Til Utdanningsavdelinga v / Ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde. Tingvoll vidaregåande skole Tingvoll 26.09.2016 Tilbudsstruktur for videregående opplæring i Møre og Romsdal - høringssvar fra Tingvoll vidaregåande skole. Viser til høringsdokumentet «Tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal» rapport fra Norconsult, publisert 01.09.2016 med svarfrist 30.september 2016 Konklusjon fra Tingvoll vidaregåande skole: 1. Skoleutvalget ved Tingvoll vidaregåande skole ser svært positivt på fylkesrådmannens henvendelse 08.09.2016 til Tingvoll kommune om bygging av ny videregående skole i Tingvoll. Det er en offensiv og framtidsretta strategi som forener skolens pågående fagutvikling innafor bærekraftig utdanning, energi- og miljøkrav og skolebygg på Tingvoll. Dette vil styrke elevenes utdanningstilbud i Tingvollsamfunnet og på Nordmøre. 2. Tilbudsstrukturen ved Tingvoll vgs må opprettholdes i kommende skolebruksplanperiode 2017 2020. Dette for å ivareta forutsigbarheten for elever, ansatte og lokalsamfunn inntil et nytt skolebygg med evt. endret tilbudsstruktur er på plass. Et nytt skolebygg kan stå ferdig 2019 / 2020. 3. Skoleutvalget er fornøyd med rapportens anbefaling om å opprettholde den videregående skolen i Tingvoll fram mot 2040. Rapportens tall og prognoser for befolkningsutvikling og årgangstall vil være en nyttig del av grunnlaget for det videre utviklingsarbeidet framover. Rapporten fra Norconsult er imidlertid svært mangelfull når det gjelder vesentlige vurderinger og analyser i forhold til: Kvalitative vurderinger og kvalitetsindikatorer for videregående opplæring Den videregående skoles samfunnsmessige betydning for bosetting, barn og unges oppvekstforhold, kultur- og næringsliv og rekruttering av framtidig arbeidskraft. Møre og Romsdal fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør. En langsiktig og framtidsretta tilbudsstruktur for videregående opplæring i fylkeskommunen må være en del av regional planstrategi og gi strategisk retning til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal i flere tiår framover.
Under vil vi gå nærmere inn på de tre punkta i konklusjonen over. 1. Det må utarbeides en utviklingsplan for Tingvoll vidaregåande skole. Dette vil være i tråd med tidligere politiske vedtak og må gjennomføres før evt. langsiktige og vesentlige endringer i tilbudsstrukturen blir gjennomført. Begrunnelse: Høringsdokumentet fra Norconsult foreslår å legge ned alle småskala yrkesfagtilbud ved Tingvoll vidaregåande skole. En halvering av antall VG1 tilbud fra 6-3 vil være en vesentlig negativ endring i tilbudsstrukturen ved skolen som krever en langt grundigere saksutredning med konsekvensanalyser enn det som foreligger i rapporten fra Norconsult. I sak T-79-11 ba Fylkestinget i Møre og Romsdal om at det ble laga utviklingsplaner for alle de videregående skolene i fylket i løpet av økonomiplanperioden 2012-2016. Skoleutvalget ved Tingvoll vidaregåande skole fatta i sak 05 / 2014 følgende vedtak: «Skoleutvalget ved Tingvoll vgs viser til vedtak i sak T-79-11 og ber fylkesutdanningssjefen prioritere iverksetting av Utviklingsplan for Tingvoll vgs i 2015» I sak U- 19 / 15 «Prosjektplan Skole- og tilbudsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal» ble det vedtatt at det skulle utarbeides utviklingsplaner for de 5 skolene som manglet dette i 2015. En av disse er Tingvoll vidaregåande skole. Fylkesrådmannen i Møre og Romsdal har i brev til Tingvoll kommune datert 08.09 2016 invitert til samarbeid om utvikling av skolebygg for Tingvoll vidaregåande skole. Formannskapet i Tingvoll har takket ja til invitasjonen. Tingvoll vidaregåande skole er svært fornøyd med dette initiativet fra fylkesrådmannen og ser invitasjonen som en naturlig oppfølging av politiske vedtak i fylkeskommunen om å lage utviklingsplaner for de videregående skolene. Fylkesrådmannen ønsker å bygge et