OMRÅDEREGULERING AUN5, PLAN 2012 144 PLANPROGRAM



Like dokumenter
DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning

Forslag til planprogram

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

2. gangsbehandling Plan Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr KA-1, Stangeland

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Forslag til planprogram for. Reguleringsendring Kattamyre Plannr _01 Eigersund kommune. Forslag til planprogram for

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Forslag til detaljreguleringsplan for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

10 Mal for oppstartsmøte i plansaker Malen skal fylles ut under oppstartsmøte og godkjennes av partene.

Plan Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Region nord, avdeling Finnmark

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

Vedtak om fastsetting av planprogram, kommunedelplan for ny bydel

Fra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen

Varsel om oppstart av planarbeid med konsekvensutredning for Straumen barnehage og idrettsbane

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Forslag til P L A N P R O G R A M

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Forslag til planprogram

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN SJÅENGET STEINUTTAK PLANPROGRAM

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune

Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

BRYNE FK BRYNE STADION FORSLAG TIL PLANPROGRAM 25. MAI 2012

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

DROTTNINGBORG DETALJREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

Hva er god planlegging?

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

Konsekvensutredninger

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR ØRNEKULA GNR. 2 BNR. 43 M.FL. EIGERØY, EIGERSUND - PLAN PLANPROGRAM

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID:

Fra: Nils Svensøy Sendt: :01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal

Bedre reguleringsplaner (2)

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

DETALJREGULERING FURUBRINKEN GNR/BNR 81/41-1.GANGSBEHANDLING

Fra: Nils Svensøy Sendt: :02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA mars 2011

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato. 106/18 Utvalg for drifts- o utviklingssaker

REGULERINGSPLAN NR TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Planprogram kommunedelplan Sand sentrum

Transkript:

1 (15) PLANPROGRAM Oppdragsgiver Sandnes kommune Rapporttype Planprogram 2013-08-30 OMRÅDEREGULERING AUN5, PLAN 2012 144 PLANPROGRAM

2 (15) PLANPROGRAM Oppdragsnr.: 3120229 Oppdragsnavn: Områderegulering AuN5 Filnavn: Planprogram_AuN5_30_08_2013 Revisjon 1 Dato 30-08-2013 Utarbeidet av Wibecke Natås/ Ragnhild Njå Kontrollert av Randi Helen Ladsten Godkjent av Wibecke Natås/ Ingvild Kjosavik Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Sjøhagen 6 Pb 8058 NO-4068 STAVANGER T +47 97 42 80 00 F www.ramboll.no

3 (15) PLANPROGRAM INNHOLD 1. BAKGRUNN... 4 2. RAMMER FOR PLANARBEIDET... 4 2.1 Rammer og forutsetninger... 4 2.2 Planprosessen... 4 2.3 Medvirkning... 4 2.4 Avgrensning... 5 3. FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 6 3.1 Mål for planarbeidet... 6 3.2 Mål for konsekvensutredningen... 6 3.3 Forskrift om konsekvensutredning... 6 3.4 Hensikten med planprogrammet... 6 4. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER... 7 4.1 Regionalplan for Jæren... 7 4.2 Kommuneplan for Sandnes 2011-2025... 7 5. ALTERNATIVVURDERINGER... 8 5.1 Generelt... 8 5.2... 8 5.3 Presentasjon av alternativer... 8 5.3.1 0-alternativet... 8 5.3.2 Alternativ 1... 8 5.3.3 Alternativ 2... 8 5.3.4 Alternativ 3... 8 5.3.5 Alternativ 4... 8 5.4 Valg av alternativ som legges til grunn for planarbeid og utredning.. 8 5.5 for avklaring av arealformål... 9 6. PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSTEMA... 9 7. UTREDNINGSPROGRAM... 10 7.1 Fase 1 Avklaring av arealformål... 10 7.2 Fase 2 Konsekvensutreding... 10 7.2.1 Transport og trafikkforhold... 10 7.2.2 Flom og overvannshåndtering... 11 7.3 Fase 3 er å utarbeide planen... 11 7.3.1 Grunnforhold... 11 7.3.2 Landskap... 12 7.3.3 Naturmangfold/ naturverdier... 12 7.3.4 Jordressurser/ massedisponering... 13 7.3.5 Felles energiløsninger... 13 7.3.6 Folkehelse... 14 7.3.7 Tilgjengelighet... 14 7.3.8 Barn og unge... 14 7.3.9 Kriminalitetsforebygging... 15 7.3.10 Arkitektonisk uttrykk/ estetisk utforming... 15 8. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE... 15

