HÅPOLLEN OPPSUMMERING Ove Aga m/flere: Gnr. 144 Bnr. 6 Vår eiendom i Håpollen på Aga i Bømlo kommune har vært utleid til aquakulturformål siden tidlig i 60-årene. Stolt Sea Farm A/S (SSF) har leid område siden 30.10.86 (tilleggsavtale angående utvidelse av landområde er datert 10.02.88). Leieavtalen har vært basert på 9 års løpetid med opsjonsrett. Bruk av opsjonsretten forutsatte 12 mnd. varsel. Leiearealet for bnr.6 (og 24) er oppgitt å være 6398 m2. Vi er åtte søsken som arvet bnr. 6 etter vår far i 1992. Avtalen mellom oss og SSF ble fornyet i mai 1995. Vi forsto det slik at vi søsken eide grunnen i Håpollen sammen med Torbjørg Aga, nå Vibeke Aga og Trond Sandnes (bnr.24). Sameie er ikke bekreftet skriftlig på det nåværende tidspunkt (26.01.07). Vi forholdt oss til Torbjørg Aga sitt utsagn. Våren 2003 skjønte vi at SSF ville avslutte sin virksomhet i Håpollen. SSF benyttet seg ikke av opsjonsretten. Leieavtalen ville derved utløpe i mai 2004. Vi begynte da å diskutere hva vi som grunneiere, og også som eiere til det som SSF eventuelt lot bli igjen på område, skulle bruke Håpollen til (ref. SSF sin avtale med grunneierne pk. 8.5). I januar/februar 2004 fikk vi via rykter på bygda høre at det allerede var en ny bedrift, Aga Marin AS (AM), som hadde etablert seg i Håpollen. Vi fikk vite at tre arbeidere i SSF, Jonny Innvær, Leif Berg og Aksel R. Pedersen, hadde fått overdratt SSF sine rettigheter i Håpollen for kr.1 (ref. avtale av 01.09.03 mellom AM og SSF). I denne avtalen er ikke ordet salg nevnt, kun overtagelse/overdragelse av SSF sine forpliktelser/rettigheter vedrørende virksomheten, inkl. leieavtalen mellom SSF og grunneierne. Ifølge avtalen mellom SSF og grunneierne er dette tillatt, forutsatt at grunneierne godkjenner en slik overdragelse. Ifølge AM forelå det en slik godkjenning (ref. avsnitt 5 pk. 2 i overdragelsesavtalen mellom SSF og AM av 01.09.03). EN SLIK GODKJENNING ER UKJENT FOR OSS. I brev av 04.05.04 ber AM om et møte med oss grunneierne av bnr. 6 og 24 for å diskutere et utkast til en ny leieavtale (på oppfordring fra oss). De ber også om utsettelse av betaling av leie for 2004, p.g.a. svært dårlig økonomi i bedriften. I følge SSF sin avtale med grunneierne av bnr. 6 var årlig leie for rettigheter/bruksrett kr. 14.000 forskuddsvis, og årlig leie av grunn kr. 14.600 etterskuddsvis (indeksreguleres). Begge leiebeløpene har forfallsdato pr. 1. januar. I juni-04 var to av grunneierne, Ove og Leif Johannes Aga, på møte med AM. AM lovet å utarbeide et forslag til ny leieavtale (ovennevnte spørsmål vedrørende en eventuell utsettelse av leie for 2004 ble ikke nevnt). Ove Aga minnet AM på at det var viktig at en slik avtale ble godkjent/undertegnet av alle grunneierne, åtte søsken. Leif Berg var enig og sa at han var kjent med dette, da det var ham som innhentet personlige underskrifter i 1995 (ref. avtalen mellom SSF og grunneierne). Vi var positivt innstilt til at AM skulle fortsette driften i Håpollen, selv om opsjonsretten ikke ble benyttet, og at de ikke hadde fått i stand en ny leieavtale før den gamle opphørte. LOVNADEN OM Å UTARBEIDE EN NY LEIEAVTALE BLE ALDRI INNFRIDD. 1
I løpet av sommeren og høsten 2004 følte vi det som om AM hadde mistet interessen for å lei i Håpollen. Lovnaden om utkast til ny leieavtale og betaling av manglende leievedrelag synes å være glemt. Med tanke på muligheten for leie/salg i det åpne markede, tok vi kontakt med ingeniør/takstmann Johannes Tufteland, for å få en takst på grunnen (6398 m2) og bygningsmassen på område (ref. verditakst av 28.09.04). Vi tolker SSF sin avtale med grunneierne slik at gjenværende byggingsmassen tilfaller grunneierne ved opphør av leieavtalen (ref. pk. 8.5 i SSF sin avtale med grunneierne). AM deltok aktivt under Johannes Tufteland sin befaringen 20.08.04, og forsøkte, etter vår mening, å påvirke utfallet av taksten ved å fortelle hvor vanskelige tider det var for oppdrettsnæringen. I brev av 23.09.04 inviterte AM grunneierne til et nytt møte, denne gangen angående kjøp av grunn i Håpollen. I brevet hevdet AM at de ville gå konkurs innen 14-21 dager dersom de ikke fikk innvilget lån. Lån var det bare Inovasjon Norge (IN) som ville gi, og da bare dersom AM eide grunnen. Dette har vist seg å være URIKTIG. AM fikk avslag på søknad om lån fra IN (ref. E-mail 16.12.04). Begrunnelsen var bl.a. at selskapet allerede hadde fått lån utover gitte rammer, altså, uten å eie grunnen. Ovennevnte møte ble holdt 04.10.04. Ove og Einar Aga representerte grunneierne. De fikk høre om den vanskelige økonomiske situasjonen AM var i, og at kjøp av grunnen var den eneste muligheten for å overleve økonomisk (det ble også fortalt at privat eiendom var pantsatt). AM tilbød grunneierne kr. 240.000 for grunnen på 6398 m2, og hevdet at dette var overpris. Sigmund Steinsbø var også til stede på møte 04.10.04 (noe vi undret oss over).han fortalte ikke noe om samarbeidsplanene han hadde med AM, men hevdet at han representerte Bømlo kommune for å ivareta bedrifter i kommunen. Sigmund Steinsbø har senere, i møtet mellom Bømlo kommunen, AM og grunneierne 23.02.05 (der han også var til stede), på direkte spørsmål fra oss angående hans rolle på møtet 04.10.04, utalt at han ikke representerte Bømlo kommune. Dette må da være en form for UÆRLIGHET? PS! Tilført 10.12.08. Info. gitt i lokalavisa Bømlo-Nytt 25.02.08, vedr. en mulig dobbeltrolle fra kommunens side i vår sak. I følge ovennevnte info. har Sigmund Steinsbø, på et tidligere tidspunkt, bedt Bømlo kommune om hjelp til å få hånd om en eiendom på Bømlo, som han selv hadde solgte for noen år tilbake. Bømlo kommune og Sigmund Steinsbø opprettet for dette formålet, Jiser Eiendom AS, registrert 16.04.04. Aksjonærer er: Bømlo kommune (51%), med rådmann Sverre Olav Svarstad som styreformann og Sigmund Steinsbø (49%), som 2
dagligleder og styremedlem. (Ref. kunngjøring i Brønnsundregisteret 16.04.04). Ovennevnte faktum, vedr. kommunens mulige dobbeltrolle, har vært ukjent for oss, og ble dermed ikke et tema under rettsprosessen i vår sak. På ovennevnte møte 04.10.04 fremsatte AM ønske om kjøp av vår eiendom i Håpollen. Ove Aga minnet AM på at leieavtalen utløp for 5 mnd. siden, og at ifølge denne tilhørte bygningsmassen nå grunneierne. Vi hadde hele tiden vært positivt innstilt til en fornyelse av leieavtalen. men, etter 5 mnd. bevist drenering av denne fra AM sin side, mente vi at vi hadde vært imøtekommende lenge nok. Ved et eventuelt salg mente vi at bygningsmassen skulle medregnes. Det ble enighet om at en uavhengig advokat skulle se på leieavtalen, og deretter komme med en uttalelse om hva han mente var riktig i denne sammenheng, før et eventuelt salg til AM. Sigmund Steinsbø tilbød seg å ordne med en uavhengig advokat. Det var svært viktig for AM å få en hurtig avklaring på husspørsmålet. De sa at de ikke hadde tid å vente på en rettslig kjennelse. Advokaten skulle komme til Aga for å snakke med partene, og AM lovet å dekke kostnadene for advokathjelp (ref. møtereferat av 05.10.04). Et slikt møte ble aldri arrangert. UKJENT ÅRSAK. Sigmund Steinsbø valgte en advokat han hadde benyttet tidligere, adv. Alf Nielsen i Vogt & Wiig AS. Partene ble gjort kjent med dette, av adv. Alf Nielsen, men, grunneierne visste ikke på dette tidspunkt, 04.10.04, at Sigmund Steinsbø hadde personlige interesser i AM. Vi ble først kjent med dette via oppslag i Bømlo-nytt 22.11.04, der han fortalte til avisen om etableringen av et nytt selskap på Bømlo, Aga Halibut A/S (AH) hvor han var medeier og styreformann. Han fortalte videre at AH skulle samarbeide med AM. Dette er FORSØK PÅ LURERI. I ettertid er vi blitt kjent med at også Helgeland Arbeiderblad hadde hatt flere oppslag, bl.a. 28.10.04 og 16.11.04, der de fortalte om en underskrevet intensjonsavtale mellom bankene som eide konkursboet på Dønna, og bedriften fra Bømlo, representert ved Sigmund Steinsbø. 