framtidsretta bygg med ambisiøse miljøkrav i Tingvoll. Eksempelvis: Bruk av massivtre som hovedbyggmateriale, bruk av solpanel og jordvarme som energikilde og plusshus som kan levere strøm til nabobygga om sommeren. Slik vi ser det, vil ei slik satsing være helt i tråd med de overordna prioriteringene, innsatsområda og gjennomgående perspektiva slik det kommer til uttrykk i Høringsforslaget til Fylkesplan 2017 2020.Tingvoll vgs ønsker gjennom sitt pågående utviklingsarbeid å bidra til realisering av fylkeskommunens ambisiøse mål for omstilling, kompetanse og verdiskaping, likestilling og inkludering og klima og miljø. Tingvoll vgs har over flere tiår hatt høy endringsberedskap, vært omstillingsdyktige, utviklet en rekke nye tilbud, ofte vært først ute med nye tilbud og klart å tilpasse seg endrede rammebetingelser og lavere årgangstall / elevgrunnlag i flere runder med strukturendringer siden langt tilbake til 1980- åra. Vi har aldri stått stille eller tillatt oss lange hvileskjær. Gjennom ei god utviklingsplan og realiseringen av et nytt skolebygg vil det ligge til rette for ei sterk kobling mellom fysisk miljø, tilbudsstruktur og faglig utviklingsarbeid ved skolen i mange tiår framover. Jfr. Stortingsmelding 28 Fag Fordypning - Forståelse (2015-2016 ) der Bærekraftig utvikling er et sentralt tema.
2. Tilbudsstrukturen ved Tingvoll vgs må opprettholdes kommende skolebruksplanperiode 2017-2020. Viser til skolens høringssvar til forslag om skolebruksplan 2017 2020 vedtatt i skoleutvalget sak 4 / 16 datert 09.09.2016. Begrunnelse: Årgangstallet for skolens inntaksområde holder seg stabilt i kommende 10- årsperiode med en topp i 2021. Forutsigbarhet for elevene, foresatte og rådgivningstjenesten i grunnskolen, elever, foresatte og ansatte ved Tingvoll vgs og hele lokalsamfunnet, er forutsetning for stabile rammevilkår for drifta, god kvalitet og sammenheng i det 13-årige opplæringsløpet og systematisk faglig utviklingsarbeid. Tingvoll vgs er hjørnestensbedrift i Tingvoll med 35 offentlige kompetansearbeidsplasser og med betydelige positive ringvirkninger i lokalsamfunnet. Tingvoll har ingen rekrutteringsproblem på personalsiden med en av de yngste lærergruppene i i fylkeskommunen. Tingvoll videregående skole har i partnerskap med lokalt næringsliv, Tingvoll kommune og fylkeskommunen som «tydelig medspiller», arbeidet systematisk siden 2005 med å utvikle dagens tilbudsstruktur. Dagens tilbudsstruktur er unik; en suksesshistorie. Inntil 90% av elevene som går ut av grunnskolen i Tingvoll har Tingvoll vgs som sin «nærskole» og førsteønske. Dette skyldes bredden i VG1- kursa ved skolen og det gode samarbeidet mellom småskala yrkesfag og lokale bedrifter. Opplæringa har høy kvalitet med en årlig gjennomføringsprosent på skolenivå på over 80%. Nasjonalt gjennomsnitt ligger på ca 73%. Skolen har lite frafall og er blant de beste skolene i Møre og Romsdal i en fersk nasjonal rapport om skolekvalitet i videregående opplæring. Jfr. Rapport 1 / 16 fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU i april 2016; den såkalte SØF-rapporten. Tingvoll vgs deltar i flere utviklingsprosjekt innafor sentrale nasjonale og fylkeskommunale satsningsområder som ledd i arbeidet med å utvikle «framtidas skole» på Tingvoll Tingvoll vgs har som mål å være en «spydspiss» blant de videregående skolene i arbeidet med det grønne skifte. Tingvoll vgs ble som første videregående skole i fylket og den andre nasjonalt miljøsertifisert i 2003. Vi har vært pilotskole i Miljøfyrtårnsatsinga i Møre og Romsdal. Vi har arbeidet systematisk for å implementere gode holdninger og konkrete miljøtiltak blant elever og ansatte. Gjennom samarbeidet i det regionale Bolystprosjektet «Innomind outatown innovasjonskraft i periferien» har skolens ansatte og elever jobbet aktivt med lærerplaner i alle utdanningsprogram for å få en tydelig «grønn profil» i opplæringa som strategi for en