Brobygging og nyskapning. StatoilHydro initierer Grønn Forsyning på CCB. 4 fremtidsscenarier for subseaindustrien. Industrivernøvelse på CCB

Coast Center Base NR 2 - Årgang 16 DESEMBER 2008 StatoilHydro initierer Grønn Forsyning på CCB 4 fremtidsscenarier for subseaindustrien Industrivernøvelse på CCB Helgelandsbase på flyttefot Brobygging og nyskapning Sikkerhet og miljø i høysetet både utenfor og innenfor basen

I N N H O L D Fra direktørens side Side 4 Tilrettelegger NCE Subsea tilrettelegger for fremtidens subseamiljø Nytt bygg til Teknisk service 2008 har vært et spesielt år. De fleste næringer gikk inn i året med god ordretilgang, kamp om ressursene og for mange et høyt kostnadsnivå. I fjor på denne tiden opplevde vi at både oljebransjen, byggebransjen og båtbransjen ikke fikk tak i nok fagfolk. Bilbransjen gikk godt og de fleste hadde store forventninger til 2008. I dag, ett år senere, ser alt annerledes ut og nyhetsbildet er preget av finanskrise og usikkerhet i store deler av næringslivet. Noe overraskende har CCB allerede fått den første henvendelse om å ta en rigg inn i opplag. Det kan være en indikasjon på hva vi har i vente, men pessimismen må ikke ta overhånd. For CCB regner vi med at 2009 blir et bra år aktivitetsmessig. I tillegg til tradisjonell forsyningsaktivitet har vi forventninger om god aktivitet innenfor riggvedlikehold neste år. Vi har klart å hale i land den første store jobben på Songa Dee som skal inn for et større vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekt i mars. Samtidig jobber vi med flere andre store oppdrag, men markedet er krevende og konkurransen stor. Vi har likevel tro på at vårt konsept som i all hovedsak er basert på et omfattende leverandørsamarbeid vil stå seg i denne konkurransen. Vi er på ingen måte avhengig av økonomiske tiltakspakker fra regjering og banker for at driften skal være sikret de neste årene. Men det er ressurskrevende å drifte et stort anlegg som det vi har på Ågotnes, og vår basisaktivitet krever høy beredskap, mye folk og kostbart materiell. Prosjektaktiviteten er derfor et viktig bidrag for å kunne oppnå en tilfredsstillende ressursutnyttelse, og vi har satset mye på å innrette basens infrastruktur og basens tjenester på en slik måte at vi har fleksibilitet og styrke ift konjunkturendringer. BASENY T T Internmagasin for CCB Desember 2008 Forsidefoto: Pål Bentdal REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Øyvind A. Langedal Redaksjonssjef: Irene Lillehammer Redaksjonsmedlem: Tanja B. Svellingen Foto: Redaksjonen og Pål Bentdal Hvordan det vil gå med oljeprisen de neste årene er det mange som har synspunkter på, men det er grunn til å mane til måteholdenhet. De politiske signalene er at renten skal ned, og i den grad vi skal ønske oss noe til jul, vil rentenedgang bli godt mottatt. En sak som opptar både næringslivet og beboerne på Sotra for tiden, er den økende trafikken med kødannelse og forsinkelser som resultat. Nytt samband har vært planlagt i flere år og det politiske flertall ser ut til å følge vegmyndighetenes anbefaling om nytt samband i dagens korridor. Det gjenstår å bestemme om en skal gå i tunnel eller over en ny bro. Vårt syn er at en må sette sikkerhet og miljø i høysetet når beslutningen skal tas. Les mer om dette temaet og hvilke argumenter vi mener teller på midtsidene i denne utgaven av Basenytt. Jeg vil med dette takke våre kunder og forretningsforbindelser for samarbeidet i 2008. Og til alle medarbeidere i CCB takk for innsatsen og samarbeidet i 2008! Jeg ønsker dere alle en riktig God Jul! Kurt R Andreassen PRODUKSJON Grafisk design: Irene Lillehammer Trykk: Molvik Grafisk AS OPPLAG 1000 eks. trykket på svanemerket papir UTGIVER Coast Center Base AS Boks 55, 5347 Ågotnes Tlf: 56 32 30 00 Faks: 56 33 51 91 Epost: ccb@coastcenterbase.no www.coastcenterbase.com Side 8 Brobygging og nyskapning Sikkerhet og miljø i høysetet Side 10 Oljeservice-gigant på miljøtokt Høye HMS&K krav i Halliburton Side 12 Helgelandsbase på flyttefot Bygger ny base på Horvnes Side 14 HMS Hver dag Hvert minutt Hvert sekund Teknisk service på CCB er involvert i aktiviteter som krever høye kvalitetskrav. Ikke minst gjelder dette verkstedstjenester for subsea utstyr, et segment i sterk vekst. Dette utfordrer avdelingens stab til å satse både på spesialisering og god tilrettelegging av arbeidet. Nettopp dette har de nå fått muligheten til i et 1800 m2 flott nytt bygg like etter innkjørselen på basen. I oktober i år kunne 12 ansatte forlate gamle lokaler og begynne en ny fremtid i nytt teknisk bygg lokalisert i V23. - Denne oppgraderingen vil bety større effektivitet siden vi kan samle alle operasjoner som utføres under samme tak, sier en begeistret arbeidsleder Fridtjof Glesnes. Vi vil kunne rendyrke våre verkstedsoperasjoner og ha langt større kapasitet. Dette gjør at jobben selvsagt blir langt mer spennende fremover, sier Glesnes. Vi vil også kunne ta imot mer arbeid og nye kunder. Med disse fasilitetene kan vi imøtekomme de fleste arbeidsoppgaver, sier Glesnes og viser til et faglig dyktig personell som er klar for ny utvikling og nye arbeidsoppgaver fremover. Operatør Steffen Sangolt, koordinator Merethe Rosenlund og arbeidsleder Fridtjof Glesnes. Avdelingens 12 sansatte består av operatører, fagarbeidere, en koordinator, en prosjektsjef og en subsea ingeniør (arbeidsleder). Bygget er inndelt i kontor/ garderobe, verkstedshall, vaskehall og trykktesting celle. Testcellen er laget for langt utstyr og kan teste opptil 36 meters lengder. Anlegget har eget kontrollrom og CCTV overvåkning. Avdelingen utfører servicearbeid på Work Over Risere (WOR) som transittservice, mob- og demobilisering, trykktesting, resertifisering og lagring. I tillegg gjøres det trykktesting av lasteslanger for StatoilHydro samt annet generelt vedlikehold- og preserveringsarbeid for basens leietakere. - En stor og svært viktig gevinst med det nye bygget ligger selvsagt i Helse Miljø og Sikkerhet. Alt ligger godt til rette for at vi kan utføre arbeidet sikkert og med god kvalitet, sier Fridtjof Glesnes til Basenytt. 2 B A S E N Y T T B A S E N Y T T 3

