers (10 dagers) kursus, hvor et meget bredt spekter av temaer behandles. Fasene i gjennomføringen av kampanjer gjennomgås, samt at det brukes mye tid på praktisk oppgaveløsning. Totalt består kursus av ca 64 leksjoner/ a 45 minutters varighet. Av disse utgjør det psykologiske grunnlag for PSYOPS ca fire leksjoner, eller 6.25%. Dette var også utgangspunktet for ønsket om å analysere nærmere hvilke behov dagens PSYOPS personell møter, når de skal utføre sine oppdrag i et virkelig krigsmiljø. Casene ble analysert med utgangspunkt i tre forskjellige tilnærminger. For det første ble de analysert ut ifra hvilket psykologisk teoriapparat som kunne brukes til å forklare hvilke psykologiske mekanismer den enkelte kampanje søkte å benytte. Dette ble så vurdert opp imot hvilket fokus det aktuelle teoriapparat får i FSMO-214. For det tredje ble de benyttede psykologiske mekanismer vurdert i forhold til hvordan doktrinen AJP 3.7 vektlegger det aktuelle teoriområdet. Det teoretiske rammeverk for analysen tar utgangspunkt i de psykologiske begreper som benyttes i det doktrinære rammeverk, definert av NATO NATO Psyops Doctrine, AJP 3.7. I denne settes fokus hovedsakelig på de teoretiske begreper som inngår i definisjonen av PSYOPS. PSYOPS are planned psychological activities using methods of communications and other means directed to approved audiences in order to influence perceptions, attitudes and behaviour, affecting the achievement of political and military objectives, ref AJP 3.7. Med utgangspunkt i denne 4

definisjonen vil kommunikasjon, påvirkning, persepsjon, holdninger og atferd være sentrale begreper. Disse får dermed et særskilt fokus i analysen av de utvalgte caser. Analysens konklusjon trekker frem de viktigste funn i forhold til hvordan FSMO-214 kan bidra til å utjevne kompetansemessige behov. Dette er: A. Tverrkulturell forståelse og kommunikasjon ift det kampmiljø som anses relevant i framtiden. Jfr case A ( Dansk pre-deployment ), bør forsterkes B. Betydningen av holdningskomponentens struktur og hvor vanskelig holdningsendring kan være i en PSYOPS kampanje. Jfr case A ( Dansk pre-deployment ), bør forsterkes C. Sosial kontroll og hvilken effekt autoritet og makt har ift å kunne påvirke atferd. Jfr case B ( Ikke vent på meg ), bør forsterkes D. Sosial kognitiv teori og Self-Efficasy (selvbilde) anses som svært viktig i forhold til å forstå hvordan positiv påvirkning av mennesker kan ha en avgjørende effekt i en kampanje. Dette bør relateres til forståelsen av kommunikasjonsmessige aspekter ift levering av PSYOPS. Jfr Case C (ISAF Avisen), denne tematikk bør innføres E. Terrorvirksomhet og hvordan ekstreme handlinger blir gjenstand for rasjonalisering og rettferdiggjøring. Jfr case D ( Oblt Odlo ), bør vurderes innført, men må sees i relasjon til mangelen på dette fokus i doktrinen, AJP 3.7. F. Holdningsdannelse og hvordan holdninger etableres, vedlikeholdes og endres i relasjon til miljøet kan gi et verdifullt bidrag til PSYOPS utdannelsen. Jfr Case E, ISAF TV-spot, DDR-prosessen, bør forsterkes G. Det motivasjonsorienterte fokus i utdanningen utvides ift en dyptgående behandling av hvordan fundamentale behov bidrar til effektiv påvirkning av TA. Jfr case F ( Barn er nå i skole ), bør forsterkes For å kunne gjøre disse temaene tilstrekkelig dyptgående, vil det være et behov for å utvide FAK FSMO-214 rent tidsmessig. Konkret hvor mye dette vil være snakk om, avhenger av hvilke undervisningskrefter som stilles til rådighet, og hvor mange ressurser som ønskes benyttet til dette formål. Anslagsvis vil en utvidelse med opp imot en uke, eller fem arbeidsdager, gi et vesentlig tyngre utgangspunkt for å forstå de grunnleggende psykologiske mekanismer man søker å benytte gjennom PSYOPS. Med et tyngre fundament kan grunnlaget legges for at det personell man sender ut i internasjonale operasjoner også gjør en så god jobb som mulig. 5

1 Innledning Military activity is never directed against material force alone; it is always aimed simultaneously at the moral forces which give it life, and the two cannot be separated, Clausewitz 1 Psykologiske operasjoner er ingen ny oppfinnelse. Det har vært et vesentlig element i krigføring gjennom alle tider. Imidlertid er det i de siste tiårene at feltet har gjennomgått en betydelig utvikling i form av nye metoder og ny teknologi. PSYOPS har blitt en integrert del av alle større militære operasjoner, både i NATO og FN- regi. I sitt verk On War, beskriver krigsteoretikeren Clausewitz, viktigheten av de psykologiske mekanismer. Spesielt fokuserer han på begreper som moral, effekten av fare og betydningen av emosjoner i krig. De samme mekanismer er også gjeldende på dagens moderne slagmark. Kan man påvirke sin fiende til å legge ned våpnene før kamphandlinger er startet, har man spart mange ressurser og ikke minst menneskeliv. Tittel på dette spesialet er: Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? Temaet hører inn under Fakultet for Strategi og Militære Operasjoner, og den overordnede målsetning vil være å vurdere sammenhengen mellom den nasjonale utdanning innen dette feltet og den virkelighet man kan finne i gjennomføringen av PSYOPS i virkelige kampanjer. I den grad dette ikke er tilfelle, vil det være en målsetning å komme med forslag til hvordan den nasjonale danske utdanningsmodellen kan tilrettelegges for å møte noen av de krav dagens krigsmiljø setter. 1.1 Motivasjon Utgangspunktet for valget av dette temaet er erfaringer fra det norske Grunnkurs i PSYOPS. Våren 2004 deltok jeg på dette kurset og under selve gjennomføringen og umiddelbart etter, satt jeg igjen med en undring i forhold til fokus og vektlegging av de forskjellige emner i kurset. Etter en umiddelbare vurdering var de psykologiske aspekter og forståelsen for de psykologiske mekanismer man søker å utnytte i en PSYOPS-kampanje svært stemoderlig behandlet. I tillegg har min faglige forankring i det psykologiske feltet også en innvirkning på valget av emne Med dette som bakgrunn ville det være spennende å granske den danske modellen for tilsvarende kurs nærmere og undersøke om det samme var tilfellet i dansk PSYOPS utdanning. 1.2 Valg av tema/aktualitet Historisk sett har det alltid vært viktig for militære ledere å påvirke sin motstander slik at man kan oppnå en fordel i gjennomføring av operasjoner. 1 Clausewitz, On War. Princeton, s 137 6

