Formannskapet. Innkalles til møte onsdag 25.01.2012,. i Kommunehuset, møterom Himmelsyna, etter møte i planutvalget SAKSLISTE

Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til møte onsdag 25.01.2012,. i Kommunehuset, møterom Himmelsyna, etter møte i planutvalget Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 001/12 Godkjenning av møteprotokoll 13.12.2011 002/12 Delegasjonssaker 003/12 Meldinger 004/12 Lokal kontantstøtteordning 005/12 Innsparing lønn og andre driftsutgifter 2 mill. kr Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 08.30 15.00. Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon 37 28 15 00 Birkeland, 19.01.2012 Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann Side 1 av1

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 25.01.2012 001/12 Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/242 Godkjenning av møteprotokoll 13.12.2011 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteboken av 13.12.2011 godkjennes.

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 25.01.2012 003/12 Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/241 Meldinger Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/56 I 02.01.2012 Kristiansand kommune v/øystein Holvik 2 11/11771 I 12.12.2011 Kommunal- og regionaldep. Ingen finansiering av videreføring av gang-og sykkelvei langs Rv 41 til Birkenes kirke Endringer i regnskapsforskriften 13 om pensjon Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering.

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Tjenesteutvalget 24.01.2012 Formannskapet 25.01.2012 004/12 Kommunestyret 07.02.2012 Saksbehandler: Anette Meling Arkiv/arkivsaksnr.: 151, X02 12/78 Lokal kontantstøtteordning Saksopplysninger Det er vedtatt endringer i kontantstøtteordningen som trer i kraft 1. august 2012 slik at den økes fra 3303 kroner til 5000 kroner for barn fra ett til halvannet år, 3303 kroner frem til to år, og opphører for barn mellom to og tre år. I forbindelse med budsjettbehandling for 2012-2015 ble administrasjonen bedt om å foreta en utredning av spørsmålet om å innføre lokal kontantstøtteordning i Birkenes kommune. Telemarksforsking har på oppdrag fra administrasjonen foretatt en vurdering av effekter på etterspørsel med og uten kommunal kontantstøtteordning for Birkenes kommune. Dokumentet ligger som vedlegg til saken og er datert 26.10.2011. Dokumentliste: Trykte vedlegg Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I 04.01.2012 Telemarksforsking v/ Trond Erik Lunder Kommunal kontantstøtte Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Det innføres ikke lokal kontantstøtteordning for toåringer i Birkenes kommune

Bakgrunn Kontantstøtten ble innført 1. august 1998 for ettåringer, og ble utvidet til også å gjelde toåringer fra 1. januar 1999. 1. august blir kontantstøtteordningen endret. Kontantstøtten gjelder i dag fra og med levemåned 13 til og med levemåned 35. Satsen er fast på 3303 kroner per måned for barn som ikke går i barnehage. Barn med deltidsplass i barnehage har lavere satser for kontantstøtte. Fra og med august 2012 blir kontantstøtten begrenset til barn i alderen 13-23 måneder. Satsene økes til 5000 kroner per måned for barn de første seks månedene (13-18), mens den beholdes uforandret på 3303 kroner per måned for måned 19-23. Etter at kontantstøtteordningen ble vedtatt endret, har flere kommuner reist spørsmål om hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre en lokal kontantstøtteordning. Sju kommuner har per i dag vedtatt å innføre et slikt tilbud til befolkningen, hvorav tre av disse er kommuner i Agder. Seks kommuner har vedtatt å avvise et slikt forslag, deriblant Gjerstad og Lillesand. Elleve kommuner er nå i en prosess med utredning. En av disse er Kristiansand kommune, og en avgjørelse der ventes i april. Vurdering / Anbefaling Vurdering av innføring av lokal kontantstøtte bør ses i lys av minst to dimensjoner. Den ene dimensjonen dreier seg om barnefaglige sider knyttet til bruk av henholdsvis kontantstøtte og barnehage, og den andre dimensjonen er det som omhandler kommunens økonomi. Kontantstøtte versus barnehage Spørsmålet om lokal kontantstøtte kan ikke bare vurderes ut fra en økonomisk analyse. Denne ordningen har konsekvenser for hvordan småbarnsfamilier velger å organisere sin hverdag. Fordi barnehage vil være et alternativ for noen av disse familiene hvis de ikke lenger mottar støtte for sine toåringer, må en slik ordning også vurderes ut fra kunnskap om barnehagens betydning for barn. Forskning viser at barn som går i barnehage utvikler en språklig og sosial kompetanse som gjør dem bedre rustet for skolehverdagen enn barn som ikke går i barnehage. Lek og læring, og sosial kompetanse øves best sammen med andre, og spesielt sammen med andre barn. Likevel er det forskjeller i hvilken effekt barnehagen har for barna. Barnehagen ser ut til å ha større positiv effekt for barn som kommer fra såkalte ressurssvake hjem, enn for barn fra ressurssterke hjem. I en nylig avlagt doktoravhandling ved Universitetet i Oslo viser forsker Kari Stefansen ved NOVA at hvordan foreldre med høye utdannelser oppdrar sine barn er mer i samsvar med den pedagogiske praksisen i barnehager enn hvordan foreldre med lave utdannelser oppdrar sine barn, og at avstanden mellom hjem og barnehage derfor var mindre for de første barna enn for de siste. Barn med foreldre med lav utdannelse får derfor ofte en sterkere effekt på senere skoleprestasjoner av å gå i barnehage enn barn med foreldre med høy utdannelse. Dette gjelder i særlig grad barn i familier med innvandrerbakgrunn. For disse barna har barnehagen en særlig positiv virkning, spesielt for språkutviklingen. Kontantstøttebruken har gradvis avtatt med økende antall barnehageplasser. I 2002 var det 83.390 barn med kontantstøtte, mens det ved utgangen av desember 2011 var 31.263 som mottok kontantstøtte (tall fra NAV). Dette viser at mange velger barnehageplass fremfor kontantstøtte. Statistikken viser også at kontantstøtten er mest brukt hos foreldre med ettåringer. I desember 2011 var det 61,5 prosent ettåringer og 38,5 prosent toåringer som var kontantstøttebarn. Kvinner utgjorde i 2011 83,8 prosent av alle kontantstøttemottakerne. Høytlønnede og høyt utdannende mødre benytter kontantstøtte i mindre grad enn andre mødre. Høyest andel kontantstøttemottakere finner vi blant foreldre med innvandrerbakgrunn.