20.01.05 siterte Helgeland Arbeiderblad også daglig leder i AM og AH, Jonny Innvær som sa at Bømlobedriften hadde en sterk rygg bestående av mange selskaper i Bømlo. Selskapet ble også betegnet som en kveitegigant. AH ble registrert i Brønnøysund-registeret 08.11.04 (ca 1 mnd. etter vårt møte med AM og Sigmund Steinsbø). AH flyttet inn på vårt område i Håpollen, med samme adresse og telefonnummer som AM, uten at vi ble informert. I tillegg til Sigmund Steinsbø hadde AH, i følge avisa, følgende aksjonærer: Lars Eidesvik, Kristian Eidesvik i Caiano med sønnen Eivind Eidesvik, LOS Elektro AS og Anders Staveland. AH forhandlet om kjøp av et oppdrettsannlegg for kveite på Dønna (konkursbo). På Caiano sin egen hjemmesiden fremgår følgende, sitat Sammen med tre andre investorer fra Bømlo, etablerte Caiano i 2004 kveiteoppdrettsselskapet Aga Halibut AS. Selskapet er en videreføring av Aga Marine og konkursboet til Dønna Marine Holding sitat slutt. 3
Ovennevnte aktivitet (spill) foregikk altså bak vår rygg fra sommeren 2004, mens AM (med AH som støttespiller) forsøkte desperat å få hånd om vår eiendom i Håpollen på en, etter vår menig, ikke helt ærlig måte. FREKT Allerede 06.10.04 (ett og et halvt døgn etter møte 04.10.04) hadde AM forfattet en salgskontrakt for kjøp av grunnen i Håpollen, tiltross for at det hadde vært enighet om at en skulle vente med salg til eiendomsretten til bygningsmassen var avklart. Denne salgskontrakten ble forelagt bare en av oss åtte søsken, for underskriving. AM hevdet at det hastet svært med å få denne underskrevet p.g.a. søknad om lån snarest mulig for å hindre en konkurs. Avtalen ble underskrevet (ref. salgsavtale av 06.10.04) med muntlig forbehold om at han som signerte gjorde det kun for sin egen del. Dette forbeholdet har AM bekreftet, bl.a i brev av 15.03.05 via sin advokat Johan Nygård. Vedkommende står ved sin underskrift med begrunnelse i at han, på dette tidspunktet, trodde at tilbudt pris var riktig, og at salgskontrakten ville være den bekreftelsen som AM trengte for å få lån i IN (I tillegg hadde teknisk rådgiver, Kåre Nysæter i Bømlo Kommune, bekreftet på forespørsel fra vedkommende 06.10.04, at han var enig med AM vedrørende tilbudt pris). Vi (åtte søsken) ble i utgangspunktet enige om å selge vår eiendom i Håpollen til AM, hvis dette kunne være med på å hindre bedriften fra å gå konkurs. Men, vi andre (syv søsken) godtok aldri tilbudt pris for grunnen på kr. 240.000. Vi har heller aldri blitt forelagt noen salgskontrakt med spørsmål om signering. Vi hadde da også, for en knapp uke siden, fått verditaksten fra Johannes Tufteland av 28.09.04 som mente grunnen på 6398 m2 var verdt kr. 1.mill. Høsten 2005 (ett år etter første verditakst) kontaktet vi eiendomsmegler Rolf Henry Pedersen for å få en ny taksering av grunnen i Håpollen. Dette for å få to uavhengige verdivurderinger. Taksten forelå 25.10.05 og var på kr. 1,5 mill. for 6398 m2. I ettertid er den ugyldige salgskontrakten blitt brukt som en voldgiftsavtale av adv. Alf Nielsen, i spørsmålet angående eierforholdet til bygningsmassen i Håpollen. Salgskontrakten ble aldri brukt i søknad om lån i IN. Torbjørg Aga ønsket å selge sin del av grunnen til tilbudt pris (hennes del kr. 120.000), og undertegnet salgskontrakten med AM 06.10.04. Vi har, p.g.a. påstått sameie, forkjøpsrett til hennes part av grunnen i Håpollen, noe vi benyttet oss av (ref. salgsavtale mellom Torbjørg Aga og oss 17.01.05). Torbjørg Aga har i brev av 23.01.05 trukket nevnte salg tilbake da hun i ettertid har solgt hele sin eiendom til Vibeke Aga og Trond Sandnes. Datoen for dette salget er ukjent (tinglyst 25.04.05). Vi informerte AM om denne situasjonen i brev 21.01.05. Den 13.01.05 forelå det en vurdering fra adv. Alf Nielsen, vedrørende eiendomsdomsretten til bygningsmassen i Håpollen. Adv. Alf Nielsen hadde avgjort saken ved voldgiftsavgjørelse (dette var første gang ordet voldgift ble benyttet). AM ble tilkjent eiendomsretten. Denne avgjørelsen aksepterte vi aldri men tok den til etterretning. Vi mente og mener fortsatt at avgjørelsen umulig kan være riktig i henhold til SSF sin leieavtale med grunneierne. Adv. Alf Nielsen skriver i pkt. 2 i voldgiftsavgjørelsen, sitat Partene har i salgskontrakten datert 06.10.04 gitt voldgiftsretten følgende mandat: sitat slutt. I den ugyldige salgskontrakten står det imidlertid ikke noe om at det er gitt voldgiftsretten noe mandat. I tillegg ble adv. Alf Nielsen 4
informert, i to brev, 18.11 og 20.12-04, fra oss grunneiere, om at salgsavtalen var ugyldig. Dette mens vi ventet på det avtalte møte som skulle finne sted på Aga. Sitat fra vårt brev 18.11.04, Partene er innforstått med at endelig salgsavtale forutsetter at den enkelte grunneier (8 stk.) til GNR 144 BNR 6, ved egen signatur godkjenner denne. sitat slutt. Vider fra vårt brev 20.12.04, sitat Etter at nevnte salgsavtale nå er forelagt samtlige grunneiere sammen med AM sin begrunnelse for ovennevnte hastverk, har flere av mine søsken muntlig reservert seg mot salg på bakgrunn av en slik begrunnelse. sitat slutt. Adv. Alf Nielsen skriver videre i voldgiftsavgjørelsen, bl.a. i pkt. 6.2, sitat Jeg er ikke enig med Grunneierne i at Leieavtalens pkt 8.5 medfører at bygninger SSF etterlot seg ved avslutningen av leieperioden, og som ikke ble fjernet av SSF, tilfaller Grunneierne. Slik jeg ser det regulerer ikke denne bestemmelsen eierforholdet til byggingsmassen. sitat slutt. AM har flere ganger, bl.a. i brev av 28.12.04 innrømt at det ikke finnes noen leieavtale mellom partene, sitat: At leieavtalen i dag er utløpt er hevet over tvil, spørsmålet er hvilken konsekvenser dette har avstedkommet, i forhold til eiendomsretten til bygningene, og som må vurderes utfra den aktuelle avtalen, sitat slutt. Videre i same brev fremgår følgende, sitat: Aga Marin AS er videre iht avtalen, ikke pålagt å fjerne bygningsmassen, om leieforholdet skulle opphøre. sitat slutt. Riktig, men hvem tilfaller bygningene da, når leieforholdet er slutt og husene ikke er blitt fjernet? Avtalen vedrørende eiendomsretten til gjenstående bygningsmasse, etter 5 mnd. manglende leieavtale (fra mai-04), virker nokså klar etter vårt syn. Vi ble svært overasket over avgjørelsen. Vi vurderte å kontakte advokat for å få dommen etterprøvd. I avgjørelsen fra adv. Alf Nielsen var det imidlertid ikke gitt noen ankefrist. Etter nærmere undersøkelse via Internett, forstod vi det slik at dette var