Tilrettelegger for fremtidens subseamiljøer Studerer UNDERVANNSTEKNOLOGI Høsten 2007 startet Høgskolen i Bergen et studie i Undervannsteknologi, drift og vedlikehold. Dette kom som et direkte svar på det store behovet etter ingeniører med denne kompetansen i de mange bedriftene i Hordaland. Innholdet i studiet ble definert av en gruppe sammensatt av personell fra både Høgskolen og bedrifter som jobber med drift og vedlikehold av subsea utstyr, slik som Statoil, FMC Technologies og Aker Solutions. NCE Subsea, Fjell kommune og Gode sirklar har også vært store bidragsytere. I Hordaland opererer et av verdens sterkeste fagmiljøer innen undervannsteknologi. Det finnes i dag ca. 3000 undervannsbrønner i verden og en stor del av disse brønnene driftes nettopp fra fagmiljøet i Bergen. Fremtidens satsning på subsea er enorm. Dette har fått Norge til å handle. Gjennom et nasjonalt program innenfor Innovasjon Norge har selskapet NCE Subsea fått rollen som tilrettelegger for dette gigantiske subseamiljøet. Selskapet er lokalisert på CCB-basen på Ågotnes og fungerer som en tilrettelegger for 80 aktører med høy kompetanse innenfor subseaindustrien. Denne undervannsklyngen har en årlig omsetning på mer enn 8 milliarder kroner og representerer over 4000 arbeidsplasser. NCE Subseas primæroppgave er å bidra til at den store industriklyngen fortsetter sin vekst gjennom innovasjon og globalisering. Siden oppstarten i august 2006 har selskapet bidratt til at både store og små bedrifter får økte muligheter til å styrke sine posisjoner og til å utvikle seg innen industri, forskning og utdanning. Selskapet er non-profit basert og finansieres 50% gjennom statlige midler og 50% av industriklyngen selv og regionale utviklingsaktører. Daglig leder i NCE Subsea, Trond Olsen, har siden oppstarten kunnet glede seg over en sterk vekst i industriklyngen som består av både partnere og medlemmer. Med 32 signerte aktører ved start er klyngen i dag vokst til over 80. Ca 20 av disse befinner seg i Fjell kommune og de aller største som FMC Technologies, Aker Solutions og StatoilHydro er lokalisert på CCB-basen. CCB er selv partner i industriklyngen med stor aktivitet innenfor subseamiljøet. - Potensialet er 100 + sier Trond Olsen i samtale med Basenytt. Vår oppgave er å initiere prosjekter for klyngen slik at mål om innovasjon og globalisering kan oppnås. I de prosjektene vi tilrettelegger er hovedintensjonen at disse er industridrevet, at vi stimulerer til utvikling og forskning som er industribasert samt at prosjektene bidrar til verdiskapning for bedriftene både på kort og lang sikt, sier Olsen. For å skape kontakt og gi mulighet for utveksling av kunnskap mellom aktørene i klyngen arrangerer NCE Subsea en rekke åpne møteplasser hvor et faglig tema ligger til grunn for sammenkomsten. - Intensjonen med disse møteplassene er å stimulere til nettverksbygging i klyngen sier Olsen. Det er høy kompetanse i subseamiljøet. De store aktørene besitter naturlig nok mest av denne kompetansen så disse samlingene gir særlig utbytte for mindre bedrifter, sier Trond Olsen som viser til at det per dags dato finnes ca 30 pågående prosjekt for industriklyngen. Noen av prosjektene i industriklyngen er: Subsea Gründer Øke bedriftsetableringer. 4 selskaper går nå igjennom en forretningsutviklingsprosess som skal lede dem frem til et såkalt springbrett. Bedriftene får presentert sin teknologi og forretningsidé foran et ekspertpanel i et eget forum. Merkevarebygging Prosjektet tar sikte på å utvikle en helhetlig profil av klyngen og visualisere dette. Hele klyngen skal presenteres i et samlet konsept med de kvaliteter og verdier som gir best mulig promotering og profilering utad. Dette vil igjen gi økt konkurransefortrinn til klyngens aktører. Globalisering Arrangerte studieturer for kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring. To turer har gått til Houston og Rio de Janeiro. Nå står Singapore for døren. Hensikten er å gjennomføre bedriftsbesøk, snakke med myndigheter i regionen om muligheter for etablering samt få orientering om etableringsordninger, skatteregler osv. Teknologiutvikling Deltakelse i forprosjekter frem til søknad om hovedprosjekt i teknologiutvikling. Hensikten er å styrke samarbeidsrelasjoner mellom aktørene i klyngen. Her ønsker vi å fremme nye teknologier eller ny bruk av eksisterende teknologi ved å ha fokus på samhandling. Les mer om NCE Subsea: www.ncesubsea.no TILRETTELEGGERE: Daglig leder Trond Olsen og Administrasjonskonsulent Heidi Skålevik jobber hver dag med å tilrettelegge for vekst i et av verdens sterkeste fagmiljø innen undervannsteknologi. Laila Lossius er høgskolelektor og studiekoordinator for bachelorstudiet i undervannsteknologi, drift og vedlikehold på Straume på Sotra. Hun sier til Basenytt at innholdet i studiet ligner mye på maskin- og marin ingeniør studier, men har i tillegg et helt semester med elektrofag, som grunnleggende elektro og automasjon, intrumentering og subsea instrumentering. - Studiet blir på den måten en miks mellom elektro, ingeniør og maskiningeniør. I tillegg er studiet spesielt ved at det har mye bedriftsbesøk og praksis i bedrift. Studentene er f.eks. 4 uker på NSA-studenter på AGR. Foto: Nina Samnøy verksted som driver med produksjon og vedlikehold av subseautstyr i slutten av første året. Våren 2008 var det utplassert en mengde studenter på Ågotnes og CCB basen. Industriklyngen til NCE Subsea er helt sentral for praksisdelen i studiet, sier Lossius. Studentutveksling - Vi har samarbeid med et petroleumsingeniørstudium ved Centro Univeritário Vila Velha (UVV) i byen Vitoria i Brasil og holdt et seminar for en gruppe med 25 studenter og bedriftsrepresentanter fra oljeselskapet Petrobras i april i fjor. Seminaret besto av bedriftsbesøk til mange av service- og oljesselskapene her i Hordaland samt forelesninger på Høgskolen. De fikk også en reise til isbreen Folgefonna og en båttur i skjærgården fulgt av en middag på restauranten Cornelius, som ble sponset av