Samlet sett ser vi derfor at kontantstøttereformen først og fremst har bidratt til lavest etterspørsel etter barnehageplass blant grupper som har størst utbytte av å gå i barnehage. I dagens kunnskapssamfunn har det også vist seg at utdanning er en viktig variabel i forhold til integrering i samfunnet. Mangelfull utdanning kan lede til marginalisering og kan derfor true både utvikling av individers autonomi, deres deltakelse i samfunnslivet og deres mulighet til å leve selvstendige liv. Forskning viser at barnehage kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder hvem som fullfører utdanning. En studie av barnehagebarn i Norge, utført av forskerne Mogstad og Havnes i SSB, viste at barnehagen hadde en rekke positive konsekvenser i voksenlivet, blant annet i forhold til utdanning, arbeidsdeltakelse og stønadsavhengighet. Agderforskning har i en undersøkelse om levekår på Agder funnet at skoleresultatene er bedre i kommuner med god barnehagedekning enn i kommuner med dårlig barnehagedekning. Det ser ut til å være slik at barnehagen har en selvstendig effekt på barns skoleprestasjoner, og bruk av barnehage handler derfor også om sosial utjevning i den forstand at det gir barna likere muligheter senere i livet. Kontantstøtte har også en likestillingsdimensjon. Når det først og fremst er kvinner med lavere utdanning som benytter seg av kontantstøtte, i tillegg til at kvinner også tar ut mesteparten av foreldrepermisjonen i barnets første leveår, bidrar dette til at kvinner får en svakere tilknyting til arbeidslivet. Dette må antas å være et poeng i vår landsdel som skårer lavt på både likestilling og levekår. Økonomiske effekter I forbindelse med at kommuneadministrasjonen skulle utrede spørsmålet om innføring av lokal kontantstøtteordning, har administrasjonen både vært i kontakt med andre kommuner for å drøfte spørsmålet, samt at Telemarksforsking har foretatt en konsekvensutredning. Utredningen viser at det er mange utsikkerhetsfaktorer ved å innføre en slik ordning. Følgende faktorer vil påvirke økonomien: Effekten av de nasjonale endringene med å øke satsen for ettåringer og bortfall av kontantstøtte for toåringer er generelt usikkert. Det er mulig at noen færre foreldre velger å ha ettåringene i barnehage, mens noen flere foreldre velger å ha toåringene i barnehage som følge av endringene. Det er ikke mulig å forutse hvor mange som vil velge en lokal kontantstøtteordning. Noen må vi anta vil velge å være hjemme med barna uavhengig av en slik ordning. For andre vil det avhenge av blant annet hvor høy satsen på kontantstøtten blir, og om det vil bli tilbud om å kombinere kontantstøtte med barnehage. Ved innføring av lokal kontantstøtte er effekten av etterspørselen på barnehager usikker. Estimatene for Birkenes kommune fra henholdsvis staten og Telemarksforsking samsvarer ikke. Dette viser at det er vanskelig å konkludere på hvilke økonomiske konsekvenser innføring av lokal kontantstøtte vil ha. Det har blitt reist spørsmål om lokal kontantstøtte skal skattlegges. En eventuell reduksjon i etterspørselen etter barnehageplasser kan bety at kommunale barnehageplasser blir stående tomme. Dette vil medføre økte kostnader fordi tilskuddet til private barnehager avhenger av gjennomsnittlig kostnad pr kommunal barnehageplass. Det er usikkerhet knyttet til kostnader rundt selve forvaltning av ordningen kommunal kontantstøtte.