ment å være en bindende avgjørelse. Vi var ikke på noe tidspunkt blitt informert om at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse, og hvilke juridiske konsekvenser dette innebar. Vi skjønte nå at vi hadde fiender, ikke forhandlingspartnere. VI FØLTE OSS LURT. Først etter at vi kontaktet adv. Christian Thrane Asserson (vår advokat i ekspropriasjonssaken, fra 08.06.05), ble vi gjort oppmerksom på formalitetene ved en voldgiftsrett. Adv. Asserson påklaget i brev av 23.06.05, ovenfor adv. Alf Nielsen og AM, at gjeldende krav til formaliteter for en voldgiftsavgjørelse ikke var fulgt og avviste derved, på formelt grunnlag, avgjørelsen. AM har anket tvisten vedrørende voldgiftsavgjørelsen/eiendomsretten til bygningsmassen inn for Sunnhordland tingrett. I vårt brev 17.01.05 minner vi igjen AM på at det ikke foreligger noen gyldig salgskontrakt. I samme brev minner vi dem også på at det heller ikke foreligger noen leieavtale mellom partene, og at AM ikke har betalt noen godtgjørelse for den tiden de har oppholdt seg på vårt område, slik som de gjentatte ganger har lovet. AM hadde nå oppholdt seg ulovlig i Håpollen i 8 mnd. (AH i 2 mnd.). 5
Vi følte nå at grensen for vår tålmodighet var nådd, og ber i ovennevnte brev av 17.01.05 om at AM forlater området eller ordner opp, sitat: Aga Marin AS gies en frist på 3-tre-mnd. etter mottak av dette brev til å fjerne sine eiendeler, inkludert tilkjent bygningsmasse fra vår grunn. Dersom Aga Marin AS ønsker å diskutere en mulig leieavtale for videre drift på vår grunn i Håpollen, er grunneierne villige til å diskutere dette. sitat slutt. Til tross for flere forsøk på lureri (bevist eller ubevist) fra AM sin side, truer de oss i sitt svarbrev av 26.01.05 med å gjøre oss ansvarlig for tapte inntekter p.g.a. avtalebrudd (vi godtok ikke AM sitt tilbud i salgskontrakten), videre framgår det, sitat Vi vil derfor informere om at vi ila. februar vil stevne dere for kontraktbrudd med mindre vi hører fra dere innen 1. feb. 05, at dere vil holde avtalen. Sitat slutt. I samme brev trues det også (for første gang) med at AM vil kontakte Bømlo kommune for å be om at vår grunn blir ekspropriert til fordel for AM. Sitat I mellomtiden vil vi også kontakte kommunen, med tanke på å få til en oreigning av eiendommen sitat slutt. Dette viste seg å være alvorlig ment, altså INGEN TRUSSEL. I ovennevnte brev forteller AM (for første gang) også om den planlagte fusjonen med AH. AM hevder i ovennevnte brev av 26.01.05 at vi trakk salgskontrakten tilbake p.g.a utfallet i voldgiftsavgjørelsen 13.01.05. Dette er ikke riktig. I våre brev av 18.11.04 og 20.12.04 til adv. Alf Nielsen, fremgår det at salgskontrakten som AM hadde sendt til adv. Alf Nielsen, var å betrakte som ugyldig p.g.a. manglende fullmakter fra øvrige grunneiere. For å forsikre oss om at Bømlo kommune fikk kjennskap til vårt syn på ekspropriasjonstrusselen sendte vi f.o.m. 26.01.05 kopi til Bømlo kommunen av våre utgående brever angående saken. Allerede 25.01.05 hadde Bømlo kommune, via E-mail, kontakt med sin advokat, Magne Revheim, vedrørende muligheten for ekspropriasjon (formuleringen på spørsmålet kjenner vi ikke). Svaret fra kommunens advokat Magne Revheim, datert 28.01.05, gir Bømlo kommune klarsignal til å ekspropriere grunnen fra oss. AM hadde altså, før de skrev brevet til oss 26.01.05, inngått forhandlinger med Bømlo kommune om ekspropriasjon. STARTEN PÅ EKSPROPRIASJONSSAKEN Den 11.02.05 får vi et varsel fra Bømlo kommune om oreigning av grunn til fordel for AM. Begrunnelsen er, sitat: Tidligere leigeavtale er gått ut og kommunen har registrert at forhandlingane om å inngå ny leigeavtale har brote saman sitat slutt. Videre i samme brev, sitat saka haster svært mykje, derfor vil kommunen vurdera å søkja om løyve til førehandstiltredning av areala sitat slutt. Det ble også opplyst om at vi hadde rett til å få dekke alle nødvendige utgifter, inkludert utgifter til juridisk hjelp. Vi ble også oppfordret til å forklare oss om saken innen 01.03.05. Etter å ha lest brevet fikk vi en følelse av at Bømlo kommunen allerede hadde bestemt seg for ekspropriasjon, og at de umulig kunne ha fått kjennskap til at AM allerede hadde oppholdt seg ulovlig på vårt område i 9 måneder (AH i 3 mnd.). Dette gjorde vi kommunen oppmerksom på, samt at AM ikke ønsket å ha en leieavtale med oss. 6
Den 15.02.05 var Ove og Einar Age på møte med Bømlo kommune (v/teknisk rådgiver Nils Kåre Nysæter), for å få mer utfyllende informasjon om utviklingen i saken. Vi skrev også et brev til Bømlo kommune, med anmerkninger til ekspropriasjonssaken, og at vi eventuelt ville benytte oss av fri rettshjelp. Den 23.02.05 arrangerte Bømlo kommune v/rådmann Sverre Olav Svarstad et, etter vår mening, symbolsk møte mellom grunneierne og AM, i et forsøk på mekling. Dette er for øvrig det eneste forsøket fra kommunens side for å få partene sammen til forhandlinger. Syv av oss åtte søsken deltok for å vise at vi fortsatt ønsket å finne frem til en løsning vedr. leieforholdet. Tilstede var, også denne gangen, Sigmund Steinsbø fra AH. Under forhandlingene virket det som om Sigmund Steinsbø var vår reelle motpart. I dette møte svarte Sigmund Steinsbø, på spørsmål fra oss, at han ikke var ansatt i Bømlo kommune som han tidligere hadde hevdet i møte mellom grunneierne og AM 04.10.04. Videre svarte han at han hadde vært i kontakt med AM allerede sommeren/høsten 2004 vedrørende samarbeid mellom AH og AM. Daglig leder i AM og AH Jonny Innvær sa i sin presentasjon på møtet 23.02.05, bl.a. at de nå måtte spyle all fisken i do, da med henvisning til vårt brev av 17.01.05. Vi på vår side ba ham lese hele brevet der vi ber AM, ennå en gang, ordne opp i de uholdbare forholdene vedrørende manglende leieavtale og utestående leievederlag. I møtet tilbød vi AM å leie grunnen i Håpollen i 30 år. Dette lovet Sigmund Steinsbø å gå inn for, dersom IN aksepterte en langsiktig leieavtale som garanti for lån til AM, noe han lovet å få avklart. I møtereferatet ble det skrevet at dersom IN godtok en langsiktig leieavtale for lån til AM skulle, sitat AM ta kontakt for å få på plass ein leiegeavtale sitat slutt. Fristen for en slik avtale ble satt til 15.03.05 (ref. referat fra møte 23.02.05). I ettertid er vi blitt kjent med at Sigmund Steinsbø allerede i E-mail 17.02.05 til IN hadde stilt et lignende spørsmål vedrørende en langsiktig leieavtale (et av våre tilbud). I svaret fra IN 18.02.05 fremgår det, sitat: En langsiktig leieavtale vil være bedre enn ingen ting, men panteverdien vil være redusert i forhold til eiende grunn. For øvrig var en vesentlig del av lånebehovet knyttet til kjøp av eiendommen. Denne delen av lånebehovet bortfaller ved en leieavtale sitat slutt. ALTSÅ, KJØPE GRUNNEN FOR Å FÅ LÅN TIL Å KJØPE GRUNNEN? Det viste seg dermed at Sigmund Steinsbø på møte 23.02.05 var kjent med IN sitt syn på spørsmålet. DETTE ER LURERI En salgssum på grunnen tilsvarende 30 års leie ble også foreslått av oss, uten at leiebeløpet ble diskutert. Johannes Tufteland sin verditakst på kr. 1. mill. (for 6398 m2) ble også nevnt. Dette ble heller ikke kommentert i den videre diskusjonen på møtet 23.02.05. Til tross for at vi var villige til å inngå en langsiktig leieavtale på 30 år, eventuelt selge til en pris tilsvarende 30 års leie, eller salg til takst, spurte Sigmund Steinsbø om AM kunne få lov til å oppholde seg i Håpollen ut 2005. Dette for å redde kveiteyngelen som allerede var på anlegget. Vi aksepterte dette, forutsatt at AM betalte leievederlag i forhold til tidligere leieavtale mellom SSF og grunneierne. Vi forsto det slik at driften deretter skulle innstilles, til en eventuelt enighet ble oppnådd. I følge referatet fra møtet 23.02.05 ble følgende forsikring 7