CCB, sier Lossius. - I inneværende to uker, er en gruppe fra vår 2. klasse på gjenvisitt til Vitoria. Oljeselskapet Petrobras holder nettopp på å bygge et nytt hovedkontor i byen og vår kontakt her kan bli til stor nytte for seskapene, understreker Lossius. Landets største ingeniørutdanning Høgskolen i Bergen har landets største ingeniørutdanning og tar i dag opp mange flere studenter enn det de får finansiering til over statsbudjettet. Høgskolen har ennå ikke fått tildelt studieplasser til studiet i undervannsteknologi og lever fremdeles på sponsormidler. I Fjor kom sponsormidler i form av gratis lokaler hos AGR på Straume samt sponsormidler fra SR- bank. I år sponser AGR deler av leien og Sparebanken Vest har også gått inn med sponsorpenger. - Studiet er veldig populært. Ved årets opptak, måtte vi desverre avvise flere studenter som hadde ønske om å starte på studiet. Nå søker vi Høgskolestyret om å satse på 3 kull til høsten 2009. Vi har per i dag 42 studenter i 2. klasse og 43 studenter i 1. klasse. På sikt håper vi å få studiet inn med faste midler over statsbudsjettet, noe vi tror går i orden, sier Laila Lossius til Basenytt. 4 B A S E N Y T T B A S E N Y T T 5

4 fremtidsscenarier FOr SUBSEAINDUSTRIEN Vinneren Taperen Sliteren Kongen Gjennom fire fellessamlinger i perioden november-07 til mars-08 har subsea klyngen i Hordaland deltatt i dialog om ståsted, fremtidsutsikter og strategisk respons. Hvordan blir fremtiden, og ikke minst, hvilke beslutninger og prioriteringer må industrien gjøre for å være robust nok i møte med fremtidens subseautvikling. Stikkord er deltakelse og involvering, kunnskapsdeling og idéutvikling, nye arbeidsformer og samarbeidskonstellasjoner oppsummert i begrepet foresight, på norsk fremsyn. Prosjektarbeidet har vært ledet av NCE Subsea og har gitt industriklyngen et interaktivt multimedia verktøy som kan benyttes av bedriftene i deres egen strategiske planlegging. Fire tenkte fremtidsscenarier er skissert. De fire skissene illustrerer ulike mulige utviklingsprosesser vist med Vinneren Kongen Taperen Sliteren Hva kan skje? Norsk og internasjonal offshorevirksomhet er i dag preget av svært høy aktivitet. Årsakene er ikke vanskelige å finne, men det betyr ikke at de er lette å tolke med hensyn til hva som videre vil kunne skje. Bak utviklingen på etterspørselen ligger de ytre forholdene, med sine drivkrefter, trender og spenninger. Bak aktiviteten innen det norske petroleumsmiljøet finner vi konkurransestyrken, og slik denne står seg i en stadig mer globalisert konkurranse også i Norge. Den kraftige veksten i oljeprisen gjorde tidligere ulønnsomme investeringsprosjekter lønnsomme. I den siste tiden har oljeprisen vært fallende. Et vesentlig spørsmål for subseamiljøet vil være hvorvidt konkurransekraften utvikler seg i forhold til oljeprisen. Nedenfor vises NCE Subsea-klyngens tenkte fortrinn (sterk-svak) sett i forhold til aktivitetsnivået (høy-lav) innen offshoreindustrien. Vinneren Lav: Den norske petroleumsklyngen opplever, hva mange lenge hadde forutsett, at aktiviteten i Nordsjøen stuper. Også aktiviteten i nordområdene er laber; man venter på noe som aldri innfinner seg. Internasjonalt har veksten uteblitt; jakten på alternative energiformer stikker av gårde med stadig mer av investeringskapitalen. Sterk: Industriklyngen har forberedt seg på hva som kunne komme, og har jevnt og trutt utviklet et ledende kompetanse- og produksjonsmiljø som vinner de feteste oppdragene innen internasjonal offshore olje- og gassvirksomhet. I tillegg kommer de mange øvrige strategiske suksessene. Der mange må bite i gresset, vinner bedriftene i industriklyngen frem! Kongen Høy: Den norske petroleumsklyngen opplever, etter noen litt magre år, at den lavere aktiviteten i Nordsjøen blir oppveid av aktivitetsveksten i nordområdene. Også internasjonalt er det vekst i offshoremarkedene. Den høye oljeprisen frister både de nasjonale og internasjonale oljeselskapene. Også jakten på alternative energiformer bringer med seg økt aktivitet offshore. Sterk: Industriklyngen har forberedt seg på hva som kunne komme, og har jevnt og trutt utviklet et ledende kompetanse- og produksjonsmiljø. Det favner både om petroleumsvirksomheten og andre subseamarkeder. Industriklyngen er helt konge! Taperen Lav: Den norske petroleumsklyngen opplever, hva mange lenge hadde forutsett, at aktiviteten i Nordsjøen og i nordområdene stuper. Man venter på noe som aldri innfinner seg. Internasjonalt har veksten uteblitt; jakten på alternative energiformer stikker av gårde med stadig mer av investeringskapitalen. Svak: NCE Subsea manet lenge til innsats, men det ble mest besvergelser og fromme ønsker. Sannhetens øyeblikk kom raskere enn svint, da aktiviteten på norsk sokkel dalte som en stein. Overlatt helt og holdent til den internasjonale konkurransen. Industriklyngen kom til kort. I den harde konkurransen måtte noen tape. NCE s subseaklynge ble en av disse. Sliteren Høy: Den norske petroleumsklyngen opplever, etter noen litt magre år, at den lave aktiviteten i Nordsjøen blir oppveid av aktivitetsveksten i nordområdene. Også internasjonalt er det vekst i offshoremarkedene. Den høye oljeprisen frister både de nasjonale og internasjonale oljeselskapene. Også jakten på alternative energiformer bringer med seg økt aktivitet offshore. Svak: NCE Subsea hadde sett hvilke farer som truet, og hadde gjort flere forsøk på å forberede seg i tide. Men det ble bare så som så med forsøkene; bedriftene lot seg liksom ikke skremme og ble etter hvert akterutseilt av sine mer sultne utenlandske konkurrenter. Men, her er jo fortsatt mange oppgaver å konkurrere om i det internasjonale markedet, og det er alltids noen oppdrag en klarer å slite seg frem til. 6 B A S E N Y T T B A S E N Y T T 7