4 (15) PLANPROGRAM 1. BAKGRUNN Formannskapet i Sandnes godkjente 09.02.2013 samarbeidsavtale med Østerhus Tomter AS om utarbeiding av områderegulering for område AuN5. Sandnes kommune som ansvarlig myndighet har vurdert at områdeplanen skal konsekvensutredes jfr. forskrift om konsekvensutredning 5. Sandnes kommune fremmer derfor forslag til planprogram for områderegulering for AuN5. Planprogram, konsekvensutredning og planforslag utarbeides av på oppdrag av Østerhus Tomter AS og i samarbeid med Sandnes kommune. Planen fremmes som en områdereguleringsplan med konsekvensutredning. 2. RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1 Rammer og forutsetninger Planområdet er i kommuneplan for Sandnes 2011-2025 disponert som bebyggelse og anlegg med hensynsone for støy, flom og kulturminner. Alternativ bruk av området til næring, bolig og/eller offentlig tjenesteyting fastsettes ved regulering. Det er altså gjennom dette planarbeidet at den endelige bruken av området fastsettes. 2.2 Planprosessen Under er en oversikt over planprosessen, og estimert framdrift fram til endelig behandling av planforslaget. Det vil legges opp til en planprosess bestående av tre faser: 1. Avklaring av arealformål 2. Konsekvensutrening av gitte tema 3. Utarbeing av plan Sept 2013 Forslag til planprogram sendes på høring til berørte parter Sept 2013 Des 2013 Mars 2014 April 2014 Informasjonsmøte På bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette, fastsettes planprogrammet. Sandnes kommune er ansvarlig myndighet Planforslag med konsekvensutredning utarbeides av forslagsstiller i samarbeid med Sandnes kommune, med bakgrunn i fastsatt planprogram, og behandles deretter i Utvalg for byutvikling (førstegangsbehandling) Planforslag med konsekvensutredning sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn April 2014 Oktober 2014 Informasjonsmøte Etter offentlig ettersyn blir eventuelle merknader i saken vurdert, og eventuelle endringer gjennomført. (Bearbeidet) planforslag andregangsbehandles i Utvalg for byutvikling Nov 2014 Vedtak av planforslag med konsekvensutredning (i Bystyret i Sandnes) 2.3 Medvirkning Plan- og bygningsloven 5-1 krever at det skal legges til rette for medvirkning. På denne måten sikres demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt, skal kunne delta og få mulighet til å

5 (15) PLANPROGRAM uttale seg. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning er ment å være vesentlige elementer både ved plan- og byggesaksbehandling etter loven. Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper. Kravet til informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om planoppstart og høring av forslag til planprogram via aviser og kommunens hjemmeside. Informasjonsmøte med berørte parter og interesserte etter varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid. Utsending av fastsatt planprogram til berørte parter og interesserte. Informasjonsmøte med berørte parter og interesserte ved planoppstart og ved høring av planforslag. 2.4 Avgrensning Planområdet er avgrenset Gamle Ålgårdsvei i vest, Prestegårdsveien i øst, rv 13 i nord og Høylandsåna/ kanal i sør. Planområdets størrelse er 87 daa. Oversiktskart over planområdet Planavgrensningen går ut over selve utbyggingsområdet for å gi rom for planendring og konsekvensutredning av veg og trafikale forhold, samt forhold knyttet til flom og håndtering av overvann. Utbyggingsområdet er skravert. Øvrige områder berøres ikke direkte.