I løpet av de siste tiårene har imidlertid begrepet psykologiske operasjoner (PSYOPS) fått stadig nye virkeområder, og viktigheten av effektiv PSYOPS er uttrykkelig bevist ved flere anledninger. De siste eksempler finner vi i de to Irak-krigene, konflikten på Balkan og i krigen mot terror i Afghanistan. Operasjonene i Irak og på Balkan demonstrerte hvilket potensial som ligger i å påvirke en fiende/motstanders oppfatninger og holdninger gjennom psykologiske kampanjer. Denne typen operasjoner er aktivt benyttet som force protection av egne styrker i konfliktområdet. Begrepet PSYOPS har ytterligere økt sin relevans ved at NATO utvider sin oppdragportefølje, og tar mer utradisjonelle oppdrag enn det som var tilfellet tidligere. Viktige aktører innenfor PSYOPS - feltet som USA, Tyskland, Polen og Storbritannia, har etter hvert bygd opp en betydelig erfaring med denne formen for krigføring. Nasjoner som Danmark og Norge er i en noe annen situasjonen. Her har oppbygging av kompetanse og standardisering av utdanningsopplegg vært preget mer av tilfeldigheter og entusiastiske enkeltpersoner som ved sin spesielle interesse for feltet, utvilsomt har gjort et meget godt stykke arbeid. I forbindelse med Force Proposal 2004 2, stiller NATO et styrkemålsforslag til Danmark, mtp oppbygning av et PSYOPS SUPPORT ELEMENT 3, primært på bataljons og brigadenivå. Videre spesifiseres i dette dokument at enhver deployerbar bataljon bør råde over et Tactical PSYOPS SUPPORT ELEMENT 4. En slik utvikling stiller krav til utdannelse og trening av PSYOPS personell. I det danske Forsvaret finnes i dag et utdanningsopplegg som står for den nasjonale utdannelse innen PSYOPS. Videre finnes det kurstilbud utenlands og i regi av NATO. 1.3 Formål Formålet med denne analysen er å sette et kritisk fokus på den nasjonale danske utdanningsmodell innen PSYOPS. Denne relateres til og vurderes opp i mot den praktiske gjennomføring av PSYOPS operasjoner. Problemstillingen søkes undersøkt i relasjon til krigsføringens trekant, hvor samspillet mellom doktrine, organisasjon, teknologi og utdannelse sees opp i mot den virkelighet som møter dansk PSYOPS-personell ute i felten. Hvis det skulle vise seg at den utdannelse man får hjemme før utsendelse, har store mangler ift psykologisk fokus, vil det være hensiktsmessig å foreslå forbedringer eller forandringer i det eksisterende utdanningsopplegg ved FSMO-214. 1.4 Struktur Analysen bygger på følgende struktur. I kapittel I, presenteres problemfeltet PSYOPS. Her utledes en problemformulering for analysen, samt at PSYOPS-begrepet defineres. Det gjøres en nødvendig grensegang opp informasjonsoperasjoner (INFO OPS). 2 Force Proposal 2004 (FP-2004) EG 3540, PSYOPS Support Elements 3 PSYOP SUPPORT ELEMENT, betyr 3-4 trenede soldater for gjennomføring av target audience analysis, Ref FSMO 214 Kursusopplegg 4 Tactical PSYOPS SUPPORT ELEMENT, betyr fire soldater og to kjøretøy, ref FSMO 214 kursusopplegg 7

Videre redegjøres det for de metodiske valg, samt forutsetninger og avgrensninger nødvendig for det påfølgende arbeidet. I kapittel II operasjonaliseres de viktigste begreper slik at det vil være mulig å behandle disse i den påfølgende analysen av de utvalgte caser. Deretter gis et teoretisk rammeverk basert på aktuell doktrine (AJP 3.7), samt en introduksjon til teoretiske begreper, relevant for gjennomføring av PSYOPSkampanjer. I kapittel III, gjennomføres caseanalyse av seks forskjellige PSYOPSkampanjer. Deretter gis en diskusjon av de funn caseanalysen har avdekket. Her gjøres det avslutningsvis i kapittel III, en kritisk vurdering av begrensninger og svakheter som kan identifiseres i den analyse som er gjennomført. Denne diskusjon legges her fordi svakheter og begrensninger først og fremst kan relateres til analysemessige og metodiske aspekter som direkte har bæring på de vurderinger som ligger i analysen. Endelige konklusjoner i forhold til problemformulering trekkes i kapittel V Konklusjon. Her fremmes også forslag til tiltak mtp å forbedre den nasjonale utdannelse innen PSYOPS. Til slutt i dette kapittelet settes spesialet i perspektiv, i forhold til hvordan feltet PSYOPS har utviklet seg, og hvordan denne analysen kan være et bidrag til en diskusjon som kan lede frem til en målrettet utdannelse. 1.5 Problemfelt Her gjennomføres en problemdiskusjon som setter PSYOPS og PSYOPS utdannelse inn i et overordnet perspektiv. Deretter formuleres problemstillingen for det videre arbeide. Grensegangen mellom psykologiske operasjoner (PSYOPS) og informasjonsoperasjoner (INFO OPS). Avslutningsvis defineres PSYOPS- begrepet. 1.5.1 Problemdiskusjon Den teknologiske utvikling har gjennom de siste tiårene hatt en enorm hastighet og dette har i sin tur påvirket den militære slagmarken på mange felter. Tilgang til nye kilder for kommunikasjon mellom mennesker, som for eksempel Internett og mobiltelefoni, har i stor grad påvirket muligheten og metodene for gjennomføring av psykologiske operasjoner. Videre karakteriseres informasjonsstrømmen i dag av et stort antall aktører. Det skal derfor mye til for å bli sett, eller hørt i denne stadig økende strømmen av informasjon. Ønsker man å påvirke fienden slik at den militære kamp blir lettere, er det svært viktig at man er i stand til å nå sitt publikum med den riktige informasjon. I dette bildet har det blitt en trend at små nasjoner har oppdaget mulighetene for å bidra til internasjonale operasjoner innen for PSYOPS. Her vil det ligge muligheter for å bidra med relevante ressurser for mindre nasjoner som Danmark. Dette er en kampform som ikke er så ressurskrevende som ordinære militære styrker, men som i stor grad har vist sin effekt og verdi. Nasjoner som USA, England, Tyskland og Polen har lagt svært stor vekt på nettopp denne formen for krigføring. PSYOPS kan fungere som en Force 8