framtidsretta og bærekraftig utdanning. Dette faglige fornyingsarbeidet har gått parallelt med en intern organisasjonsprosess med bruk av fylkeskommunens egen AGP- verkstedmodell i perioden 2013 2016. Tingvoll kommune har status som økokommune og lokalsamfunnet har mye spisskompetanse blant bedrifter, institusjoner og innbyggere på dette feltet. Et framtidig «signalbygg» for den videregående skolen i Tingvoll, med moderne og effektive energiog miljøløsninger og materialvalg, jord- og solvarme, vil gi unik kompetanse til faglig utvikling ved alle utdanningstilbuda ved Tingvoll vidaregåande skole. Skoleåret 2016/ 2017 er det iverksatt et konkret faglig utviklingsarbeid innfor småskala bygg og elektro
og studiespesialiserende på dette fagområdet. I region Nordmøre kan Tingvoll kommune, private bedrifter og institusjoner og Tingvoll vidaregåande skole bidra til realisering av det grønne skifte mot 2030 og 2040. 3. Skoleutvalget er fornøyd med rapportens konklusjon om å opprettholde den videregående skolen i Tingvoll fram mot 2030 og 2040. Rapportens tall og prognoser for befolkningsutvikling og årgangstall vil være en nyttig del av grunnlaget for det videre utviklingsarbeidet framover. Rapporten er imidlertid svært mangelfull når det gjelder vesentlige vurderinger og analyser i forhold til kvalitative vurderinger om videregående opplæring, skolens samfunnsmessige betydning og fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Kommentarer til høringsdokumentet : På vegne av Tingvoll vgs har rektor i møter med prosjektleder Ståle Solgard på Tingvoll 31.8 og 09.9. 2016 påpekt konkrete feil i tallmaterialet for to utdanningsprogram ved skolen og bedt om at dette blir retta opp. Rektor har også muntlig og skriftlig tjenestevei kommet med et par kritiske kommentarer i forhold til gjennomføringen av sluttfasen av strukturprosessen. Dette går vi ikke nærmere inn på her. Skoleutvalget er svært overrasket over rapportens høringsforslag om at framtidig tilbudsstruktur ved Tingvoll vgs skal halveres fra dagens 6 tilbud på VG1 til 3 tilbud på VG1. Det betyr at dagens tilbudsstruktur reverseres tilbake til perioden før 2004 da tilbudet nettopp besto av halvklassemodell innafor utdanningsprogramma idrettsfag og studiespesialisering på VG1, VG2 og VG3 og Helse og oppvekstfag. Før 2004 var det bare 50-60 % av 10-klassingene i Tingvoll som fikk sine ønsker om et videregående skoletilbud ved «nærskolen» oppfylt og mange elever måtte pendle eller flytte på hybel i svært ung alder. Utviklingen av småskala yrkesfag har hatt som hovedmål å gi opp mot 90% av elevene plass på nærskolen og sitt primærønske oppfylt. Videre har det vært viktig å styrke samarbeidet med lokalt næringsliv og sikre bedre tilgang på faglært arbeidskraft i lokale bedrifter. Hvis vi ser på måla for strukturgjennomgangen slik de er gitt i sak T-73 / 13, U- 19 / 15 og UD- 6 / 14, vil de i langt mindre grad enn det som er tilfellet med dagens tilbudsstruktur ved Tingvoll vgs bli oppfylt. 10- klassingene i Tingvoll vil altså med forslag til ny struktur få et betydelig dårligere tilbud om videregående opplæring enn det de har i dag og samarbeidet skole næringsliv svekkes vesentlig. Dette er vel heller å gå baklengs inn i framtida? Som rapporten viser er befolkningsutviklingen og årgangstalla i Tingvoll og Kristiansund mer positive og stabile framover sammenlignet med prognosene for Surnadal og Sunndal i indre del av regionen. De siste 10 åra har Tingvoll i stadig større grad orientert seg «utover» som bo og arbeidsmarkedsregion og Kristiansund som regionsenter. Dette har blant annet resultert i ei justering av Statistisk Sentralbyrås offisielle inndeling av bo- og arbeidsmarkedsregioner i Norge siste 5 åra der Tingvoll nå tilhører denne ytre regionen. Denne utviklinga er de siste åra kommet tydelig til uttrykk gjennom krifastsamarbeidet, sykehussaka, næringslivssamarbeid og i forbindelse med kommunereformen. Ved Tingvoll vgs har utviklingen også vært større elev- og lærerutveksling «utover» enn «innover». Tingvoll vgs har i flere perioder fungert som