6 (15) PLANPROGRAM 3. FORMÅLET MED PLANARBEIDET 3.1 Mål for planarbeidet Sikre et godt og trygt bomiljø. Sikre gode trafikkløsninger for kollektiv, syklende, gående og bilister. Sikre fremtidig bebyggelse mot flom. Sikre at viktige naturverdier ivaretas i området. Sikre muligheten for aktivitet og rekreasjon. Opprettholde og ivareta eksisterende bomiljø. 3.2 Mål for konsekvensutredningen Målet med konsekvensutredningen er å gi grunnlag for å ta stilling til hvordan utbyggingen av området bør gjennomføres. 3.3 Forskrift om konsekvensutredning Planarbeidet omfattes av Forskrift om konsekvensutredning 2.d: Områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål. Sandnes kommune er ansvarlig myndighet for områdereguleringen. Videre heter det: Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Det vil være vesentlig av temaene som konsekvensutredes har avgjørende betydning for valg av utbyggingslaternativ. 3.4 Hensikten med planprogrammet Hensikten med utarbeidelse av planprogram er å tilrettelegge en planleggings- og utredningsprosess der alle relevante forhold blir tilfredsstillende belyst og der publikum, myndigheter, organisasjoner får anledning til å medvirke (MD, veileder til forskrift om konsekvensutredninger, s. 5). Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslaget med konsekvensutredning. Fastsatt planprogram kan ikke påklages (MD, veileder til forskrift om konsekvensutredninger, s. 5).

7 (15) PLANPROGRAM 4. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER 4.1 Regionalplan for Jæren Regionalplan for Jæren ble vedtatt i fylkestinget i juni 2013. Denne planen staker ut den langsiktige byutviklingen for hele Jær-regionen og gir vesentlige føringer for utnytting av arealressursene. Regionalplanen vil være et viktig styringsdokument for områderegulering av AuN5. 4.2 Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 I gjeldende kommuneplan er området disponert til bebyggelse og anlegg med hensynsone for støy, flom og kulturminner. Alternativ bruk av området kan være til næring, bolig og/eller offentlig tjenesteyting. Utover dette gis det ikke utdypende føringer for utnyttelse av området, da dette fastsettes gjennom regulering. Området skal konsekvensutredes. 1.3.2. Tilgrensende reguleringsplaner Planområdet grenser til følgende planer (se kartet under til høyre): 6905-Reguleringsplan for Håbet hageby 91108 Reguleringsplan for Rv. 13 Hove-Vatnekrossen Gjeldende kommuneplan 97125-Reguleringsplan for utvidelse av Høyland gravlund nord for Ågårdsveien 97316 Reguleringsplan for Hovemarka 2000105-Reguleringsplan for boliger på del av gnr.44 bnr.10 2006124-Næringsområde på gnr.33 og 44, Tronsholen 2012116-Detaljregulering for Høyland forsøksgård, Au52 er igangsatt Tilgrensende reguleringplaner