gitt, sitat Sigmund Steinsbø lova og gjera opp for bruken av grunnen og ordna manglande leigeoppgjør sitat slutt. BETALING I FORHOLD TIL AVTALEN FORELIGGER IKKE PR. 26.01.07. Det har blitt hevdet i argumentasjonen for ekspropriasjon at grunneierne har stilt urealistiske økonomiske krav for en framtidig leie av område. DETTE ER IKKE RIKTIG. Faktum er: Det har aldri blitt ført forhandlinger om noe leiebeløp. AM ble i brev av 13.12.05 fra vår advokat Asserson minnet om at den muntlige avtalen fra 23.02.05, om å få oppholde seg midlertidig i Håpollen utløp 01.01.06, og at AM hadde misligholdt sine betalingsforpliktelser. AM svarte via adv. Johan Nygård i brev av 30.12.05, sitat Videre bestrides at det er noen tidsbegrensninger i leieavtalen som utløper ved årsskifte sitat slutt. Videre i samme brev, sitat Det bestrides også at betalingsforpliktelsene er misligholdt, sitat slutt. DETTE ER LØFTEBRUDD. Den 14.03.05 får vi brev fra AM (innen fristen som ble satt til 15.03.05 i møtet med kommunen 23.02.05) der de skriver, sitat: Aga Halibut AS har på styremøte vurdert en løsning med langsiktig leieavtale, og de vil ikke fusjonere med Aga Marin AS, dersom ikke sistnevnte står som grunneier sitat slutt. JA, SÅ ER DET ALTSÅ BEVIST AT DET ER AH SOM STÅR BAK DEN MANGLENDE LEIEAVTALEN! I brev av 15.03.05 fra AM sin advokat, Johan Nygård, blir vi åtte søsken truet med søksmål for brutt avtale, tiltross for at han samtidig skriver, sitat Aga Marin AS bekrefter at De i ovennevnte møte tok forbehold om at De hittil ikke hadde fått samtykke fra samtlige søsken om den inngåtte avtalen sitat slutt. Vi har tilbakevist påstått avtalebrud i flere brev, da det ikke forelå noen fullmakt til salg av eiendommen fra syv av oss åtte søsken. Ingen av oss andre søsken hadde fått forelagt salgskontrakten av 06.10.04 da denne ble underskrevet, med forbehold. AM har heller ikke i ettertid forelagt salgskontrakten overfor oss andre søsken, til en eventuell godkjenning/underskriving. TRUSSEL. I samme brev blir vi igjen gjort oppmerksom på, at hvis vi ikke blir enige om å holde avtalen så vil AM anmode Bømlo kommune om å foreta de nødvendige vedtak ang. ekspropriasjon, sitat Etter min oppfatning vil dette være en mye dårligere løsning for dere grunneiere enn å gjennomføre avtalen av 06.10.04 da det er åpenbart at ekspropriasjonsprisen for et areal på ca. 6 da. vil bli betydelig under Kr. 250.000,- sitat slutt. ENDA EN TRUSSEL. Med henvisning til vårt brev av 17.01.05 (der vi gir AM frist til å ordne opp), protesterer adv. Johan Nygård også mot vårt krav om at AM skal fjerne seg fra vår eiendom innen 3 mnd. Han hevder at dette er i strid med tomtefesteloven av 1996, sitat Tomtefestet i denne sak er nå å anse som et feste på oppsigelse siden festeavtalen er utløpt. Oppsigelsesfristen er da to år i h.t. tomtefesteloven 9 sitat slutt. Basert på ovennevnte uttalelse hevder adv. Johan Nygård, slik vi forstår det, at oppsigelsen først utløper 17.01.07. Men, har vi en festeavtale med AM? Kan dette være riktig, eller er dette bare et nytt forsøk på LURERI? I brev 06.04.05 fra Bømlo kommune (v/rådmannen) til grunneierne, tar kommunen opp tema fra møte 23.02.05 vedrørende vårt forslag angående salgspris for grunnen i Håpollen, sitat: 8
Underteikna vil i denne sammenheng koma tilbake til et tema som vart drøfta på møte i rådhuset, men som ikkje er nemnd i utsendt referat. Med tanke på sal av område og eventuell korrekt pris, vart det lufta om partane kunne akseptera et avtaleskjønn. Partane er då i utgangspunktet samde om ei overdraging av eigedomen, og prisen vært fastsett av Sunnhordland Tingrett. sitat slutt. I brev 18.04.05 avviste vi forslaget om avtaleskjønn da vi forstod at dette ville være en bindene avtale. Vi hadde jo allerede hatt takst på grunnen (ref. Johannes Tufteland sin verditaks av 28.09.04) på kr. 1. mill. (for 6398 m2). Et nytt sitat fra kommunen sitt brev av 06.04.05 hvor rådmannen skriver, sitat Underteikna forsto det slik i nemde møte, at alle grunneigarane er samde i eit ynskje om at Aga Marin AS skal få halda fram i det aktuelle område, sitat slutt. Ja, dette er vi enige om. Men, AM vil ikke leie i Håpollen, og de vil heller ikke kjøpe grunnen til takst. Hva blir da løsningen? Ekspropriasjon? 04.05.05 fikk vi E-post fra Leif Berg i AM, der han skriver, sitat Aga Marin A/S oppfatter det videre slik at grunneierne er åpne for slik kjøp/salg, så lenge det tilbys en akseptabel salgssum som ikke er nærmere definert, sitat slutt. Ja, det stemmer det, og salgssummen bør være takst fastsatt av fagpersoner. Ekspropriasjonssaken ble behandlet i formannskapet 31.05.05 hvor 3 av oss søsken var til stede. Etter en kort diskusjon ble saken utsatt p.g.a. at noen av politikerne ønsket mer informasjon. Vi følte nå at situasjonen var svært vanskelig og at vi egentlig kjempet mot Bømlo kommune og AH. D.v.s. sterke politiske og økonomiske krefter. Den 08.06.05 kontaktet vi (grunneiere til bnr. 6) adv. Christian Thrane Asserson. Fra nå av hadde også vi advokat. I E-mail av 08.06.05 fra oss til AM, viser vi til tidligere purringer vedr. manglende betaling i samsvar med vår leieavtale med SSF, for oppholdet i Håpollen. Vi informerte også om at vi, grunneierne av bnr. 6, har levert vårt krav på manglende betaling til Bømlo forliksråd. Sum forfalt til betaling 01.05.05, er kr. 40.516 (30.05.05 betalte AM til vår konto, kr. 20.178 d.v.s. ca. 50% av vårt krav). I E-mail av 13.06.05 svarer AM bl.a. følgende, sitat: Med bakgrunn i dette ser Aga Marin AS det som positivt at grunneierne av Br. 6 sender saken til Bømlo Forliksråd slik at en uavhengig instans kan vurdere tvisten og sette rettmessige leiebeløp. Aga Marin AS har gjentatte ganger uttrykt at vi vil betale det vi er grunneierne skuldig, og vil med dette igjen bekrefte dette. sitat slutt. Den 14.06.05 skrev adv. Asserson brev til Bømlo kommune med innvendinger til kommunens plan om ekspropriasjon. Bømlo kommune behandlet ekspropriasjonsspørsmålet 20.06.05 i ekstraordinært formannskapsmøte (lukket møte). Samme dag vedtok Bømlo kommunestyre å søke om 9