Dette er usikkerhetsfaktorer som gjør det vanskelig for administrasjonen å anbefale en innføring av kommunal kontantstøtte. Det vi vet er at en slik ordning må ytes til alle som har barn i den aktuelle alder og som ønsker ytelsen (jf likhetsprinsippet), også de som ville vært hjemme med barnet uansett. Kommunen vil dermed betale en kontantytelse (40 000 pr år pr barn hvis satsen blir lik den nåværende) til familier som ellers ikke ville fått noen ytelse fra kommunen. Dette betyr at kommunen innfører en ny ordning som helt sikkert har en utgiftside, mens finansieringen er høyst usikker. Endringen i barnehagefinansieringen (som nå inngår i rammen) har medført en underfinansiering fra statens side. Det betyr at barnehagedriften koster kommunen mer enn det som overføres fra staten. Finansiering av lokal kontantstøtte kan derfor ikke hentes fra statlige rammeoverføringer til barnehage. Dette betyr at finansiering må skje gjennom reduserte kostnader. Utredningen viser at innføring av lokal kontantstøtte kan bidra til en gevinst (reduserte kostnader), hvis man unngår bygging av nye barnehager. Situasjonen i Birkenes kommune er at det uansett må bygges nye barnehager basert på eksisterende etterspørsel. Denne utbyggingen tar høyde for noe vekst. En lokal kontantstøtte kan bidra til at markedsgrunnlaget for disse barnehagene endrer seg negativt. Sånn sett kan lokal kontantstøtte føre til en kostnad gjennom tomme plasser istedenfor en gevinst. Barnehager er en lovpålagt oppgave, mens kommunal kontantstøtte vil være en ny egeninitiert forpliktende utgift for kommunen som ikke er lovpålagt. Når kommunen skal ivareta sin rolle som barnehageeier/myndighet, er det ikke forsvarlig å innføre en ny ordning med usikker kost-nytte. Strengt tatt vil dette medføre at man overfører midler fra en lovpålagt tjeneste (barnehage) til en ikke-lovpålagt ordning (lokal kontantstøtte). Dersom kontantstøtte skal fungerer slik at det fører til at foreldre og barn får mer tid sammen, og samtidig gi dem en fleksibilitet i form av å velge kombinasjonsmuligheter, vil det også kreve det en kommunal forvaltning som Birkenes kommune ikke har mulighet til å oppfylle innenfor eksisterende budsjett. Ut fra en faglig og økonomisk totalvurdering anbefales det derfor at det på det nåværende tidspunkt ikke innføres lokal kontantstøtte for toåringer i Birkenes kommune.

Trond Erik Lunder Telemarksforsking 26.10.2011 Omlegging av statlig kontantstøtte Effekter på etterspørsel med og uten kommunal kontantstøtteordning I august 2012 blir kontantstøtteordningen endret. Kontantstøtten gjelder i dag fra og med levemåned 13 til og med levemåned 35. Satsen er fast på 3303 kroner pr måned for barn som ikke går i barnehage. Barn med deltidsplass i barnehage har lavere satser for kontantstøtte. Fra og med august 2012 blir kontantstøtten begrenset til barn i alderen 13-23 måneder. Satsen økes til 5000 kroner pr. måned for barn de første seks månedene (13-18), mens den beholdes nominelt uforandret på 3303 kroner pr. måned for måned 19-23. Kompensasjon fra staten Når kontantstøtten for toåringene blir fjernet 1. august 2012, vil noen av de barna som med dagens ordning ville hatt kontantstøtte, heller velge å søke barnehageplass. Samtidig forventer regjeringen en reduksjon i etterspørselen etter barnehage for ettåringer ettersom kontantstøtten økes for de første seks månedene. Basert på undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå anslår regjeringen at 29 % av det antall toåringer som i dag har kontantstøtte vil etterspørre barnehageplasser i stedet når kontantstøtten fjernes for disse. Dette utgjør 3130 plasser på landsbasis. Samtidig beregner de at behovet for plasser til ettåringer vil bli redusert med 1970 plasser fordi satsen for ettåringene øker. Antallet er beregnet ut i fra at kontantstøtten de første 11 månedene øker med 870 kroner pr. måned, og en slik prisendring er antatt å redusere etterspørselen med 18 %. Netto effekt blir derfor en økning i etterspørsel etter barnehageplasser på 1160 plasser. Regjeringen har derfor bevilget 91,9 millioner kroner for å kompensere for denne etterspørselsøkningen. Anslagsvis 97 000 kroner av disse midlene går til Birkenes. Dette er da kompensasjon for 5 måneder i 2012 og tilsvarer en økning på 1,2 plasser. Regjeringen har naturligvis ikke beregnet effekter for hver kommune separat, men hvis vi tar utgangspunkt i regjeringens kompensasjon, er altså anslått økning i barnehageetterspørsel for Birkenes bare 1,2 plasser. 1

