Det europeiske bakteppet European Research Area (ERA) Charter/Code og Scientific VISA som virkemiddel for forskerrekruttering Scientific VISA Directive & Recommendations # Social Security and Supplementary Pension Rights # Declarations of commitment to - the Charter/Code - the HR-strategy for researchers incorporating the C/C - Euraxess # Hans M Borchgrevink, Norges forskningsråd
EUs policy-initiativ Lisboa-strategien (2000): å gjøre Europa til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi gjennom å etablere et European Research Area (ERA) for å tiltrekke de beste forskere fra hele verden Barcelona-målet (2003): at landene skal investere minst 3% av BNP til forskning EU ERA Green Paper (2007): for å sette ny fart i Lisboa- og Barcelona-prosessene Ljubljana-prosessen (2008): en konkretisering av oppfølging av ERA Green Paper
Ljubljana-prosessen EU inviterer til Partnership med det enkelte medlemsland/assosierte land om å lage en Action Plan (vår 2009) med konkrete mål for implementering av ERA Green Paper elementer - med evaluering av fremdriften ved utgangen av 2010. Ett av elementene i denne Partnership/Action Plan er tiltak for å fremme forskerrekruttering og forskermobilitet (den 5. frihet: fri flyt av kunnskap). EU Steering Group for Human Resources and Mobility (EU SG HRM), der KD og NFR deltar aktivt, er tillagt ansvaret for å følge opp dette og vil få mandatet revidert tilsvarende
Ljubljana-prosessen - utvalgte virkemidler Virkemidlene som er etablert for å følge opp policyinitiativene og øke rekruttering og mobilitet av forskere er stort sett utarbeidet av Kommisjonen i samarbeid med EU SG HRM og underliggende Working groups (der NFR deltar), og inkluderer Scientific VISA for forskere fra 3.-land (2005) Charter/Code : European Charter for Researchers and The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005) Social Security and Supplementary Pension Rights
Scientific VISA (2005) Scientific VISA for forskere fra 3.-land (2005) inkl et Directive for fast track VISA gjennom pre-kvalifisering av forskningsinstitusjoner som så kan ansette forskeren straks og gjøre papirarbeidet i efterkant. Dette forenkler forskermobilitet. Norge har ikke ratifisert direktivet og risikerer derfor å tape forskere til land som har ratifisert bl.a Sverige. Danmark har eget fast track opplegg Recommendation for opphold <3mnd (ratifisert av Norge som Schengen-medlem) Recommendation for opphold >3mnd (ikke ratifisert av Norge)
Social Security, Pension Rights (1) Hovedproblemene er at PhD-stipendiater, og til dels post-doc-stipendiater, i en rekke land har status som studenter (ikke arbeidstagere). Dette gir lav lønn, dårligere rettigheter og ingen opptjening av pensjon før langt ut i karrièren Tilleggspensjon tilgodeskrives først efter en vesting period på 2-5 år (varierer i ulike land) til tross for (krav om) pensjonsinnbetalinger. Hvis den mobile forsker skifter land hyppigere enn hvert 2. år, vil han sitte igjen med kun grunnpensjon. Problematisk mht oversikt og samordning av pensjonssystemer EU utreder eget tilleggspensjons-opplegg for forskere. USA har dette på plass på tvers av statene
Social Security, Pension Rights (2) Forskere i Norge inkl PhD og post-doc har som regel status som arbeidstagere Unge norske forskere har høyest gj.snittslønn av 34 land* Forskere i Norge med >15 års ansiennitet faller til 11. plass blant de samme 34 land mht lønn* Samlet vil disse betingelser antas å hemme utgående mobilitet fra Norge til stillinger lønnet fra utlandet å tiltrekke unge forskere til Norge å gi problemer med rekruttering av erfarne forskere *CARSA Study on the remunerations of researchers in the public and private commercial sectors Annex 7 141106 for EC
Antall personer i vitenskapelige/faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren og i instituttsektoren etter norsk og utenlandsk landbakgrunn (første registrerte statsborgerskap) Kilde: NIFU
Utenlandsk personale (første registrerte statsborgerskap) i vitenskapelige/faglige hovedstillinger i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren etter opprinnelsesregion Kilde: NIFU
EUs Researchers Charter & Code of Conduct Charter/Code The European Charter for Researchers and The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005) gir anbefalinger om rettigheter og plikter for forskere, forskningsinstitusjoner og finansiører, bl.a for å gjøre forskerkarrièren mer attraktiv søker å legge til rette for forskermobilitet gjennom å harmonisere vilkårene for forskere i ulike land Søkes koordinert med Bologna-prosessen for harmonisering av forskerutdannelsen
Charter/Code (2) Prinsipiell tilslutning er gitt fra pt ca 120 organisasjoner i Europa som representerer ca 900 institusjoner, herunder NFR, UHR og NTNU De forskningsinstitusjoner som har signert, har imidlertid i liten grad implementert anbefalingene, og EU ønsker å få fortgang i dette Vilkår i tråd med Charter/Code er krav for søknader til bl.a EUFP7-PEOPLE-ITN-2008 (se B5), og vil ventelig innføres gradvis for EUs utlysninger (NFR har bedt EU om liste over aktuelle utlysninger)
Charter/Code (3) Som ledd i Ljubljana-prosessens Partnership/Action Plan har EU derfor utarbeidet en prosedyre for gradvis implementering av Charter/Code, som pt NTNU og NFR har sluttet seg til, Human Resource Strategy for Researchers incorporating the Charter & Code (2008). Forskningsinstitusjoner inviteres til å slutte seg til, og skal da som del av sitt vanlige system for internkontroll og kvalitetssikring a) lage en self assessment/gap analysis som synliggjør avvik mellom lovgivning/praksis og Charter/Code-elementene b) publisere på sitt nettsted sin HR-strategi inkl kortfattet resultatene av C/C-avviksanalysen og planlagte tiltak c) foreta en self assessment av resultatet av de planlagte tiltak (b) minst hvert 2. år, og oppdatere sin HR-strategi tilsvarende og angi nye tiltak d) inkludere status for Charter/Code-elementene i en ekstern evaluering minst hvert 4. år (viktig for å ekstern validering).
