Planprogram Olympiaparken hotell i Lillehammer kommune utarbeidet av Areal + AS 22. april 2013
Side 2
Forord Areal + AS er engasjert av grunneier Kristen Hernes for å utrede mulighetene for etablering av Olympiaparken hotell og annet overnattingstilbud på tomta som ligger i direkte tilknytning til Birkebeineren Ski- og skiskytterstadion. Prosjektet er igangsatt med sikte på å legge til rette for økt overnattingskapasitet i tilknytting til Birkebeineren skistadion. Det er et overordna mål å få etablert hotellet til ungdoms-ol 2016. Areal + AS er engasjert av grunneier til å utarbeide reguleringsplanen. På bakgrunn av plan vil det jobbes mot markedet og aktuelle investorer for etableringen. Prosjektet er drøftet med Lillehammer Olympiapark AS (LOP) og i tråd med deres utviklingsstrategier for Birkebeiner Ski- og skiskytterstadion. For Olympiaparken er det viktig at fasilitetene rundt anlegget er så bredt og godt som mulig. I oppstartsmøtet har kommunen uttrykt positiv holdning til tiltaket, selv om området ikke er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel. Planprogrammet er utarbeidet av Magnus B Sveum og Erik Sollien i Areal + AS. Lillehammer, 22. april 2013 Side 3
Innhold 1. Innledning 5 2. Planprosess og medvirkning 6 3. Planstatus og rammebetingelser 9 4. Dagens situasjon 14 5. Planforslaget 20 6. Antatte problemstillinger og utredningsbehov i forhold til miljø og samfunn 21 7. Overordnet ROS-analyse 23 Side 4
1. Innledning Bakgrunn Lillehammer er tildelt ungdoms-ol i 2016, samt World-cup arrangementene fra 2013 for langrenn, hopp og kombinert. I den forbindelse skal Birkebeineren opprustes og videreutvikles. Dette medfører at anlegget blir rustet opp for minst 15 millioner. Arrangementene vil øke områdets attraktivitet og tiltrekke seg stor oppmerksomhet i årene framover. For tiden arbeider Olympiaparken med nytt målområde, nye løyper og snøproduksjonsanlegg m.m. Det foregår også en utvikling av stadionområdet til helårs bruk til arrangement, konkurranser og treningssamlinger. Formålet med planarbeidet Utviklingen av stadionområdet vil øke behovet for overnattingsmuligheter i nær tilknytning til anlegget, og et overnattingstilbud her vil øke anleggenes attraktivitet ytterligere. Det skal fokuseres på følgende hovedmomenter: Bebyggelsens plassering og kobling mot stadion. Løsning for Sjøsetervegen vurdere flytting for deler av traseen. Gang-/sykkelveger (langs Sjøsetervegen og kobling mot Nordsetervegen), sammenheng grønnstruktur Forhold til overordna landskapsrom Det vil være flere fordeler ved å etablere overnattingsfasiliteter i nær tilknytting til stadionområdet. Dette vil legge til rette for økt bruk av anlegget i trening og arrangement. Videre kan det begrense noe av trafikkbelastningen langs Nordsetervegen. Samtidig får vi vurdert overordna grønnstruktur, VVA, gang- og sykkelveger m.m. Side 5
2. Planprosess Planarbeidet er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011 2024. Kommunen har anbefalt at det utarbeides planprogram for planarbeidet, jf. PBL 4.1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, prosessen, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten Lillehammer kommune. Utredningsbehovet drøftes i samråd med regionale/statlige myndigheter. Informasjon og medvirkning Det ble avholdt oppstartsmøte i kommunen 10. september 2012 og saken ble lagt fram i regionalt planforum 16. oktober 2012. Her kom det innspill fra fylkeskommunen, Fylkesmannen (landbruk, miljø) og Statens vegvesen. Planene ble tatt godt i mot og det ble anbefalt en tett dialog med regionale myndigheter framover og ny innmelding til planforum når planen blir merk konkret. Etter KU-forskriften skal planprogrammet inneholde en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Planprogrammet sendes ut til offentlige etater, organisasjoner i henhold til adresseliste. Det vil bli