Ett skritt fram eller to tilbake? Tanker om partnerskapsmodeller for utdanning av helsepersonell Dekan Trine Grønn, Avd. for helsefag, Høgskolen i Oslo
Fokus for innlegget: Er tiden inne til å se på helt andre måter å konstruere grunnutdanningene i de høgskolebaserte helse- og sosialfagene på for å sikre kvalitet og relevans? Sagt på en annen måte: Kan vi se for oss en annen ansvars- og arbeidsdeling i en mer aktiv samhandlingsmodell mellom høgskolene og det praksisfeltet de utdanner til? Dvs fra ~ samarbeid - til! samhandling Praksisfeltet vil si sykehus, kommunehelsetjenesten og andre institusjoner og bedrifter som er mottakere av kandidater fra våre utdanninger.
Privat sektor som læringsarena for helse- og sosialutdanningsstudentene apotekene Ortopediske verksteder Tanntekniske laboratorier og private tannhelseklinikker (tannlege, tannpleier, tanntekniker) Fysikalske institutter og hel- /halvprivate rehab.institusjoner Hel-/halvprivate institusjoner innen rus, psykiatri og eldreomsorg Biomedisinske lab./prøvetakingslab. Røntgeninstitutt/ andre private aktører som bruker bildeanalyse diagnostisk og terapeutisk Reseptarstud. Ortopediingeniørstud. Tannteknikerstud. Fysioterapeutstud. Ergoterapeut-, fysioterapeut-, sosionomstud m.fl. Bioingeniørstud. Radiografstud.
Grunnutdann. á 180 sp (3 år) Teorifag Ferdighetstrening inne Oblig. veiledet ekstern praksis i eget yrkesfelt Sykepleier 90 sp 15 sp 75 sp Radiograf 111 sp 9 sp 60 sp Ergoterapeut 105 sp 15 (30) sp 60 (45) sp Fysioterapeut 105 sp 30 sp 45 sp Bioingeniør 110 sp Max 40 Min. 30 sp Sosionom Barnevernsped. 148 sp Max 12 Min. 20 sp Skjer på utdanningenes egen arena, inne, med egne tilsatte og innleid ekspertise (oftest fra universitetet) som faglig ansvarlig Skjer hos målgruppen for utdanningen, ute, med veiledende klinikere som faglig ansvarlig
Helsetjenestens ansvar Helse- og sosialtjenestene er, gjennom lovverk og styringsdokumenter, pålagt å sikre kvantitativt riktig og kvalitativt gode praksisplasser for studenter i grunnutdanning (fra HD s bestillerdokument 2006 til RHF ene)
Kjente toner i en lite konstruktiv stillingskrig Studentene har ikke lært det som trengs inne er uforberedt på oppgavene ute Det er så vanskelig å få praksisplasser Klinikere er for presset selv og/eller lite motivert til å ta imot studenter Det er et manglende engasjement ute for å sette seg inn i ramme- og fagplaner Utdanningene kjører sitt eget løp i lukkete rom høringer er ikke nok Ugreie over år ang. finansiering av veiledning har skapt avstand og konkurranse OG: holdingen ute er at det å ta imot studenter i praksis er å gjøre høgskolene en tjeneste som de helst bør betale for
Og dette koker ned til At både studenter, veiledere, klinikere for øvrig og lærerne sliter med opplevelsen av en mer eller mindre åpenbart manglende integrering av teori, ferdighetstrening og praksis og dette kommer tydelig fram også gjennom evalueringer og forskning
NOKUTs vurdering av spl-utdann. kun 1 EN! - av 31 sykepleierutdanninger ble re-akkreditert! Sikre kvaliteten på praksisplassene bedre, både når det gjelder type praksisplasser, kontaktsykepleiernes veiledning og lærernes tilstedeværelse og veiledning. Tilrettelegge organiseringen av studiet slik at det blir bedre sammenheng og større nærhet mellom teori og praksis. Fra NOKUTs rapport om spl.utd v/hio
StudData fra Senter for profesjonsstudier, HiO Er en stor database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse De samler data om 20 profesjoner og profesjonsutdanninger, og samarbeider med 11 høgskoler og universitet StudData-materialet er tilgjengelig for alle forskere http://www.hio.no/enheter/senter_for_profesjonsstudier_sps/stu ddata
StudData-variabel nr. 4 2006 Hovedfunn: Praksis lite integrert i profesjonsutdanningene Tall fra StudData viser at studentene ved flere profesjonsutdanninger er misfornøyde med måten praksisopplæringen er integrert i utdanningen.
