Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Like dokumenter
Gåstrategi for Haugesund kommune

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Gåstrategien og prioriteringskriterier for gåprosjekter

Søren Kierkegaard

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Byrådssak /19 Saksframstilling

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK ( )

GÅSTRATEGI FOR SKEDSMO

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere

Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Friluftsliv og Folkehelse. Fra Plan til Virkelighet

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Magne Opstad Kåsenvegen 38

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

KONSEKVENSUTREDNING Tilgjengelighet for alle Ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand, Tvedestrand kommune

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Byutvikling i knutepunkt

Kollektivtransporten i

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Fysioterapeuter i folkehelsearbeidet Turnuskurs høsten 2017

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Utgiver Region sør. Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Kultur og miljø STRATEGIER

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

E18-korridoren i Asker

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV UALAND SENTRUM

Byvekstavtale mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og. Randaberg kommune og Staten

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

nærmiljøet - to sider av samme sak

Grønn lenke - fra veg 4l gate

Støy og stillhet i fremtidens byer

Helsekonsekvensvurdering

Regional plan for attraktive senter - ein statusrapport. Plansjef, Marit Rødseth Byregionprogrammet 20.april 2018

KOLUMBUS STRATEGI

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

TJØDNA AS DETALJREGULERING FOR BOLIGER OG BARNEHAGE PÅ TUNHEIM, TIME KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 05. SEPT 2017

bjugn arbeiderparti valgprogram

Ny lov nye muligheter!

Flere boliger i bedre by!

Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet

Byvekstavtaler og arealplanlegging

E18-korridoren i Asker

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen?

Saksbehandler: Camilla Hovland Tlf: Saksnr.: Utvalg Møtedato Plan - og miljøutvalget

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Samfunnsmål og strategier

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Intro om ATP-modellen

Bybanen som byutvikler

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

ENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter. Folkemøte Mørkved. 04.juni 2019

Vitalisering av sentrum

Arkitektur som virkemiddel for å få flere til å gå og sykle til skolen

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle!

URBANITET I SPREDTBYGDE STRØK Fra spredt til tett stedsutvikling

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

MOBILITET OG BEVEGELSE

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

STRATEGI FOR STEDSUTVIKLING

Transkript:

Gåstrategi for Haugesund kommune 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 1

Bakgrunn for prosjektet Nasjonal gåstrategi lansert februar 2012, som del av forslag til NTP 2014 2023. Kommuneplanarbeidet våren 2012 forslag om å utarbeide lokal gåstrategi. Ambisjon om en mer bærekraftig reisemiddelfordeling. Byutvikling, miljø og folkehelse som drivkraft. Søkte Transnova om støtte fikk tilsagn om kr. 355 000.,-. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 2

18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 3

Samarbeidspartnere: Transnova økonomisk støtte. Statens vegvesen faglig støtte. Norsk Form barnetråkk, faglige innspill. Rogaland Fylkeskommune og Miljøverndepartementet har bidratt økonomisk i forhold til universell utforming. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 4

Arbeidsmetode Mai oktober 2012: planlegging, søke midler. Oppstartsmøte oktober 2012. November 2012 - mai 2013: Kartlegging. - Gangnett rundt Gard skole. - Barnetråkk Solvang skole. - Spørreundersøkelse. Høsten 2013: Produksjonsfase. - Definere mål og tiltak. Tett dialog internt og eksternt. Skrivearbeid. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 5

Hvorfor bør Haugesund ha sin egen gåstrategi? Gåstrategien gjør byen mer miljøvennlig. Gåstrategien gjør oss sunnere og friskere. Gåstrategien gjør byen mer attraktiv og livlig. Gåstrategien bidrar til en ansvarlig økonomisk utvikling. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 6

