Trenger kun denne dokumentasjonen. Om dere bruker underleverandør eller spesifiserer punktene selv, blir opp til dere.

Like dokumenter
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Vanlig mat som holder deg frisk

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Kostrådene i praksis

Skolemat viktig for elevene og skolen?

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Retningslinjer for skolemåltidet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Kosthold ved overvekt

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

5 OM DAGEN. et pluss for familien

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

KONKURRANSEGRUNNLAG. E-LÆRINGSPROGRAM for kantinekurs i ungdomsskoler

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Mat og måltider i barnehagen

Nyhetsbrev fra miljørettet helsevern

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Planer for #meravkampanje

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Kosthold Barnas hus barnehage

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Kommunal ernæringspolitikk

Sunn og økologisk idrettsmat

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

BAMAs visjon er å gjøre Norge sunnere og ferskere. Rune Flaen, administrerende direktør

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Folkehelsekonferansen

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kostholdets betydning

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Kantineundersøkelse 2017

Veien til 5 om dagen

Ernæring og aktivitet - kurs for tjenestemottakere

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Folkehelsekonferansen

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Transkript:

Spørsmål vedr anbudskonkurranse 1. Vi utarbeider tilbudet sammen med en underleverandør på den tekniske biten. Ønsker dere dokumentasjon som beskrevet i punkt 2.1.1, 2.1.2 og 2.1.3 fra disse også? Trenger kun denne dokumentasjonen. Om dere bruker underleverandør eller spesifiserer punktene selv, blir opp til dere. 2. Hvordan ønsker dere tilbudet levert? Velg enten som utskrevet på papir eller på e-post 3. Hvem har dere samarbeidet med om e-læringskurs tidligere? Ikke på dette prosjektet og i dette omfang. 4. På Doffin står det at rammen på 1 mill er eks mva, mens det står ink mva i selve dokumentet. Kunne du gitt oss en avklaring på dette? Rammen på 1 million er eks mva. 5. Skal tilbudet leveres digitalt eller på papir. tilbudet kan leveres digitalt til epostadressen hedda.refsum@frukt.no eller per post 6. Lager kantinene/ matbodene maten selv basert på råvarer de kjøper inn eller kjøper de inn ferdige pakker bra Bama etc. Er det for eksempel mulighet for at de kan sette sammen egne menyer og gi dem navn? Som for eksempel "Superlakseburger"? Kan det være en ide å dele ideer og tips til kule menyer, sammensetninger og navn? Hvordan kantinene organiserer matlagingen og innkjøp varierer like mye som det omtrent finnes skolekantiner, så vi kan ikke ta utgp i én type ordning. Men felles for flertallet av kantiner er at de har veldig begrensninger i både budsjett, personell, utstyr og andre fasiliteter. Når det gjelder oppskrifter har vi egne oppskrifter som evt skal brukes 7. Trenger dere lisens på et forfatterverktøy, eller har dere dette allerede? Når det gjelder spørsmålet om lisens står svarene til dette beskrevet i kravene under 3.1.4. Når det gjelder lisenser på forfatterverktøy, så kan det fint falle inn under punktene 8, 11, 12, 14 og 15. 8. Hva tenker du om å ta i bruk filmklipp i programmet. Da kan det bli visuelt og engasjerende. Vi vil veldig gjerne bruke filmklipp i programmet. 9. Og hva tenker du om å ta i bruk sosiale medier som en del av dette, f.eks dele ideer til retter, konkurranser om sunneste ungdomsskole etc. Passer nok bedre for de yngre enn de eldste. Når det gjelder sosiale medier, så er det ikke beskrevet noe krav eller forslag til dette, men dere står fritt til å foreslå den løsningen dere mener best dekker våre behov i forhold til kravspesifikasjonen. Dere må her gjøre en vurdering av hva som er nødvendige kostnader for å imøtekomme kravene. Vi skal vurdere dette i etterkant, så vi kan ikke forklare hvordan vi vil