holdt åpent informasjonsmøte i forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet. Dette møtet vil bli annonsert. Framdriftsplan Aktivitet Planprogram anbefales lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget i Lillehammer kommune. Høringsfrist 6 uker. Milepæl: mai 2013 Offentlig ettersyn planprogram - kreativ fase ideskisser plan m.m. mai - juli 2013 Planprogram vedtas av planutvalget i Lillehammer kommune. aug 2013 Utarbeide forslag til reguleringsplan, med plankart, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og evt. utredninger aug - okt 2013 Forslag til reguleringsplan legges ut til 1. gangs behandling nov 2013 Offentlig ettersyn reguleringsplan nov - des 2013 2.gangs behandling og vedtak av plan i planutvalget jan 2014 Vedtak i kommunestyret feb 2014 Side 6
Krav om konsekvensutredning av planen Bestemmelsene om konsekvensutredninger av juni 2009 innebærer at konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. I følge forskriftens 3 bokstav d) skal detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering vurderes etter forskriftens 4. Det skal utarbeides konsekvensutredning dersom planarbeidet fanges opp av følgende kriterier: 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Konflikt Ikke konflikt a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold. c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, Side 7
g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, og ras-og flomsituasjoner, h) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, i) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, j) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Side 8
3. Planstatus og rammebetingelser Planforslaget vil bli vurdert opp mot følgende statlige planretningslinjer: regionale og kommunale planer: Statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer 1. T-5/93, Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 2. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, Krprinsreg. Res 04.09.2009 3. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, herunder rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging. 4. T-1472: Rapport om Universell utforming som kommunal strategi 5. ST-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (inkl. en veileder) 6. NVEs retningslinjer for Flom og skredfare i arealplaner Regionale planer Regional planstrategi for Oppland 2012-2016 «Mulighetenes Oppland» Planen har fokus på tre områder: Nærings- og stedsutvikling, kompetanse og samferdsel. Det pekes på aktuelle utfordringer innenfor næringslivet som å tiltrekke seg kompetente eiere, risikokapital og medarbeidere som bidrar til utvikling og innovasjon. Videre å styrke samarbeid mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Muligheter innenfor stedsutvikling ligger bl.a. i å utvikle byer og tettsteder som er attraktive for næringsliv og kulturliv. Aktuelle utfordringer ligger bl.a. i å utvikle levende by- og tettstedssentra med mangfold av aktiviteter og tilbud. Lillehammerregionen utpekes som en av de typiske besøksregioner i fylket. Det anføres at fylkets store verdier knyttet til natur- og kulturarv og fritidsbebyggelse må brukes som grunnlag for verdiskaping. Verdiene skal forvaltes på en måte som gir grunnlag for næringsutvikling samtidig som verneverdiene ikke forringes. Fylket er i ferd med å ferdigstille den nye reiselivsstrategien 2012-2016 med visjonen om at Oppland skal ha et bærekraftig reiseliv med opplevelser av høy kvalitet i tråd med etterspørselen i markedet. Reiselivet skal være et viktig bidrag for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Utviklingsplan for Lillehammerregionen Utviklingsplanen peker på at regionens utvikling bør baseres på en vekststrategi og at det er behov for å tiltrekke seg nye innbyggere. Kommunale planer Planstrategi for Lillehammer 2012 2015 Planstrategien omtaler kommunedelplan for Olympiaparken: Kommunedelplan for Olympiaparken og gjeldende reguleringsplan for Olympiaparken og Stampesletta ivaretar utviklingsbehov for Side 9
