Forslag til reguleringsplan for Smedstad grustak Planhefte, 2. gangs behandling / merknadsbehandling Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E 7. 1. GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN... 2 8. MERKNADSBEHANDLING... 3 8.A De enkelte merknader 3 9. TILRÅDING... 6 9.A Økonomi- og planutvalget 2. gang, merknadsbehandling 6 9.B Kommunestyrets sluttbehandling 7 VEDLEGG: 8.B Dato. Innkomne merknader fra: 8.B.1. 8.B.2 8.B.3 8.B.4 8.B.5 8.B.6 8.B.7 17.11.2014 Statens vegvesen Region midt 17.12.2014 Norges vassdrag og energidirektorat 12.01.2015 Møre og Romsdal Fylkeskommune 13.01.2015 Sætran Camping 13.01.2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 15.01.2015 Direktoratet for naturforvaltning 16.01.2015 Møre og Romsdal Fylkeskommune Andre vedlegg til merknadsbehandlingen 9.A 09.04.2015 Kapitler som skal innarbeides i planbeskrivelsen for å svare på merknadene 9.B 09.04.2015 Plankart med bestemmelser ajourført i henhold til innstilling
7. 1. GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN 1. gangs behandling i økonomi- og planutvalget 04.11.2014 Økonomi- og planutvalget vedtok i møte den 04.11.2014 å legge plana ut til offentlig ettersyn som følgende: Økonomi- og planutvalget legger forslag til reguleringsplan for Smedstad grustak ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Kunngjøring Det ble satt inn annonse i Aura avis og Driva, lagt ut på hjemmesiden, ved servicekontoret og det ble sendt ut høringsbrev. Uttalefristen ble satt til 15.01.2015
8. MERKNADSBEHANDLING 8.A De enkelte merknader Merknad nr. 1, fra Statens vegvesen Region midt 17.11.2014 Resymè av uttalelsen: Statens vegvesen kan ikke se at deres uttalelse til planprogrammet er tatt inn i reguleringsplanens bestemmelser. Staten vegvesen mener at avkjørselen må strammes inn og dimensjoneres for store kjøretøy. Kommentar: Avkjørselen til grustaket er ifølge plankartet tegnet slik som Statens vegvesen anbefaler i sitt brev av 11.07.2012. Det er tegnet inn frisikt sektor til begge sider og tegningene viser en bredde som dimensjonerer avkjørselen for store kjøretøy. Det er også i ettertid kommet opp rekkverk nede ved avkjørselen så avkjørselen har ikke lenger en bredde på 28 meter. Merknaden foreslås tatt til orientering Merknad nr. 2, fra Norges vassdrags- og energidirektorat 17.12.2014 Resymè av uttalelsen: NVE er særlig opptatt av forholdet til kantskog, flom, grunnvann og kraftlinjer. NVE mener tiltakshaver i stor grad har greid ut om disse forholdene og ser ikke at tiltaket skulle komme i konflikt av noen betydning med de tre førstnevnte forholdene. Når det gjelder kraftledninger i sentral og regionalnettet omfattes ikke disse av planbestemmelsene i plan og bygningslovens bestemmelser (jfr. PBLs 1-3). For å ivareta anleggene bør disse imidlertid tas inn som hensynssone fare med tilhørende bestemmelser. Tiltakshaver bør derfor så langt råd avklare med Sunndal Energi den konkrete lokaliseringen av anlegget slik at dette kan inngå i planen. Merknaden foreslås tatt delvis til følge ved at a) det blir innarbeidet en hensynsone i plankartet når det gjelder kraftledningen som ligger i området.
Merknad nr. 3, fra Møre og Romsdal fylkeskommune 12.01.15 Resymè av uttalelsen: Møre og Romsdal fylkeskommune har innsigelse til planen på grunn av at de ikke har funnet, og fått lest plandokumentene. Kommentar: Innsigelsen er senere trukket, etter at de mottok plandokumentene. Jf. merknad nr. 7. Merknaden foreslås tatt til orientering Merknad nr. 4, fra Sætran camping 13.01.2015 Resymè av uttalelsen: Sætran camping v/ Magnus Edvard Sæther sier at campingen har vært utsatt for en god del støy, av forskjellig aktivitet i grustaket, noe som har ført til at gjester har forlatt campingen. Kommentar: viser til planbeskrivelsen at det foreligger planer om steinknusing i veldig lite omfang. Det foreligger planer om steinknusing 1-2 uker annethvert år. Merknaden foreslås tatt til orientering, Merknad nr. 5 fra fylkesmannen i Møre og Romsdal 13.01.2015 Resymè av uttalelsen: Fylkesmannen mener at planomtalen må synliggjøre de landskapsmessige virkningene av planen bedre. Fylkesmannen mener også prinsippa i naturmangfoldloven 8-12 ikke er vektlagt i vurderingen, og opplyser om at dette vil være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at planen ikke kan godkjennes. Merknaden foreslås tatt til følge ved at a) det innarbeides en vurdering av naturmangfoldlovens 8-12 inn i planbeskrivelsen.