intervjuet: Kurt R. Andreassen CCB og Frank W. Arnesen, StatoilHydro Miljø og sikkerhet i høysetet både utenfor og innenfor basen BROBYGGING OG NYSKAPNING 25 000 kjøretøy passerer Sotrabroen i døgnet året rundt. I 2017 vil tallet være 30 000. Som betydningsfull knutepunktshavn vest for Bergen opererer CCB daglig i et høyaktivt trafikkbilde med rundt 15.000 lastebiler, trailere og tankbiler og omkring 300 000 personbiler til og fra basen årlig. Det korker seg på Sotrabroen og køene vokser. Nytt samband er presserende og det kommer. Statens Vegvesen har i samarbeid med de berørte kommunene Bergen, Fjell og Sund lagt planene klare. Det må bygges bro eller tunnell. Diskusjon og debatt har preget bildet i industrien, blant politikere og i nærmiljøet. En løsning må velges for et nytt fastlandssamband og selv om det er uenighet om bro og tunnelvalg er alle enige om at sikkerhet og miljø må stå i høysetet. Statens Vegvesen har utredet situasjonen nøye og de har konklusjonen klar. Den mest miljøvennlige løsningen for fremtiden er en bro. Administrerende direktør i CCB, Kurt Andreassen, er soleklar i sin vurdering av traséalternativ. Han ønsker bro, og støtter således konklusjonen fra Statens Vegvesen sin utredningsrapport. Men hvorfor er det viktig for CCB hvorvidt det kommer en bro eller en tunnell mellom Sotra og Bergen? - Fastlandssambandet vil, slik vi forstår det, bli realisert innenfor et 10 års perspektiv, og vår oppfatning er at en i stor grad må ta hensyn til de miljømessige sidene av et nytt samband, spesielt hva angår utslipp av CO2. Med den sterke økningen i trafikken til og fra basen sier det seg selv at en må vektlegge løsninger som bidrar til reduserte utslipp. I tillegg må vi tenke effektivitet og transportøkonomi. Da blir det et viktig moment å velge den løsningen som gir kortest kjørt distanse. Slik vi forstår det vil det korteste bro-alternativet være 2 km kortere enn en tunnel. I tillegg kommer den betydelige stigningen opp og ned av tunnelen som spesielt for tyngre kjøretøyer vil gi negative miljøkonsekvenser. Et enkelt regnestykke basert på en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på 30.000 biler i 2017 gjennom hele året og 2 km lengre kjørt distanse, tilsier nesten 22 millioner flere kjørte km ved tunnel-alternativet kontra broalternativet, sier Andreassen. - Alt må sees i en helhet, sier Andreassen. Skal vi stimulere til nyskapning fremover er vi avhengige av effektive og riktige beslutninger på miljø og sikkerhet. Dette kan vi ikke omgå på noen måte. Det vil i så fall bare slå tilbake på oss selv. Miljø og sikkerhet i høysetet Kurt Andreassen vil at CCB tar et samfunnsansvar, og han er derfor opptatt av det som skjer både utenfor og innenfor basen. En miljømessig riktig beslutning er ifølge Kurt Andreassen altså å innstille på det anbefalte broalternativet. Men hva med miljø og sikkerhet innenfor selve basen? - Det har høyeste prioritet og CCB deltar nå aktivt i et prosjekt introdusert av StatoilHydro, kalt Grønn Forsyning, sier Andreassen og gir dermed stafettpinnen over til prosjektets initiativtaker Frank W. Arnesen. Adm. dir. Kurt Rune Andreassen i CCB ønsker ny bro til Sotra Tenke globalt - handle lokalt Tall fra det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at olje, kull og gass vil utgjøre 80 prosent av verdens energibehov i 2030. At menneskeskapte klimautslipp varmer opp kloden er det svært bred internasjonal enighet om. Klimautslipp koster og klimautslipp forplikter. De fleste vil hevde at det er et samfunnsansvar for oljeaktørene å legge denne kunnskapen til grunn for sine handlinger. Parolen som gjelder er tenke globalt - handle lokalt. Nettopp denne tankegangen var også utgangspunktet når StatoilHydro og Frank W. Arnesen initierte prosjektet Grønn Forsyning i Norge like før jul i fjor. Basevirksomhet, transport på vei og fartøy til havs inngår i StatoilHydros viktige forsyningskjede, og den har store utslipp av både CO2 og NOx. Men, nøyaktig hvor mye er utslippene i de enkelte delforsyningene? Og - hvilke rutiner, valg av infrastruktur og beslutninger i forsyningskjeden gir høyest miljøgevinst? For å finne ut det har StatoilHydro satt seg som mål å samarbeide tettere med aktørene i forsyningskjeden for å kartlegge hele forsyningsbildet i sektoren. Tenke globalt - handle lokalt. Tett på En av kjerneverdiene til StatoilHydro handler om evnen til å være tett på arbeidsoppgavene og gjennom dette kunne velge hvilken arbeidskultur man ønsker å ha. Dette er akkurat i tråd med intensjonen til prosjektet Grønn Forsyning hvor StatoilHydro ønsker å komme tettere på samarbeidspartnerne og inspirere til eierskapsfølelsen i selve prosjektet. Og hvorfor? - Jo, sier initiativtaker Frank W. Arnesen, det handler om miljøansvaret. Målsettingen er altså å forstå og forbedre forsyningskjeden i et miljømessig perspektiv. Det innebærer å kunne måle og synliggjøre miljøeffekter av tiltak og beslutninger, og å bidra til at miljøtankegangen i enda større grad blir en del av strategisk tenkning i forsyningskjeden både på ledelsesnivå og helt inn i hver enkelt deltakers bevissthet, sier Arnesen. - Med Grønn Forsyning ønsker vi, på den ene siden, å se forsyningskjeden i et helhetsperspektiv og, på den andre siden, å skaffe oss mer kunnskap om hvert enkelt forsyningsområde. Vi må tenke og planlegge både langsiktig og kortsiktig. Det betyr at det er viktig å fremskaffe fakta om hva som kan gjøres i et 5-10 års perspektiv, samtidig som det er viktig å vite hva vi kan forbedre akkurat nå, sier Arnesen til Basenytt. Utslipp av CO2 og NOx Tiltakene som settes i verk handler om at ledelsen har fokus på miljø og at det satses på opplæring og bevisstgjøring blant ansatte. Årlig slippes 200 000 tonn CO2 ut i forsyningskjeden. 