Arbeidsgruppe for koordinering av innsats for forskning på klima, fattigdom og helse

Like dokumenter
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange

UNIVERSITETET I BERGEN

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Klimatilpasning Norge

FUGE-videreføring av UiBs satsing

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

FYSISK INSTITUTT Nivå 4 organisering

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Scenario for et styrket fakultet -

Hvordan blir klimaet framover?

Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T

Tilpasning til klimaendringer

Hva må til for at Norge skal bli ledende på nordområdeforskning?

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Forskningsstrategi

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT ARBEIDSGRUPPE

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Universitetet i Bergens strategi , "Hav, Liv, Samfunn".

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Bjerknessenteret noen SFF-erfaringer

Klimaproblemer etter min tid?

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

TIKs strategi: Fem nøkkelspørsmål

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune

UNIVERSITETET I BERGEN

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Handlingsplan for NFE samisk

Arkivkode: Orienteringssak: c) Saksnr.: 2014/4537 Fakultetsstyremøte: 8. mai 2014

Energimeldingen og Enova. Tekna

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Hva står vi overfor?

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Oppgave- og rolledeling mellom instituttleder og kontorsjef. Sett i en instituttleders perspektiv (Jarl Giske, BIO)

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Hvor står vi hvor går vi?

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Grunnlag for strategiarbeidet

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth

Strukturperspektivet hvordan har vi organisert støtteapperatet?

NHM strategi Styremøtet 25. september 2018

ALLMØTE 12. NOVEMBER 2012 Bemanningsplan

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Kunnskapsbasert folkehelse- og planarbeid: Utfordringer, muligheter og suksesskriterier. Hege Hofstad, forsker NIBR/NMBU

KS - strategisamling. Troms fylkeskommune

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. MN-strategi : Visjoner, utfordringer, løsninger? Dekan Helge K. Dahle uib.no

Midtveisevalueringen av SFFene i hovedkonklusjoner. Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd SFF-forum 17.

Klimautfordringen globalt og lokalt

Administrativ organisering ved HVL

Hvorfor klimatilpasning?

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Forskningsprogramledelse - Forskningsprogramledere, Forskningsutvalg, Forskningsforum, Doktorgradsutvalg

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Skisse til IMK-forskningsstrategi IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Ny forskningsstrategi Helsefak

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

1. Fagmiljøet i epidemiologi: Visjoner og ambisjoner

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Transkript:

Arbeidsgruppe for koordinering av innsats for forskning på klima, fattigdom og helse helge.drange@gfi.uib.no

Arbeidsgruppe for koordinering av innsats for forskning på klima, fattigdom og helse Gisela Böhm Jan Froestad Per Jakobsen Asgeir Sorteberg Asuncion St.Clair Elling Ulvestad Vigdis Vandvik Psykologisk inst Geofysisk inst (leder) Inst for admin og org.vitenskap Inst for biologi Geofysisk inst Sosiologisk inst Gades inst Inst for biologi

Et (nær) globalt perspektiv er ofte nødvendig Hva styrer vinternedbøren hos oss?

Post 1976: Høy havtemp Høy havtemperatur i Det indiske hav/ Indonesia fører til flere og sterkere vinterstormer hos oss Pre 1976: Lav havtemp

Illustrasjon på klimautfordringen I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

I dag 3.2 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar 4 Energi, teknologi, effektivisering og forbruk 5 Muligheter (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

Status Flere gode, noen ledende, miljøer innen klima, miljø, fattigdom og helse ved UiB Enkeltforskere Forskningsgrupper og vi har undervisning og rekruttering Genuin interesse på forskernivå for samarbeid på kryss av disipliner En del (for mye) tilfeldig, spredt og individ-basert tverrdisiplinært samarbeid Mangelfull informasjon om eksisterende forskning innen klima, miljø, fattigdom og helse Mangelfull institusjonell overbygging

Muligheter Mange Kritisk tid for akademia for å gi best mulig underlag for politiske prioriteringer og beslutninger Rett tid for å ta eksisterende forskningsaktiviteter ved UiB et steg videre Store (nesten ubegrensede) muligheter for tverr-disiplinær (men også rendyrket) forskning på klima, miljø, fattigdom og helse Både individ-basert og gruppe-basert aktiviteter, men det er kun sistnevnte kategori som kan styres langsiktig (Meget) sannsynlig med økende prosjektfinansiering nasjonalt og internasjonalt Skape et konkurransefortrinn for studier og forskning

Mye skjer Post-Kyoto i Kbh (desember 2009) hvor klimatilpasning, i tillegg til reduserte klimagassutslipp, skal forhandles Klima21, nedsatt av Forskningsdep med NFR som sekretariat, skal prioritere forskning som del av klimaforliket (300 mill NOK, foreløpig prioritering i april/mai for 2010-budsjettet, HD er medlem) CROP (Comparative Research programme on Poverty) headed by Asuncion St.Clair link to IHDP (Int Human Dimensions Prog) Sørlige Afrika, delegasjon fra UiB til Cape Town for 2 uker siden, store muligheter for tverr-disiplinær forskning, støtte fra Miljøv.minister Solheim, avventer prioriteringer fra Sør-Afrika India, delegasjon fra UiB til Dehli neste uke, Indiske ambassaden har en del midler Kina (Nansen-Zhu), Tibet/Himalaya Sør-Amerika Industri (StatoilHydro, Statkraft, ) FN-kontor i Bergen, UNOSAT (www.unosat.org) BSRS, Forskerskole, WUN,

Behov Merkevarebygging (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) Informasjon om forskningen på tvers av Skape en enhet gjennom institusjonell overbygging; ikke nødvendigvis et senter, men et sekretariat (f.eks. ved å samlokalisere eksisterende støttefunksjoner, BSRS+) en informativ og oppdatert nettside/portal et faglig koordinerende forum (ledergruppe) nær kontakt med UiBs ledelse (forskningsavdelingen?) utvikle tverr-disiplinær undervisning Skape eierskap blant forskerne (i motsetning til å definere geografisk eller tematisk satsning fra ledelsen) Strategisk styrking av noen fagområder (nye PostDocs og Prof)

Fallgruver Spenne for vidt med for få ressurser (kritisk masse er viktig; vi må sikre at vi styrker, ikke utmatter, personellet) Aktivitet (kvantitet) foran kvalitet Ikke bruke tilstrekkelig med tid hvor forskningen foregår (må ha dedikerte personer)