Kontantstøtte og behov for nye plasser i Birkenes Feil! Ugyldig selvreferanse for bokmerke. viser antall omfanget av kontantstøttemottakere i Birkenes i juni 2011. Hvis alle disse barna i stedet hadde ønsket barnehageplass, ville det medført en økning i etterspørselen på 37,9 plasser for ettåringene og 18,6 plasser for toåringene, til sammen 56,5 småbarnsplasser. Retten til barnehageplass ved hovedopptaket i august er imidlertid begrenset til barn som fyller ett år før 1. september samme år. Tabell 1 Barn med kontantstøtte i Birkenes pr. juni 2011 Alder Oppholdstid i Antall barn barnehage 1 0 timer 34 1 9-16 timer 1 1 17-24 timer 2 1 25-32 timer 6 2 0 timer 11 2 9-16 timer 1 2 17-24 timer 1 2 25-32 timer 18 1 2 Potensiell økning i heltidsplasser Potensiell økning i heltidsplasser 37,9 18,6 Regjeringens regnestykke tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse gjennomført på høsten, og det blir derfor vanskelig å overføre dette til junitallene. Men regjeringens regnestykke er også problematisk fordi det ikke tar hensyn til forholdet mellom fødselsmåned og barnehageåret. Regjeringens anslag på behovet for nye plasser er trolig for lavt. Årsaken er at de regner med at ettåringene i gjennomsnitt tjener på omleggingen av kontantstøtte. De gjør for så vidt det, men når man ser det i sammenheng med barnehageåret, er det kun for de barna som er født i august at denne gevinsten er fullt ut relevant for barnehageetterspørselen. Utfordringen i å vurdere etterspørselseffekten er at kontantstøtten følger barnets alder i måneder, mens alternativet, barnehage, følger barnehageåret. Når etterspørselen øker på grunn av at kontantstøtten for toåringene fjernes, vil det trolig bli enda vanskeligere å få plass utenom hovedopptaket i august. En rimelig antakelse kan derfor være at foreldrene tar en avgjørelse om kontantstøtte for ett år av gangen, fra august til august. Dette fører til at: 1. Økt sats for måned 13 til 18 vil kun få full betydning for etterspørsel etter barnehage for barn som er 13 måneder eller yngre ved barnehagestart i august. Dette vil i praksis gjelde de som er født i juli eller august året før. De som er født etter august året før vil ikke ha rett på barnehageplass og medfører dermed ingen endring i antall plasser som kommunen må tilby. De som er født før juli vil uansett ikke starte i barnehage før august, og de vil motta økt sats i måned 13, 14, etc. frem til august uavhengig av om de da begynner i barnehage eller ikke. Det er kun den kontantstøtten de mottar etter august som har betydning for etterspørsel etter barnehage. 2

2. De som er født i månedene før august 2011, vil bli to år i løpet av barnehageåret 2012/2013. Hvis vi antar at et barn som ikke starter i barnehage i august 2012 heller ikke kan regne med plass før ved neste hovedopptak i august 2013, vil alle som ikke er født i august tape på bortfallet av kontantstøtte for toåringer dersom de velger kontantstøtte det første barnehageåret. I sum betyr det at man bare kan regne med lavere etterspørsel etter barnehageplass blant ettåringer fra de barna som er født i juni, juli eller august. De som er født i andre måneder taper på omleggingen hvis vi måler gevinst/tap fra august til august, altså at vi følger barnehageåret. For ettåringene samlet er det altså mer sannsynlig at vi får en høyere etterspørsel etter barnehageplasser, ikke lavere etterspørsel. Vi vil derfor ta utgangspunkt i tallene for juni og vurdere nærmere hva som kan bli effekten på etterspørsel etter barnehageplass. Tabell 2 Innbyggere i alderen 0-2 år pr. 1.1.2011 Fødselsår Alder pr 1.1.2011 Antall innbyggere i Birkenes 2010 0 år 62 2009 1 år 87 2008 2 år 64 2007 3 år 85 Tabell 2 viser tallet på barn i aktuelle aldersgrupper pr 1.1.2011. Vi har tall for antall toåringer med kontantstøtte pr. juni 2011. I denne gruppen vil det være barn født i andre halvår 2008 og første halvår 2009. Vi ser at antall barn pr kohort varierer en del, men siden det er høyt og lavt annethvert år, vil vårt beste anslag være at antall 2-åringer i midten av året er forholdsvis likt i 2012 som i 2011. Vi trenger dermed ikke å justere for endringer i antall barn i kommunen, og vi antar at tallene for kontantstøttemottakere pr. juni 2011 er et godt bilde på antallet i juni 2012. Med utgangspunkt i disse tallene, hva slags vurderinger vil foreldrene gjøre med hensyn på å søke plass i barnehage fra og med august 2012? Vi bruker i den følgende diskusjonen de barnetallene som er justert opp til heltidsplasser, og vi omtaler dette som antall barn for at ikke diskusjonen skal bli for komplisert. Vi gjør også en del forenklende forutsetninger og diskuterer disse etterpå. De barna som er to år i juni, ville i hovedsak trolig ikke søke for et nytt år selv om kontantstøtte for toåringer blir beholdt. Disse blir tre år i løpet av det neste barnehageåret, og hvis de ikke starter i barnehage nå, risikerer de å ikke får plass før neste august igjen. Av de som er ett år i juni, vil noen velge å fortsette med kontantstøtte, mens andre vil begynne i barnehage. I august 2012 vil det dermed være 37,9 potensielle barnehagebarn som skal vurdere om de skal ha kontantstøtte som toåringer eller om de skal begynne i barnehage. Hadde ordningen fortsatt som tidligere, kan vi anta at 18,6 av disse ville velge kontantstøtte. Vi bruker altså antall toåringer med kontantstøtte i juni som anslag. Bruker vi regjeringens effektanslag på 29 % av toåringene, utgjør det 5,4 plasser. Altså leder dette til at forskjellen mellom ny og gammel ordning er at 5,4 av de barna som med gammel ordning ville ønsket kontantstøtte ett år til i stedet velger å søke 3