93,8 prosent av dette kommer fra fartøy, 1,6 prosent fra baser og 4,6 prosent fra tilførselslogistikken. NOx-utslippet er på 3900 tonn. Til sammenligning er utslippene i StatoilHydro total 14,6 millioner tonn CO2. I Grønn Forsyning ønskes miljø vektlagt i kontrakter og det skal settes miljøkrav ved nyanskaffelser. Det skal også legges til rette for grønne incentiver. Konkret betyr dette at forsyningskjeden må tenke langsiktig når infrastruktur planlegges. Interntransporten må koordineres slik at man unngår unødvendige forflytninger. I tillegg settes det fokus på å å flytte mer transport over fra vei til sjø og bane. Enøk, produktutvikling og standardisering er også på tiltaksagendaen. Hvordan jobber dere konkret med basene? - Vi har hatt flere treff med basene hvor vi deler erfaringer og jobber i workshops. De enkelte forsyningsleddene sørger for en kartlegging og en rapportering som gir oss muligheten til å utarbeide felles måleindikatorer eller KPI (Key Performance Indicator), sier Arnesen. For alt skal måles og utfordringene er mange på det ytre miljø. Utslipp til luft, sjø, grunn, energiforbruk, kjemikaliehåndtering og avfall. Mye kan gjøres med et godt miljøstyringssystem mener Arnesen. - Cluet er å bygge opp like måleindikatorer for alle basene, men det betyr ikke at basene skal måles mot hverandre. Det kan være individuelle arbeidsstrukturer på de enkelte basene. Hensikten er at hver base måles i seg selv og kommer i et forbedringspotensiale med seg selv over tid. Vi håper å kunne bidra til en innarbeiding av god miljøkultur i bedriftene gjennom måleindikatorene, sier Arnesen. CCB er i sluttfasen med sertifisering av ISO-standard 14001 som nettopp handler om det ytre miljø. Blir det dobbelkjøring? - Nei, dette er bare positivt. Man skal ikke finne opp hjulet på nytt. CCB har jobbet bra og gjort mange kvantitative målinger som har gitt ny kunnskap om basen. Dette er verdifullt for bruken i Grønn Forsyning, sier Frank W. Arnesen som håper at samarbeidspartnerne tar eierskap i Grønn Forsyning og vinkler prosjektet på en måte som får dem til å stille spørsmålet: What s in it for me? Prosjektgrupen i Grønn Forsyning: Business Developer Ellen Karoline Norlund, prosjektleder Magne Hausberg og direktør for Marine operasjoner og basedrift, Frank W. Arnesen. 8 B A S E N Y T T B A S E N Y T T 9

Halliburton har jobbet i Nordsjøen siden første letebrønn i 1966 og er i dag aktive på så godt som alle rigger og installasjoner på norsk sokkel. Selskapet har en solid kontraktsportefølje med lange kontrakter som går på alle produktlinjer. Det forplikter. Kontraktsforlengelser er, ifølge StatoilHydro, et direkte resultat av at leverandører som Halliburton oppfyller forventningene og leverer i samsvar med høye HMS& K-standarder. For miljø teller - i alle sammenhenger. Også Petroleumstilsynet og Statens Strålevern har ført tilsyn med Halliburtons aktiviteter når teknologi med radioaktive kilder i bore- og brønnoperasjoner brukes. Også her scorer giganten Halliburton med god karakter. Det amerikanske selskapet med omkring 50.000 ansatte i over 70 land har i underkant av 1800 i Skandinavia. 13 av disse finner vi på Kystbasen på Ågotnes. Mixing, lagring og mekanisk arbeid Man kan jo bli nysgjerrig på hvilken mikstur som blandes sammen i miksehusene før det tar veien inn i de 39 lagertankene på mellom 25m3 til 500m3, for så å godgjøre seg der før utskiping til plattformene i havet. For selv om Halliburton sørger for verdiskaping gjennom hele levetiden for olje- og gassreservoarer fra leting og utvikling via produksjon, operasjoner, vedlikehold til infrastruktur og avvikling, så handler 90 prosent av arbeidet på CCB om kjemikaliehåndtering. I miksehusene blandes ulike typer kjemikalier sammen i mixetankene som rommer fra 6m3 til 75m3. Steinar Drønen, daglig leder hos Halliburton på CCB, har 17 års arbeidserfaring på Kystbasen hvor av de 12 siste for sin nåværende arbeidsgiver. Oljeservicegigant på miljøtokt Brine-anlegg på kai 11 - Vi har en jevn varestrøm og mye å gjøre, sier Drønen som server StatoilHydro som største kunde. Hovedoppdraget vårt her er kjemikaliesupplering fordelt på bore, komplettering og sementeringskjemikalier men også service, vedlikehold og klargjøring av Coil Tubing utstyr for våre operasjoner på Heidrun og Oseberg. Vi er delt inn i tre grupper, Mekanisk, Lager og Bulk/mixeoperasjoner, sier Drønen og pensler raskt inn på HMS. HMS&Kvalitet - Tiden handler alltid om å sette fokus på HMS&K i alt vi foretar oss. Vi er opptatt av å skape en sikker arbeidsplass og å få våre ansatte trygt hjem. For noen år siden innførte vi månedlige HMS-møter med alle ansatte. Her gir vi nyttig informasjon både fra vårt hovedkontor og fra CCB. På disse møtene går vi også igjennom månedens innkommede HOC kort. (Halliburton Observation Card) Dette er rapporteringskort som alle ansatte enkelt kan fylle ut. Men, de brukes ikke bare til å registrere uønskede hendelser. Positive observasjoner både på inne og uteområdet skal også registreres. På månedsmøtene drøftes observasjoner og hendelser i åpen dialog med hele gruppen og de to beste HOCkortene premieres, sier Drønen, og tilføyer: Hovedpoenget er at vi setter fokus på hvor viktig det er å være observant og bevisst på hva som skjer rundt oss hele tiden. - Vi må være våkne, føle ansvar og våge å ta affære. Et slikt positivt belønningssystem er rent holdningsskapende arbeid og hjelper oss både til å oppdage feil, å kunne forbedre oss og å gi oss belønning når vi gjør tingene riktig. Gjennom vårt holdningsskapende arbeid er jeg stolt over å være leder for en gruppe som tar HMS & K på alvor, og som samtidig sprer humør og vennskap seg imellom, sier Drønen. David mot Goliat IRM-avdelingen på CCB vinner frem i konkurranse med de store verftene En rigg på vei til CCB for sertifisering eller klassing kan fort kreve 300-400 mann i arbeid døgnet rundt. Tidspunktet for når en kan vente at en rigg kommer til kai kalles ankomstvinduet. Dette vinduet er ikke alltid like gjennomsiktig. Endringer i forventet ankomst kan foregå helt frem til riggen er trygt fortøyet på CCB. Prosjektdeltakerne må være beredt på plutselige forandringer og utvise fleksibilitet, jobbe konsentrert til fingerspissen og håndtere dokumenter i størrelsesorden 2500 A4-sider per kunde. Det sitter topp kvalifiserte personer ved roret. De jobber dynamisk og intenst. De er IRM-avdelingen på CCB. - Konseptet er riktig for CCB. Vi konkurrerer med tradisjonelle store verft på de større riggoppdragene innenfor inspeksjonsreparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Vi har hatt mye å gjøre siste året og arbeidet er intenst, sier prosjektdirektør for IRM på CCB, Ronny Haufe til Basenytt. Vi tilpasser organisasjonen til hvert enkelt kundebehov og skreddersyr på mange måter i forhold til kunden. Den interne innsatsstyrken utvides med dyktige personer fra andre avdelinger i CCB samt fra våre samarbeidspartnere og leverandører. Hvis markedet blir dårlig kan vi bidra på øvrige aktiviteter og avdelinger her på CCB. Utover rigg påtar vi oss gjerne prosjektarbeid i maritim sektor og til enkeltstående fartøy, slik vi f.eks. har gjort med forskningsfartøyet Polar Bjørn til GC Rieber, sier Haufe. Hvilke konkrete prosjekt har IRM-avdelingen hatt det siste året? - Regalia var inne fra 31.12.07 til 3. februar dette året. Deretter kom West Navigator fra Seadrill 26. februar. Den hadde et opphold på 82 dager. Den 21. mars 2008 var Transocean Searcher her for et omfattende vedlikehold, såkalt SPS (special periodic survey). 