8 (15) PLANPROGRAM 5. ALTERNATIVVURDERINGER 5.1 Generelt I forberedende arbeider er det gjennomført befaring av utbyggingsområdet, work-shop med tverrfaglig deltakelse for å fremskaffe mest mulig synspunkter på et tidlig stadie i prosessen. Utbygger ønsker primært å bygge ut til boligformål. Det er imidlertid henvendelser fra private aktører som melder om behov for arealer til næring/tjenesteyting, samt at Sandnes kommune har signalisert behov for boliger tilrettelagt for vanskeligstilte og arealer til ny barnehage. Nærheten til Gamle Ålgårdsvei med høy bussfrekvens, nærhet til sykkelveinett, samt nærhet til gode rekreasjonsområder er tema som er avdekket som viktige å utrede i den videre planprosessen. I tillegg må det hensyntas en overordnet vann og avløpsledning som krysser hele planområdet, samt vannføringen i vassdraget. Første fase vil derfor avklare alrealformålene. 5.2 Planområdet ligger ca. 1,4 km sør for Sandnes sentrum, i Austrått bydel. Innenfor planområdet er det to gårdsanlegg med tilhørende jordbruksareal. Markene er stort sett dyrket mark, og noe areal er beitemark for sau. Viktig nord-sørgående veiforbindelse er Gamle Ålgårdsvei Fv 334 som grenser mot planområdet mot vest, og like nord for området ligger Rv 13 som forbinder Sandnes øst med E39. Gamle Ålgårdsvei er kollektivtrase med bussforbindelse til/fra Sandnes sentrum. Mot Gamle Ålgårdsvei er det høydeforskjeller som er viktige å ta hensyn til i planarbeidet. Planområdet ligger solrikt og luftig til mot sør-vest, og gir gode forutsetninger for solfylte boligområder. Høylandsåna går gjennom ytterkanten av planområdet, og langs med denne er det et område som gjennom grunnundersøkelser har vist seg å være lite egnet for bygging. Innenfor planområdet er det landskapselementer som er verdt å ta vare på i det videre arbeidet. 5.3 Presentasjon av alternativer 5.3.1 0-alternativet 0-alternativet er området slik det er disponert i kommuneplan for Sandnes 2011-2025; bebyggelse og anlegg. 5.3.2 Alternativ 1 I alternativ 1 disponeres hele området til boliger. 5.3.3 Alternativ 2 I alternativ 2 disponeres hele området til næring/privat tjenesteyting/forretning. 5.3.4 Alternativ 3 I alternativ 3 disponeres hele området til offentlige formål/offentlig tjenesteyting. 5.3.5 Alternativ 4 Alternativ 4 er en blanding av boligformål, næring og offentlig formål barnehage. 5.4 Valg av alternativ som legges til grunn for planarbeid og utredning Valg av arealformål baseres på utredninger som viser konsekvensen for omkringliggende områder i forhold til trafikk, støy, samt områdets egnethet for ulike arealbehov og formål, senterstruktur og målsetting om samordent areal- og transportplanlegging.

9 (15) PLANPROGRAM 5.5 for avklaring av arealformål Sandnes kommune ber om at Statens vegvesens sin metode for konsekvensanaslyser benyttes for å vurdere og avklare arealformål. 6. PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSTEMA I fase 2 vil en konsekvensutrede gitte tema ut fra valgte arealformål. I hht forskrift om konsekvensutredning, vedlegg III, punkt b, er det fastsatt hvilke tema som skal tas med i en konsekvensutredning. Alle temaene er belyst i planprogrammet. Det er kun de beslutningsrelevante temaene som konsekvensutredes. Følgende tema blir konsekvensutredet: 1. Transport og trafikkforhold 2. Grunnforhold, flom og overvann Følgende temaer utredes ikke i KU: Risiko ved havstigning Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Området ligger ikke utsatt til i forhold til havstigning. Det er tidligere utført undersøkelser med hensyn til kulturminner og kulturmiljø, og det vil ikke være behov for videre utredninger. Undersøkelser har ikke avdekket forhold/ aktivitet som tyder på at det er forurensing som medfører behov for videre utredninger. I fase 3 vil planen utarbeides. Følgende temaer avklares i plan: Grunnforhold Landskap Naturmangfold/ naturverdier Jordressurser/ massehåndtering Energiløsninger Folkehelse Barn og unge Kriminalitetsforebygging Tilgjengelighet Arkitektonisk uttrykk/ estetisk utforming

