påvirker melkekvaliteten Steffen Adler¹, ², Håvard Steinshamn¹, Søren K. Jensen 3 Bioforsk Økologisk¹ Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap/universitetet for miljø- og biovitenskap² Institut for husdyrbiologi og -sundhed/aarhus universitet 3
Innledning 17 feltstudier på melkekvalitet fra gårdstank/forbrukermelk (1996-2011) Effekt økologisk/konvensjonell (7): + - +/0/- PUFA MUFA SFA n-3 FA n-6 FA C16:0 C18:3c9,12,15 C18:1c9 C18:0 C18:2c9t11 C18:1t11 C18:2c9,12 α-tokoferol β-karoten
Innledning 17 feltstudier på melkekvalitet fra gårdstank/forbrukermelk (1996-2011) Effekt av beite/innefôring (16): + - +/0/- MUFA SFA C18:2c9,12 PUFA n-6 FA α-tokoferol n-3 FA C16:0 β-karoten C18:0 C18:1c9 C18:3c9,12,15 C18:2c9t11 C18:1t11
Innledning Effekt av botanisk sammensetning Kløversurfôr/grassurfôr + +/0/- C18:2c9,12 C18:3c9,12,15 C18:1c9 C18:1t11 C18:2c9t11 Andre effekter Fortørking: -sum FA Utsatt høstetid: -sum FA Alpine beiter/lavlandbeiter: +C18:3, +CLA, +TVA, +OA, -SFA
Feltstudiet i Midt-Norge Målet var å undersøke hvordan engdriftsmåte (engalder) og produksjonssystem (økologisk eller konvensjonell) påvirker melkas kvalitetsegenskaper.
Design 28 melkeprodusenter i Midt-Norge 7 kortvarig eng økologisk (under 5 år) 7 kortvarig eng konvensjonelt 7 langvarig eng økologisk (over 7 år) 7 langvarig eng konvensjonelt Datainnsamling 2007 og 2008 Melkeprøver fra gårdstank (annenhver måned) Fôrprøver (februar og oktober/desember) Botanisk analyse før 1. slått 2007 Kukontrollen Intervjuer KØ KK LØ LK
Analyser Fettsyresammensetning (GC) i melk og fôr Vitaminer (HPLC) i melk Selen i melk Smakstesting melk (testpanel TINE)
Botanisk sammensetning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Andre plantefamilier Soleiefamilien Kurvblomstfamilien Syrefamilien Erteblomstfamilien Grasfamilien 10 % 0 % KortØko KortKon LangØko LangKon
Nøkkeldata KortØko KortKon LangØko LangKon Areal, daa 320 269 324 223 Åkervekster, arealandel 13% 15% 1% 0% Engalder, år 3 3 11 10 Årskyr, antall 25 22 15 19
Fôropptak, ytelse og kjemisk sammensetning i melk KØ KK LØ LK Signifikans Kraftfôr, kg ts/dag 4,6 b 6,2 ab 4,4 b 6,6 a (Å) M P S Grovfôr, kg ts/dag 11,7 11,6 11,4 9,5 M (E) S Ytelse, kg/ku/dag 20,9 ab 23,9 a 19,2 b 21,5 ab (E) P Fett FTIR, g/kg 41,3 a 40,9 ab 39,3 b 40,5 ab M S Protein FTIR, g/kg 34,7 a 34,2 ab 32,9 b 33,4 bc M E Urea FTIR, mm 4,1 b 5,4 a 3,8 b 5,5 a M P Signifikans: Å år, M måned, E engdriftsmåte, P produksjonssystem, S sesong
Fettsyresammensetning i melk g/100 g FAME KØ KK LØ LK Signifikans C16:0 30,9 a 28,1 b 30,4 a 27,8 b M P S C18:0 10,0 b 12,8 a 10,6 b 13,2 a M (E) P S C18:1c9 20,8 b 24,4 a 22,1 b 24,6 a Å M P S C18:1t11 2,7 2,2 2,8 2,2 Å M P C18:2c9t11 0,7 0,7 0,8 0,6 Å M S C18:2c9,12 1,8 1,9 1,8 1,8 M S C18:3c9,12,15 0,7 a 0,5 b 0,7 a 0,6 ab Å M P S Signifikans: Å år, M måned, E engdriftsmåte, P produksjonssystem, S sesong
Fettsyresammensetning i melk g/100g FAME KØ KK LØ LK Signifikans Mettede 69,7 a 67,0 b 68,4 ab 66,9 b M P S Enumettede 25,4 b 28,4 a 26,7 ab 28,6 a M P S Flerumettede 3,9 3,7 4,0 3,7 Å M (P) S n-6/n-3 2,1 b 3,2 a 2,1 b 2,8 a Å P Signifikans: Å år, M måned, E engdriftsmåte, P produksjonssystem, S sesong
Vitaminer, selen og smak/lukt i melk g/100g FAME KØ KK LØ LK Signifikans α-tokoferol, mg/l 0,7 0,8 0,8 0,8 Å M S Selen, µg/100 ml 1,7 1,5 1,6 1,4 Å M (E) P (S) Smak/lukt, 1-5 4,9 4,9 4,9 4,9 M Signifikans: Å år, M måned, E engdriftsmåte, P produksjonssystem, S sesong
Plantehormoner i melk, µg/l KØ KK LØ LK Signifikans Equol (isoflavonoid) Enterolactone (lignan) 284 57 87 51 135 80 99 77 K/L** Ø/K*** S + /W** Ø/K** S - /V*** K/L = kontrast kortvarig/langvarig engdyrkingssystem Ø/K = kontrast økologisk/konvensjonelt produksjonssystem S/V = kontrast sommer/vinter ( * ) p<0,10; * p<0,05; **p<0,01; ***p<0,001
Konklusjoner Resultatene i overenstemmelse med feltstudiene på økologisk/konvensjonell (unntatt mettede fettsyrer) og beite/innefôring Beitesesongen hadde gunstig effekt på fettsyresammensetning sammenlignet med innefôringsperioden Økologisk driftsform hadde gunstige effekter (+C18:3c9,12,15, +selen) og negative effekter (+mettede fettsyrer) Engalder hadde liten effekt Hovedfaktorene bak de observerte effektene antas å være fôrrasjonens andel av kraftfôr, kraftfôrets innhold av lipider og beiteopptak
Takk Forskningsprosjektet ble finansiert av Møre og Romsdal fylke, TINE F&U og CORE Organic funding body network. Takk til TINE BA for innsamling av fôrprøver og melkeprøver.