7. juli kom Transocean Artic til CCB i forbindelse med tilpasning for kunde. Hovedjobben her var tilpasning for integrerte operasjoner i kommende boreprogram. Utover dette har det vært utført ytterligere vedlikeholdsarbeid på rigger som har ligget i fjorden. Totalt sett har aktiviteten vært stor i år. Jeg er imponert over den enorme innsatsviljen og den positive innstillingen kollegaene på IRM-avdelingen utviser i en hektisk arbeidshverdag, sier Haufe. - Det utføres nå oppdrag på West Phoenix som kom inn 16. august 2008. MSV Regalia fra Prosafe kom inn 8. desember 2008, og blir liggende i en knapp uke før den drar til Holland for dokksetting. Ved landligget blir det i all hovedsak uttak av thrustere, gangway og tilpasning før dokkarbeidet skal ta til. - Samlet har vi utført omkring 250 000 arbeidstimer på rigg i år. Økende arbeidsmengde har derfor ført til at vi har styrket staben på IRM med tre nye fagpersoner dette året. Gunnar Landro er ny prosjektkoordinator. Han besitter lang erfaring som kranfører foruten å ha vært arbeidsleder i CCB. Egil Dåvøy er også ny prosjektkoordinator. Han har teknisk utdanning fra forsvaret og har hatt et kort opphold på logistikk. Therese R. Lokøy har styrket vår controller- og backofficefunksjon. Hun har utdanning og erfaring innen økonomi. - Nå ser vi frem mot 2009 hvor vi har høye forventninger til et nytt godt arbeidsår. Vi kan allerede glede oss over nybygde prosjektfasiliteter til IRM-avdelingen og våre samarbeidspartnere på kai 11. Dette vil ventelig gi bedre arbeidsforhold ved gjennomføring av prosjekter på basen, sier Ronny Haufe som legger til at IRM-ledelsen i 2009 også vil se på utvidelse av spise- og garderobefasiliteter. 1 0 B A S E N Y T T B A S E N Y T T 1 1

Helgelandsbase på flyttefot Offisiell åpning Bjørge NCT Fredag 22. august var det offisiell åpning av Bjørge NCT sitt ombygde og utvidede anlegg for avansert overflatebehandling på CCB, Ågotnes. Åpningen ble foretatt av ordfører Lars Lie i Fjell kommune med mer enn 40 inviterte gjester tilstede. Styret Leder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem 1: Varamedlem 2: Bedriftens representant: Mona Stordal Ingrid Hordvik Kurt Fjeld Stig Gjerstad Christian Lie Atle Meslo Hilborg Vindenes I n t e r e s s e k l u b ben C C B 2 0 0 8 Helgelandsbase har ligget fint til på Holmen ved Sandnessjøen i Nordland i 25 år. Basen støtter oljefeltene utenfor kysten av Helgeland, hvor Nornefeltet til StatoilHydro er det største av dem. I tillegg kommer Alve og URD. Her har basen holdt leteriggene på Nordlandssokkelen med forsyninger av varer og utstyr. Men aktivitetene øker og plassen begynner å bli trang. Ny base er derfor under bygging og beregnes å stå innflyttingsklar 10. okt. 2010. I tillegg skal BP begynne boring på Skarvfeltet første kvartal i 2010 og Helgelandsbase står sterkt rustet til å kunne betjene en ny storkunde. Vi treffer sjef for Helgelandsbase Eiendom (HBE), Jann Greger Wincents, på telefonlinjen en kald novemberdag. Han starter like godt med å fortelle hvor Helgelandsbase befinner seg. å tilby BP de nødvendige forsyningstjenester. Vi er idag 40 fagfolk ansatt i Helgelandsbase. På den nye basen kan vi tilby alt av ypperste klasse. Vi vil også kunne ta imot alle typer rigger uansett størrelse. - Nå gleder vi oss over bygging av ny base på Horvnes, 2 kiliometer nordøst fra Holmen, sier Wincents og viser til at planering av de første 72 mål var ferdig 1. desember. Hele infrastrukturen med bygninger og ferdigstillelse av basen blir i oktober 2010. Alstadhaug havnevesen er i sluttfasen med bygging av den første kaien, kai 1. Denne er 80 meter lang og har dybde som gjør at alle skip og rigger kan anløpe trygt. Kai 2 er også prosjektert for bygging. Nøyaktig 10. oktober 2010 planlegger Helgelandsbase å sprette champagneflasken for åpning og feiring av et tip top moderne baseanlegg. Fra venstre: Direktør Geir Otto Amundsen, Orfører Lars Lie og Konsernsjef Stig Feyling Bjørge NCT har vært representert på kystbasen med sin teknologi siden 1. desember 2003 og har i løpet av disse årene etablert seg som en viktig leverandør av spissteknologi innen overflatebehandling. I så måte supplerer Bjørge NCT offshore aktiviteten på basen med en sentral og viktig rolle. Anlegget er i løpet av våren og forsommeren utvidet til å bli mer enn dobbelt så stort. Det er også gjort betydelige investeringer i nytt produksjonsanlegg. Bjørge NCT har etablert og signert langsiktige avtaler med flere lokale kunder, noe som direktør Geir Otto Amundsen mener vil sikre aktiviteten fremover i et sterkt økende marked. Selskapet har så langt i år rekruttert flere nye medarbeidere, men ser for seg at bemanningen skal økes ytterligere med flere årsverk i løpet av året. Utfordringen blir å skaffe fagpersonell raskt nok, men Bjørge NCT håper det nye flotte anlegget skal virke tiltrekkende. Kort om interesseklubben: Fjellbase: Bedriftens hytte gjennom mange år, med en ypperlig beliggenhet, i vintersesongen, midt i Furedalen. Ski-in og ski-out muligheter midt i løypen! Det er 2 soverom samt romslig hems med flere sengeplasser (passer for ca 10 personer), badstu og 2 toalett. Bedriften har i år kjøpt hyttetomt i