barnehageplass når kontantstøtten fjernes for toåringene. Av de som ikke har fylt ett år i juni, vil de fleste heller ikke være ett år i august og dermed ikke ha rett på barnehageplass. Dette er et utfordrende regnestykke fordi kontantstøtten styres av fødselsmåned, mens alternativet som er barnehageplass, styres av barnehageåret. I tillegg kommer det at spørreundersøkelsen som sier noe om etterspørselseffekten for toåringer, er gjennomført på høsten. Vi vil derfor ta en gjennomgang av forhold som kan vurderes annerledes. 1. Vi har antatt at de 18,6 barna som er to år i juni uansett ikke ville velge kontantstøtte fra høsten av. De som er like over to år kunne imidlertid tenkes å velge kontantstøtte med gammel ordning selv om de fylte tre år før utgangen av barnehageåret. De ville fått kontantstøtte for det meste av perioden. Med ny ordning vil disse ikke ha rett på kontantstøtte i det hele tatt og vil derfor representere økt behov for nye plasser. Dette kan tilsi at anslaget bør økes med en plass eller to. 2. Vi har antatt at alle forholder seg strengt til barnehageåret. Det kan være at noen vurderer det som sannsynlig at de kan få plass i løpet av barnehageåret, for eksempel etter nyttår. Dette kan bety at noen flere vil gå for kontantstøtte fra august av. Dette vil imidlertid også gjelde den eldste kohorten ved gammel ordning, og det er vanskelig å si hvor mye dette kan bety for endring i etterspørsel. 3. Vi har brukt anslaget på 29 % fra spørreundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Dette er andelen foreldre med toåringer som svarer at de ville søke barnehageplass dersom kontantstøtten forsvant. Det er imidlertid en stor andel som ikke har svart eller som har svart Vet ikke, og det er bare 38 % som har svart nei. Hvis alle de resterende 62 % skulle komme til å søke barnehageplass, ville det øke anslaget fra 5,4 plasser til 11,5 plasser. Det er altså en betydelig usikkerhet rundt responsen på endringene. Kommunal kontantstøtte Hva vil være effekten av kommunal kontantstøtte? Hvis kommunene viderefører satsen på 3303 kroner for toåringene, vil det bety at støtten til disse beholdes nominelt på samme nivå. Reelt sett vil det være en liten nedgang i prisjusterte satser, men etterspørselseffekten av denne reelle nedgangen vil trolig være minimal. Birkenes vil dermed ikke ha behov for flere plasser for toåringene. Da vil satsøkningen for de første seks månedene stå igjen, og denne tilsier en nedgang i etterspørselen etter barnehage. I praksis vil det kun gjelde for barn født i perioden februar til august. Barn født i februar vil motta 1697 kroner ekstra i perioden mars til august, og vil miste denne gevinsten i august hvis barnet starter i barnehage. Barn født i januar vil også motta 1697 kroner ekstra pr. måned, men dette vil skje i en periode hvor barnet uansett er uten rett til barnehageplass. I gjennomsnitt vil ettåringene få en gevinst som har betydning for etterspørselen etter barnehage på 243 kroner pr. måned. Bruker vi regjeringens anslag på prisfølsomhet, betyr det at antallet ettåringer med kontantstøtte vil øke med 4,5 %. I Birkenes kommunes tilfelle er det så lite at det ikke vil ha noen betydning. Kommunal kontantstøtte for toåringer på nivå med dagens statlige kontantstøtte vil dermed føre til at det ikke blir etterspørselsendringer utover det som måtte skyldes andre forhold. Økonomisk effekt for kommunen I Birkenes er gjennomsnittskostnaden for småbarnsplasser i barnehage litt i underkant av landsgjennomsnittet, det vil si ca 200 000 kroner. Foreldrene betaler rundt 28 000 kroner av dette, 4