vurdere dette. Sosiale medier blir litt annerledes, ettersom noen må administrere dette over tid, og der er ikke ressursene avklart. Men f.eks en facebookgruppe for deltagere til å dele erfaringer, som en slags kantinering, er helt klart aktuelt. 10. Kunne du sendt over noe info på andre kampanjer dere har, evt også mer info på den fysiske delen av kurset? Kurset skal inspirere og hjelpe deltagerne til å lage mat i tråd med Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skole og SFO. I våres hadde Helsedirektoratet en kampanje i sosiale medier rettet mot ungdom der målet var å vekke oppmerksomhet rundt at mange elever ikke tenker på/bryr seg om hva de spiser, og at det er viktig å spise riktig for å kunne konsentrere seg en lang skoledag. To episoder ligger fortsatt tilgjengelig på youtube: https://www.youtube.com/watch?v=m_wl0divcdi Skolefrukt har jevnlig kampanjer for å øke oppslutningen om abonnementsordningen: www.skolefrukt.no Ellers skal kurset være i tråd med direktoratets øvrige kommunikasjonsstrategi for kostrådene, å inspirere, motivere og veilede gjennom tips, råd og kunnskapsbygging om hvordan små, enkle grep kan utgjøre en stor forskjell. https://www.facebook.com/smaagrep/?fref=ts Kostrådene er 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Se etter Nøkkelhullet når du handler. 2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4. Spis grove kornprodukter hver dag. 5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. 6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. 8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. 10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 11. Velg vann som tørstedrikk. 12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Den fysiske delen av kurset jobber vi med å legge opp nå, så dette er ikke klart ennå, men i hovedsak skal det bestå av litt teori, en del praktisk matlaging og erfaringsutveksling. Det kan være aktuelt å bruke piloten i filmer som inkluderes i det digitale kurset. Det er verdt å nevne at en viktig del av kurset er også å vise de som jobber i skolekantiner hvor viktig deres rolle er, ikke bare for å servere elevene sunn skolemat, men fordi kantina og spisetiden er et viktig sosialt element i skoledagen. Måltidets sosiale funksjon kan ha stor påvirkning på det sosiale miljøet på skolen, og kantinearbeideren er i kontakt med elevene på en måte lærerne ikke er. En god atmosfære og fokus på trivsel er derfor en viktig del av retningslinjen, og dermed kurset. 11. Dere nevner at dere ønsker en engasjerende løsning, med for eksempel spill, inspirasjon etc. Samtidig nevner dere at dere selv må kunne oppdatere programmet. Dette kan bli en vanskelig

kombinasjon, da vi må utvikle selvoppdaterbare programmer i malbaserte forfatterverktøy. Hva vil dere si er viktigst - Et engasjerende, inspirerende program eller muligheten for å oppdatere selv? Det er viktig at kurset er engasjerende, men det må være enkelt nok til at det kan håndteres videre av de som vil få ansvar med å drifte kurset. Så muligheten for å oppdatere selv er viktigere enn at programmet er utpreget fancy og teknisk avansert. Det viktigste er at det er enkelt for målgruppen å gjennomføre og forstå innholdet. 12. Kreves det at vi stiller med ernæringsfysiologisk kompetanse i teamet, eller holder det med personell som har interesse og forståelse for temaet? Vi stiller selv med ernæringsfaglig kompetanse, så det trenger dere ikke rekruttere. 13. Tenker dere at elementer fra e-læringsprogrammet også kunne vært aktuelt å gjøre tilgjengelig for ungdommene selv? Hovedmålgruppen er personer som jobber i ungdomsskolekantiner. Utfordringen er at dette er en veldig lite homogengruppe og kan være alt fra en hjelpelærer med kantinen som venstrehåndsarbeid, en person på arbeidsutplassering fra NAV eller elevene selv. Vi har likevel tenkt at verktøyet skal være enkelt nok til å forstå for både en 15-åring og en med begrensede norskkunnskaper, men ikke utpreget designet for ungdom. 14. Documentation I found is in Norwegian, so my question is can we even apply since we are not Norwegian company? If yes, do you maybe have the documentation in English and would you be willing to send it to me so we can apply. The developement of the programe have to be in Norwegian, so if you cannot partisipate in that language, I am sorry that you cannot apply. 15. Det står i konkurransegrunnlaget pkt. 3.2.2 at kurset skal være ferdig til 31.11, mens i 1.4.1 og i kunngjøringen Del II, pkt. 3 står det innen utgangen av året hvilken dato gjelder? Når det gjelder ferdigstillelse av kurset så MÅ det være helt klart 31.12., men det bør være såpass klart 30.11 til at det kan brukes. Evt for siste justering. 16. Noen av de tekniske kravene er slik at det krever et LMS, en læringsportal (som Difi sin Moodle løsning), for å løse disse. Det gjelder punktene 5, 9, 10 og 13. Det er i seg selv ikke noe problem, men vil ta en stor del av kostnadsrammen. Vi kan ikke se det egentlig ønskes et LMS stemmer dette? Helsedirektoratet ønsker å standardisere, og når Difi har «valgt» plattform som skal tilbys, vil det være særdeles lite hensiksmessig for Helsedirektoratet å velge andre plattformer enn denne. Det er likevel ikke noe krav om å ta i bruk LMS i tilbudet, men dersom det tilbys som en del av løsningen, ønsker vi at det opplyses om hvordan innholdet enkelt kan flyttes/mirgreres over til Difi sin LMS løsning (Ref krav nr 8). Det er også ønskelig med et overslag på kostnader for drift av løsningen (ref krav 17). Dersom løsningen tilbudt vil mangle vesentlig funksjonalitet eller ikke imøtekomme skal krav som følge av manglende LMS, vil tilbudet bli vurdert slik det presenteres. Eventuelle tillegg til den foreslåtte løsningen vil ikke bli vurdert. Vi ønsker at dette anbudet skal ta hensyn til at vi senere vil ønske å migrere kurset over på Difi sin plattform, så kostnadseffektivt som mulig.