Multiplier, og dermed ha en avgjørende effekt på det endelige utfall av en militær kampanje. Gjennom de siste NATO-kampanjer har bruken av PSYOPS fått en meget sentral rolle, sammen med informasjonsoperasjoner og sivilt-militært samarbeid (CIMIC). Danmark har også hatt offiserer og militært personell i de siste NATO-operasjoner. Dette har ikke vært som selvstendige PSYOPS-enheter, men heller som enkeltpersoner/stabsoffiserer i større etablerte PSYOPS-team. Det danske Forsvaret har pr. i dag ingen gjeldende doktrine for bruken av PSYOPS. Imidlertid eksisterer et nasjonalt utdanningsopplegg, FSMO 214 Kursus i Psykologisk Operationer (PSYOPS), hvor dansk militært personell får utdanning i planlegging og gjennomføring av PSYOPS-kampanjer. I og med at man ønsker å bygge opp en dansk PSYOPS-kapasitet, kan det være av vesentlig betydning å sette fokus på de erfaringer som er gjort gjennom de siste militære kampanjer. Et overordnet spørsmål vil være om det ut fra de disse er mulig å vurdere om den nasjonale utdanning er i samsvar med de krav krigsmiljøet setter. Er det slik at kunnskap om de fundamentale psykologiske mekanismer er mangelfull i dagens danske utdanningsprogram? Og i hvilken grad vil et fokus på grunnleggende psykologisk forståelse være relevant? Dette spesialet vil hovedsakelig fokusere på utdanningsmessige områder innenfor feltet psykologiske operasjoner. Den praktiske utførelse og utdanningsmessige forhold, kan umiddelbart plasseres inn under Institutt for Militære Operasjoners interessesfære. Noe vanskeligere er det med psykologiske grunnmekanismer og empiri forbundet med forskning innenfor det psykologiske feltet. Argumentasjonen for at et slikt psykologisk fokus har sin rettmessig plass, ligger i det faktum at PSYOPS utelukkende søker å påvirke et publikum ved å spille på fundamentale psykologiske mekanismer. I den forbindelse vil det være nødvendig å undersøke hvorvidt dette fokus også gjenspeiles i den undervisning som gjennomføres i PSYOPS. Den teoretiske empiri og sivil forskning innen psykologiske emner kan og bør derfor inkorporeres i en diskusjon omkring nasjonal dansk utdannelse i PSYOPS. 1.5.2 Problemformulering Overordnet tittel for spesialet: Gjennomførte PSYOPS kampanjer - betydning for det psykologiske fokus i dansk PSYOPS utdannelse? For å kunne vurdere dette nærmere samt spisse fokus mot fundamentet for PSYOPS, vurderes følgende problemstilling som relevant: Bør kunnskap om psykologiske teorier utgjøre en større del av den nasjonale PSYOPS utdanning? 9

1.5.3 Grensegangen mellom PSYOPS og Informasjonsoperasjoner (INFO OPS) INFO OPS har som formål å påvirke beslutningstaking, samt beskytte egen beslutningstaking. INFO OPS foregår på strategisk, operativt og taktisk nivå, og har som formål å koordinere innsettelsen av en rekke kapasiteter/elementer for dermed å oppnå informasjonsoverlegenhet. På det strategiske nivå søker man å oppnå det overordnete strategiske mål, gjennom en informasjonsstrategi. Dette gjøres ved en rekke virkemidler så som: diplomati, jus, økonomi, humanitær støtte, INFO OPS, MIL INFO OPS, Presse og Informasjon. På det operative nivå er INFO OPS koordinerte handlinger for å påvirke motstanderens beslutningstaking for derved å støtte alliansens overordnede målsetting, ved å påvirke deres informasjon, informasjonsbaserte prosesser og systemer, mens man utnytter og beskytter egne tilsvarende 5. INFO OPS er en integrert del av Joint Force Commanders kampanjeplan og retter seg direkte mot å påvirke viljen og forståelsen hos sentrale beslutningstakere. Samt påvirke de kapasiteter som direkte påvirker deres evne og vilje til å kjempe. De verktøy som så relateres til INFO OPS er: OPSEC (Operational Security), PSYOPS (Psykologisk Operasjoner), Villedningsoperasjoner, Elektronisk Krigføring (EW), Fysisk Ødeleggelse, CNO (Computer Network Operations), Presence, Posture and Profile (PPP), Civil and Military Cooperation (CIMIC) og Press & IMFO (P&I) 6. PSYOPS er derfor ett av virkemidlene Joint Force Commander har til rådighet når han gjennomfører sin militære informasjonskampanje i forhold til en motstander. Det er nettopp dette verktøyet som er fokus for det videre arbeidet. Figur 1: Info ops Informasjonsoperasjoner C2W Fred - krise Væpnet konflikt Krig Krise - fred Figur 1: Info ops. Sammenhengen mellom begreper og operasjonsspekteret innenfor informasjonsoperasjoner. Informasjonsoperasjoner griper inn i hele spekteret av operasjoner. Fra fred, konflikt til krig. 5 AJP 3.10 NATO INFORMATION OPERATIONS DOCTRINE 6 AJP 3.10 NATO INFORMATION OPERATIONS DOCTRINE 10