Merknad nr. 6, fra Direktoratet for mineralforvaltning 15.01.2015 Resymè av uttalelsen: Direktoratet for mineralforvaltning har følgende merknader til planen: DFM savner en beskrivelse av ressursen som er i masseuttaket, herunder den kvalitet, arealmessige avgrensing og mengde, de mener også det må sies noe om bruksformål og etterspørsel. Opplysninger om beregnet uttaksvolum, driftsperiode mangler også i planbeskrivelsen. Direktoratet for mineralforvaltning mener også at det mangler en beskrivelse av en skjerming av uttaket, og at det bør unngås innsyn fra boliger og ferdselsårer. De anbefaler at det blir gjort en vurdering av skjermingstiltak, og setter av nok areal til det formålet. Sikringstiltak er heller ikke vurdert, og DFM mener at dette må vurderes bedre, men dette fastsettes i driftsplanen, men DFM minner på at det er viktig med tilstrekkelig areal til dette. DFM minner også på at det i reguleringsbestemmelsene står at driftstiden er fra 0700-2100 og de gjør oppmerksom på at grenseverdiene for støy er lavere etter kl. 1900 på hverdager. Kommentar: Vurderingen av skjermingstiltak er foretatt og redegjøres for i plandokumentet. Ytterligere skjerming er ikke nødvendig da skjæring i grustak ligger som skjerming imot boligfelt som ligger i god avstand til grustaket. Sikringstiltak er vurdert, og en mener areal ivaretar nødvendig sikkerhetssone. Merknadene foreslås tatt delvis til følge ved at a) det innarbeides en beskrivelse av ressursen som er i masseuttaket, herunder kvaliteten og mengde som foreligger inn i planbeskrivelsen. Merknad nr. 7, fra Møre og Romsdal fylkeskommune 16.01.2015 Resymè av uttalelsen: Fylkeskommunen har ingen merknader til planen og mener den kan godkjennes ut i fra deres ansvarsområde. Merknaden foreslås tatt til orientering.
9. TILRÅDING 9.A Økonomi- og planutvalget 2. gang, merknadsbehandling Innstilling Økonomi- og planutvalget har behandlet 7 innkomne merknader og fatter slikt vedtak: 1 A Merknad nr. 5 tas til følge. 1 B Merknad nr. 2 og 6 tas delvis til følge. 1 C Merknad nr. 1, 3, 4 og 7 tas til orientering. Plankartet endres slik: 2A. Det tas med en hensynsone i plankartet som viser hvor kraftledningen ligger. Se nytt plankart med bestemmelser som ligger som vedlegg 9.B Planbeskrivelsen endres slik: (se vedlegg 9 A.) 5.A a) det innarbeides en vurdering av naturmangfoldlovens 8-12 inn i planbeskrivelsen. 6.A a) det innarbeides en beskrivelse av ressursen som er i masseuttaket, herunder kvaliteten og mengde som foreligger inn i planbeskrivelsen.
9.B Kommunestyrets sluttbehandling Innstilling Økonomi- og planutvalget vedtar slik innstilling: 1. Sunndal kommunestyret vedtar reguleringsplan for Smedstad grustak vist på plankart og bestemmelser revidert ihht vedtak i økonomi- og planutvalget. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 12.12.
VEDLEGG 9.A FORANDRINGER SOM SKAL INNARBEIDES I PLANBESKRIVELSEN. NYTT KAPITTEL UNDER 6. A. Miljørettslig vurdering, naturmangfoldloven 7, jf. 8-12 Etter naturmangfoldloven 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking skal saken vurderes etter - 8 i forhold til kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, og reguleringsplanen har liten virkning på naturmiljøet. Etter sjekk i tilgjengelige databaser er det ikke noe som sier at reguleringsområdet er viktig med tanke på naturmangfoldet. - 9 føre-var-prinsippet Reguleringer har ikke uforutsette effekter. - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Den samlede belastningen for økosystemet er ikke tilstede, dette vil heller ikke danne presedens for andre områder. - etter 11 skal kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver Grustaket har vært i drift lenge, og dette er en liten utvidelse - 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Grustaket blir drevet på samme måte som før, og med de metoder som har vært gjort tidligere. Konklusjon: En vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven 8-12 jf 7 tilsier at regulering kan forekomme slik som beskrevet i planbeskrivelsen og det har ingen store innvirkninger på naturmangfoldet.
NYTT KAPITTEL 3.G I PLANBESKRIVELSEN Grustaket eies av Ola Smistad. Drift av grustaket er satt bort til leverandør av ferdigbetong som tar ut forekomster til egen produksjon. Formålet med drift er utvinning av grus til ferdigbetongproduksjon i kvalitetene 16-22 NK, 8-16 N/NK og 0-8 N. (N= Natur, NK = Naturknust) Gjenstående forekomst i grustaket anslås til 60 000m 3, hvorpå totalt uttak pr. år er ca 4000m 3, og tas ut over en periode på 15 år fram til 2030. Uttaket (etterspørsel) skjer til drifters egenproduksjon av ferdigbetong og uttaksvolum tilsier at det ikke er full dagligdrift i grustaket. Solling og lagring til deponi skjer periodevis og knusing av masser skjer 1-2 uker hvert 2-3 år. Arealmessig avgrensing vises på plankartet og er på ca. 85 daa.