idrettsanleggene og Ungdoms-OL 2016. Dersom OL 2022 blir aktuelt vil det være behov for en gjennomgang av planer tilknyttet Olympiaparken. Uavhengig av disse arrangementene vil anleggene generelt og Olympiaparken spesielt være en viktig ressurs og attraksjon regionalt og nasjonalt og må fortløpende være gjenstand for oppmerksomhet. Kommuneplanens arealdel 2011-2024 Arealet er avsatt som LNF-område i gjeldende arealdel. Planarbeidet er derfor i strid med kommuneplanens arealdel. Langs Nordsetervegen vest for Birkebeineren skistadion er det avsatt arealer til næring og turisme, men beliggenheten i direkte tilknytning til Birkebeineren skistadion vurderes som mer attraktiv. Et hotell m.m. her vil henvende seg mot skistadion, ha direkte tilgang til løypenettet og ha optimale sol- og utsiktsforhold. Figur 1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for 2011-2024 avmerket med tomt for hotell/overnatting Tematisk kommunedelplan for Olympiaparken (2009) I forbindelse med kommunedelplanen utarbeidet styret i Lillehammer Olympiapark dokumentet Olympiaparken 2015 Anbefalt utviklingsretning. Her analyserte man nåsituasjonen, fortrinnene, mulige utviklingstrekk og trender. På bakgrunn av denne analysen har styret i LOP anbefalt overfor sine eiere en offensiv utviklingsretning. Dette skal forstås slik at en velger en utviklingsretning som innebærer at anleggene videreutvikles som et sterkt aktivum regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og at det etableres kommersielle og finansielle løsninger som bidrar til å oppfylle retningsvalget. Rapporten dannet grunnlaget for kommunestyrets vedtak om at Olympiaparkens framtidige utvikling ble behandlet som en tematisert kommunedelplan. Under overordnede prinsipper for videre utvikling heter det bl.a.: All utvikling i området bør konseptualiseres innenfor en ramme med sport-helse-velvære-miljø. Utviklingen av aktivitets- og overnattingsanlegg i Olympiaparken skal utfylle byens og regionens eksisterende tilbud Kommersielle overnattingsanlegg skal primært lokaliseres i en akse nord-syd langs toppen av Kanthaugen mot Kanalen Utvikling av anlegg og infrastruktur i Olympiaparken skal øke befolkningens tilgang til rekreasjonsaktiviteter i området med særlig fokus på barn og unge Side 10
Utviklingen i Kanthaugen skal i størst mulig grad tilpasses terrenget samt eksisterende anlegg og bebyggelse. For å oppnå internasjonal attraksjonskraft kan imidlertid enkeltbygg fremstå som signalbygg Det vises til en hotellanalyse som påpeker at Lillehammer mangler et 4-5 stjernes hotell eller sportshotell. Plasseringen er her foreslått mellom toppen av hoppbakken og sørover mot Kanalen, mens det rundt skistadion foreslås enklere overnattingskonsepter. Det er fastlagt forutsetninger som skal ligge til grunn for områdeutviklingen. Her nevnes: Anleggene i Olympiaparken skal inngå som en viktig del av fellestiltakene ved utvikling av nye reiselivsanlegg og hytter/leiligheter i tilliggende områder til Olympiaparken. Sentrale, attraktive arealer skal reserveres til reiselivsformål og sikre et langsiktig næringsgrunnlag. Det skal foreligge en strategi for bruk av de sentrale arealene og grønne strukturer som er viktige for områdets bruk og attraksjonskraft. Det heter at endringer i gjeldende arealplaner for Olympiaparken skal avklares gjennom en helhetlig områderegulering med konsekvensutredning gjennom et samarbeid mellom Lillehammer kommune, grunneierne og LOP. Figur 2: Planområdet med delområder i tematisk kommunedelplan for Olympiaparken (Rambøll 2009) Planområdet ligger i kommunedelplanens sone D, hvor det er lagt opp til følgende langsiktige utviklingsmuligheter: Utvikling av overnattingsanlegg. OL museum Side 11
Rulleskiløype Sykkelpark Turstier Kommunedelplan for klima og energi (revidert mars 2007) Kommunens muligheter gjennom aktiv bruk av plan- og bygningsloven ligger i å legge økt vekt på energihensyn i byggesaksbehandling og i forurensningssaker. Beslutninger i planleggingen på alle plannivå kan gi store konsekvenser for energibehov, både til bygninger og transport, muligheten for utnyttelse av lokale energikilder, og utnyttelse eller utbygging av infrastruktur for energi. Reguleringsplaner Figur 3: Reguleringsplaner Reguleringsplan for Olympiaparken ble vedtatt i 1990. Det aller meste av denne planen er realisert når det gjelder infrastruktur og skiløypenett, stadionanlegg mm. Lillehammer Olympiapark er bedt og vil igangsette arbeide med å revidere gjeldende reguleringsplan fra 1991. Av hensyn til fremdriften blir disse utarbeidet som 2 separate planer, men hvor skjøten mellom planene er sømløs. Reguleringsplan for Nordsetervegen ble vedtatt i 1991, Denne planen viser vegarealet med gang- og sykkelveg fra Lillehammer sentrum til krysset med Sjøsetervegen. Reguleringsplan for Fv. Ersgaard Sjøsetervegen, gang- og sykkelveg ble vedtatt i 2012. Denne regulerer gang- og sykkelveg langs Nordsetervegen, bussholdeplass nedenfor krysset, og tar med arealet ut til senterlinjen i kjørebanen. Gang- og sykkelvegen er foreløpig kun opparbeidet i nedre deler. Side 12
Figur 4: Reguleringsstatus i krysset Nordsetervegen/Sjøsetervegen Side 13
4. Dagens situasjon Beliggenhet og omgivelser Eiendommen med gnr/bnr 51/1 eies i dag av Kristen Hernes. Planområdet vil utgjøre ca 30 daa inkludert Sjøsetervegen fram til Nordsetervegen. Området er lokalisert nord og vest for Sjøsetervegen og Birkebeineren skistadion og er i dag skogsmark/hogstfelt og inneholder ikke bebyggelse. Figur 5: Skråfoto fra sør Figur 6: Foto fra øst ved skibrua etter at området ble hugget. Planområdet ligger på motsatt side av Sjøsetervegen. Planlagt byggeområde omfatter størstedelen av planområdet. Sjøsetervegen går gjennom/ langs området og fungerer som innfallsport til skistadion. Deler av Sjøsetervegen vil bli tatt med i planområdet. Side 14
Naturgrunnlag og -verdier Foreslått utbyggingsområde er i dag et nylig hogget skogsområde med middels bonitet og klassifisert som lettbrukt dyrkbar jord. Området nordvest for planområdet er landbrukseiendom med fulldyrka jord. Figur 7: Planområdet sett sørfra i Sjøsetervegen Figur 8: AR5-kart (Lillehammer kommune) Like utenfor planområdet er det registrert veikstarr (nær truet), en karplante med hovedhabitat i våtmarksystemer. Den får ofte masseblomstring og fruktsetting på hogstflater (Artsdatabanken, 2010). Påvirkningsfaktorer er drenering. Side 15
Landskap og topografi Planområdet ligger i enden av et høydedrag i relativt åpent jordbrukslandskap hvor Storhagen-gårdene ligger på rekke. Sjøsetervegen svinger rundt i nedkant av høydedraget. Området er nå et åpent hogstfelt hvor det tidligere har vært tett granskog. Fra høyeste punkt er det godt utsyn og oversikt over hele området som planlegges utbygd. Det er vidt utsyn mot øst, sør og vest og det er derfor svært gode solforhold. I kommunedelplan for Olympiaparken er området vurdert å ha viktig betydning i nærvirkning for landskapsbildet. Figur 9: Temakart for landskap i tematisk kommunedelplan for Olympiaparken Friluftsliv Området ligger i umiddelbar nærhet til skiløyper, vandrestier og det er muligheter for vannaktiviteter ved Kanalen og Abbortjern. Området er viktig både for idretten og for innbyggerne som rekreasjonsområde. Det er et viktig bindeledd mellom marka og byen og har flott beliggenhet med utsikt over nytt start-/ og målområde på skistadion. I Tematisk kommunedelplan for Olympiaparken er området vurdert etter betydning for friluftslivet. Planområdet er vurdert som «viktig» selv om det ikke er tilrettelagt for aktiviteter her. Områder med skiløyper og dyrket mark er også i samme kategori. Side 16
Figur 10: Temakart for friluftsliv i tematisk kommunedelplan for Olympiaparken. Kulturminner og kulturmiljø Området ble befart av Oppland fylkeskommune 30. oktober 2012. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner, men området har potensial for utmarkskulturminner som for eksempel kullgroper, fangstanlegg, hustufter og rydningsrøyser. Øst for planområdet er det tidligere registrert en kullgrop som nå er fjernet. Området er ikke bebygd. Kulturmiljøet er preget av omkringliggende jordbrukslandskap med gårdsbebyggelse og Birkebeineren skistadion. Det ligger to bolighus i Sjøsetervegen ved innkjøringen til skistadion. Trafikkforhold, atkomst Fra Nordsetervegen (fv 311) er det ca 300 meter til planlagt byggeområde. Sjøsetervegen har kjørebredde ca. 6 m og har asfaltdekke av relativt dårlig kvalitet. Det er tilfredsstillende atkomstforhold frem til planlagt byggeområdet. Birkebeineren skistadion har svært god parkeringsdekning i dag. Sjøsetervegen fungerer som forbindelse inn til enkelte boliger, hytter og friluftsområder. Trafikkmengden er beskjeden. Det er ikke foretatt trafikktellinger eller registrert ulykkestall for Sjøsetervegen eller Nordsetervegen. Krysset Nordsetervegen/Sjøsetervegen har en tilfredsstillende utforming. Det er nylig regulert gang- og sykkelveg langs Nordsetervegen hvor planavgrensningen går til senterlinjen for vegene. Side 17
Figur 11: Fra Nordsetervegen Nærmeste bussholdeplass ligger ca 100 m nedenfor krysset hvor Sjøsetervegen tar av fra Nordsetervegen. Bybussens rute 260 Lillehammer Nordseter har fem ordinære stopp (syv med skolebuss) i hver retning på hverdager og ett stopp på helgedager. Teknisk infrastruktur Det er anlagt vann- og avløpsledninger og høyspentnett i stadionområdet. Det er lagt en stikkledning gjennom nordre del av planområdet i forbindelse med nytt skiløypesystemeksisterende og planlagt VA-nett har ikke kapasitet for tilkobling av et hotell. Nærmeste mulighet for påkobling vil være i Nordsetervegen eller ved skiskytterstadion. Planarbeidet vil avklare hvilken løsning som er mest rasjonell. Grunnforhold Området består hovedsakelig av tykke morenemasser. Figur 12: Løsmassekart (NGU) Side 18
Næring, servicetilbud Birkebeineren skistadion (langrenn og skiskyting) med tilhørende skiløyper Birkebeineren skistadion eies og driftes av LOP og har i løpet av årene etter OL blitt videreutviklet til et viktig knutepunkt og utgangspunkt for friluftslivet i Lillehammer. Skistadion er meget viktig for de største kommersielle idrettsarrangementene; Ingalåmi, Birkebeinerrennet, -rittet og - løpet. Birkebeinerarrangementene trekker årlig ca. 30.000 deltagere. Det har også vært arrangert VM-runder i Rally. Skistadion er også viktig som treningsarena, først og fremst for skiskyting og langrenn, men benyttes også av andre idrettsgrener som utgangspunkt for treningsaktiviteter. Av rene kommersielle aktiviteter er det årlige russetreffet det største, med svært mange besøkende og stor omsetning. Arrangementet er avhengig av de store arealene og den skjermede beliggenheten på Birkebeineren. Skistadion spiller også en rolle i de event-aktivitetene som Lillehammer Olympiapark (LOP) arrangerer. Ved planlegging og etablering av løypenettet i Olympiaparken er det lagt stor vekt på å ivareta både idrettens krav til trenings- og konkurranseløyper og allmennhetens forventninger til turløyper. For eksempel er lysløypa mye brukt til mosjons- og friluftsformål. Deler av konkurranseløypene inngår i det merkede turløypenettet. Anleggsoversikt: Langrennstadion og skiskytterarena med tilhørende konkurranseløyper Lysløype Rulleskiløype Stadion, en av inngangene til det store turløypenettet i Fåberg Østfjell Garderober Birkebeineren hestesenter Skileikanlegg/akebakke Spesielle miljøforhold, støy og luftforurensning Det er ingen kjente problemer knyttet til miljøforhold i området. Risiko og sårbarhet I ROS-analyse for Lillehammer kommune (2008) nevnes de 400-500 årlige store og små arrangementene som avholdes i Olympiaparken. I tilknytning til slike arrangement kan det oppstå sikkerhetsmessige utfordringer, og fare for terror/sabotasje. Slike trusler er vurdert som lite sannsynlig, men konsekvensene er katastrofale. Trusselbildet er stadig i endring, og påvirkes av mange faktorer. Området er ikke utsatt for flom eller ras. Risiko for naturverdier utredes i konsekvensutredningen. Side 19