Gåstrategi og folkehelse: Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven vektlegger samfunnets ansvar knyttet til forebyggende helsearbeid. Kommunens ansvar mer synlig etter innføringen av samhandlingsreformen. Folkehelsemeldingen vektlegger areal- og transportplanleggingens betydning for muligheten til å velge en livsstil som fremmer fysisk aktivitet. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 7

Bedre fysisk helse: Daglig aktivitet forebygger livsstilssykdommer og gir økt livskvalitet. Bedre psykisk helse: En by som er tilpasset fotgjengere gir tryggere og livligere lokalmiljø. Gode forutsetninger for sosial kontakt mellom mennesker. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 8

Gåstrategien inneholder 4 overordna mål med tiltak 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 9

Mål 1: Arealbruken skal gjøre det enkelt å leve et aktivt liv. «Det skal være enkelt å leve et aktivt liv i Haugesund kommune. Gjennom en bevisst samfunns- og arealplanlegging skal kommunen tilrettelegge for at flest mulig haugesundere skal kunne gå til og fra daglige funksjoner som jobb, skole og barnehage. Det handler om å lokalisere rett virksomhet på rett sted. I planlegging av nye infrastrukturprosjekter har kommunen et ansvar for å gi fotgjengere, syklister og kollektivreisende best mulig vilkår.» 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 10

Tiltak til mål 1: Tilrettelegge for fortetting og boliger med sentral beliggenhet. Bevare arbeidsplasser og offentlige institusjoner i sentrum. Skoler og barnehager i nærmiljøene. Ivareta fotgjengere i all infrastrukturplanlegging. Tilrettelegge for gange i kombinasjon med kollektivtilbud. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 11

Mål 2: Et livskraftig bysentrum. «Gjennom å tilrettelegge spesielt godt for gående i sentrumsområdet av Haugesund vil kommunen bidra til å gjøre byen mer attraktiv. Viktige virkemidler for å nå dette målet vil være å opparbeide gode og sammenhengende ganglinjer inn til byen og gjennom byen, og ved å ha fokus på gode uteområder i byen. Vår hypotese er at en by som er godt tilrettelagt for gående vil være en by fylt med flere mennesker og mer liv. En levende og folkerik by vil igjen stimulere til at flere går i byen.» 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 12 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 12

Tiltak til mål 2: Etablere gode og sammenhengende gangforbindelser til sentrum og gjennom sentrum. Minimere barrierevirkningen av Karmsundgata. Styrke Haraldsgata som gågate og handlegate. Utarbeide mulighetsstudie for å vurdere sammenhengende kyststi fra sør til nord i kommunen. Tilrettelegge for gående til og rundt idrettsparken. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 13

18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 14

Mål 3: Attraktive gangarealer «Gåstrategien skal bidra til opparbeidelsen av attraktive gangarealer. Dette innebærer at gangarealet skal være tilgjengelig, trygt og ha en høy stedsverdi. Universell utforming skal ligge som premiss for utforming av alle sentrale gangakser og som adkomst til sentrale målpunkt i byen.» 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 15

Tiltak til mål 3: Vektlegge kvalitet og stedsverdi i opparbeidelsen av uterom og gangarealer. Kontinuerlig fokus på trygge fotgjengerområder, med særlig fokus på skoleveier. Sentrale gangveier, uterom og adkomst til målpunkt skal være universelt utformet. Drift og vedlikehold skal sikre fremkommelighet året rundt. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 16

18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 17

Mål 4: Gåkultur og holdningsskapende arbeid. «Haugesund skal være en foregangskommune når det gjelder å tilrettelegge for gående. Kommunen skal bidra til å øke kunnskapen om gange og formidle denne kunnskapen videre til planleggere, politikere og beslutningstakere. Kommunen skal jobbe aktivt ut mot befolkningen for å skape en god gåkultur i Haugesund.» 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 18

Tiltak til mål 4: Holdningsskapende arbeid, spesielt rettet mot barn og unge. Haugesund kommune skal gå foran som et godt eksempel. 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 19

God tur! 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 20