10 (15) PLANPROGRAM 7. UTREDNINGSPROGRAM Kapittelet presiserer hvilke metoder og problemstilinger som er aktuelle å se nærmere på i forbindelse med videre konsekvensutredninger og planarbeid. 7.1 Fase 1 Avklaring av arealformål De ulike alternativene vurderes i forhold til konsekvenser for omkringliggende områder ut fra trafikale forhold og støy, områdets egnethet for ulike arealbehov og arealformål, senterstruktur og målsetting om samordnet areal- og trasnportplanlegging. for å vurdere de ulike alternativene skal være Statens vegvesens metode for konsekvensanaslyse. 7.2 Fase 2 Konsekvensutreding Valgt alternativ for arealformål skal ligge til grunn for konsevensutredning av 1. Transport og trafikkforhold 2. Flom og overvann 7.2.1 Transport og trafikkforhold Fv 334 Ålgårdsveien har fartsgrense 50 km/t gjennom området. Den fungerer som samleveg og er i tillegg beredskapsveg når E39 er stengt. Strekningen betjenes av 3 forskjellige kollektivruter. Disse har 4 avganger i timen i morgen og ettermiddagsrushet. Hovsbakken holdeplass har busslomme både på øst- og vestsiden av vegen. Hovedsykkelrute mot Ålgård går langs Ålgårdsveien. Gang- og sykkelvegen ligger på vestsiden av Ålgårdsveien. Det er tillatt kjøring til eiendommer på deler av denne. Fotgjengerne krysser i plan, det er ikke anlagt gangfelt på strekningen. Det er to kryss på strekningen. Det pågår kommunedelplanarbeid for E39 på strekningen Ålgård Hove. Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 hovedkollektiv traseer/hovedsykkelnett (er foreslått i Prestegårdsveien) Utredningsbehov Ålgårdsveien Endring av eksisterende adkomst for boligfelt på vestsiden av Gamle Ålgårdsveien Det skal vurderes trafikale konsekvenser for utbygging av planområdet. Type krysning av Ålgårdsveien for myke trafikanter mot nytt utbyggingsområde skal vurderes. Vurdere ny adkomst Beregner skapt trafikk som følge av utbygging. Vurdere konsekvenser i kryss og langs strekningen. Det skal vurdere planskilt opp mot kryssing i plan ift trafikksikkerhet, framkommelighet for myke trafikanter Gang- og sykkel Mulig ny sykkelrute langs Prestegårdsveien og gjennom området skal vurderes.

11 (15) PLANPROGRAM 7.2.2 Flom og overvannshåndtering Høylandsåna går langs deler av planområdet og Høylandsåna er flomutsatt vassdrag som flommer over ved store nedbørsmengder. Videre er det dyrka mark. Overvann og flom: Det foreligger 2 rapporter fra SINTEF byggforsk (2011): 200 års flomberegning for Høylandsåna og Storåna vassdraget i Sandnes kommune og (2002): Byutvikling i Sandnes. Konsekvenser for hydrologiske forhold og vannføring i Høylandsåna, Storåna og skjævelandsånavaqssdraget Utredningsbehov Flom Overvann Avgrensing av byggesone i forhold til flomsonekart. Utrede hvordan flomsonen kan brukes som en kvalitet i utbyggingsområdet. Kartlegging av løsninger for lokal overvannshåndtering for å unngå økt avrenning til Høylandsåna. Overvannshåndtering lokalt på tomtene, fra veier og parkeringsplasser, fra grøntområder, i byggefasen og oppfølging/ 3. partskontroll i anleggsfasen. 7.3 Fase 3 er å utarbeide planen Følgende tema må tas med i planarbeidet: 7.3.1 Grunnforhold Grunnundersøkelser avdekker at det er bløt og lite egnet grunn for bygging langs Storåna og kanalen. Det er gode grunnforhold på mesteparten av planområdet, noe som vises i geoteknisk rapport. Grunnundersøkelser er foretatt. Geoteknisk datarapport (2013): Gamle Ålgårdsvei, grunnundersøkelser. Utført av Grunnteknikk Grunnforhold som er egnet for bygging. Grunnforhold som ikke er egnet for bygging, men som kan benyttes til andre formål som for eksempel grønt. Angitt i geoteknisk rapport. Angitt i geoteknisk rapport.