Slik forstår mange problemet: Jeg tror grunnen til at så mange sykepleiere ville valgt et annet utdannelsessted hvis de skulle ta utdannelsen på nytt, handler om akademiseringen som har vært i utdannelsen. Gjennom praksis får sykepleierstudenter et godt innblikk i hva slags type kunnskaper og ferdigheter som kreves, og det blir frustrerende når man da opplever at skolen legger vekt på helt andre ting.
Fy-ordet er akademisering! Er det slik at akademisering er noe som er uforenlig med god praksis? Betyr det at skolene tar feil når de legger vekt på betydningen av å lære opp studentene til en fagkritisk og selvstendig innstilling til egen (og andres) yrkesutøvelse?
Hva er god praksis? Hvorfor skal ikke utøvere i de øvrige helse- og sosialfagene ta et like stort ansvar som medisinere for at det de gjør i sin daglige praksis med pasienter og brukere, er basert på eget og andres ansvar for systematisk utviklingsarbeid og forskning for å utvikle best practice? Uten kritisk bevissthet om kunnskapsgrunnlaget ingen mening i kravet om forbedringskunnskap!
to verdener -tenkning?? Problemet mener jeg ligger et annet sted nemlig i en for svak forståelse hos både utdanningene og praksisfeltet for begge parters rolle i ansvaret for HELE utdanningsforløpet Ser en FELLES utfordring som krever en mer likeverdig samhandlingsmodell dersom målet er kvalifisering av gode profesjonsutøvere og livslang læring
Profesjonsforskningen viser at yrkeslivet i liten grad har utviklet en forståelse av seg selv som kvalifiseringsarena. Uten en slik selvforståelse kan yrkesfeltet vanskelig ha et reflektert forhold til egen rolle i denne sammenheng. Det meste av forskningen peker nettopp på at kvalifisering ikke oppfattes som en del av profesjonsutøvelsen. Terum, Forskningspolitikk Nr3/2006
Så hva handler det om? Det handler om refleksjon over hvilken rolle høgskoler og universitet skal spille i profesjonskvalifiseringen, og hvilken rolle yrkeslivet skal spille. Terum, Forskningspolitikk Nr3/2006
Ortopediingeniørutdanning som ex. på en partnerskapsmodell for utdanning Ledelsen og utdanningen ved avd HF, HiO OVL, Sophies Minde Ortopedi AS, HSH Styringsgruppe der også tilsatte i bedriftene og ortopedene i sykehus er med 6 partnerbedrifter En positiv lærerstab Én hovedforutsetning for å lykkes: At praksisfeltet tar et medansvar for oppbyggingen av hele utdanningen, og at deler av læringen fysisk flyttes ut i praksisfeltet.
Er ikke dette det vi alltid har gjort? Både ja og nei. Forskjellen mener jeg ligger i at de der ute får og tar medansvar for helheten i studiet at det er en likeverdig SAMHANDLING i en prosess for å nå felles mål fordi Modellen er en opplagt vinn-vinn situasjon (dersom finansieringen order seg ) kvalifisering, av seg selv og andre, sees som en nødvendig del av selve profesjonsutøvelsen det ikke handler om å gjøre HiO en tjeneste, men om selve profesjonens framtid som forutsetter kvalifisering gjennom utdanning og forskning.