5. Planforslaget Planavgrensning Det er naturlig å inkludere avkjøring fra Nordsetervegen for å sikre tilfredsstillende atkomstforhold til planlagt hotell- og overnattingsområde. Planavgrensningen følger for øvrig yttersvingen av Sjøsetervegen, mens den mot nordvest går i eiendomsgrense i skillet mellom dyrket mark og skogsområdet. Type bebyggelse, Antall enheter/størrelse/høyder Det planlegges oppført et hotell, eventuelt med sportshotell-konsept som er kompletterende ift. eksisterende tilbud i Lillehammer. I tillegg planlegges et område med mulighet for camping og campinghytter. Beliggenheten og eksponeringen i landskapet tilsier at hotellet bør ha høy arkitektonisk kvalitet og kan eksempelvis benytte elementer av lokal byggeskikk for å styrke attraksjonskraften. Dette bygger opp under målsettingen om å satse på Lillehammerregionen som Europas mest komplette vintersportsdestinasjon. Antall etasjer, rom og parkeringsplasser, samt plassering på tomta er ikke utredet eller planlagt, og vil bli nærmere planlagt i senere fase. Foreløpige vurderinger tilsier at bygget kan utformes som et godt synlig element i stadionområdet og nærområdet samtidig som fjernvirkningen begrenses av bebyggelsens form og materialvalg. I planarbeidet vil det bli vurdert gang- og sykkelveg langs Sjøsetervegen fram til byggeområdet og avkjøring til stadionområdet.. Reguleringsformål Planområdet planlegges med følgende reguleringsformål etter plan- og bygningslovens 12-5: 12-5.1 Bebyggelse og anlegg Arealer for næringsbebyggelse. 12-5.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal for veg og parkeringsplasser. 12-5.3 Grønnstruktur Areal for naturområder, turdrag, friområder og parker. Side 20
6. Antatte problemstillinger og utredningsbehov i forhold til miljø og samfunn Planprogrammet søker å være tilpasset de problemstillinger planarbeidet er forventet å omfatte. Området er ikke tidligere regulert og det er derfor ikke foretatt utredninger tidligere. I det følgende er det gitt en tematisk oversikt over problemstillinger med mulige virkninger. Relevante tema er valgt ut fra forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III, bokstav b) om rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. Regionalt planforum ga innspill til utredningstema, og det er i tillegg tilføyet enkelte tema. Metode I konsekvensutredningen beskrives først dagens situasjon. Deretter vurderes konsekvensene ut fra hva gjeldende planstatus gir adgang til å benytte området til. Konsekvensutredningen bygger på metodikk beskrevet i vegvesenets Håndbok 140 Konsekvensanalyser om ikke-prissatte konsekvenser. Tema med behov for utredning Bebyggelsens volum og estetikk Bebyggelsens plassering på tomta, antall etasjer, volum og parkeringsløsning skal utredes gjennom å analysere alternative løsninger. Metode: Beskrivelse av alternativer. Vurdering av konsekvenser for stedets karakter. Landskap Det skal belyses konsekvenser for landskapet i nær- og fjernvirkning. Dagens landskap og bygde omgivelser skal kort beskrives. Framtidig situasjon og hvilke estetiske råd og krav som bør legges til grunn for utbygging skal omtales. Metode: Beskrivelse. Vurdering av konsekvenser for landskap ved alternative hotellbygg, utforming av området konsekvenser ved flytting av Sjøsetervegen. ATP, trafikkforhold, transportbehov Planarbeidet skal avklare om samlede tiltak i området gir vesentlige virkninger for transportbehov og avklare om det er grunnlag for kollektivrute til planområdet/skistadion. Det skal vurderes en mulig flytting av Sjøsetervegen til nordvest for planlagt bebyggelse. Metode: Beskrivelse av dagens situasjon. Enkel trafikkanalyse Kulturminner og kulturmiljø Planområdet ligger i et kulturlandskap med gårdsbebyggelse. Planarbeidet skal vise konsekvenser for kulturmiljøet. Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner i nærområder. Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune har gjennomført befaring av planområdet og det ble ikke funnet arkeologiske minner. Metode: Beskrivelse og vurdering av konsekvenser for kulturmiljø/kulturlandskap. Side 21
Tema med behov for enkel utredning/supplering Barn og unges interesser Forhold som skal utredes og belyses: Barn og unges bruk av området i dag Muligheter for den framtidige bruken av området og eventuelle konsekvenser for barn og unge. Metode: Beskrivelse av kjent kunnskap. Eventuelt nyregistreringer ved behov. Grønnstruktur, friluftsliv og helse Dagens situasjon skal beskrives kort. Tiltakets konsekvenser for etablert og framtidig friluftsliv; tilgjengelighet til uteområder turveger/ -løyper, grøntdrag og vann/ vassdrag belyses. Metode: Beskrivelse. Eventuelt nyregistreringer ved behov. Teknisk infrastruktur, energiforbruk og energiløsninger Planarbeidet skal avklare tiltak som er nødvendig og hvilken løsning som er mest rasjonell for tilknytting til offentlig vann- og avløpsnett. Eksisterende og planlagte energiløsninger samt materialbruk skal belyses. Metode: Beskrivelse. Naturens mangfold Konsekvenser for biologisk mangfold, herunder vassdrag, skal utredes og belyses. Metode: Beskrivelse av kjent kunnskap. Eventuelt nyregistreringer ved behov. Sikring av jordressurser (jordvern) Konsekvenser for jord- og skogbruk skal belyses. Metode: Beskrivelsen skal inneholde et arealregnskap som viser størrelsen på landbruksområder som omdisponeres. Forurensning, beredskap og ulykkesrisiko, (forurensning av jordbunn og vann) Metode: Det skal gjennomføres en ROS-analyse jf. pbl. 4-3 basert på DSBs ROS-metodikk hvor de generelle risiko- og sårbarhetsmomentene gjennomgås, og det redegjøres for eventuelle konsekvenser. Eiendom og eierforhold Konsekvenser for eierforhold og ev. behov for kjøp av areal skal belyses. Metode: Beskrivelse. Side 22
7. Overordnet ROS-analyse Tema Flom, stormflo, havnivåstigning erosjon, og isgang Overvann Skred Skog- og gressbrann, storbrann Sterk vind, storm/orkan Ekstremnedbør Radon Vurdering Ingen bekker av betydning i eller nær planområdet. Eventuell avrenning/erosjon i anleggsfasen skal belyses, spesielt mht. omkringliggende områder. Det forutsettes prosjektering av stikkledninger/grøfter og føring av overvann langs Sjøsetervegen. Ingen risiko i nærområdet. Skogområder nord for planområdet. God atkomst for brannvesen. Utrykningstid fra Lillehammer brannstasjon ca 5 min. Innlandet generelt er lite utsatt for sterk vind. Hendelse med midlertidig telt på skistadion i mars 2012. Ikke kjent spesielle problemer Radon forekommer generelt i regionen. Radonforebyggende tiltak skal innarbeides i alle bygninger iht. TEK 10 13-5. Håndtering av farlige stoffer Ulykker med transportmidler Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Sårbare objekter Terror og sabotasje Forurensning i grunnen Stråling fra kraftlinjer mv. Ikke relevant Transport og trafikk på vegnettet kan forårsake ulykker uavhengig av vegenes utforming. Planlagt vegatkomst skal vurderes i planbeskrivelsen. Sannsynligheten for ulykker vurderes som liten. Ingen spesielle problemstillinger Ikke kjent. Skal omtales i forbindelse med store arrangement på stadionområdet. Ikke kjent. Ingen kraftlinjer over eller ved planområdet. Side 23