Bavallen på Voss, med byggestart sommer/høst 2009. Inntil ny hytte er ferdig oppført vil vi beholde Fjellbase. Hytten i Ljones: Romslig hytte/hus med 4 soverom (sengeplasser for 12 personer) og 2 bad. Ligger like ved Hardangerfjorden i idylliske omgivelser, med flotte turområder, fiske-/og bademuligheter. Egen sand-volleyball bane rett utenfor hyttedøren og bordtennis i kjelleren. Båt med motor disponeres i sommersesongen. Leieavtalen er forlenget til 31.12.2009. Golfmedlemsskap: Interesseklubben har 5 spillerettigheter, for medlemmer, i Sotra Golfklubb på Kolltveit. Sponser kr 500,- for dem som ønsker å ta grønt kort. Partoutkort til Brann Stadion: Vi har 8 stk i år, og viderefører dette også i 2009. Sommerfest: Ble avholdt ifm arrangement i Straumeparken. Krabbe-og rekefest: Ble også i år avholdt i CCB sin kantine. Andre firma på basen som deltok: StatoilHydro, Bring Logistics, MI og Cabot. Kinobilletter: Firmabilletter til kino selges i resepsjonen, kr 70,- per stk. - Helgelandsbase er lokalisert i Sandnessjøen på Holmen, starter Wincents. Holmen var fra gammelt av et sted hvor man bl.a. tørket klippfisk. Nå er den spesielt tilpasset for basedrift. Holmen ligger midt i Sandnessjøen havn og hver eneste kvadratmeter er utnyttet til lagerplass for utstyr og varer som skal til og fra Norneskipet 20 mil ute i havet. I tillegg benyttes basen av de fleste riggene som leter på Nordlandssokkelen. Men, Holmen er i ferd med å nå sin begrensning. Aktivitetene øker og Helgelandsbase ble nødt til å utvide, sier Wincents til Basenytt. - En annen viktig årsak til flyttingen er BPs funn av Skarvfeltet. Her håper vi på en ny storkunde. Med 25 års erfaring har vi kompetansen og de rette menneskene for Eierskap Helgelandsbase Holding AS (HH) 50,61 % CCB i Bergen (Coast Center Base på Ågotnes) 16,99 % Helgeland Vekst AS (Investeringsselskap i Sandnessjøen) 16,20 % ROI Invest AS (Investeringsselskap i Mo i Rana) 8.10 % Veolia Transport AS (hovedkontor i Stavanger. Tidligere var det Helgelandske, et lokalt trafikkselskap, som eide aksene. Veolia har nå kjøpt selskapet.) 8,10 % Svetek Eiendom AS (Lokalt firma i Sandnessjøen) HH eier 100 % av Helgelandsbase AS (HB) og 90 % av Helgelandsbase Eiendom AS (HBE) (rest 10 % eies av Nordland fylke og kommunene på Helgeland) Første leietaker Kirkenesbase Satsningen vår i Kirkenes materialiserer seg. Et nytt varehus med tilhørende kontorbygg har nå blitt planlagt, og de første leieavtalene med kunder er i ferd med å bli signert. Det blir et flott bygg med en kontordel på 600 m² og varehusdel på ca. 2.500 m². Bygget er tegnet av arkitekt Rolv Eide på Straume. Byggesøknadene vil bli levert kommunen før jul, og vi planlegger oppstart på prosjektet tidlig 2009. Ferdigstillelse er satt til senest 1. oktober 2009. Hilsen leder Mona Stordal Diverse sponsede arrangement: Bli Ny kurs, der flere damer fra bedriften deltok Kokkekurs, i CCB sin kantine, med dyktige kokker fra Holmedals Kantineservice Jentegangen, arrangement i Fjellveien, Bergen Toyota Sotra Cup, deltagere fra CCB sitt herre-fotballag. Dekker inntil kr 300,- årlig for deltagelse i friidrett (løp etc.) Dersom du har idèer/forslag til andre tiltak/aktiviteter som kan utføres gjennom interesseklubben, ta gjerne kontakt med en av representantene i styret. Er du ansatt i CCB og ikke medlem? Ta kontakt med din nærmeste overordnede eller direkte med et av styremedlemmene så ordner vi resten. Medlemsskapet koster kr 50,- per år. W. Giertsen er første leietaker i Kirkenes. Det var de også på CCB i 1974. Horvnes, slik det ligger i dag Horvnes, slik det er planlagt med ny forsyningsbase 1 2 B A S E N Y T T B A S E N Y T T 1 3

Virksomheter må sette seg miljømål Neste mann ut var revisjonsleder Kristinn Erlingsson fra TI Sertifisering, et datterselskap av Teknologisk Institutt. Han argumenterte for at ISO Sertifiseringen kan gi bedre dialog både med kunder og myndigheter, og ikke minst, bedre dialog internt i bedriften. Virksomheter må sette seg miljømål, sa Erlingsson og viste til at bedriftene kan etablere et miljøstyringssystem gjennom ISO. Å etablere et slikt system kan ta mellom 1/2 til 3 år i det lengste, det krever forpliktelse fra ledelsen og planlegging med lovbestemte krav og kontinuerlig arbeid med delmål underveis til hovedmålet, ifølge Erlingsson. I forhold til leietakerne og CCB pekte han på at et viktig moment er å finne grensesnittet på hva CCB skal gjøre og hva leietakere skal gjøre i forhold til HMS. Han konkluderte med å si at selv om standarden alene ikke kan hindre miljøkatastrofer kan vi med et miljøstyringssystem redusere risikoen til et minste minimum. Det vesentlige er at hver og en av oss må være dyktige nok i jobben til enhver tid. Først da kan vi unngå menneskeskapte miljøkatastrofer. En skadet person er lokalisert StatoilHydro visjonen Sikkerhetssjef og mangeårig plattformsjef i StatoilHydro Stig Stellberg har 32 års erfaring fra oljeselskapet som under Helge Lund satser på lederskap og kulturbygging - styring og etterlevelse i praksis. Mennesket står i sentrum, og en inspirerende Stellberg lot det skinne igjennom i hele foredraget at nettopp enkeltmennesket er viktigst og beskrev med det StatoilHydros implementering av en metode for virksomhetsstyring i hverdagen. - Det er folk som gjør jobben og laget som vinner, sa Stellberg og skisserte forskjellen på et sårbart og et robust lag. Det sårbare laget viser utrygghet, usikkerhet og blant annet mangel på respekt med stille avvik, mens det robuste laget representerer respekt, åpenhet, tillit og nulltoleranse. Innsatsstyrken i full beredskap - Dersom en skal oppnå å skape en verdibasert prestasjonskultur, slik StatoilHydro ønsker, er det helt vesentlig å ta følelser og holdninger på alvor, sa Stellberg. Med det mente han at hvordan vi leverer er like viktig som at vi leverer. Det er ikke Helge Lund som styrer selskapet, sa Stellberg. Enkeltpersoner styrer selskapet i de enkelte oppgavene hver og en gjør, sa han og refererte til en tøff vinterhverdag på oljeplattformen fra sin egen tid i bransjen. - Etter