Dette legger ikke begrensninger på løsningen som tilbys nå, men kostnader med å migrere / bytte system (til Difi sitt) skal være inkludert i kostnadsoverslaget. Om leverandøren mener vi trenger et LMS for å dekke de kravene vi har beskrevet, må leverandøren forsvare prisen. Vi kan ikke si noe om det skal være inkludert eller ikke. Tilbudet skal imøtekomme kravene vi har stilt. Så skal vi vurdere hvordan hver enkelt leverandør har valgt å løse det, rent faglig, teknisk og til hvilken pris. 17. På krav nr 8 under punk 3.1.4 står det "Løsningen skal enkelt kunne overføres til DIFI sin elæringsplattform uten ytterligere kostnader (basert på LMS-et Moodle)". På en indirekte måte så sier dere at løsning MÅ være basert/bygget på Moodle? Med mindre noen utvikler både å en plugin for Moodle og selve applikasjonen separat, dobbeltarbeid så si. Eventuelt kan dere utdype dere litt hva som menes med det? Vi ønsker å standardisere våre løsninger, da gjennom bruk av DIFI sin løsning. Det vi utvikler nå og fremover skal derfor enkelt kunne konverteres, eller på andre måter overføres, til løsningen DIFI har etablert. Vi ønsker med dette kravet, å unngå at innholdet som skal lages låses til en spesifikk teknisk løsning, med mindre den løsningen er DIFI sin. 18. Punkt 5 i kravspesifikasjonen. For at en bruker skal kunne komme tilbake til der brukeren var sist i kurset, kreves det et system som vet hvem brukeren er. Da trenger man et system som håndterer brukerdata, både i forhold til den enkeltes progresjon men kanskje enda viktigere i forhold til å behandle brukerdata ihht krav om informasjonssikkerhet etc. Hvis det er dette som ønskes hva er forventet volum av brukere av kurset? Kun utvikling av e-læringskurs. Håndtering av brukerdata vil være en del av forvaltning og drift av løsningen, og skal beskrives jf krav 15, evt også som del av krav 17. Når det gjelder forventet brukere av kurset er dette svært usikkert. Det vi vet er at det finnes xx ungdomsskoler eller grunnskoler med ungdomstrinn og i underkant av 80% av ungdomsskolene og nesten halvparten av de kombinerte skolene har kantine/matbod. Målet er at alle skoler med kantine/matbod deltar med minst én deltager. 19. Punkt 9 i kravspesifikasjonen er litt det samme som i spørsmålet over. Er det et krav at alle som tar kurset må være registrert, eller er det ønskelig/frivillig, slik at brukerne kan registrere seg som del av kursgjennomføringen, hvis de ønsker det? Det er en fordel at deltagerne på kurset må være registrert med et minimumsnivå, f.eks hvilken skole de jobber på. Hvis dette er mulig. Dette også for å kunne følge opp i etterkant, og i hvert fall for å kunne dele ut diplom for å ha gjennomført kurset. Løsningen kan beskrive konsekvenser av dette, og evt mulighet for å reservere seg fra å registrere seg (da får de ikke diplom). 20. Punkt 13 i kravspesifikasjonen. Er kravet at man skal vite hvilke unike brukere som har tatt kurset og evt. navn på disse? Eller er kravet at man skal vite hvor mange ganger kurset er åpnet, uten å bry seg om hvem som har åpnet det? Det er ikke et mål for oss å vite hvem en bestemt person som har tatt kurset er, men det er et poeng å kunne skille unike deltagere fra hverandre.

21. Kan du utdype punkt 1.4.3 kontraktsbestemmelser? Avtaleforholdet vil reguleres med statens standard oppdragsavtale SSA-O.

22. Har dere et skjema for HMS-erklæring, eller kan beskrive hva den skal inneholde? Lovdata har et skjema for dette, men det står på sidene deres at dette kravet er opphevet Dette er et eksempel: