«Te ka slags nøtte», Narvik 12. oktober 2016 Recovery, eller endringsprosesser: inn i det ukjente Basert på subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet Inger Eide Robertson, PhD kandidat ved UiS KoRus vest, Stavanger ved Rogaland A-Senter
Hvorfor denne interessen for «recovery»? Kontekstuelt: Føringer fra brukermiljø Opptrapping på rusfeltet Ønske om bedre og mer hensiktsmessige tilrettelagte samordnende tjenester Rusfaglig: samspill mellom behandling og pasientens sosiale og kulturelle miljø Kompleksitet i forhold til både utvikling av rusmiddelavhengighet og veier ut av misbruk Behov for bred faglig tilnærming Min sosiologisk interesse og bidrag: Hva muliggjør og ligger til grunn for meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering Anerkjennelse og selvforståelse (identitet) Bedringsprosesser slik det erfares av personen selv
Recovery: Hva sier forskningslitteraturen Kelly, J. F. & W. L. White (edit.). 2011: Utgangspunkt i det faktum at mennesker med rusmiddelavhengighet ikke er kurert så snart behandling er avsluttet. Empirisk (nevrologisk, epistemologisk, klinisk) evidens for at avhengighet oppfører seg som kronisk tilstand Avhengighet og tilfriskning kan være langvarige (kronisk?) gjentagende tilstander. Flere og samtidige utfordringer er vanlig, varierende faser Blant behandlingspopulasjonen: Faser med rusfrihet (år) Tilbakefall vanlig Ca 50 % slutter helt om man måler over 10 år eller mer Stort utvalg av behandlingstilbud, diverse tjenester og støttegrupper, men er ikke koordinert. Behandling hjelper, men stor prosent drop-out og svingdør-pasienter Lenger behandlingssekvens assosieres med bedre outcome Gjentagende behandling er ok Koordinerte tjenester gir bedre resultat Utvikle tjenester som er tilpasset langvarig og varierende utfordringer som ligger i det å leve med rusmiddelavhengighet eller andre helseutfordringer
Resultat fra forskning på tilfriskningsprosessene kan oppsummeres: The shift and new understanding of addiction as a long-term problem, and the new movement towards recovery management, highlights that recovery goes beyond the absence of symptoms and avoidance of AODs, involving well-being, dignity and quality of life. In addition, there is an understanding of recovery as a complex and dynamic process that varies considerably between individuals. Findings from diverse recovery, follow-up and longitudinal studies emphasise the importance of significant experiences in the patient s life, critical life events, social resources (capital) and social conditions as important predictors in the process of change. Beyond this, social support, goal direction, engagement in rewarding activities other than substance use, exposure to abstinence-oriented norms and models, and attempts to build self-efficacy and coping skills are highlighted as important factors in sustaining recovery (Hser & Anglin 2011).
Recovery: Hva sier f eks veileder Sammen om mestring : Understreker betydningen av forebyggende arbeid og inkluderende lokalsamfunn Empowerment og recovery-orientert praksis bør prege tjenesteytingen Beskyttelsesfaktorer er utdanning, inntekt, sosial støtte og utviklet mestringsevne Fremme brukerens mestring av eget liv, herunder: -bolig -arbeid -økt gjennomføring av utdanning -sosial inkludering -personlig økonomi -hjelp i bolig m.m.
Utdrag av artikkel på NAPHAS hjemmeside (av Kristin Trane). I en internasjonal studie om recovery og sosiale faktorer problematiseres det individorienterte recoverybegrepet (Tew m.fl., 2012). Forfatterne mener det blir for enkelt å snakke om kontroll over eget liv, tilknytning til sosiale miljøer og gjenoppbygging av en positiv identitet. Dette forutsetter at det er omgivelser og betingelser som muliggjør det. Tew m.fl.(2012) viser til samfunnsforskning som dokumenterer at sosiale faktorer kan fremme, så vel som hindre, menneskers utvikling. Muligheter for kontroll over eget liv og anerkjente roller forutsetter inkluderende lokalmiljøer og sosiale strukturerer som tillater dette. 13.10.2016Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Inger Eide Robertson, KoRus Vest - StavangerPresentatør/Virksomhet endres i topp- /bunntekst
Leamy m.fl. (2011) har identifisert 5 elementer i tilfriskningsprosesser: 1.Samhørighet, relasjon og tilknytting. Være en del at et fellesskap 2.Håp og optimisme. Ha tro på mulighetene til bedring 3.Identitet. Positiv selvforståelse 4.Mening og formål 5.Selvstendighet Men hvordan oppnår man dette? Kunnskap om samfunnsstrukturelle betingelser, sosiale prosesser og levd liv
Overordnet tema og formål Få bedre forståelse for den subjektive erfaringen av bedringsprosesser (recovery) under eller etter behandling for rusmiddelavhengighet. Øke forståelse og kunnskap om vilkår for sosial (re)integrering og positiv identitet for mennesker med rusmiddelavhengighet: Hva muliggjør og ligger til grunn for meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering
Studien: Metode, design og utvalg Kvalitativ studie: intervjusamtaler - livshistorier Intervjusamtaler ved tre forskjellige tidspunkter over en periode på 2 år. Utvalget (rekruttert fra stayeren)
Sitater fra intervjusamtalene om bedringsprosesser.alt må endres.man må lære å leve på nytt.det tar lang tid dette her..det er så mye som må på plass...komme tilbake til samfunnet.. Hva ligger bak disse uttalelsenes? Hva innebære det å «lære å leve på nytt? Hva er det som «må på plass»? Må lære å leve på nytt som er en ukjent tilværelse i en ukjent verden Tid og sted; Identitet og tilhørighet
Å lære å leve på nytt Erik, 32: «Ikke å tro at det å slutte å bruke rusmidler er det store og da åpner verden seg, sant. Det er vondt å begynne å leve igjen når du aldri har levd det heller, sant. Altså, tenke og sitte på et lukket rom i tjue år. Og så skal du plutselig ut og gjøre det som alle andre gjør.» Mark, 40:»Jeg har levd tjue år med et mønster. Et rusmønster som jeg egentlig ikke har likt. Og så endre det tilbake igjen. Jeg må tenke over hvordan jeg snakker til folk. Hvordan går jeg, og hva klær har jeg på meg.»
Dette forstått med Bourdieu Gjennom begrepene habitus, felt, kapital og doxa forklarer Bourdieu den komplekse sammenhengen mellom individet og de sosiale omgivelsene, og hvorfor folk tenker, føler og handle som de gjør. Habitus er det sosiale gjort om til kropp. Habitus føler seg hjemme i det feltet som det bor og lever i over tid. Habitus har en tendens til å styre individet inn i situasjoner som bekrefter deres forestillinger og disposisjoner. På denne måten iverksettes en meningssammenheng mellom habitus og mulighetshorisontene individet har i sin mentale struktur, og de sosiale arenaer som oppsøkes. Begrepet habitus peker på en praktisk sans for hvordan individet orienterer seg i verden. I habitus er både fortid, nåtid og fremtid presentert. Jfr. Sitat: Cecilie: «Og egentlig så trodde jeg ikke det var mulig å bli rusfri. Jeg var ikke klar over at jeg kunne bli bedre, eg hadde mest lyst til å dø, egentlig. Jeg ville gjøre ende på det. Fordi, at jeg så ingen utvei.»
Philippe Bourgois & Schonberg (2009): Habitus referts to our deepest likes, dislikes, and personal dispositions, including those of our preconscious bodies. It is grounded historically in the collective frameworks of culture and society, misrecognized as «instinct, «common sense,» or «character,» which becomes the basis for how we feel aobut things and how we acts. Camila Gelpi-Acosta (2015): The habitus of a person involves personal life history within a specific type of setting, producing tendencies to act in particular ways. Gelpi- Acosta portray how life histories as heroin users and unchanged objective conditions of living shape and perpetuate heroin-dispositions, refered to as «Junkie habitus»
Bill, 32 år: Man har rust seg i alle settinger og situasjoner som finnes. Rus er knyttet opp mot alle erfaringer som man har gjort. Eller i forhold til følelse. Alle følelser eg har hatt har eg rust meg på. Alt vekker rusminner. Ingenting er fritt for rusminner. Når eg går på butikken blir man minnet om rus. All tidligere erfaring er rus-relatert. Sosialisering og ungdomsår er rusrelatert. Alle relasjoner er rus-relatert. Sosiale nettverk er rus-relatert. Følelse er rus-relatert. Måten man tenker på er rus-relatert. Mulighetshorisontene er rus-relatert. Levd liv er integrert i kropp og i måter å tenke på det utgjør til sammen den praktiske sans for foregripelse av hverdagen og mulighetene Erik, 32: Det er ikke gjort i en håndvending dette her. Langt i fra. Du skal lære å leve på nytt Mark, 40: Og du må jo ta enormt mye valg så du ikke er vant med og du har jo ikke automatikk på det heller «Junkie habitus»; den personlige livshistorien, den materielle og emosjonelle kontekst er rus-relatert, den umiddelbare og tatt for gitte hverdagen er relatert til rus-livet. Det «ikke rus-relaterte» er ukjent.
Cecilie, 23:..det absolutt viktigste det å få snudd tankegangen, det å snu rutinene, altså ALT må skiftes ut! Å slutt å ruse seg er altså, en skulle gjerne trodd at det å slutt å ruse seg var hoveddelen, men det er bare et sandkorn. [..] Tilfriskning - slutte å ruse seg få et nytt liv: alt dette beskrives som en forandringsprosess hvor alt det som er kjent fra før ikke lenger er relevant, mentale strukturer er ikke tilpasset et liv som ikke er rus-relatert Den kroppsliggjorte, integrerte kjennskapen om deg selv, dine omgivelser og dine muligheter er relatert til rus-livet; kjennskapen til «A-4» livet og deg selv i relasjon til det livet, er ukjent. Fredrik, 26: Det var liksom det å tilpasse seg. Det A4 livet da. Og i forhold til det jeg hadde levd før.. I møte med «A4-livet» blir man som «fisk på land»; man går inn i noe ukjent, de sosiale kodene er ukjente, kommunikasjon blir krevende.
Inn i det ukjente: Peter, 39: Når jeg reiste i behandling så var ikke jeg kjent med meg selv i voksen alder. Jeg har brukt stoff så å si hver eneste dag siden jeg var seksten, sytten år. Kathrine, 24: «Det er liksom ekkelt og møte den virkelige verden igjen. Du har jo ikke noe å bidra med, sant. Du har jo stått stille og du føler at du er femten år i hodet. For du har ikke utviklet deg på noen måte.» Gjennom Bourdieus begreper/teori, kan man forstå hvorfor det er så vanskelig å gjøre endringer fordi egentlig er det ikke endringer men en «ombygging» av de mentale og kroppsliggjorte strukturere om hvordan man foregriper tilværelsen. Ny sosialitet skal inkorporeres i de mentale og kroppsliggjorte strukturere. Ending av habitus endrer også identitet
Bill: [..]akkurat som jeg føler at identiteten kommer mer og mer tilbake. Det lenger (tidsperspektivet) jeg har vært i den jobben jeg har (hva man gjør), det lenger eg e med de vennen jeg e med (hvem man gjør det samme med ), det mer føle eg at eg begynne å bli med selv igjen, bli en person som jeg kan like. Det lærer du ikke i behandling (hvor dette gjøres), det lære du egentlig etter behandling føler jeg. I behandling får du en slags identitet der også, men den forsvinner, når du kommer ut derfra, for då e du ikke med de folkå lenger, du gjør ikke de tingene lenger, då har du et annet liv [..] I: så det merke du e en sånn gradvis prosess då? Bill: ja ja, det kommer ikke bare dettende inn på deg, det gjør ikke det. du må likesom gjøre noen ting, du kan ikke bare sitt å vente på det heller. Du må ha handling, du må jobbe deg inne i det..[..] ja du får bekreftelse på at du er den du er, og at du er okei og at du e rundt forbi..og at du gjør en god jobb [..] og då blir du en del av den god sirkelen der, og då finner du deg selv etter hvert
Honneth s teori: Identitet og tilhørighet; tid og sted Anerkjennelse: Et grunnleggende menneskelig behov. Utgangspunkt for et godt og rettferdig samfunn Etablering av gjensidig anerkjennelse, er en forutsetning for selvrealisering og identitetsformasjon. Identitetsformasjon avhenger i all hovedsak av utvikling av selv-tillit, selv-respekt og selv-verdsettelse Disse tre praktiske måter for selverkjennelse kan bare erverves og opprettholdes gjennom intersubjektivite og, gjennom gjensidig anerkjennelse en sosial kamp for anerkjennelse Disse anerkjennelsesformene virker sosialiserende og integrerende
Anerkjennelse og Identitet betinger samfunnsintegrering og tilhørighet Integrasjon og normalitet er avhengig av kontinuerlig anerkjennelse av en persons egenskaper, bidrag og ytelse; The principle of accomplishment Ethvert samfunns anerkjennelsesmønster verdsetter spesifikke egenskaper, talent, bidrag og ytelser foran andre fremmer den sosiale kampen for anerkjennelse; som samtidig er en kamp om normalitet og tilhørighet
Tid og sted og relasjoner Over tid lærer man seg selv å kjenne gjennom (selvforståelse/identitet); hva man gjør, hvor dette gjøres og med hvem man gjør dette sammen med Over tid får man praktisk kjennskap til verden og mulighetene gjennom (det sosiale spillet); hva man gjør, hvor dette gjøres og med hvem man gjør dette sammen med Over tid vil man forstå det sosiale spillet, føle seg veltilpass og «hjemme» med (tilhørighet/mening); hva man gjør, hvor dette gjøres og med hvem man gjør dette sammen med
Hypotese? Meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering muliggjøres gjennom sosial anerkjennelse Integrasjon eller normalisering avhenger av kontinuerlig anerkjennelse av våre egenskaper, bidrag og ytelse. Om rusmiddelavhengige i tilfriskning skal reintegreres og etablere en følelse av tilhørighet og mening, trenger de tilgang til sosiale arenaer som er strukturer på en måte som anerkjenner ens bidrag og ytelser. Ved å tre inn i sosiale fellesskaper inngår vi i et vev av relasjoner som er nedfelt i tilhørende sosiale omgivelser der vår virksomhet kan gis betydning som strekker seg ut over oss selv, slik at vi kan inngå i en større meningssammenheng som peker både fremover og bakover i tid.
Tusen takk til de som har bidratt og muliggjort min forskning!