Charter/Code (3) EU-kommisjonen vil da publisere på sin nettportal for forskermobilitet, EURAXESS Rights (nytt navn fra 2008), at institusjonen har en Human Resource Strategy for Researchers incorporating the Charter & Code. Dette vil flagge institusjonen som en attraktiv arbeidsplass og bidra til økt forskerrekruttering nasjonalt og internasjonalt. EU-kommisjonen har også etablert et EURAXESS Promoters Network (inkl UiO og NFR), samt et utvalg av pionérinstitusjoner (inkl NTNU og NFR) som utvekskler erfaringer og utarbeider best practise og Action Plans mht implementering av elementer i Charter/Code. Disse initiativer er tenkt å inngå i Ljubljana-prosessens Partnership Action Plans for forskerrekrutteering og mobilitet som Norge vil utarbeide våren 2009.
Ljubljana-prosessen og EURAXESS "Better careers and more mobility" er som nevnt én av 5 oppfølgingssaker i Ljubljana-prosessen den eneste der det er utredet opplegg for koordinert oppfølging både nasjonalt (ifm Partnership Action Plans) og samtidig på institusjonsnivå (EURAXESS) Ifm videreføringen av EUs forskermobilitetsprosjekt ERA- MORE mfl er relaterte initiativ samlet under samme logo: EURAXESS Jobs (EUs mobilitets-nettportal samt tilknyttede nasjonale portaler) EURAXESS Services (nettverket av institusjonenes mobilitets-(informasjons-)-sentrene) EURAXESS Rights (Researchers' Charter/Code of Conduct) EURAXESS Links (databaser over europeiske forskere i utlandet for kontakt, informasjon og evt re-patriering)
EURAXESS EU vil fortsatt koordinere dette arbeidet efter at det 3-årige "ERA-MORE"-prosjektet er sluttført 2007 KD har delegert oppfølgingen til NFR inkludert drift av den norske mobilitetsportalen. "Declaration of Commitment" til EURAXESS Services og EURAXESS Jobs er allerede signert av KD og NFR KD har i tillegg siden 2006 i Tildelingsbrevet pålagt UoHinstitusjonene å avertere sine forskerstillinger internasjonalt på EUs nettportal Det er ønskelig at forskningsinstitusjonene slutter seg til oppfølgingen ved "Declaration of Commitment" til EURAXESS Services, co-signert av NFR, samt til EURAXESS Rights (=Charter/Code) og HR Strategy for incorporation of C/C What s in it for you? Tiltrekke gode forskere for økt kvalitet, internasjonalisering og økt ekstern finansiering. Behov?
Total Results, country ERC starting grant competition 2007 (formal situation 1 Dec. 2008) Total (294 accepted/executed grants; 21 hosting countries): 1. UK 57 (19.4%) 2. France 37 (12.6%) 3. Germany 30 (10.2%) 4. Italy 26 (8.8%) 5. Netherlands 25 (8.5%) 6. Spain 25 (8.5%) 7. Israel 24 (8.2%) 8. Switzerland 15 (5.1%) 9. Belgium 11 (3.8%) 10. Sweden 10 (3.4%) 11. Finland 7 (2.4%) 13. DK 4 (1.4%) 19. Norway 1 (0.3%) Final results not published yet, up to 3 grants might be added
Total Results, country Starting grants competition ERC advanced grants competition 2008 ( 275 grant negotiations; 23 hosting countries) Advanced grants competition 1. UK 57 (19.5%) 1. UK 59 (21.4%) 2. France 37 (12.6%) 2. France 35 (12.7%) 3. Germany 30 (10.2%) 3. Switzerland 28 (10.2%) 4. Italy 26 (8.9%) 4. Germany 26 (9.4%) 5. Netherlands 25 (8.5%) 5. Italy 20 (7.2%) 6. Spain 25 (8.5%) 6. Netherlands 19 (6.9%) 7. Israel 24 (8.2%) 7. Sweden 16 (5.8%) 8. Switzerland 15 (5.1%) 8. Israel 15 (5.5%) 9. Belgium 11 (3.8%) 9. Spain 13 (4.7%) 10. Sweden 10 (3.4%) 10. Finland 9 (3.3%) 11. Finland 7 (2.4%) 13. Denmark 4 (1.5%) 13. DK 4 (1.4%) 16. Norway 2 (0.7%) 18. Iceland 1 (0.4%)
Charter/Code gir flere kvinner i forskning? Elementer av Charter/Code inkluderer fleksible arbeidsforhold som gjør det lettere å kombinere forskning og familieliv Dette må antas å være gunstig for kvinner i forskning Kfr utredningen Kvinner i forskning (feb 2007 s. 35) www.kvinneriforskning.no UHR har i brev til KD 141008 kommentert dette ifm avviksanalysen for Charter/Code av 200808 Kvinneandelen i norsk forskning er nå drøyt 40% og økende, men på professornivå er den under 20% Internasjonalt ligger vi også langt nede på listen
January- June
Nordic shares (%) of the world s scientific publications (ISI) 2,0 % Sweden 1,5 % Denmark Finland Norway 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2000 2002 2004 2006