1.5.4 PSYOPS definisjon Psykologisk påvirkning av en militær fiende kan skje både skjult og åpent, i fred/krise, konflikt eller i krig. Psykologiske operasjoner har som målsetting å oppnå politiske eller militære mål med minst mulig bruk av egne ressurser, eller tap av liv. Ved å bruke PSYOPS integrert i vanlige militære operasjoner, oppnås en såkalt styrkemultiplikator. Det betyr at operasjonen får en større effekt enn om man ikke brukte PSYOPS. 7 Dette blir dermed en del av det som kan benevnes som effektbaserte operasjoner, hvor man søker å utnytte en synergieffekt ut av hele spekteret av militære og ikke-militære kapasiteter på alle nivå av krigføringen 8. PSYOPS kampanjer i fredsstøttende operasjoner starter med å bearbeide atferd. Dette gjøres gjennom budskaper som treffer den enkeltes egeninteresse og dermed skaper støtte til de ideer og interesser som ligger til grunn for det internasjonale engasjement 9. Følgende definisjon av PSYOPS er gjeldende i NATO: PSYOPS are planned psychological activities using methods of communications and other means directed to approved audiences in order to influence perceptions, attitudes and behaviour, affecting the achievement of political and military objectives 10 PSYOPS rolle: er påvirkning av målgruppens persepsjon, holdninger og atferd, det være seg individer eller grupper for å nå politiske eller militære mål, samtidig som man effektivt forhindrer en fiende å bruke disse midler mot våre styrker. Suksessfull PSYOPS svekker motstanderens vilje, forsterker følelser og stimulerer til samarbeid hos den lojale og sympatiske, samtidig som man skaper støtte fra den uinteresserte. PSYOPS benyttes for å viderebringe utvalgt informasjon og indikatorer til regjeringer, organisasjoner, grupper og individer med målsetning om å påvirke deres følelser, holdninger, motiv, persepsjoner, tenkning og ultimativt deres atferd og beslutninger. PSYOPS omfatter: Strategiske psykologiske operasjoner Planned psychological operations that pursue objectives to gain the support and co-operation of supportive and neutral audiences and to reduce the will and the capability of hostile or potentially hostile adiences to commit aggressive action, and contribute to crisis management and deterrence in support of diplomatic actions Kriseresponderende psykologiske operasjoner Planned psychological operations conducted as an integral part of Crisis Response Operations, designed to create a supportive 7 Forsvarets Fellesoperative Doktrine, Operasjoner, Forsvarets Overkommando, feb 2000 8 Effektbaserte operasjoner: A process for obtaining a desired strategic outcome or "effect" on the enemy, through the synergistic, multiplicative, and cumulative application of the full range of military and nonmilitary capabilities at the tactical, operational, and strategic levels, IWS The Information Warfare Site 9 Bach, Per. & Jensen, Carl. Henrik, (2002) FOV Nyhedsbrev nr 24 10 AJP 3-7 NATO PSYOPS DOCTRINE 11

atmosphere and a willingness to co-operate among the parties in conflict and civilian population in the Joint Operations Area (JOA), in order to assist in the achievement of the mission objectives and protect the force Feltmessige psykologiske operasjoner Planned psychological operations conducted against approved target audiences 11 in support of the commander as an integral part of combat operations and designed to defeat the enemy by reducing or eliminating the will to continue aggression in the Joint Operations Area (JOA), as well as to support the operational freedom of the commander 12 AJP 3-7, NATO PSYOPS Doctrine, beskriver den overordnete målsetning med PSYOPS ift at det skal forårsake eller forsterke oppfatninger, holdninger, atferd og beslutninger slik at disse går i vår favør. For å oppnå dette, beskriver doktrinen viktigheten av å ha et klart definert mål. Videre understrekes evnen til å analysere, evaluere målet og effekten, samt forstå metoder som er best egnet for å kommunisere med målgruppen. Det må være en svært høy implementeringshastighet, og man må hele tiden vurdere bruken av ny medieteknologi. Robust, hurtig og pålitelig stemmeog datakommunikasjon er essensielt for at PSYOPS kan utføre sine oppdrag og gjøre riktige justeringer basert på hurtige endringer i situasjonen. 1.6 Metode Nedenfor vil det bli redegjort for de metodiske valg som er relevant for det videre arbeidet. 1.6.1 Krigføringens trekant Generelt kan man si at doktrinearbeid er en dynamisk og vekselvirkende prosess hvor mange forhold påvirker hverandre på samme tid. Dette er også i stor grad gjeldende for arbeide innenfor utdanning, og kanskje spesielt innenfor militær utdanning. For dette spesialets vedkommende vil altså hovedfokus settes på hvordan PSYOPS-kampanjer gjennomføres, vurdert opp imot den PSYOPS-utdannelse som i dag foregår nasjonalt. Fokus kan derfor skisseres ved hjelp av en figur som viser krigføringens elementer. 11 Target Audience: Et individ eller gruppe valgt ut som mål for påvirkning eller angrep ved hjelp av psykologiske operasjoner. Ref NATO PSYOPS Doctrine, Glossary. 12 MC 402/1 NATO Military Policy on PSYCHOLOGICAL OPERATIONS 12

Figur 2. Krigføringens trekant Teknologi Utdannelse Erfaringer Doktrine Organisasjon Fig 2: Krigføringens trekant viser hvordan de fire fasettene interaktivt påvirker hverandre, slik at forandring på et sted får konsekvenser et annet sted i modellen. De brede piler, og uthevede bokser viser hovedfokus for det videre arbeidet. 1.6.2 Valg av metode For å gjøre en meningsfull analyse av hvordan PSYOPS gjennomføres i dag, vil det være påkrevd å undersøke PSYOPS kampanjer gjennomført i løpet av de siste årene. Det er derfor som utgangspunkt for dette spesialet valgt en metodisk tilnærmingsmåte i form av et casestudie. Casene har den funksjon at de skal klargjøre hvilke utfordringer dagens PSYOPS-personell står overfor når de skal analysere og utvikle nye kampanjer. Casene skal bidra til å synliggjøre behovet for teoretisk kompetanse og forståelse for fundamentale psykologiske mekanismer som man søker å utnytte gjennom PSYOPS. Casene skal gjøre det mulig å trekke inn et psykologisk teoriapparat som utgangspunkt for et eventuelt økt fokus på psykologisk teori i den nasjonale PSYOPS utdannelsen. Casene brukt i denne studien er viktige ift til hvilket budskap de søker å frembringe, og dermed hvilke atferd hos Target Audience (TA) man vil påvirke. Det kan her være mange tolkninger av nettopp dette. Det vil derfor for hver case bli gitt en generell vurdering av hvilke mekanismer som vurderes relevante i det enkelte tilfelle. Her kunne det argumenteres for at en dypere analyse av en eller to caser ville vært mer fornuftig og ville gitt en større innsikt og dypere behandling av den enkelt case. Imidlertid er det mer ønskelig å demonstrere et generelt kompetansemessig behov. Derfor vil en bred innfallsvinkel være mer fruktbar, da denne kan bidra til å understreke et større spekter av psykologisk mekanismer som man kan benytte i PSYOPS. 1.6.3 Analysemodell For å vurdere den nasjonale utdanning i PSYOPS, vil det være et behov for å gjøre en kritisk omgang av utdanningsmodellen, og de psykologiske teorier som beskrives i AJP 3.7. Derfor vil disse aspekter operasjonaliseres slik at man kan holde de konkrete PSYOPS kampanjer/caser opp og vurdere dem imot de operasjonaliserte variabler. Disse variablene (dansk nasjonal 13