å ha stått 2 timer ute i havgapet på plattformdekket i stiv kuling og vinterkulde og forsøkt å isolere et rør - hvordan tror dere følelsene mine var da - og hvordan kunne de spille inn på jobben jeg gjorde? Det var taust i salen en stund før Stellberg kom med det enkle poenget. Foto: Pål Bentdal - StatoilHydro, og mange med oss, har i flere år hatt følgende sikkerhetsregel: Man skal ta den tiden som trengs for å utføre jobben sikkert. En engasjert Stellberg spurte videre folket i salen hvordan vi vet at vi bruker denne tiden. Salen var fortsatt taus. Engasjerte deltakere Et hektisk forsyningsmønster er å se på CCB-basen - hver dag. I løpet av et år utgjør godsvolumet på basen mellom 700.000-1 million tonn og bulkvolumet 1 million tonn. Basen har 2000 skipsanløp i året og mellom 60-70 tyngre kjøretøy ruller inn - hver dag. Flere titalls trucker trafikerer rundt på basen for å utføre logistikktjenester - hver dag. Ca. 60 bedrifter er leietakere på basen - hver dag. Rundt 80 mennesker fra CCB og opp mot 100 mennesker hos leietakerne er kontinuerlig ute på basen - hver dag. HMS-arbeid - er det viktig? Ja, hver dag - hvert minutt - hvert sekund! Nettopp derfor holdt HMS-avdelingen den 24. november sitt halvårlige HMS-leietakermøte. HMS-leder Leiv Prestegård og HMS-koordinator Pål Stian Samuelsson kunne glede seg over god oppslutning og startet med en gjennomgang av siste industrivernøvelse - et realistisk scenario hvor hendelsen var eksplosjon i en sloptank. 19 stk fra Industrivernet på CCB deltok, i tillegg støttegruppen samt 12 observatører fra Helse Bergen og Sivilforsvaret, som gjorde den jobben de var satt til. I tillegg var tre ambulanser, to brannbiler og en utrykningsbil involvert. - Øvelsen viste at vi var i stand til å løse oppdraget i samarbeid med det ytre hjelpeapparatet, sier Leiv Prestegård til Basenytt. - Alt fungerte som det skulle både med samband og kommunikasjon, bortsett fra en svikt i den interne varslingen til to av leietakerne, Aker Solutions og Halliburton. Dette har vi tatt opp både i debriefing like etter øvelsen og i møte med industrivernet i etterkant. Vi har nå drøftet forbedringsforslag i forhold til den interne varslingen. Slike øvelser gjør dermed akkurat det de skal ved at vi trenes opp til å avdekke svakheter og redusere risikoen til lavest mulig nivå. Hva lærte dere spesifikt av denne øvelsen? - Vi lærte oss hvor viktig det er å ta nødvendige sikkerhetstiltak i forhold til kjemikalier og gass, sier Leiv Prestegård. - Har du tid til å stoppe!? utbrøt Stellberg. Så enkelt er det! Har du ikke tid, jobber du sannsynligvis for fort. I dag skal vi ha fokus på det ene på mandag og det andre på torsdag. Det er feil, sa Stellberg. Fokus må være rettet mot en ting - hele tiden - nemlig risiko, mante Stellberg til forsamlingen. HMS-arbeid - er det viktig? Ja, hver dag - hvert minutt - hvert sekund! De skadde blir tatt hånd om 1 4 B A S E N Y T T B A S E N Y T T 1 5

CCBs leietakere Desember 2008 AGR EmiTeam A/S Aibel AS Aker Offshore Partner AS Aker Subsea AS B Holme Transportforretning AS Bergen Agent AS BJ Services AS Bjørge AS/NCT Cabot Specialty Fluids North Sea Chemco AS Delta Systems AS Dolphin AS ESS Offshore AS Eurobom BV Expro Group Norway Ferguson Norge AS FMC Kongsberg Subsea AS Franzefoss Gjenvinning Gasnor AS Grieg Logistics KS Halliburton AS Helse, miljø og sikkerhetsgruppen Holmedals Kantineservice AS I.O.S. Tubular Management AS IOS Offshore AS JDR Cables Systems AS Kystverkets Beredskapsavdeling Manpower/Techpower MI Swaco Norge AS www.agr.no www.aibel.com www.akerkvaerner.com www.akerkvaerner.com www.bergenagent.no www.bjservices.com www.bjorge.no www.cabot-corp.com/csf www.chemco.no www.deltasystem.no www.dolphin-doc.no/ www.ess-norway.com www.icl-industrial.com/ www.exprogroup.com www.seacabs.co.uk www.fmcti.com www.franzefoss.no www.gasnor.no www.grieg.no www.halliburton.com www.hmsgruppen.no www.holmedals.no/ www.itm.no www.ios.no www.jdrcables.com www.kystverket.no www.techpower.no www.miswaco.com NCE Subsea Bring Logistics AS Norcem AS Posten Norge BA Prosafe Offshore QuipBrokers International AS Safe service LTD Sar AS Schlumberger Norge AS Siemens Installasjon AS Sotra Brannvern Stangeland Kran AS StatoilHydro ASA www.ncesubsea.no www.bring.no www.norcem.no www.posten.no www.prosafe.com www.quipbrokers.no www.sargruppen.no www.slb.com www.siemens.com www.sotrabrannvern.no www.heising.no/ www.statoilhydro.com/no Statoil Norge AS Swire Oilfield Services AS Teknologisk Institutt AS Telenor Eiendom Holding AS Telenor Mobil AS Toma AS Transocean Offshore LTD Trond Lossius Tuboscope Norge AS Viking Moorings Norge AS Water Weights Scandinavia AS Ågotnes Fysioterapi www.statoil.no www.swire.no www.teknologisk.no/ www.telenor.no www.telenor.no www.toma.no www.deepwater.com www.bek.no/~lossius/ www.nov.com www.viking-moorings.com www.waterweights-scan.no T i L L A G S ÅT A L L E... N Y T T F R A P E R S O N A L K O N T O R E T JUBILANTER I løpet av andre halvdel av 2008 har enda en medarbeider kunnet feire 25-års jubileum som ansatt i CCB. Det er Sissel Sekkingstad som har vært ansatt i 25 år 28.10.08. I første halvdel av 2008 hadde Steinar Eide og Ellinor Nymark 25-års jubileum. Øystein Larsen feiret 30-års jubileum ved CCB i vår. Vi har en ansatt som har fylt 50 år i løpet av andre halvdel av 2008. Det er Bjørn Solsvik som fylte år 18.09.08. Vi har også en ansatt som har fylt 60 år i år, Atle Herdlevær fylte år 12.10.08. Operasjonssjef Michelle W. Hovda hadde æren av å holde gratulasjonstale og å overrekke gullklokker til to av jubilantene som var tilstede på årsfesten: Sissel og Steinar. Vi gratulerer! Følgende nye medarbeidere er ansatt i CCB: Pr. 1. november 2008 var det 147 fast ansatte i CCB. Tommy Sandvik - ansatt på teknisk service -Jeg tror han venter på tips. -Tenkte jeg det ikke! Alt bro- og tunnel-snakket Dette er ikke Hamburger grillen, vet du! har fått dem til å glemme oss som vil ha flyplass! Jan EInar Åsbakk - ansatt på eiendomsavdelingen Vi ønsker våre nye medarbeidere velkommen i CCB!