ekspropriasjon til fordel for AM, da flertallet (17 mot 8) av kommunestyremedlemmene støttet rådmannen sitt forslag. Vi to som var til stede på kommunestyremøte følte at det ble en hurtig avgjørelse, med lite diskusjon rundt vår sak. Rådmannen viste til ett brev fra grunneierne sin advokat. Han opplyste videre om at kommunen sin advokat hadde vurdert ovennevnte brev, og tilbakevist vår advokat sine innvendinger. Rådmannen viste også til et brev fra AM. Kommuneadvokaten sin vurdering av vår advokat sitt brev, og AM sitt brev, var ikke vedlagt saksdokumentene. Adv. Asserson har senest i brev av 07.06.06 til Bømlo kommune, etterlyst ovennevnte brev fra AM som ble forelagt formannskaps- og kommunestyremedlemmene. I svarbrevet 26.06.06, viser kommunen sin advokat, Magne Revheim, til et brev fra AM datert 03.06.05 og skriver videre, sitat: Bømlo kommune mottok utenom ordinær postgang en kopi av brevet, det ble aldri registrert inn bl.a på grunn av at kopien ikke viste underskriften til avsender. Det har mindre betydning for denne sak. sitat slutt. For oss virker det svært underlig at vi ikke får kjennskap til innholdet i dette brevet, da brevet ble referert til som det eneste saksdokumentet fra AM i ekspropriasjonssaken mot oss, av rådmannen i kommunestyremøte 20.06.05. BØMLO KOMMUNE SIN BEGRUNNELSE FOR Å SØKE FYLKESMANNEN OM EKSPROPRIASJON Bømlo kommune sin argumentasjon for ekspropriering av vår grunn i Håpollen til fordel for AM, er i Saksutgreiing til folkevalde organar, datert 11.05.05, under vurderinger, bl.a. som følgende, sitat: Grunneigarane og Aga Marin AS er klart usamde om leigeavtale eller eigande grunn er best sitat slutt. Så, det er altså begrunnelsen for å søke om ekspropriasjon. Vi har oppfattet det slik at AH ikke aksepterer at AM skal leie, men krever at AM eier grunnen før selskapene fusjonere. Samtidig er de ikke villige til å betale takst ved kjøp av grunnen! Videre under vurderinger, sitat: Sett frå Bømlo kommune sin ståstad er det viktig å ta vare på disse arbeidsplassane som Aga Marin AS representerar. Ikke minst med tanke på den kompetansen som desse tilsette har innafor produksjon av kveiteyngel, er det viktig at denne verksemda kan halda fram i kommunen. Rådmannen ser at denne kompentansen også på kort eller lang sikt kan føra til knoppskyting og nyetableringar innan dette område. sitat slutt. Ja, knoppskytingen er det vel AH som skal stå for? Videre under oppsummering og konklusjon: Sitat I: For å sikre videre drift ved Aga Marin AS i Håpollen, bør kommunestyre gjera nødvendige vedtak om å søke om oreigningsløyve. sitat slutt, Sitat II: Dersom aktiviteten i Håpollen forsvinn, betyr det tap av både kompetanse og arbeidsplassar for kommunen. sitat slutt. Vi spør; Hvem har hindret dette? 10
At en kommune vil ekspropriere privat grunn (som har vært utleid til aquakultur i ca. 40 år) til en privat bedrift med tre ansatt, som har misligholdt leieavtalen de fikk overdratt fra SSF i 2003, og som i tillegg hevder at de er på konkursens rand, er for oss helt uforståelig (AM har tapt sin aksjekapital, ref. årsregnskap, og blir holdt i live av AH og Sigmund Steinsbø privat). Hvorfor innrømte ikke rådmann Sverre Olav Svarsted på direkte spørsmål fra oss, i forbindelse med formannskapsmøtet 31.05.05, at det er AH man i realiteten eksproprier til fordel for? I E-post 14.06.05 fra AM tilbyr de oss grunneier kr. 420.000 for grunnen i Håpollen, hvor bl.a. følgende fremgår, sitat: Betaling vil bli gjort kr. 250.000 (kr. 125.000,- til eiere av Gnr 144, bnr 26 og kr. 125.000,- til eier av Gnr 144, bnr. 6) ved underskrivet kontrakt og skjøte. Under forutsetning av at det fortsatt er aktivitet på område pr 1.jan. 2007. Skal det av Aga Marin A/S eller det selskapet som viderefører driften på område betales ut kr. 170.000,- (kr. 85.000,- til eiere av Gnr. 144, bnr 26 og kr. 85.000, til eiere av Gnr 144, Bnr 6). sitat slutt. DETTE TILBUDET SVARTE VI IKKE PÅ. 05.07.05 søkte Bømlo kommune v/adv. Magne Revheim, fylkesmannen i Sogn og Fjordane (settefylke) om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Dokumentet i søknaden ser ut til å være det samme som saksutredningspapirene av 11.05.05 til folkevalgte organer, da vi ikke har fått tilgang til noe annet saksdokument. I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane 05.09.05, klaget adv. Asserson, på vegne av grunneierne, på Bømlo kommune sitt vedtak vedrørende søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15.09.05 angriper adv. Magne Revheim vår advokat sin protest, og skriver bl.a., sitat Det er ikke korrekt av Aga Marin AS ikke er villig til å betale markedsleie. Partene er derimot svært uenige om hva som er korrekt markedsleie. Det fremsatte kravet fra grunneierne hindrer fortsatt drift og derved bruk av området i samsvar med arealet til kommuneplan. Det er derfor nødvendig ut fra et offentlig synspunkt å realisere fremtidig drift ved ekspropriasjon av grunnen sitat slutt. DETTER ER GROV FEILINFORMASJON OG BESKYLDNINGER SOM OGSÅ ER BLITT GJENTATT I FYLKESMANNENS VEDTAK. 21.09.05 gir fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt samtykke til ekspropriasjon av grunnen i Håpollen, men avviser samtidig forhåndstiltredelse da det ikke er framsatt krav om å avholde skjønn (prisfastsettelse). Først 07.07.06 innvilges forhåndstiltredelse (etter at skjønn ble krevd 27.09.05). En forutsetning var at Bømlo kommune oppfylte lovens krav i denne sammenheng (oppmåling og betaling av forskudd på vederlaget). Kravene er ikke oppfylt pr. dags dato 26.01.07. D.v.s at AM har oppholdt seg ulovlig på vårt område, uten leieavtale, uten å betale leievederlag og uten forhåndstiltredelse f.o.m mai 2004 (AH fra november 2004).VAR DET NOEN SOM SA AT SAKEN HASTET SVÆRT MYE? ---------- ----------- 11
BØMLO FORLIKSRÅD. 02.08.05 møttes partene i Bømlo forliksråd vedr. AM sin manglende vilje til å betale leievederlag for sitt opphold i Håpollen. Representanten for AM, Leif Berg, hevdet at AM kun benyttet ca. halvparten av tidligere leieareal, og derfor kun skulle betale leie i forhold til dette. Vi gjorde forliksrådet kjent med at det ikke forelå noen ny leieavtale med AM. Samme dag forelå domsslutningen som gav oss medhold på alle punkter. Ankefrist ble satt til 1 mnd. regnet fra 09.08.05. AM betalte fortsatt ikke. 07.10.05 sendte vår adv., Asserson, konkursvarsel vedr. AM sin manglende betaling til Bømlo lensmannskontor. D.v.s. 45 dager etter at AM, i følge dommen, skulle ha betalt, og 29 dager etter at ankefristen utløp. Noe svar fra lensmannskontoret har vi ikke mottatt. AM v/adv. Nygård anket forliksrådet sin dom til Sunnhordland tingrett. Først i brev av 12.10.05, over 1 mnd. etter at ankefristen var utløp, informerte Sunnhordland tingrett oss om nevnte anke. PS! Tilført 10.04.10 BØMLØ FORLIKSRÅD (for andre gang) Den 14.03.08 skrev vi brev til AM, etter å ha mottatt trusselbrev om inkasso fra deres advokat Johan Nygård, vedr. at vi holdt tilbake idømte saksomkostninger i Høyesterett i forbindelse med skjønnsaken (minus vårt tilgodehavende fra AM i forlikssaken 09.08.05). I brevet krevde vi at AM betaler leievedrelag for sitt opphold i Håpollen, også etter forliksdommen 09.08.05, og inntil de lovlig overtar området (skjøte). Den 03.06.09 møttes partene i Bømlo forliksråd. Jonny Innvær representerte AM. På dette møtet ble saken løst i minnelighet. Avtalen som ble inngått ble senere underskrevet av partenes advokater. Pr. 10.04.10 har AM ennå ikke innfridd sine forpliktelser vedr. ovennevnte avtale. ----------- ---------- FYLKESMANNEN SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON Fylkesmannen avviste vår klage, og begrunner sin avgjørelse 21.09.05 bl.a. som følgende, sitat: Behovet for tvangsovertaking av arealet er oppgitt å være at selskapet som leiger arealet til si oppdrettsverksemd, Aga Marin AS, ikkje har kome til semje med grunneigarane om vederlag for bruken av området. Det er opplyst at forhandlingssituasjonen er fastlåst og at det er ein risiko for at verksemda må legge ned drifta på området, eller godta å betale vederlag som er høgare enn vanlege marknadsvilkår. Kommunen meinar derfor at det er grunnlag for å ekspropriere arealet for å sikre drift og arbeidsplassar på staden. sitat slutt. Vi presiserer at selskapet ikke leier arealet, de oppholder seg ulovlig på området (på lik linje med AH). 12