12 (15) PLANPROGRAM 7.3.2 Landskap Landbruk Kulturlandskap Vassdrag med flomproblematikk Ingen rapporter foreligger. Landskap: Viktige trekk i eksisterende natur- og kulturlandskap beskrives som en del av grøntstrukturanalysen Vurdering av planen/tiltakenes utforming i forhold til landskapet, herunder fjernvirkning Tiltakene vil bli visualisert som volumer med bruk av 3d/VR-modell Friluftsliv/grønne interesser: Hvordan ligger planområdet iht. regulerte friområder og den overordnete grøntstrukturen i kommunen? Det skal gjennomføres en samlet grøntstrukturanalyse som grunnlag for helhetlig utforming og evt. omdisponering av grøntareal i området Analysen skal se området i en større sammenheng og omfatte stier, grøntkorridorer og turmål, grøntstruktur/vegetasjon, vassdrag/bekker Felles uteoppholdsarealer Skal løses iht. kommuneplanens bestemmelser Kulturminner Planområdets innhold og betydning for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap beskrives med utgangspunkt i kjent kunnskap Kartlegging Fotoregistrering Analyse Mulighetsstudier 3d modell Fotocollager Kartlegging Fotoregistrering Analyse Mulighetsstudier Kartlegging Fotoregistrering Analyse Mulighetsstudier Kartlegging Fotoregistrering Analyse 7.3.3 Naturmangfold/ naturverdier Området består i hovedsak av fulldyrket mark og noe kantvegetasjon. Det er noen spredte åkerholmer med trær og buskvegetasjon i jordbrukslandskapet. Det er også en allé med store gamle trær langs Prestegårdsvegen. Det forekommer fisk i Høylandsåna, sør i planområdet. Strekningen anses som anadrom. Bekkestrengen er steinsatt, men har noe kantvegetasjon. Det er usikkert om det forekommer gyting i det aktuelle området. Tidligere registreringer I miljøplanen er området rundt Høylandskanalen registrer som verna vassdrag klasse 1. Det foreligger ikke andre registrerte miljøverdier i området Biologisk mangfold må utredes i henhold til naturmangfoldloven. Det anses som nødvendig med nye registreringer for å avdekke forekomst av biologiske verdier i og langs Høylandsånå og kanalen. Det vil gjøres en fullkarakterisering av det berørte strekket i Høylandsåna og et stykke nedstrøms planområdet. Det vil i utgangspunktet ikke bli gjort el-fiske her. Det vil også bli foretatt befaring i området for å fange opp vegetasjon, artsmangfold og vilt. Basert på befaringer vil det lage fagrapport med kartfesting av eventuelle verdier, samt en omfang og konsekvensvurdering av planen på naturmangfold. Det gjennomføres artsregistreringer og naturtyperegistreringer i og langs Høylandsånå, i kulturlandskapet og langs Prestegårdsvegen. Verdisetting vil baseres på gjeldene retningsgivende litteratur fra blant annet Direktoratet for Naturforvaltning, og rødlisten. Konsekvens av plan for naturmangfoldet skal avklares. Eventuelle naturtyper/ registreringer vil avsettes som hensynssone i plankartet.