utdanningsmodell, doktrinære rammeverk og det psykologiske rammeverk) operasjonaliseres i kapittel 2. Det vil imidlertid gjøres en mer detaljert teoriredegjørelse i den enkelte analyse av de caser/kampanjer som undersøkes. Her vil teorier som har relevans og forklaringskraft ift den aktuelle kampanje, trekkes inn i analysen for derved å bidra til et grunnlag for å vurdere i hvilken grad kunnskap innenfor disse kan ha en verdi for personell som skal gjennomføre praktisk PSYOPS. Dette holdes sammen med dagens nasjonale utdanningsmodell for derved å vurdere om det teoretiske aspekt av PSYOPS bør få en mer sentral plassering i utdanningen. 1.6.4 Empiri/datainnsamling Empirien består av reelle caser som er fremskaffet i forarbeidet til analysen. Det er på sin plass å presisere at dette IKKE er erfaringer frembrakt gjennom intervjuer eller spørreskjemaer. Erfaringer i denne forstand vil være de konkrete kampanjer og disses gjennomføring, med tanke på hvilket budskap man har søkt å frembringe til den aktuelle målgruppe (Target Audience, TA). De aktuelle caser er fremkommet gjennom intervju med OS Thomas Nissen ved FAK. Intervju med T. Nissen ble gjennomført i november, desember 2004 og januar 2005. På grunn av en eksisterende rutine for tilbakesendelse av anvendt PSYOPS-materiale, var det mulig å skaffe tilveie en detaljert beskrivelse av noen PSYOPS-kampanjer. De kampanjer som er behandlet er alle gjennomført. Det er videre tilstrebet å benytte kampanjer hvor dansk personell har deltatt i planlegging og gjennomføring. Dette ble etter hvert en meget begrensende faktor som resulterte i at en mer pragmatisk caseutvelgelse måtte foretas. Noen av casene er derfor gjennomført i NATO-regi, uten dokumentert dansk involvering. FIIN og Forsvarets Mailsystem er benyttet ift å avklare den danske deltakelse i de aktuelle PSYOPS-kampanjer. Dette har skjedd gjennom direkte kontakt med dansk personell som besitter stillinger i Irak og Afghanistan. Imidlertid er disse caser av en slik karakter at de vurderes som representativ for kampanjer dansk personell må forvente å kunne gjennomføre. Totalt ble det skaffet til veie seks kampanjebeskrivelser som danner utgangspunktet for den etterfølgende analyse. I forhold til enkelte av casene har det vært mulig å skaffe tilveie selve PSYOPS Product Action Worksheet, dvs den detaljerte beskrivelse av målsetting, hensikt, TA, formidlingsform etc. I andre caser har det kun vært mulig å få tilgang til selve PSYOPS-produktet. Dette kan være løpesedler, aviser, radiospots etc. Bakgrunnsmaterialet for de enkelte caser vil være mulig å se i vedleggene til studien. Dette gjelder imidlertid ikke graderte Procuct Action Woorksheet. 1.7 Forutsetninger Dette spesialet tar utgangspunkt i at det danske ambisjonsnivået ift bidrag innen PSYOPS, ikke endrer seg i vesentlig grad ift det som har vært vanlig de siste årene. Videre må Forliget 2004, legges til grunn for hvilket bidrag Danmark reelt sett vil bidra med i eventuelle fremtidige operasjoner. I følge 14

dette skal den danske 1. Brigade inneholde et PSYKK- element (PSYOPS), bestående av totalt 10 personer 13. Det må videre være en forutsetning at det personell som sendes ut i PSYOPS-kampanjer faktisk har gjennomført den nasjonale utdanningen på forhånd. I forarbeidet til denne studien kom det gjennom mailkontakt med ISAF, frem at av seks danske PSYOPS ere hadde kun en gjennomført FSMO- 214. Det vil også være en forutsetning at det psykologiske fokus som etterspørres i det videre arbeidet ikke ivaretas ved andre kursus eller utdannelser innen PSYOPS for dansk personell. 1.8 Avgrensning Casene som er valgt ut anses relevante ift å avspeile hvordan moderne PSYOPS gjennomføres. Analysen vil med utgangspunkt i deler av krigføringens trekant (ref: Figur 2) berøre hovedsakelig tre fasetter. Dette er det rent doktrinemessige aspekt ift AJP 3.7, det utdannelsesmessige aspekt ift FSMOs kursus i PSYOPS, og den erfaringsmessige delen i form av reelle caser fra virkelige misjoner i felten. Den nasjonale utdanningsmodells ambisjonsnivå, er å utdanne PSYOPS personell på taktisk nivå. FAK FSMO-214 inngår i det nasjonale utdanningsopplegg for dansk PSYOPS-personell. For denne besvarelsens del, vil det derfor være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det gjennom Forliget 2004, eksisterende ambisjonsnivå. Det vil si et PSYOPS-element innenfor rammen av brigadestrukturen. Derved kan fokus settes på å vurdere utdanningsmessige forhold i kompetanseoppbyggingen ved FAK FSMO-214 14. Videre gjennomføres det ved FAK et videregående kurs på Ad Hoc basis. Dette er: FSMO-215, Videregående kursus. Eventuelle andre kursus bør også bli gjenstand for en tilsvarende analyse, men dette vil bli for omfattende for dette spesialet. Derfor anbefales dette vurdert på et senere tidspunkt. PSYOPS planleggingssyklus består av seks faser 15. Dette er: 1. Oppgaveanalyse 2. Etterretningstjeneste 3. Produktutvikling 4. Test og evaluering 5. Godkjennelse 6. Integrasjon For å gjøre en vurdering opp imot kompetansemessige krav ift psykologiske teorier, vil det være mest hensiktsmessig å betrakte de faser hvor den 13 Ref FIIN, HOKs hjemmeside, pr 22/12, 2004 14 Forliget 2004: Ref HOK hjemmeside på FIIN: http://hokinfo01/udvadfd/orgsek/org-skema%202006-01- 01/1%20BDE/A12%20STKMP%201%20BDE.pdf 15 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine 15