«bufferskole» eller nr.2 skole ved større svingninger i elevgrunnlaget i ytre strøk. Det vil den fortsatt kunne være framover. Når prognosene viser større vekst i ytre del av region Nordmøre og Tingvoll nå i offisiell statistikk er en del av en ytre region, virker det nokså spesielt å koble Tingvoll vgs geografisk og befolkningsmessig nærmere de videregående skolene i indre strøk. At dette faktisk blir gjort i Norconsultrapporten, tenker vi må bero på manglende detaljkunnskap om lokale forhold og den faktiske samfunnsutviklingen siste 10-15 år på Nordmøre. På side 91 i rapporten andre avsnitt står det: «Den største utfordringa med skole- og tilbodsstrukturen på Nordmøre er å finne en god og stabil skole- og tilbudsstruktur for midtre og indre delar av regionen. Dei tre skolane som er her i dag har allereie små utdanningstilbod som til dels er i konkurranse med kvarandre, og dei vil samla sett få eit betydeleg redusert elevgrunnlag i åra framover» Det er liten eller ingen konkurranse mellom skoletilbuda ved Tingvoll vgs og skolene i Surnadal og Sunndal. Det er svært sjelden ungdom fra Tingvoll søker videregående skole i Surnadal, mens en handfull ungdom fra Surnadal årlig søker seg til Medier og kommunikasjon på Tingvoll. Alternativet for disse er tilbud i Kristiansund. Fra Tingvoll er det årlig en viss søkning til TIP ved Sunndal vgs. Dette er et tilbud Tingvoll vgs ikke har. Fra Sunndal får Tingvoll vgs enkelte søkere til Idrettsfag og Medier og kommunikasjon; tilbud Sunndal vgs ikke har. Når det gjelder søkinga til yrkesfaga byggfag, elektrofag og helse- og oppvekstfag, søker praktisk talt 100% VG1- tilbudet ved sin respektive nærskole. Det er helt unntaksvis at Tingvoll vgs har elever på disse tilbuda fra Sunndal og Surnadal. Det har skjedd en gang siste 10 år at 2 elever fra Sunndal vgs fikk plass på VG2 BY i Tingvoll vgs fordi tilbudet ikke kom i gang ved Sunndal vgs. På samme måte har det skjedd et par ganger at søkere til Helse og oppvekstfag fra Tingvoll har fått plass ved Sunndal vgs fordi tilbudet ikke kom i gang ved Tingvoll. Dette gjelder altså unntaksvis og har omfatta et svært lite antall elever. Småskala yrkesfag ved Tingvoll vgs er etablert med tanke på ungdom som bor i Tingvoll og det er vanskelig å se at dette tilbudet skal være «en trussel» mot skolene i indre strøk. På side 31 i rapporten kan vi lese: «Småskalatilbud som utarmar fagmiljø på naboskolar bør ikkje brukast som avgjerande argument for å oppretthalde små skolar i distrikta» Er det virkelig noen som mener at småskalatilbuda ved Tingvoll vgs har bidratt til å «utarme» fagmiljø på noen av naboskolene? Vi vil snarere hevde at det gode samarbeidet mellom den vidergående skolen i Tingvoll og det lokale næringslivet har bidratt til høyere gjennomføringsgrad for elevene og er et eksempel til etterfølgelse for naboskolene. I strukturprosessen har vi likevel tatt til orde for at et samarbeid mellom skolene på VG2 nivå i regionen kan ha noe for seg. Her er bredden i det totale tilbudet så stort at en spesialisering pr. skole kanskje kan være et poeng. I den sammenhengen har det vært diskutert forslag om at VG2 elfag og VG2 helsearbeiderfag legges til både Sunndal og Surnadal, mens både VG2 byggfag og VG2 barne- og ungdomsarbeiderfaget tilbyes i Tingvoll. I lys av dette er det svært overraskende at vi på side 94 i rapporten kan lese: «Sunndal får då elektrofag i byte mot å flytte bygg- og anleggsfag til Surnadal» Under avsnittet om helse- og oppvekstfag på side 94 står det: «I midtre og indre del av regionen er barne- og ungdomsarbeiderfaget anbefalt samla ved ein av skolane. I forslaget er dette på Surnadal vgs». Skoleutvalget mener alle skolene i regionen med VG1HO skal tilby VG2 Helsearbeiderfag pga det store behovet for fagarbeidere de
