Raten av forsterkning

Like dokumenter
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

ARBEID MED FORSTERKNING

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Relational Frame Theory

Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):

Some few minutes history about resistance training

Forsterkerkartlegging

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Kontiguitet og kontingens

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

MASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse

Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Å lære av å se på andre

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Innføring i atferdsanalyse

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Henning Bech, Funksjonelle analyser

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk

Behandling av problematferd

Bruk av passive metoder for et aktivt liv

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne

Atferdsanalyse. Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd

INNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen

Reduksjon av uønsket verbal atferd gjennom trening av verbale klasser

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre?

UNIVERSITETET I OSLO.

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Ønsker fra Catania kap.. 2:

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Frihet til å velge selv

Agenda. Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør?

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette

Enkle funksjonelle analyser av upassende verbal atferd

Individuelle tiltak: Grunnlagsarbeid og metodikk

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?

Symposium: Enkelt og greit

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme

Pivotal Response Training

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Trening av skjønn hos tjenesteytere

Psst, nei, ah-ah: Veien til forsterkning med feilfri læring i tankene.

Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak

Opplæring av personer med varierende utdanning og bakgrunn i utføring av eksperimentelle funksjonelle analyser. En norsk replikasjon *

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Funksjonell kommunikasjonstrening

Tegnøkonomi. Work shop NAFO 2012 NAFO Mål

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter

Ekstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø

Proaktive strategier hva er dét, og

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen Personalopplæring i atferdsanalyse

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

Varig eliminasjon av alvorlig selvskading ved hjelp av time-out

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Implikasjoner av rottemodeller for ADHD

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Transkript:

Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot forandring av frekvensen når prosedyrer som ekstinksjon, metning, straff og alternative forsterkning blir brukt. MACE ET AL. (1997)

Behavioral momentum Behavioral momentum refererer til atferdens tendens til å vedvare etter at en miljømessig forandring er iverksatt. Jo høyere forsterkningsrate, jo større er Behavioral Momentum. MACE ET AL. (1988) Masse og hastighet Momentum er produktet av masse og hastighet innen fysikk. Behavioral momentum kan sees på som en analog til dette. Atferdens masse er da analogt til responsstyrke eller motstand mot forandring, og atferdens hastighet samsvarer til responsraten. Lært atferd varierer med hensyn til motstand mot forandring som er avhengig av raten av forsterkning. Nevin et al. (1983)

Eksempel Et tungt legeme og lett legeme som beveger seg med samme hastighet skiller seg meg hensyn til momentum. Dette er åpenbart som når for eksempel en eller annen ytre kraft motsetter seg bevegelsen disse legemene har. Hastigheten for det tyngre legemet vil da forandre seg mindre enn hastigheten for det lette legemet. Som en analogi til dette kan en tenke seg når respondering forekommer med samme rate i to forskjellige skjemakomponenter, men den ene er mindre påvirket av en ytre variabel enn den andre, kan dette bety at atferden viser større motstand mot endring pga at den har større masse eller responsstyrke. Nevin et al. (1983) To-komponent multippel skjema Nevin et al. (1983) viste at atferd som ble kontrollert i et to-komponent multippel skjema var mer motstandsdyktig mot forandring i den komponenten med relativt høy rate av forsterkning når forsterkning ble presentert tidsavhengig eller når all forsterkning ble holdt tilbake. Det betyr at faktorer som influerer på raten av forsterkning kan påvirke en atferds motstand mot endring.

Effekten av prosedyrer Prosedyrer som øker eller minsker en atferds motstand mot forandring (atferdens masse) eller dens frekvens av forekomst (atferdens hastighet) vil ha en samsvarende effekten på dens momentum. MACE ET AL. (1997) Stimulusspesifikk historie Den differensielle motstanden ved atferd i nærvær av stimuli korrelert med ulike rater av forsterkning indikerer at behavioral momentum er avhenging av en stimulusspesifikk historie av forsterkning. Dette kan ha konsekvenser for hvordan Differensielle Forsterkningsprosedyrer bør iverksettes.

Anvendelse av kunnskapen om behavioral momentum Prosedyren som det er referert til er betegnet som high-p sekvens. Det innebærer en sekvens hvor det blir presentert instrukser som det er høy sannsynlighet for at målpersonen utfører i forkant for en eller flere low-p instrukser. Dette er instrukser det er lav sannsynlighet for at målpersonen i utgangspunktet utfører. Denne high-p sekvensen tenker man seg er en etablering av hva som kan betegnes å være et momentum for compliant atferd som kan vedvare når målpersonene blir gitt instrukser som det er lav sannsynlighet for at de utfører. MACE ET AL. (1988) Brukt spesielt i forhold til noncompliance Noncompliance er et av de vanligste rapporterte atferdsproblemene i populasjonen med mennesker med psykisk utviklingshemning (Schoen, 1983).

Høy sannsynlighetssekvenser High-p requests = krav eller instrukser som er lett å følge og som da målpersonen har en historie med å etterfølge. Low-p requests = krav eller instrukser som er vanskelig å følge og som da målpersonen har en historie med å ikke etterfølge. MACE ET AL. (1988) Killu et al. (1998) For å kategorisere det som high-p requests ble det brukt et 80 % kriterium for to barn og et 60% kriterium for ett barn. Som low-p requests ble det brukt et 40% kriterium. En sekvens startet med at det ble presentert tre til fem high-p requests. Når et barn utførte tre high-p requests på rad ble en low-p request presentert.

Mace et al. (1988) Mace et al. (1988)

Mace et al. (1988) Mace et al. (1988)

Mace et al. (1988) Konklusjon fra Mace et al. (1988) Presentasjonen av en sekvens med high-p instrukser umiddelbart før low-p førte til økt sannsynlighet for compliance hos noen deltakere, og redusert latenstid og gjennomføring hos andre deltakere.

Mace et al. (1997) Mace et al. (1997)

Mace et al. (1997) Mace et al. (1997)

Konklusjon fra Mace et al. (1997) Fant forskjeller i motstand mot endring avhengig av kvaliteten på forsterkeren. Fant forskjeller på om det var High-p med eller uten mat som forsterker. Begrepet behavioral momentum Bruken av begrepet behavioral momentum gir muligheter for å snakke om to uavhengige dimensjoner ved atferd som er av umiddelbar betydning for anvendt atferdsanalyse: (1) Responsraten som er etablert og opprettholdt ved forsterkningskontingensene og (2) motstand mot forandring når responderingen blir påvirket av miljøbetingelser. Metaforen identifiserer to aspekter ved atferden, (1) hastigheten og (2) massen til et bevegelig legeme. NEVIN (1996)

Oppsummert En intervensjon som er laget for å etablere compliance i forhold til krav eller instrukser kan sies å være effektiv dersom compliance forekommer raskt og reliabelt i løpet av treningen (høy hastighet) og at den forekommer etter at treningen har blitt avsluttet, dvs. i klasserommet, arbeidsplassen og andre sosiale settinger hvor compliance er ønskelig (høy masse). NEVIN (1996) Slik at dersom atferden forringes etter at tiltaket er avsluttet er ikke det ønskelig. Det vil være et eksempel på lav masse. Dersom målpersonen framviser compliance bare enkelte ganger er heller ikke det ønskelig og det vil være et eksempel på lav hastighet.