13 (15) PLANPROGRAM 7.3.4 Jordressurser/ massedisponering Planområdet er dominert av landbruk i form av fulldyrkede arealer og produksjon av dyrefor. Terrenget er lett skrånende og har gode driftsforhold. Det er noe fuktig areal lengst i sør mot Høylandsåna. Det er aktiv drift på alle de berørte eiendommene. Jordbruksområdene har høy produktivitet og består av god matjord, bortsett fra den delen som ligger nærmest elva som oversvømmes jevnlig. Tidligere registreringer Det foreligger bonitetskart, samt informasjon om de driftsmessige forholdene i offentlige databaser. Grunneier vil være viktigste kilde for temaet jordressurser. Ytterligere innhenting av opplysninger vil gjort via offentlige databaser levert av NGU og NVE, samt kommunens egne registre. Det må også lages en plan for håndtering av matjord og for hvordan jorden skal kunne nyttes i regionen uten kvalitetstap som følge av lagring. Relevant informasjon om temaet jordressurser er tilgjengelig i offentlige databaser. Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har kartleggings-materiale for jord- og skogarealer i Norge. 7.3.5 Felles energiløsninger Utbygging innenfor planområdet skal baseres på energieffektive løsninger. «Fremtidens byer» 1 og Sandnes kommunes overordnede krav til energibruk 2, legger føringer for ambisjonsnivå og mål i forhold til energi og arealbruk. Det er ikke energikilder utover elektrisk strøm i nærhet til utbyggingsområdet. Ingen rapporter foreligger. Kollektiv system vs individuelt opplegg Alternative energikilder Offentige føringer ENERGIUTREDNING - Kartlegge effekt og energibehov for varme og kjøling til området, samt utbyggingstakt. -Vurdere «energitettheten» -Vurdere alternative løsninger for kollektive og distribuerte løsninger. -Beskrive teori og egnethet for ulike energikilder -Beskrive alternative løsninger/konsepter som tilfredsstiller offentlige krav -Miljøregnskap/ klimagassanalyse - Økonomi. (Vurdere i hvor detaljert grad dette skal behandles i denne fasen. Kommunen krever nok lite..) - Opplisting av offentlige krav og føringer prosjektet må forholde seg til, samt beskrive hvordan prosjektet kan forholde seg til disse. 1 Et samarbeidsprosjekt mellom staten og de største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. 2 Miljøplan for Sandnes 2011-2025, vedtatt 6.9.2011, 3.8 Energi og utslipp av klimagasser.

14 (15) PLANPROGRAM 7.3.6 Folkehelse Området ligger ca 1 km fra friområdet rundt Stokkelandsvatnet og 1,5 km fra større friområder i Melsheia og Vedafjell. Det er god gang- og sykkelforbindelse til Sandnes sentrum og til skolene på Austrått. Området ligger strategisk plassert med tanke på kort avstand til daglige målpunkt og rekreasjosområder. Turkart for Sandnes Støy Mulighet for variert fysisk aktivitet Støymålinger rapport Kartlegging 7.3.7 Tilgjengelighet Det skal redegjøres for hvordan løsninger er universelt uformet, herunder temaene orientering og stigningsforhold. Landbruksareal Ingen rapporter foreligger. Nærhet til busstopp Stigningsforhold på veier/veihøyder Organisering av ulike formål avstander Analyse Modell Vurderinger 7.3.8 Barn og unge Det skal redegjøres for hvordan barn og unge ivaretas i planarbeidet, herunder forhold som lek, uteopphold og skolevei. Landbruksområde Barnetråkk Skolekapasitet Sikker skolevei Lekeplasser jf ny lekeplassnorm: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Kartlegging Vurderinger Kartlegging Fotoregistrering Analyse Mulighetsstudier

15 (15) PLANPROGRAM 7.3.9 Kriminalitetsforebygging Landbruksareal Ingen rapporter foreligger. Feltes struktur, belysning, oversiktlighet og beplantning Oppvekstvilkår Overgangen mellom private og felles uteområder Strukturvurderinger (konsekvens) Arealbruksvurderinger Arealbruksvurderinger 7.3.10Arkitektonisk uttrykk/ estetisk utforming Landbruksareal Ingen rapporter foreligger. Identitet Helthet versus variasjon i arkitektonisk uttrykk Arkitektur - Volumstudier/tetthetsstudier - Muligheter, trusler, svakheter og styrker ved relevante referanse prosjekter Stedsanalyse Analyse av ulike alternativ Estetikk - Planområdets og omkringliggende områders bebyggelse, karakter og særtrekk i form, struktur, funksjon og uttrykk - Terrengtilpassing, form, struktur, funksjon og uttrykk i forhold til omkringliggende områder, bygningstype, etasjehøyder, struktur/ proporsjoner Analyse av ulike alternativ 8. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. ROS-analyser er ikke en del av konsekvensutredningen, men er et generelt dokumentasjonskrav til område- og detaljplaner. Denne skal vurdere om det planlagte tiltak vil medføre endret risiko for mennesker og miljø. Analysen skal utføres for både anleggsfasen og permanent situasjon. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvens av hendelsen må anslås, for å gi et bilde av hvilken risiko hendelsen kan utgjøre.