kommende åra. Tingvoll kommune har de siste åra oppretta en rekke lærlingeplasser innfor fagområdet for å møte rekrutteringsbehovet. Fra Tingvolls side har vi også en rekke ganger fremmet forslag om å styrke voksenretten til minoritetsspråklige innafor yrkesfaga generelt og helsefaga spesielt. Dette vil både kunne gjøre det lettere å komme i gang med tilbud til søkere med ungdomsrett og bruke kapasiteten effektivt i forhold til de voksne minoritetsspråklige søkerne. Dette er aktuelt for alle de minste skolene på Nordmøre. Her er det etter vår mening ikke sammenheng mellom det som faktisk har vært spilt inn av forslag og diskutert underveis i prosessen og rapportens konklusjoner. Et hovedpoeng er likevel at en fordeling av «spesialiteter» i regionen kan bidra til en faglig fordypning som kommer alle elevene til gode i åra framover. Da må det legges tilbud til skoler som har et særlig kompetansefortrinn innafor bestemte fagområder. I økokommunen Tingvoll vil det være naturlig at den videregående skolen har fagtilbud som «speiler» kompetansemiljøa lokalt; altså et styrket skole / næringslivssamarbeid. Ved Tingvoll vgs er vi i full gang med å realisere fokus i læreplaner på moderne miljøteknologi innafor både byggfag og elektrofag. Innafor Idrettfag og Helse- og oppvekstfaget styrkes fokus og faglig fordypning i forhold til mat og folkehelse, forebygging og friluftsliv. Forskermiljøet ved Tingvoll Gard og NORSØK er en stor ressurs for den pågående realfagsatsinga ved skolen. Dersom det framover skulle bli aktuelt for Nordmøre å tilby naturbruk med fordypning på VG2 akvakultur, kan Tingvoll være et aktuelt sted for dette. Tingvoll vgs hadde i åra før Omstilling 2000 tilbud både innafor grønt naturbruk til ungdom og blått naturbruk for voksne. Vår viktigste innvending mot rapporten er likevel den beskjedne oppmerksomheten vurderinga av begrepet kvalitet i videregående opplæring har fått. Rapporten synes å ha som sitt utgangspunkt at kvalitet = kvantitet og at store fagmiljø (i betydningen mange ansatte innafor samme fagområde) = kvalitet. Dette er selvfølgelig riktig i mange tilfeller. Borgund vgs er et godt eksempel på en stor skole i Møre og Romsdal som skårer godt på mange kvalitetsindikatorer og har gjort det over lang tid. Men det er generelt ingen klar sammenheng mellom store skoler og høy skolekvalitet. I den ferskeste nasjonale rapporten i Norge som sier noe om skolekvalitet i videregående skoler; den såkalte SØFrapporten fra april 2016, er det ingen sammenheng mellom skolestørrelse (størrelse på fagmiljø) og skolekvalitet. For Møre og Romsdal er det slik at av skolene som ble vurdert som over nasjonalt gjennomsnitt i skolekvalitet, var flere mindre skoler ute i distriktene på topp i rankingen. Også i de fylkeskommunale MTM- undersøkelsene i skolesektoren, som sier noe om opplevd kvalitet blant de ansatte når det gjelder kompetanseutvikling og kompetansedeling, er det vanskelig å se en klar sammenheng mellom skolestørrelse og skolekvalitet. Det er også viktig i alle vurderinger som angår kvalitet i videregående opplæring å se på trender over 5 10 år og ikke legge avgjørende vekt på enkeltresultat et skoleår. Utdanningssektoren i Møre og Romsdal fylkeskommune har de siste 12 årene (etter den forrige store strukturgjennomgangen i 2004) hatt et prisverdig fokus på å utvikle kvaliteten i videregående opplæring. Det er utviklet et sett av kvalitetsindikatorer og utdanningsavdelinga og skolene samarbeider målbevisst med kvalitetsutvikling med utgangspunkt i målstyring og forbedringstiltak. Som rektor gjennom 20 år i utdanningssektoren i Møre og Romsdal er jeg imponert over denne satsninga og ser hvor seriøst det jobbes i alle skolene med tilpassa opplæring og høy gjennomføring som
overordna mål. Det er derfor skuffende at strukturrapporten i så liten grad er opptatt av kvaliteten i videregående opplæring i Møre og Romsdal og legger en nærmest avlegs forståelse av begrepet kvalitet = kvantitet til grunn for viktige vurderinger. Det er et faktum at videregående opplæring i Møre og Romsdal er blant de de beste i landet når det gjelder gjennomføringsresultat sett i forhold til ressursbruk i sektoren. Det er derfor ikke et overordnet mål om økonomiske innsparinger i sektoren som ligger til grunn for strukturgjennomgangen. KOSTRA- tall viser at Møre og Romsdal er driftsøkonomisk effektivt. Fylket bruker mindre enn landsgjennomsnittet til ledelse og fellesutgifter, mens vi bruker mer enn landsgjennomsnittet på lønn til pedagogisk personale. Denne driftsøkonomiske effektiviteten opprettholdes til tross for at Møre og Romsdal har en svært desentralisert skole- og tilbudsstruktur. Jeg viser til referatsak RS- 16 / 16 i utdanningsutvalget 8.9.2016 i Surnadal, der det blir pekt på at strukturelle effektiviseringstiltak i sektoren fort kan føre til nedlegging av de minste videregående skolene i indre strøk i, noe som kan få betydelig negative ringvirkninger for innbyggerne, lokalsamfunn og regioner i Møre og Romsdal. Fra Tingvoll vidaregåande skole har vi i løpet av prosessen kommet med skriftlige innspill om nødvendigheten av å opprettholde et særlig godt skoletilbud i region Nordmøre. Dette av hensyn til behovet for å styrke utdanningsnivået i regionen generelt og et framtidig fagskole- og høyskoletilbud spesielt. Alle de tre distriktskolene er viktige aktører i utviklingen av sine lokalsamfunn. Styrket samarbeid mellom videregående skole og lokalt arbeidsliv er etter vår mening nøkkelen til god samfunnsutvikling i tiåra framover. Rapporten fra Norconsult om framtidig tilbudsstruktur for videregående opplæring i Møre og Romsdal fylkeskommune inneholder få og ingen vurderinger knytta til skolekvalitet og samfunnsmessige konsekvenser av større endringer i tilbudsstrukturen ved de ulike skolene fram mot 2040. Dette gjør rapporten svært mangelfull og understreker betydningen av å få på plass gode utviklingsplaner for de videregående skolene der disse helt nødvendige sammenhengene er utredet og på plass. Framfor alt må den framtidige tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Møre og Romsdal speile fylkeskommunens overordna prioriteringer, innsatsområder og gjennomgående perspektiv. Det er tross alt fylkeskommunen sammen med kommunene og andre regionale aktører som utfordres til å ta nye grep for å gjøre Møre og Romsdal til det mest attraktive fylket å bo i de neste tiåra. For skoleutvalget ved Tingvoll vidaregåande skole Liv Dahl Gullikstad Rektor Per Magne Waagen Leder
Til fylkesutdanningssjefen i Møre og Romsdal v / Ståle Solgard. Saksbehandler : LGU Ref: SKO 2 / 16 Dato : 26.09.2016 MØTEBOK for skoleutvalget ved Tingvoll vidaregåande skole Tidspunkt: Mandag 26.09.2016 kl.11.00. - 13.00 Tilstede: Per Magne Waagen, leder, næringslivsrepresentant Malin Bang Gjul, nestleder, elevrepresentant Olaug Haugen, Tingvoll kommune Johannes Johnsen, elevrepresentant Ingunn Ormbostad, representant ansatte (Utdanningsforbundet) Thomas Bulling, representant for foresatte Liv Dahl Gullikstad, rektor Saker : 06 / 16 : Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Innkalling og sakliste er godkjent. Enstemmig. 07 / 16 : Godkjenning av referat fra forrige møte 09.09.2016 Vedtak: Referatet fra møte 09.09.2016 er godkjent. Enstemmig.
08 /16 : Høring Tilbudsstruktur for videregående opplæring i Møre og Romsdal Vedtak: Skoleutvalget vedtar det framlagte forslaget med endringer til «Høring Tilbudsstruktur for videregående opplæring i Møre og Romsdal» Enstemmig. Møte slutt. Liv Dahl Gullikstad Rektor Tingvoll vidaregåande skole Utskrift til medlemma av skoleutvalget med kopi til fylkesutdanningssjefen og utdanningsutvalget ( referatsak ) Kopi av møteboka går også som vedlegg til høringsuttalelsen fra skolen i sak 08 / 16 til rådgiver Ståle Solgard.