SUBSEA HELGELAND PRESENTASJON OLJE OG GASSKLYNGE HELGELAND SANDNESSJØEN 15 APRIL 2015

Transkript

1 SUBSEA HELGELAND PRESENTASJON OLJE OG GASSKLYNGE HELGELAND SANDNESSJØEN 15 APRIL 2015

2 AGENDA Subsea Helgeland Om prosjektet Utfordringer Markedet innen subsea Mulighetene for lokale bedrifter Oppsummering /Anbefalinger

3 amedia_m sokeboks HELGELAND BLAD 7 MAI 2013 Det blir subsea-base i Sandnessjøen

4 HELGELAND ARBEIDERBLAD Verksted og lagerbygg på totalt kvm. 4 haller, hvor hall A er verksted, B er felles lager, og hall C og D er lager for henholdsvis BP og Statoil. Lagring av undervannsutstyr for henholdsvis Urd/Skuld/Aasta Hansteenlisensen(Statoil) og Skarvlisensen (BP) Det totale arealet som inngår i avtalen er på kvadratmeter, inkludert bygningsmassen

5 MÅLSETNINGER Hovedmål Prioritet 1 Prioritet 2 Synliggjøre konkrete industrielle forretningsmuligheter for lokale og regionale bedrifter i forbindelse med økt aktivitet innen Subsea på Helgeland. Kartlegge markedsområder innen subsea hvor bedrifter på Helgeland har tilgrensende kompetanse og sannsynlig leveringsdyktighet,. Kartlegge produkter/tjenester innen subsea hvor bedrifter i dag ikke har kompetanse og/eller ressurser til å levere, men hvor de har potensial til å bli fremtidige konkurransedyktige leverandører

6 ORGANISERING Prosjektmedarbeidere: Jens Rønning, Inkubator Helgeland AS Svein Grønhaug, Kunnskapsparken Nord Hanne Falch Kristoffersen, Inkubator Helgeland AS Styringsgruppe: Tove Ormevik, NCE Subsea Charles Lien, OGH Ivar Larsen, Helgeland V&m Ressursgrupper: Statoil Subsea Tools v/ Frank Roger Thorvaldsen BP plass sjef Skarv Sandnessjøen v/ Eyvind Torbjørnsen Kunnskapsparken på Helgeland v/ Bjørn Audun Risøy Industrikoordinator Nordområdene v/ Vidar Haukebø Nordland fylkeskommune v/ Terje Stabæk Kunnskapsparken Nord v/ Henrik Carlsen

7 UTFORDRINGER Kontrakts struktur Rollen til systemleveran dørene Vanskelig å få tak i informasjon om mulighetene for lokale leverandører så lenge kontrakts strukturen og organisering ikke er avklart Systemleverandørene kan ikke være konkret på sine behov for underleveranser når de ikke vet hvordan dette skal organiseres Hvis ikke systemleverandørene etablerer seg på basen eller gjør vedlikehold på basen blir det lite behov for tjenester fra lokale bedrifter

8 MARKEDET(FORELØPIG ESTIMAT) Antall rammer Antall Brønner V&M kostnader pr år(mnok) Totalt Offshore Onshore System leverandør Norneskipet Skuld Urd Alve Norne Marulk FMC Aker FMC FMC FMC FMC Skarv (Snadd) GE Aasta Handsteen Aker Totalt Totalt Skarv og Aasta

9 MARKEDSPOTENSIALET Felt Potensiale Hva er potensialet for lokale bedrifter? Basen i Sandnessjøen skal betjene subseautstyr og tools for Skarv (GE) og Aasta Hansteen (Aker). Totalt vedlikeholdsbehov på subseautstyr og tools er estimert til ca 165 MNOK pr år. Statoil opplyser at ca 50 % gjøres på land, BP estimerer ca 17 % Det betyr en omsetning via basen på ca 50 MNOK pr år. Erfaringer viser at 80 % av dette går til eller via systemleverandørene Andel til lokale leverandører??

10 MULIGHETENE FOR LOKALE BEDRIFTER Utstyret sendes til systemoperatørenes etablerte verksteder Lagring Rengjøring og preservering Logistikk (transport, løfting osv) Systemleverandørene etablerer seg og / eller gjør deler av vedlikeholdet på basen i Sandnessjøen Lagring Rengjøring og preservering Logistikk (transport, løfting osv) Testing og sertifisering av løfteutstyr Overflatebehandling Enkle mekaniske oppdrag Vedlikehold av hydrauliske komponenter

11 TOOLS /VERKTØY Leverandører til FMC og (Aker) Hva er potensialet for lokale bedrifter? Oceaneering AS NLI Subsea Marvin Mekaniske Ulvdal Maskinfabrikk Habutech Leverandørene tar ansvaret for verktøyet og stiller garantier Toolsene sendes i stor grad til produsenten for testing, vedlikehold og resertifisering Intervall for resertifisering varierer fra 1 til 5 år

12 OPPSUMMERING 1. Som følge av at kun Aasta Hansteen og Skarv skal betjenes fra subseabasen blir det begrenset aktivitet innenfor subsea vedlikehold 2. Vanskelig å konkretisere muligheten for lokale leverandører som følge av at man ikke vet systemleverandørenes rolle 3. Hvis systemleverandørene etablerer seg og / eller gjør vedlikehold på basen øker mulighetene for lokale bedrifter 4. Så snart organiseringen er besluttet kan man gå i dialog med systemleverandørene for å få konkretisert mulighetene Anbefalinger: 1. Jobbe målbevisst for at flere felt skal betjenes via basen 2. Synliggjøre den samlede kapasitet og kompetanse ovenfor systemleverandørene og tooslprodusentene