psykologisk kunnskap er spesielt viktig. Dette gjelder i første omgang; oppgaveanalysen og produktutviklingen. Dette fordi det her vil være de største behov for å forstå de grunnleggende psykologiske aspekter og hvor det vil være viktig å ha kunnskap om psykologiske teorier. Her tenkes spesielt på emner som omhandler påvirkning av holdninger og atferd hos andre mennesker. Det vil av omfangsmessige årsaker ikke være anledning til å gå inn i vurderinger omkring de analyserte kampanjers effektivitet i denne studien. Dette fordi det naturlig nok vil være problematisk å søke reliabel informasjon omkring dette i ettertid. Det vil være slik at for de caser som analyseres i studien, vil det være teoretiske innfallsvinkler som kan være felles for flere caser. Slike teorier burde dermed vært gjenstand for analyse flere steder. Dette er ikke gjort fordi det har vært viktig å gjøre analysen så leservennlig som mulig, uten unødvendige gjentakelser av teoretisk materiale. Derfor er de teoretiske aspekter som peker seg særskilt ut ift den enkelt case behandlet. 1.8.1 Doktrine Aktuell NATO doktrine i PSYOPS, AJP 3.7, vil være sentral ift å beskrive karakteristika ved denne formen for krigføring. De psykologiske mekanismer som søkes utnyttet i forbindelse med PSYOPS, er meget omfattende. Det vil derfor være nødvendig å avgrense bruken av psykologisk teori og empiri til kun de som er aktuelle og relevante ihht de krav og retningslinjer AJP 3.7 stiller til gjennomføring av PSYOPS. Dette vil hovedsakelig være: holdningsteorier, atferdsteorier, kommunikasjonsteorier og persepsjonsteorier 16. Grunnen til at det settes et spesielt fokus på disse områder ligger i at AJP 3.7 spesifikt påpeker disse i definisjonen av PSYOPS (ref: pkt. 1.3.1 ovenfor). Et overordnet fokus for PSYOPS er påvirkning. Dette medfører at dette feltet og forskning på hvordan mennesker kan påvirkes til å endre holdninger, atferd og hvordan persepsjon kan påvirkes, behandles som sentralt i det videre arbeidet. Begrepene benyttet i AJP 3.7, utgjør det overordnede teoretiske fundament for det videre arbeidet. 1.8.2 Teknologi Denne studien vil ikke fokusere på den teknologiske utvikling og de teknologiske muligheter som har utviklet seg ift gjennomføring av moderne PSYOPS. Dette vil kreve et større fokus enn denne oppgaven er tenkt å omfavne. Videre vil den teknologiske utvikling ha så stor påvirkning på selve gjennomføringen av PSYOPS, at det i seg selv bør være gjenstand for en selvstendig analyse opp i mot doktrine og utdannelse. Teknologi vil derfor falle utenfor denne analysens nedslagsfelt. 1.8.3 Organisasjon Organisasjonsbegrepet i relasjon til PSYOPS vil nødvendigvis måtte avgrense seg til den gruppe av personell som utgjør det nasjonale bidrag ift reell gjennomføring av PSYOPS. Med dette forstås de danske soldater og offiserer 16 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine 16

som har vært, eller skal sendes ut i militære misjoner med en PSYOPSfunksjon. I denne studien vil ikke organisasjonsbegrepet bli behandlet videre, da dette vil bidra til å gjøre fokuset for analysen svært vidt og uoversiktlig. Det vil videre kunne bidra til å svekke vektleggingen av det kompetansemessige fokus som er det overordnede mål. 2 Teori/operasjonalisering I dette kapittelet vil de variabler som er aktuelle for å vurdere den nasjonale utdanningsmodellen operasjonaliseres. Det vil derfor være et overordnet fokus på følgende hovedelementer: 1. Den danske nasjonale utdanning, i form av Kursus i Psykologiske Operasjoner, FAK FSMO-214, ref det som beskrives i leksjonsopplegg 2. Doktriner for PSYOPS, med utgangspunkt i MC 402/1 NATOs PSYOPS Policy og NATOs doktrine for PSYOPS AJP 3.7. Hvor AJP 3.7 vil være det viktigste dokument 3. Det psykologiske rammeverk, i form av de psykologiske teoriretninger som kan søkes anvendt i PSYOPS. 2.1 Kursus i Psykologiske Operasjoner, FSMO-214 FSMO-214 Kursus i PSYOPS er et 10 dagers kursus som gjennomføres ved Forsvarsakademiet (FAK)/København. Kursus gjennomføres som en vekselvirkning mellom teoriundervisning og praktiske øvelser. Kursus er meget fokusert på praktisk trening, og hver dag gjennomføres, eller fortsettes et arbeide med en pågående praktisk case. FSMO-214, har som målsetting: At give eleven en sådan viden og færdigheder om psykologiske operationer, der sætter ham i stand til at virke som PSYOPS-specialist primært på det taktiske niveau (DIV, BDE og BTN), men også som stabsofficer/befalingsmand på KORPS og det operative niveau, herunder i internationale stabe 17. Dette er en ambisiøs målsettning og et viktig spørsmål å få besvart er derfor i hvilken grad PSYOPS-personell får bygget opp tilstrekkelig kompetanse gjennom 10 dagers kursus ved FAK. Av totalt 64 leksjoner/ a 45 minutters varighet kan man ut av kursusopplegget lese at det er totalt fire leksjoner som setter fokus på det psykologiske grunnlag for PSYOPS. Den resterende del av kursus er i stor grad rettet inn mot de forskjellige faser innenfor utvikling av produkter og prosessen med godkjennelse og gjennomføring av en kampanje. Totalt sett vurderes det dit hen at fire leksjoner av 64 har et fokus på overordnete psykologiske mekanismer. Dette utgjør 6.25% av det totale kursus. For en detaljert studie av kursusplanen for FSMO-214, henvises til VEDLEGG A til denne studie. For å kunne vurdere den danske nasjonale utdanningsmodellen med den virkelighet som møter dansk PSYOPS- personell i felten, er det behov for å bryte ned Kursus i Psykologiske Operationer, FAK FSMO-214, og se på hvilke psykologiske mekanismer som er gjenstand for undervisning, ref VEDLEGG 17 FAK FSMO-214 Kursusopplegg, vedlagt målsetting, Vedlegg H 17