Begrunnelsen som her er brukt, om at forhandlingssituasjonen er fastlåst, er etter vår mening en feil fremstilling. Vi har tilbudt en langsiktig leieavtale eller kjøp til markedspris, AM har avslått. Påstanden om krav utover vanlig marknadsvilkår, er etter vår mening også feil. Vi har tidligere protestert mot en slik fremstilling. Størrelsen på et eventuelt leiebeløpet har aldri vært diskutert. Verditaksten på grunnen på kr. 1. mill. for 6398 m2 som vi har innhentet fra en seriøs takstmann, skulle da være pålitelig nok? Den 25.10.05, ca. en mnd. etter fylkesmannens uttalelse, forelå vår andre verditakst på grunnen i Håpollen. Denne gangen fra eiendomsmegler Rolf Henry Pedersen. Taksten var på kr. 1,5 mill. for 6398 m2. Videre i fylkesmannens begrunnelse heter det, sitat kommunen hevdar at den offentlege samfunnsinteressa som ligg til grunn for søknaden om oreigning, er omsynet til å sikra rammevilkår for verksemda slik at næringsverksemd og arbeidsplassar i kommunen kan tryggast sitat slutt. Vi spør: Hvordan klarte rådmannen å få kommunepolitikerne og fylkesmannen til å tro på slike argumenter? Fikk de ikke kjennskap til våre tilbud? I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane 07.10.05, klaget adv. Asserson, på vegne av grunneierne, over fylkesmannens vedtak. Vi følte at fylkemannen ikke tok hensyn til våre argumenter. 31.10.05, skriver adv. Magne Revheim i brev til fylkesmannen bl.a., sitat Aga Marin AS kan ikke være avhengig av den usikkerhet som alltid vil ligge i fremtidige forhandlinger med grunneierne. Etter hvert som Aga Marin AS er etablert på området vil det gi betydelig makt for grunneierne ved fremtidige forhandlinger, hvor de kan risikere å måtte akseptere urimelige leievilkår, sitat slutt. Videre skriver han i samme avsnitt, sitat Den manglende forutberegneligheten er et viktig moment ved vurdering om ekspropriasjonen skal tillates. sitat slutt. Håpollen har vært utlei til aquakultur siden tidlig i 60-årene. SSF har drevet uavbrutt i Håpollen siden 1986. Det har ikke vært noen form for konflikt mellom leietaker og grunneiere inntil AM overtok 1 september 2003. Fylkesmannen opprettholdt sitt vedtak og anken gikk videre til Fiskeri- og Kystdepartementet. I fylkesmannens oversendelsesbrev 15.12.05 til departementet viderefører fylkesmannen sin tidligere argumentasjon, samt bl.a. følgende kommentar, sitat: Korrespondansen synleggjer godt at situasjonen for videre drift er usikker, konfliktfylt og lite forutberekneleg og at tilhøva såleis inneber at kommunen har hatt saklig grunn til å gripe inn i forholdet til dei sysselsetjingsomsyn som gjer seg gjeldane. sitat slutt. Finnes det her en korrespondanse som vi ikke kjenner til? Adv. Asserson anket på vegne av grunneierne fylkemannen sitt vedtak, i brev av 30.12.05, til Fiskeri- og kystdepartementet. 13
FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON. 31.01.06 avviser Fiskeri- og Kystdepartementet vår klage på fylkesmannens vedtak 21.09.05, om ekspropriasjon, med bl.a følgende begrunnelse, sitat: Partene er ikke enige om en avtale for videre bruk av arealet. Av den grunn vurderer vi ikke leieavtale som en hensiktsmessig løsning i denne saken. sitat slutt. Vider ble det også sagt, sitat: Et samtykke til ekspropriasjon i foreliggende sak vil, etter departements syn, bidra til å sikre arbeidsplasser og næringsvirksomhet i Bømlo kommune. Samtidig vil ekspropriasjon bidra til at kompetanse om akvakulturnæringen forblir i distriktet. For kommunen er dette viktig, særlig med tanke på senere utvikling og satsing på akvakultur i distriktet. sitat slutt. Ja, men området vårt har vært benyttet til nettopp dette formålet i en periode på ca. 40 år (fra tidlig i 60-årene). AM ønsker ikke å leie vår grunn i Håpollen p.g.a AH sitt krav. De vil heller ikke kjøpe grunnen til takst. Så, en hensiktmessig løsning er nok ekspropriasjon! Bømlo kommune krevde skjønn (prisfastsettelse på grunnen) 27.09.05. Denne saken ble behandlet i Sunnhordland tingrett 15 16.08-06. Vi var uenige i Fiskeri- og Kystdepartementet sin avgjørelse, og ønsket dermed at tingretten samtidig vurderte om vilkårene for ekspropriasjon var til stede. SUNNHORDLAND TINGRETT SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON Tingretten opprettholdt ekspropriasjonsvedtaket i dom av 30.08.06, basert på følgende vurdering, sitat I og med at Fiskeri- og kystdepartementet har hatt full prøvingsrett i saka, er det, slik retten ser det, tilstrekkelig at ein vurderer vedtaket i departementet av 31.01.2005, når det gjeld manglar ved vedtaket. Retten kan ikke sjå at departementet har hatt manglende eller feil opplysninger i saka, som har påverka resultatet. sitat slutt. Videre legger retten til grunn følgende, sitat Når det gjelder dei skjønsmessige vurderingane som vidare er gjort av dei offentlege organa som har gjort vedtak her, finn retten at det vanskelig kan prøvast av retten. Retten kan ikke sjå at skjønnet er vilkårlig eller sterkt urimelig, og finn fra dette at vedtaket om oreigning er gyldig sitat slutt. Nei, det er vanskelig å tro at Fiskeri- og Kystdepartementet kan gjøre noen feil. Departementet skal jo, på lik linje med fylkesmannen (trodde vi), bygge sin vurdering på Bømlo kommunes, AM s og grunneierne sine opplyninger. Det kan allikevel virke som om at heller ikke Fiskeri- og Kystdepartementet har lagt vekt på våre argumenter, men slutter seg til fylkesmannen sitt vedtak. Men, dersom rådmann og fylkesmann har gjort en feil, så vil jo dette følge saken videre Vi mener at det ble gjort feil i starten av Bømlo kommune som i sin saksutredning ikke tok hensyn til de faktiske forhold. Kommunen brukte i sin argumentasjon for ekspropriasjon bl.a., sitat Grunneigarane og Aga a Marin AS er klart usamde om leigeavtale eller eigande grunn er best sitat slutt, uten å definere nærmere hva denne uenigheten besto i. Dette mener vi er feil saksfremstilling. 14