iberegnet kostpenger. Etter innlemming av barnehager i rammetilskuddet, betaler kommunen de resterende 172 000. Kontantstøtte for en toåring i ett år med dagens sats koster ca 40 000 kroner. I inntektssystemet for kommunene er det ingenting i dagens kostnadsnøkkel for barnehage som medfører at kommunen mister overføringer for barn med kommunal kontantstøtte. Gevinsten for kommunen kan derfor være betydelig hvis etterspørselen etter barnehage kan begrenses. Kommunen må imidlertid være obs på at dette er basert på gjennomsnittskostnader. Må man bygge ny barnehage for noen ekstra barn, vil merkostnaden pr. barn være stor. Har man en ledig plass, vil et ekstra barn ikke medføre særlig mye ekstra kostnader. Er det snakk om kommunal barnehage vil man i stedet kunne få fordelen av reduserte enhetskostnader og lavere tilskuddsplikt overfor private barnehager. I vurderingen av den økonomiske effekten er det derfor avgjørende om det blir behov for ny barnehage, utvidelse av eksisterende eller utnyttelse av ledige plasser. Det kan være dyrt å ha ledige plasser i kommunale barnehager. Oppsummering Ved omlegging av kontantstøtten er effekten på etterspørsel etter barnehageplass usikker. Kompensasjonen gjennom statsbudsjettet dekker for Birkenes sin del kun 1,2 plasser ekstra. Vi tror regjeringens regnestykke undervurderer effekten av omleggingen og at behovet for nye plasser vil bli større. Grovt sett kan vi anslå effekten til å være økt behov for mellom 5 og 15 plasser, altså et ganske unøyaktig anslag. På den annen side, viser fødselstallene for Birkenes at effekten ikke er større enn det som kan være en naturlig variasjon i barnetallet. Hvis Birkenes derimot innfører kommunal kontantstøtte for toåringene på nivå med det som er gjeldende satser i dag, vil kommunen kunne utligne effekten av endring i statlig kontantstøtte og unngå økt etterspørsel etter barnehageplasser. Etterspørselseffekten av økt kontantstøttesats de første seks månedene anser vi å være så liten at den kan sees bort fra. Kommunen kan spare nær 130 000 kroner pr. barn som velger kommunal kontantstøtte fremfor barnehageplass. Dette er imidlertid basert på en gjennomsnittskostnad. Er det ledig plass i kommunal barnehage, vil et barn ekstra ikke medføre særlig mye ekstra kostnader. Det vil altså fortsatt lønne seg å fylle opp plassene i kommunale barnehager. 5

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget 25.01.2011 Tjenesteutvalget 24.01.2012 Administrasjonsutvalget 25.01.2012 Formannskapet 25.01.2012 005/12 Kommunestyret 07.02.2012 Saksbehandler: Lisa Johannessen Arkiv/arkivsaksnr.: 210 12/156 Innsparing lønn og andre driftsutgifter 2 mill. kr brukerbetaling og ny prisliste. Saksopplysninger Ifølge budsjettvedtak KS-122/11 skal lønn og andre driftsutgifter reduseres med 2 mill kr. Stillingshjemler gjennomgås og kutt i stillinger fremlegges for kommunestyret så snart som mulig. Lineærprinsippet gjelder. Brukerbetaling økes med kr 500.000, ny prisliste forelegges til kommunestyrets februarmøte. Dette fordeles lineært pr rammeområde fram til ny prisliste blir vedtatt og konsekvensberegnet. Dokumentliste: Trykte vedlegg Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kostnadsbesparende tiltak iverksettes i tråd med retningslinjer for nedbemanning vedtatt av administrasjonsutvalget 23.01.2008. 2. Ny prisliste vedtas og gjelder fra 01.03.2012. 3. Detaljerte budsjettendringer vedtas slik som vist i saksfremstillingens talldel.