A. Ser man på kursusopplegget, viser dette at svært mange psykologiske aspekter berøres gjennom de få timer som er avsatt til dette formål. Videre er det fire hovedområder som peker seg ut: personlighetspsykologi, sosialpsykologi, gruppepsykologi og kulturpsykologi. For oppgaveanalysen, planleggingsfasen og test/evalueringsfasen vil kompetanse innenfor de emner nevnt ovenfor være av stor betydning. I gjennomgangen av Planleggingsfasen behandler utdanningsopplegget: Hvordan PSYOPS skal støtte sjefens gjennomføring av de militære operasjoner, hvordan tid og rom påvirker operasjonene, situasjonen og egne kapasiteter, samt utvikling av et PSYOPS-estimate, med bl.a. overordnet målsetning. I produktutviklingsfasen settes fokus på: Valg av medier, symboler og budskap, samt den interne gjennomgang av utforming, utseende, fremstilling og behov for eventuell støtte fra andre enheter 18. 2.1.1 Personlighetspsykologi Denne delen av utdanningsopplegget behandler definisjonen av personlighetsbegrepet, samt hvordan identitetopplevelsen kan forklares. Dette gjøres ved en gjennomgang av hvordan det indre, fysiske, sosiale og materielle jeget dannes og vedlikeholdes. I forhold til personlighetspsykologien, behandles: fenomen som persepsjon 19, stimulus responsteori, dannelsen av skjema 20, motivasjon og behov (inkl Maslows behovshierarki), holdninger og holdningsdannelse. 21 2.1.2 Sosialpsykologi Her går utdanningsopplegget inn på hva sosialpsykologi er, og viktigheten av det sosialpsykologiske felt ift å kunne gjennomføre PSYOPS. Argumentasjonen for dette ligger i at mennesket ikke fungerer alene, men er avhengig av grupper i omgivelsene. Dermed fremheves viktigheten av gruppepsykologi ift PSYOPS. Videre undervises i sosialiseringsprosessen, ulike former for grupper og betydningen av sosial kontroll. 2.1.3 Kulturpsykologi Her settes fokus på grunnleggende kommunikasjon og krysskulturell kommunikasjon. Kulturbegrepet defineres og forholdet mellom persepsjon og kommunikasjon gjennomgås. Videre gis noen generelle råd om hvordan tverrkulturell kommunikasjon bør foregå, samt hvilke forberedelser en bør gjøre før en drar ut i misjonsområdet. I kursus inngår imidlertid også to leksjoner (17-18) som fokuserer på kulturforståelse. 22 2.1.4 Fokuspunkter i PSYOPS Her setter undervisningen fokus på en del viktige momenter ift en del generelle psykologiske aspekter. Dette være seg: menneskeansamlinger 18 CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]. Kursusopplegg, Leksjon 8 19 Persepsjon: Oppfatning av omgivelsene ved hjelp av sansene mens stimuli er tilstede, Ilstad ( 2002) 20 Skjema: En generell kognitiv struktur som organiserer informasjon, Gleitman (1999) 21 CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]. Leksjon 3-5, 17-18 22 CD ROM FAK FSMO-214 [2004-2]\Lektioner 18

/ crowds, OODA-loopen, hvordan informasjon tolkes meninger dannes, narrativer 23 ulike forståelser av et fenomen, grunnlaget for påvirkning og tenkestiler. Disse hovedområder dekkes i løpet av totalt tre undervisningstimer a 45 minutter på Grunnkursus FAK FSMO-21 (samt 2 timer kulturpsykologi). 2.2 Doktriner for PSYOPS Av de reglementer og beskrivelser som regulerer bruken av PSYOPS i militære kampanjer for dansk personell, vil følgende være av størst betydning: AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine, MC 402/1 NATO PSYOPS Policy, og PL.147-1 FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner. 2.2.1 AJP 3.7 NATO PSYOPS Doctrine AJP 3.7 definerer begrepet PSYOPS, og setter også grensene mellom PSYOPS, CIMIC og INFO OPS. AJP 3.7 skiller også mellom de forskjellig nivå av PSYOPS, og hvilke typer operasjoner som finnes innenfor dette feltet. NATO doktrinen definerer hva PSYOPS er og hvilke former for PSYOPS som benyttes. Hovedtrekkene i doktrinen er at PSYOPS generelt skal støtte de andre operasjoner og fungere som en styrkemultiplikator. I AJP 3.7 skilles det mellom ulike former for PSYOPS. Dette er: Crisis Response Operations (Non article 5), Article 5 Ops, Support of Special Ops og Support of CIMIC Ops. For muliggjøre en operasjonalisering av doktrinen og derved kunne nyttiggjøre seg denne ift å behandle psykologiske mekanismer, vil selve definisjonen av PSYOPS-begrepet være det naturlige utgangspunktet. I følge AJP 3.7 24, er det som kan trekkes ut av definisjonen følgende: Planlagte aktiviteter for å påvirke et publikum Bruk av kommunikasjon og andre midler Påvirkning av persepsjon Påvirkning av holdninger Påvirkning av atferd Oppnåelse av politiske og militære målsettinger Videre fremhever doktrinen viktigheten av å opparbeide en vesentlig grad av empati ift det target audience man jobber opp i mot 25. Det må imidlertid nevnes her at Draft AJP 3.7 October 2004, refereres i enkelte deler av analysen. Dette gjøres selv om draftet ikke er formelt godkjent når denne analysen gjennomføres. Grunnen til dette er at frigitte draft er godkjent for bruk i undervisning innen PSYOPS 26. 23 Narrativ: Information/viden, både personlig og social, som vi bruger til at skabe mening fra begivenheder omkring os ~ Give det meningsløse mening, FSMO- kursusopplegg, Leksjon 3-5 24 Ref pkt 1.5.4 25 AJP 3.7 Section IV, Principles of PSYOPS 26 Ref samtale med Thomas Nissen, FAK 16 mar, 05 19