Faktum er at AM, p.g.a ovennevnte årsak (AH sitt krav), har avvist vårt tilbud om en leieavtale (pris ble aldri diskutert). AM var heller ikke villige til å betale høyere pris for kjøp av grunnen, enn den de fastsatte selv (kr. 240.000 for 6398 m2. Arealet er senere blitt redusert til 3828 m2 av AM). De påsto i tillegg at dette var overpris. Da vi ikke godtok denne prisen p.g.a. at det forelå en verditakst på grunnen (6398 m2) på kr. 1 mill. (innhentet av oss før AM henvendte seg til oss ang. kjøp), gikk AM (AH?) til Bømlo kommune og ba dem om å ekspropriere til AM fordel (AM sin advokat truet oss i denne sammenheng med at en slik løsning ville medføre vesentlig lavere pris). DETTE ER SAKENS KJERNE! Det var svært skuffende at tingretten valgte og ikke etterprøve kommunens bevisførsel/argumentasjon, for å få gjennomført sitt ønske om ekspropriasjon. SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. SKJØNN (PRISFASTSETTELSE) 15 16.08.06 behandlet Sunnhordland tingrett skjønnssaken. I dommen av 30.08.06 skriver sorenskriver Knut Gramstad, sitat Bømlo kommune har krevd skjønn i samband med oreigning av en parsell på 3828 m2 sitat slutt. Vi ble tilkjent en pris på kr. 125,- pr. m2. AM sitt tilbud var, til sammenligning, ca. kr. 35,- pr. m2. Bømlo kommune sin advokat, Magne Revheim, hevdet (i saksdokumentene) at pris for industritomt i dette område var kr. 20-25,- pr. m2. FOR FØRSTE GANG FØLTE VI OSS HØRT. Tiltross for at sorenskriver, Knut Gramstad i Sunnhordland tingrett, var enige med oss i at AM sitt pristilbud var for lavt, så opprettholdt retten ekspropriasjonsvedtaket. HVORFOR? Ekspropriasjonssaken er anket til Gulating lagmannrett. SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. VOLDGIFTSSAKEN (EIENDOMSRETTEN TIL BYGNINGSMASSEN I HÅPOLLEN). 20-21.11.06 ble voldgiftssaken behandlet av dommerfullmektig Renate Støa i Sunnhordland tingrett. Voldgiftsavgjørelsen av 13.01.05 ble opprettholdt. I dommen fra Sunnhordland tingrett fremgår det bl.a., sitat Begrepet voldgiftsavgjørelse ble ikke benyttet før advokat Nielsen introduserte begrepet i sin avgjørelse. Begge parter uttalte under hovedforhandlingene at de ikke hadde kunnskap om innholdet av begrepet voldgift sitat slutt. Tingetten kommenterte ikke vitneutsagnene fra begge parter, hvor det fremgikk at partene ikke kjente til en avtale om at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse. Samt at adv. Alf Nielsen sa i telefonavhør at han trodde han skulle ta en voldgiftsavgjørelse. Tingretten valgte å vurdere to problemstillinger i forhold til voldgiftsavgjørelsens gyldighet. Første problemstilling som ble vurdert var om avtalegrunnlaget mellom partene var tilstrekkelig klart, sitat Utgangspunktet for vurderingen om voldgiftavtale er inngått er salgskontrakten av 6 juni 2004 sitat slutt (en forutsetter at det er salgskontrakten av 06.10.04 retten her refererer til). 15
Salgskontrakten som var, og er ugyldig, forelå ikke på avtaletidspunktet som var 04.10.04, der enigheten om å få en advokats syn på leieavtalens innhold, ble inngått. Avtalen var at advokaten skulle komme til Aga for å høre partene, og deretter komme med en uttalelse om hva han mente var riktig i forhold til eiendomsretten til bygningsmassen, etter at leieforholdet var avsluttet. Utgangspunktet for nevnte uttalelse skulle kun være SSF sin leieavtale. Det var dette som var avtalen mellom AM og grunneierne. Altså, det forelå ingen salgskontrakt på daværende tidspunkt. At saken utviklet seg i en annen retning, og ble til en voldgiftsavgjørelse uten ankemuligheter, med bl.a. henvisninger til en voldgiftsavtale i den ugyldige salgskontrakten, var en stor overraskelse for oss. Tingretten kommenterte heller ikke at vi i to brev, 18.11 og 20.12-04, til adv. Alf Nielsen sa ifra om at salgskontrakten var ugyldig. Tingretten konkluderte med at ordlyden i grunneierne sine brever til henholdsvis adv. Alf Nielsen 18.11.04 (her skriver vi at vi ønsker eierforholdet endelig avklart, og at salgskontrakten er ugyldig) og AM 17.01.05 (her ber vi AM ordne opp, eller forlate området med sine eiendeler, inkludert tilkjent bygningsmasse), tilsier at vi grunneierne måtte ha hatt kjennskap til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse. Hva da med AM sin manglende kjennskap til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse? UFORSTÅELIG Med henvisning til vårt brev av 18.11.04 skriver tingretten, sitat Det har formodningen mot seg at de brukte utrykk som endelig avklart dersom det var en vurdering/betenkning de ønsket at advokat Nielsen skulle utarbeide sitat slutt. At vår bruk av utrykket endelig avklart, kunne bety det samme som en avtale om å benytte voldgiftsretten, var vi ikke klar over. Vi ønsker fortsatt en endelig avklaring i forhold til leieavtalen, slik det var enighet om på møte 04.10.04. Med henvisning til vårt brev av 17.01.05, skriver tingretten, sitat Etter rettens oppfatning trekker formuleringene i dette brevet i retning av at grunneierne aksepterte advokat Nielsens avgjørelse. Dersom grunneierne hadde vært av den oppfattning at de ikke måtte forholde seg til avgjørelsen, har det etter rettens oppfatningen formodningen i mot seg at de ba Aga Marin om å fjerne bygningene. Sitat slutt. Vi spør: Var vi ikke nettopp blitt lurt av noen som, av en eller annen grunn, ønsket en bindende voldgiftsavgjørelse for, etter vårt mening, å få eiendomsretten til bygningsmassen? Brevet av 17.01.05 ble skrevet etter at voldgiftsavgjørelsen forelå. I voldgiftsdommen ble det ikke opplyst noe om at vi hadde klagerett/ankemuligheter. Hadde vi noe valg med den informasjonen vi hadde på dette tidspunktet? At vi i slutten av samme brev skriver at vi tar voldgiftsavgjørelsen til etterretning (altså ingen godkjenning) blir ikke kommentert av tingretten. Det må også tilføyes at vi var i sjokk. Vi hadde nettopp fått vite (via avisoppslag) at Sigmund Steinsbø som hadde hevdet at han representerte kommunen, var medeier i AH som ville overta AM. I tillegg fikk vi brev fra AM og AH sin advokat, Johan Nygård, at de ville be 16
kommunen ekspropriere vår eiendom, dersom vi ikke godtok tilbudt pris. (Dette nettopp p.g.a. at salgsavtalen var ugyldig). Andre problemstilling tingretten valgte å ta stilling til var om kravet til skriftlighet var oppfylt. Tingetten mente at kravet til skriftlighet var oppfylt, sitat Skriftlighets kravet anses oppfylt dersom vedtagelsen av voldgift for eksempel blir dokumentert ved brevveksling gjennom partene sitat slutt. Videre heter det, sitat I herværende sak finner retten at samtlige saksøkte gav sin skriftlige tilslutning til voldgiftsavgjørelse i brev til advokat Nielsen av 18. november 2004. sitat slutt. Altså, i samme brev som vi, første gang, påpeker at salgskontrakten ikke var gyldig. At vår bruk av utrykket endelig avklart, i ovennevnte brev, også tilfredsstiller kravet til en skriftlig tilslutning til en voldgiftsavgjørelse fra samtlige saksøkte, var vi heller ikke klar over. Hva da med AM sin manglende skriftlige tilslutning? UFORSTÅELIG Tiltross for at begge parter i vitneavhør bekreftet at de ikke kjente til innholdet i begrepet voldgift, og at de ikke kjente til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse, vurderte tingretten det slik at det forelå en forståelse for, og en skriftlig tilslutning til en voldgiftsavgjørelse. Adv. Alf Nielsen sa i sin vitneforklaring (telefonavhør), at han trodde at han skulle avsi en voldgiftsavgjørelse. Vi spør: Hvem fikk adv. Nielsen til å TRO at han skulle avsi en bindende voldgiftsavgjørelse?? Hvorfor var dommeren ikke interessert i å få belyst dette spørsmålet? I forbindelse med Sigmund Steinsbø sin vitneforklaring i samme sak ble han spurt om han hadde bedt adv. Nielsen foreta en voldgiftsavgjørelse. Han svarte at han ikke kunne huske dette. Han ble også spurt om AH eventuelt kunne være interessert i å kjøpe boligmassen. Han svarte da at dette ikke ble aktuelt. Voldgiftssaken er anket til Gulating lagmannsrett. 17
SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. FORLIKSSAKEN. 20-21.11.06 behandlet Sunnhordland tingrett AM sin anke av Bømlo forliksråd sin dom av 09.08.05, fordi at de mente at de ikke benyttet mer en ca. halvparten av tidligere leiearealet. Vi fikk medhold på alle punkter. DETTE GLEDET OSS! AM ble dømt til å betale leievederlag i forhold til leieavtalen vi hadde hatt med SSF, og som AM overtok fra SSF 01.09.03. AM har ikke villet opprette ny leieavtale med grunneierne. I dommen som er datert 22.12.06, ble AM er dømt til å betale skyldig leievederlag og saksomkostninger innen 14 dager. Betaling er fortsatt ikke mottatt pr. 26.01.07. Rev. dato: 26.01.07 18
FORTSETTELSE PÅ VÅR OPPSUMMERING Den 12 13.06.07 behandlet lagdommer Terje Einarsen i Gulating lagmannsrett, vår anke av Sunnhordland tingrett sin dom i ekspropriasjonssaken/skjønnssaken. GULATING LAGMANNSRETT SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON Gulating lagmannsrett opprettholdt ekspropriasjonsvedtaket, for et areal i underkant av 4 mål, i dom av 06.08.07. Begrunnelsen for dette er bl.a., sitat Gjenstand for lagmannsrettens prøving er Fiskeri- og Kystdepartementets vedtak av 31.01.2006. Lagmannsretten er enig med de saksøkte grunneierne i at dette vedtaket også må sees i sammenheng med fylkesmannens vedtak om samtykke til ekspropriasjon av 21.09.2005, og søknaden fra Bømlo kommune om ekspropriasjon av 05.07.2005, med henblikk på eventuelle feil som kan ha oppstått i det faktiske grunnlaget for departementets vedtak. Departementet har prøvd alle sider av saken, herunder presumptive alle relevante faktiske forhold av betydning for om vilkårene er oppfylt og at samtykke bør gies sitat slutt. Har departementet virkelig gjort dette? Gulating lagmannsrett skriver videre, sitat Lagmannsretten har riktignok forståelse for at grunneierne opprinnelig, og fra sitt ståsted, kan ha oppfattet det slik at kommunen uten særlig god grunn blandet seg inn i en interessekonflikt mellom grunneierne og Aga Marin AS, samt at grunneierne på det tidspunkt mente at en forhandlingsløsning fortsatt var mulig. sitat slutt. Ja, det er riktig det. Det er AM/AH som ikke ville forhandle om en leieavtale. De ville heller ikke forhandle om noen annen pris ved kjøp, enn sitt eget tilbud på kr. 240.000 (for 6398 m2). Allikevel velger Gulating lagmannsrett, i likhet med Sunnhordland tingrett, kun å se på Fiskeri- og Kystdepartementets sin behandling av saken. De godtar Fiskeri- og Kystdepartementet sitt vedtak, uten selv å undersøke om Bømlo kommune har gjort feil i sitt faktiske grunnlag for å søke fylkesmannen om ekspropriasjon. Gulating lagmannsrett avviser vår anke slik, sitat Lagmannsretten finner etter dette ikke grunnlag for å avise departementets vedtak som ugyldig, og skjønn blir å fremme sitat slutt. Gulating lagmannsrett velger, etter vår mening, å gjøre som kommunen, fylkesmannen, Fiskeri- og Kystdepartementet og tingretten, å overse våre tilbud til AM om å få leie eller kjøpe til takst (innhentet fra fagpersoner). Konsekvensen av dette er at det er vi som blir straffet med ekspropriasjon, fordi AM ikke har vært villige til å forhandle på dette grunnlaget. HVORFOR? I sin vitneforklaring for lagmansretten hevdet daglig leder i AM og AH, Jonny Invær, at han ikke hadde oppfattet at grunneierne hadde kommet med noen pristilbud. Dette står i sterk kontrast til påstanden fra kommunen, der et av hovedargumentene for ekspropriasjon var at grunneierne stilte urealistiske økonomiske krav. HVEM ER DET SOM STÅR BAK DISSE PÅSTANDENE? GULATING LAGMANNSRETT ANG. SKJØNN (PRISFASTSETTELSE) I denne saken var eiendomsmegler Rolf Henry Pedersen (vår andre takstmann) innkalt av oss, for å gi vitneforklaring. 19
Gulating lagmannsrett var enig i at markedsprisen på vår grunn i Håpollen var i samsvar med eindomsmeglerens takst på kr. 250 pr. m2. Altså, langt over Sunnhordland tingrett sin takst på kr. 125 pr. m2, og AM sitt tilbud på ca. kr. 35 pr. m2. Gulating lagmannsrett skriver i dommen, sitat Verdsettelse av tomten må skje på grunnlag av grunnlovens prinsipp om full erstatning og vederlagglovens regler. Det er lovens 5 som her får anvendelse, vederlag etter salgsverdien sitat slutt. Videre skriver Gulating lagmannsrett, på bakgrunn av eiendomsmeglerens vurdering, sitat Lagmannsretten legger på denne bakgrunn, og ut fra opplysninger i saken for øvrig, til grunn at selve tomten har en markedsverdi på kr. 50 pr. kvadratmeter, mens salgsverdien for tomten som næringstomt med henblikk på akvakultur, slik den ligger i dag, har en verdi på om lag kr. 250,- pr. kvadratmeter sitat slutt. Men, for å fastsette salgsverdien/markedsverdien på vår tomt i Håpollen gjør Gulating lagmannsrett, i motsetning til tingretten, noe som vi er sterkt uenig i. Lagmannsretten viser til paragraf, 5 tredje ledd i vederlagloven (fradragsregelen). Dermed finner lagmannsretten grunnlag for å hevde at vår tomt i Håpollen skal takseres som råtomt med kr. 50,- pr. m2 Lagmannsretten sin begrunnelsen for dette er sitat grunneierne har ikke selv bidratt til verdistigningen sitat slutt. Nei, men det har heller ikke AM eller AH gjort. I følge vitneutsagn i retten, fra Sigmund Steinsbø, har han gitt personlig lån til AM. Dette for å stoppe blødningene og holde pasienten i stabilt sideleie. Altså, holde liv i den konkurstruede bedriften AM, inntil kommunen har gjort sin jobb. Deretter skal den planlagte fusjonen gjennomføres. Lagmannsrett sidestiller altså SSF og AM som om det er samme selskap, og godskriver AM hele verdiøkningen for opparbeidelse av tomta og infrastrukturen (vei) som er utført for mer en 10 år siden av SSF. Dette er etter vår mening uriktig. Vi begrunner dette med at AM har oppholdt seg ulovlig på vårt område i to år og to mnd., fra mai 2004 (AH fra nov. 2004), til AM fikk forhåndstiltredelse i 07.07.06 (med diverse krav som ennå ikke er innfridd). AM har misligholdt alt ovenfor grunneierne i forhold til den tidligere leieavtalen som de fikk overdratt fra SSF 01.09.03. Etter at leieavtalen med SSF ble avsluttet i mai 2004 er det, etter vår mening, ingen andre enn grunneierne som har råderett over området/næringstomten i Håpollen. Veien til området ble bygget av SSF i 1995, etter de aktuelle grunneierne hadde avgitt nødvendig grunn til denne. Kommunen vedtok i 1995 å gi økonomisk støtte til vedlikehold av veien etter søknad fra SSF, men, p.g.a. kommunens vanskelig økonomi skulle deres bidrag først utbetales i 2000. P.g.a. dette, mener vi, ble veien først asfaltert av kommunen i 1999 (ref. kommunevedtak i 1995). Kommunen overtok veien i juli 2006 da de fikk underskrevet skjøte fra berørte grunneierne. Dersom lagmannsrettens dom blir stående, betyr det i realiteten at Bømlo kommune gir AM/AH en billig tomt til kr. 50 pr. m2, på grunneiernes bekostning, og som kan selges dagen etter til kr. 250 pr. m2. Samtidig har Bømlo kommune, hindret oss i å leie ut eller selge til andre. 20