Bakgrunn På bakgrunn av KS-vedtak 122/11 har administrasjonen lagt følgende informasjon ut på intranett: Konsekvenser av kommunestyrets vedtak. Kommunen har egne retningslinjer ved gjennomføring av bemanningsreduksjoner. Disse er satt i verk fra og med 20.12. 2011. Ansettelsesstopp er dermed innført. Ledige stillinger samles i en ressursbank. Ansatte som blir overtallige som følge av kuttet i stillinger, vil bli vurdert i forhold til de ledige stillingene. Omplasseringsutvalget skal gjøre denne vurderingen og lage en plan for dem som ikke kan fortsette i sin stilling. Rådmannen legger fram forslag om hvilke stillinger og andre driftsutgifter som skal kuttes til kommunestyrets møte 7.2.2012 Det er opprettet et omplasseringsutvalg som består av rådmann, personalsjef, økonomisjef, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Brit Kalnæs og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Øyvind Mellem. Informasjon tatt fra kommunens intranett side den 11.1.2012. Kommunestyrets budsjettvedtak om reduksjon av lønn og andre driftsutgifter med 2 millioner innebærer at det må kuttes i stillinger. Retningslinjene som administrasjonsutvalget vedtok i 2008 om gjennomføring av bemanningsreduksjoner har trådt i kraft. Rådmannen har også vedtatt ansettelsesstopp. 1. Målet er å få gjennomført bemanningsreduksjon gjennom bruk av omplassering og naturlig avgang, slik at antall oppsigelser holdes på et minimum. 2. De økonomiske virkemidlene i retningslinjene vil unntaksvis benyttes. Årsaken er kommunens økonomiske situasjon. 3. Kommuneledelse og tillitsvalgte vil arbeide tett sammen for å gjennomføre en åpen og ryddig prosess. 4. Omplasseringsutvalg er oppnevnt. Det består av hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet, rådmann, økonomisjef og personalsjef. 5. Det vil bli holdt et drøftingsmøte med alle hovedtillitsvalgte 17.01 6. Det vil bli innkalt til et ekstraordinært møte i arbeidsmiljøutvalget før kommunestyrets møte. 7. Rådmannens forslag til kutt i stillinger vil behandles i administrasjonsutvalget og formannskapet 25.01og i kommunestyret 07.02 8. Oversikt over ledige stillinger (ressursbanken) vil bli oppdatert jevnlig og lagt ut på intranettet. Avdelingsledere gir melding på vedlagt skjema til tjenestesjefen. 9. Omplasseringsutvalget vurderer hvem som er overtallige i tråd med gjeldende regler.

10. Dersom ansatte blir overtallige, vil omplasseringsutvalget lage en plan for personene det gjelder. Oversikten over ledige stillinger vil vise muligheten for omplassering. 11. Kommunen vil som i ordinær drift bruke stillingsressursene fleksibelt, for eksempel overflytting av en arbeidstaker innenfor et arbeidsområde. 12. Oppsigelse blir bare aktuelt dersom omplasseringsutvalget ikke finner en løsning. 13. Ansettelsesstoppen er innført for faste stillinger. Det kan ansettes i vikariater, men det må opplyses om at arbeidsavtalen kan bli sagt opp dersom kommunen trenger stillingen i en overgangsordning for en fast ansatt. Vurdering / Anbefaling Innsparingskravet på 2 mill kr. er i årsbudsjettet for 2012 fordelt på alle ansvarsområde i forhold til budsjettets størrelse. Når innsparingene er vedtatt vil budsjettet bli korrigert. Tjenestesjefene har kommet med nøyaktige opplysninger om stillinger/funksjoner som kan reduseres og konsekvensene av det. Det er oppgitt i det enkelte forslag til stillingskutt om det er en person ansatt i stillingen eller ikke. Der en person innehar stillingen, går gjennomføringen av vedtaket til omstillingsutvalget (hovedtillitsvalgte for de to største fagforeningene, rådmann, økonomisjef og personalsjef) Omstillingsutvalget vil først avklare hvilken person innenfor arbeidsområdet/utvelgelseskretsen som er overtallig. Dette behøver ikke å være den personen som innehar stillingen som skal kuttes. Hvor fort kommunestyrets vedtak kan effektueres for den enkelte stilling, avhenger av hvor lett det er å finne en løsning for den aktuelle personen og oppsigelsestid dersom kommunen må gå til oppsigelse. Omplasseringsutvalget vil ha fokus på å arbeide raskt. Dette for å redusere belastningen for den enkelte ansatte og for å få størst mulig økonomisk effekt for kommunen. Det er sett på både lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver og hvordan oppgavene kan løses på en forsvarlig måte. Budsjettpostene er nå redusert til et minimum, og vi har ingen reserve ved uforutsette hendelser. Dette krever tett økonomioppfølging og rask justering ved avvik og nøktern ressursbruk. Dvs. selv om tjenestene har penger igjen på budsjettet må ressursbruken begrenses til det som er nødvendig. Total effekt utgjør: Det er redusert med ca. 7,0 årsverk hvorav 1,65 årsverk er midlertidige, slik at totalt kutt i årsverk er 5,30 som beløper seg til ca. 1,7 mill kr. Reduksjon i andre utgifter/økte inntekter utgjør 0,3 mill kr. Kuttene er beregnet utifra hva som er forsvarlig tidspunkt for bortfall av funksjon/stilling med unntak av vakante stillinger (for de er jo ledige). Effekt i regnskapet er avhengig av når omplasseringsutvalget finner løsninger for ansatte. Ved avvik må finansiering finnes andre steder og rapporteres i økonomirapporter. Foreslåtte tiltak for de enkelte tjenesteområder: Teknisk: 1. 100% stilling i Lisa prosjektet, som opphører fra 01.06.2012. 2. Naturlig avgang 100% fra 01.04.2012, erstattes med 0,3 årsverk fra ansvar 1159 til ansvar 1440. Netto innsparing for kommunen blir da 0,7 årsverk fra 01.04.2012. 3. Brann, nytt budsjett, mindre kostnad med 17 000.