Før en går videre vil det være viktig at de psykologiske begreper som doktrinen nevner, defineres slik at den danske utdanning kan holdes opp i mot disse. Dette gjøres nedenfor i pkt 2.3 Psykologisk rammeverk. 2.2.2 MC 402/1 NATO PSYOPS Policy Målsetting med dokumentet er å beskrive den overordnede policy for hvordan PSYOPS skal gjennomføres i regi av NATO. Det fremhever at PSYOPS alltid har vært en viktig del av krigføring, men at man i den såkalte informasjonsalderen står overfor mer sofistikerte anvendelsesmetoder enn tidligere. PSYOPS skal baseres på sann og riktig informasjon, og effekten av PSYOPS avhenger i stor grad av den kommanderende offisers evne til å etablere tillit hos det aktuelle TA. Videre gir MC 402/1 de generelle retningslinjer for PSYOPS-kampanjer, og opererer derfor på et overordnet nivå 27. 2.2.3 FKO direktiv for Psykologiske Operasjoner Dette direktivet er ikke ajourført de siste år, og anses derfor som lite relevant i forbindelse med det videre arbeidet med denne analysen. 2.2.4 Andre viktige dokumenter Det er flere dokumenter og reglementer som berører områder nært tilgrenset PSYOPS. Eksempelvis gjelder dette MC 422/1 NATO Information Operations Policy, MC 348 NATO Command and Control Warfare Policy og MC 327/2 NATO Military Policy for Non-Article 5 Crisis Response Operations. Disse berører i mindre grad de psykologiske mekanismer søkt utnyttet i PSYOPS, og vil derfor ikke bli ytterligere redegjort for her. Videre eksisterer ulike SOP er for hvordan styrker skal utstyres og oppføre seg i kampsonen. Dette er i hovedsak SOP er fra USA og UK, og disse vil derfor ikke være særlig relevant for dette spesialet. 2.3 Psykologisk rammeverk Det vil bli svært omfattende å gå inn i en detaljert beskrivelse av alle reglementer som påvirker de psykologiske mekanismer man søker å påvirke i en militær kampanje. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i definisjonen av de viktigste begrepene, samt en kort redegjørelse for hvordan disse kan inkorporeres i et militært miljø og inn i en PSYOPS-kampanje. Utgangspunktet for hvilke psykologiske teorier som blir behandlet, ligger i AJP 3.7. De mekanismer dette reglementet bruker i sin beskrivelse av PSYOPS, vil være styrende for den videre redegjørelse, ref pkt. 2.2.1 ovenfor. Nedenfor vil det bli gitt en grov tilnærming til en overordnet teoriforståelse. Videre i behandlingen av den enkelte case, vil det bli trukket inn ytterligere teorirammeverk som et ledd i å forstå hvilke psykologiske mekanismer som ligger implisitt i de undersøkte caser. 2.3.1 Kommunikasjon For å kunne påvirke holdninger, persepsjoner og atferd vil forståelse for kommunikasjon være av helt avgjørende betydning. 27 MC 402/1 NATO Military Policy on PSYCHOLOGICAL OPERATIONS 20

Kommunikasjon omfatter den del av psykologien som undersøker utveksling av alle former for informasjon, mellom individer og grupper. Et fellestrekk ved alle former for kommunikasjon er at det foregår et samspill mellom sender og mottaker. Senderen må kode sitt budskap slik at det passer for den kanal det skal sendes igjennom. Mottaker må på sin side avkode budskapet for å kunne forstå innholdet. Mellom sender og mottaker foreligger det alltid muligheter både for forståelse og misforståelse, kommunikasjon og kommunikasjonssvikt 28. 2.3.2 Persepsjon Hvordan oppfattes verden omkring oss? Hvordan registrerer og behandles den informasjonsstrøm mennesket står overfor hver dag? Begrepet kommer fra det latinske percipere = oppfatte. Med andre ord vår oppfatning av omverdenen. For at denne skal komme i stand, må det foreligge påvirkninger (stimuli), som aktiverer våre sanseorganer. Det må videre eksistere indre kognitive strukturer (skjema) som påvirkningen kan passe inn i, og som kan styre vårt opptak av informasjon fra omgivelsene. Persepsjon kan derfor beskrives som; (1) en selektiv prosess hvor både våre sanseorganer og vår oppmerksomhets kapasitet bestemmer hvor stor del av alle påvirkninger som skal nå fram til bevissthet. (2) som en konstruktiv prosess hvor inntrykkene organiseres og tillegges mening 29. I forhold til PSYOPS, vil begge disse prosesser være av stor betydning for gjennomføring av effektive psykologiske operasjoner. 2.3.3 Holdninger Tradisjonelt er holdninger definert som å være tro, følelser og disposisjoner for å handle. Dette har gjennom de senere årene endret seg til at man vurderer holdninger mer i form av evalueringer som på en kompleks måte forholder seg til tro, følelser og handlinger. Dette muliggjør en kobling mellom holdning og atferd som et empirisk spørsmål, mer enn et definisjonsspørsmål. Dagens forståelse av holdningsbegrepet kan enkelt beskrives som evalueringer av forskjellige objekter 30. Objekter kan i denne sammenheng forstås som mennesker, handlinger, hendelser, byer, politikk, mat kort sagt alt som kan utsettes for evaluering. Holdninger har tre hovedfunksjoner. (1) De hjelper oss mennesker med å definere sosiale grupper, (2) de hjelper oss med å etablere vår identitet, (3) de styrer vår tenkning og vår atferd 31. Et vesentlig forhold mtp holdninger, er det faktum at de binder sammen individuell kognisjon (tankemessig atferd), med sosial deltakelse i en større enhet. Det er derfor vel verdt å merke seg at holdningsbegrepet befinner seg i grensegangen mellom det som er rent individuelt, og det som er den sosiale del av mennesket; interaksjon med andre individer/grupper 32. Derfor blir forståelse for 28 Ilstad, S. (2002). Generell Psykologi. 29 K. Råheim (red) (1975). Grunnbok i Psykologi. 30 Fazio, R. H., Sanbonmatsu, D.M., Powell, M.C., & Kardes, F.R. (1986) 31 Schlenker, B. R. (1982) 32 Sabini, John (1992), Social Psychology, p613 21