Def. av partnerskap Et partnerskap baserer seg på gjensidig erkjennelse og kunnskap om de involverte virksomhetene. ( ) At det skal være gjensidig erkjennelse kan forstås som at begge parter er likeverdig innstilt på å akseptere og verdsette partenes styrker og svakheter (Wille 2003/ Søyland 2006)
Samarbeid kontra samhandling Begrepet samhandling åpner for likeverdighet i prosessen for å nå et felles mål sammen, mens begrepet samarbeid kan forstås som en parallellinnsats hvor ulike tiltak fører til måloppnåelse. (Søyland 2006).. Og da har vi mindre mulighet for prosesskontroll dvs om innsatsen fra partene faktisk fører til målet
Grunnutdann. á 180 sp (3 år) Teorifag Ferdighetstrening inne Oblig. veiledet ekstern praksis i eget yrkesfelt Sykepleier 90 sp 15 sp 75 sp Radiograf 111 sp 9 sp 60 sp Ergoterapeut 105 sp 15 (30) sp 60 (45) sp Fysioterapeut 105 sp 30 sp 45 sp Bioingeniør 110 sp Max 40 Min. 30 sp Sosionom Barnevernsped. 148 sp Max 12 Min. 20 sp ER DET DA NOE HER VI KAN TENKE NYTT OM? Skjer på utdanningenes egen arena, inne, med egne tilsatte og innleid ekspertise (oftest fra universitetet) som faglig ansvarlig Skjer hos målgruppen for utdanningen, ute, med veiledende klinikere som faglig ansvarlig
Trengs det gulrot? Se hvor stadig mer av pengestrømmen går! Til regionutvikling gjennom innovasjon og verdiskaping basert på partnerskap mellom regionale utviklingsaktører Mål: å skape livskraftige regioner gjennom vekst, basert på ny og anvendt kunnskap
Hvem har tilgang til midlene? næringsaktørene i det regionale arbeidsmarkedet = alle virksomheter som skal vise lønnsomhet. Inn i dette begrepet - næringsaktører - defineres nå også alle sykehus, kommuner og andre av høgskolens målgrupper i for eksempel privat sektor. - men ikke utdanningssektoren selv
Hva er da vår mulighet og utfordring? Vi får KUN tilgang til store FoU-midler gjennom å være kvalifisert til å bli valgt som samhandlingspartnere av dem der ute, innenfor rammen av de programmer som legges ut. Det vil igjen si at dersom vår FoU-strategi ikke speiler regionens FoU-strategi, vil vi ikke komme i betraktning som samarbeidspartner.
VRI det nye rammeprogrammet Det overordnete målet er å fremme innovasjon og verdiskapning gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. Regionale behov og fortrinn skal fanges opp på en måte som ivaretar både regionale prioriteringer og nasjonale strategier for FOU og innovasjon (fra utkast til programplan for VRI)
Hva er det som skjer? kravet til å tenke nytt sammen med andre, og til samhandling, forsterkes stadig og pengestrømmen understøtter Partnerskapsmodeller vinner fram OG kunnskapen og kompetansen i høgskolesektoren trengs - og vil bli etterspurt Profesjonskvalifisering er et opplagt område for innovasjonstenkning og prosjekter, både faglig og organisatorisk
Noen forutsetninger for utvikling av gode partnerskapsmodeller for profesjonskvalifisering Skillet mellom inne på utdanningen og ute i praksis må bli mindre enn i dag - det må være en kontinuerlig vekselvirkning fra dag 1 som begge parter ser seg tjent med og prioriterer å delta i Det forutsetter at lærere og veiledende klinikere må delta på begge arenaer i større grad enn i dag derfor må vi få langt flere kombinerte stillinger og kliniske lektorater Og finansieringsordningene knyttet til deltakelse og veiledning på begge arenaer må understøtte en slik utvikling
Forts. om forutsetninger for utvikling av gode partnerskapsmodeller for profesjonskvalifisering At de som tar imot studenter, får økonomisk uttelling for antall studenter de tar imot og omfanget av veiledning de gir, på lik linje med uttellingen de får for antall pasienter og utførte behandlinger eller produkter At også privat sektor får uttelling for innsatsen som læringsarena At departementene (KD,HD, AID) bygger ned skottene seg imellom og aktivt understøtter gode løsninger
Og sist, men ikke minst At ledelsen på alle nivå i hver eneste organisasjon, bedrift og utdanning ser det som sin oppgave å støtte nytenkning, forankre prosesser og sikre løsninger som blir institusjonelle Dette viktige arbeidet må gjøres av og mellom fagfolk og studenter, men OM de skal gjøre det, og HVILKE RAMMER det skal være rundt det hele, kan det ikke være opp til enkeltpersoner ute i organisasjonene å avgjøre enten de er ildsjeler eller drager
Ett skritt fram eller to tilbake? Lurer fortsatt på hvorfor jeg ga meg selv den tittelen for innlegget her Tror jeg mente det var viktig å få fram at et tettere samarbeid med partene i praksisfeltet ikke betyr det samme som å gå tilbake til bedriftsinterne utdanninger, mer eller mindre dominert av medisinerutdanningens kunnskapssyn og måter å ville gjøre tingene på Jeg for min del er overhode ikke redd for at dette kan skje til det har de helsefaglige profesjonsutdanningene vokst seg for sterke, og anerkjennelsen av verdien av forskjelligheten er for lengst på plass både i og utenfor miljøene
Derfor HÅPER JEG: At dere har fått noe å tenke på Og at vi er mange som kan tenke oss å utforske mulighetene for innovasjon innen utdanning og profesjonskvalifisering innenfor rammen av ulike partnerskapsmodeller. TAKK FOR MEG!