Konsekvens blir økt belastning på vaktmestere, omprioriteringer og mindre hjelp til kultur bla. annet. Det utarbeides vedlikeholdsplaner- og renholdsplaner i skrivende stund. Gjennom disse håper man å kunne få mer ut av personellressurser, for å unngå økning, og kanskje spare inn noe ved naturlig avgang. Skole og oppvekst Skole og oppvekst har allerede et innsparingskrav i opprinnelig budsjett på 0,5 mill kr. samtidig som avdelingene har store utfordringer med å komme ned på budsjettets rammer. 4. 20 % stilling bhg (60 % stilling ligger igjen fordi oppgaver flyttes fra barnehager til økonomikontor.) reduseres fra 1.6. 5. 20 % stilling administrasjon kulturskole, effekt for Birkenes er 10 %, siden kulturskolen driftes sammen med Lillesand. Denne oppgaven blir reduksjon dersom andre kan gjøre oppgavene innenfor sin stilling fra 1.7. 6. Ny stilling 50% i barnevernet, utsettelse med å ansette til 01.04. (11 mnd tilskudd). 7. Helsesøster 45 % utsettelse med å ansette i 2 mndr. fra 1.3-1.5 2 mnd effekt. 8. 20 % helsestasjon vakant fra 1.1. permisjon utsettelse med å ansette, 3 mnd effekt. 9. Jordmor 40 % - vakans ledig 15.2 usikkert når den kan besettes effekt 2 måneder. 10. 16 % stilling voksenopplæringen fra 1.8 ved naturlig avgang, ved at deltagere slutter eller at timene reduseres. Kuttet gjelder ansvar 2510. 11. Øke innsparingskravet fra tjenesteområdet skole og oppvekst fra kr. 500 000 (som allerede ligger i budsjettet) til kr. 572 000. Vedr. rett til barnehageplass vil vi fylle opp tomme barnehageplasser fortløpende, eventuell personalbesparelse ligger på reduserte vikarutgifter. Helse og omsorg 12. Dersom utgifter til fotpleier på sykehjemmet er mindre enn 12 000, må det vurderes å kutte hjemmelet. (må sees i sammenheng med tapte inntekter) 13. I Åpen omsorg reduseres merkantil funksjon med 20 %. Dette vil gi redusert åpningstid i hjemmetjenestenes ekspedisjon samt effektivisering av arbeidsoppgaver. 14. Hjemmehjelpsressursen reduseres med 20 %. Pr i dag står stillingen vakant. På sikt kan konsekvensen bli redusert handlingsrom i forhold til nye søknader. 15. Arbeidsoppgaver i forhold til hjelpemiddeltilpasning i sykehjemmet, 10 % tas bort. Arbeidsoppgavene kan utføres av andre på sykehjemmet innenfor egen ressursramme. 16. Merkantil stilling ved sykehjemmet må reduseres fra 100 % til 80 %. Besparelsen på 20 % tas fra vakant hjemmel. 17. I avdeling for psykisk helse reduseres miljøterapeut med 50 %. Tilsvarende ressurs har ikke vært brukt i 2011, og på tross av dette har avdelingen ivaretatt lovpålagte arbeidsoppgaver. 18. Ambulerende boveileder reduseres fra 60 % til 40 % stilling. Det er ikke ideelt å redusere denne ressursen, men det er mulig. 19. I avdeling for psykisk helse gis permisjon på 10 % fra en hjemmel, og gir midlertidig innsparing i 2012. 20. Ved aktivitetssenter kan en hjemmel reduseres med 8 %, med effekt i hele 2012. 21. Birke Dagsenter får en reduksjon på 20 %. Dette innbærer mindre tid til oppfølging av den enkelte bruker, men tilbudet kan fortsatt drives forsvarlig. Totalt blir dette en reduksjon på 1,78 årsverk i Hels og omsorg. Effekten av innsparing i 2012 avhenger av når omplassering til andre stillinger finner sted.

Gjennomgang av tjenestene forventes å kunne resultere i effektivisering av arbeidsoppgaver, slik at lovpålagte tjenester kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Det kan aldri gis avslag på søknader i forhold til disse tjenestene med grunnlag i manglende økonomiske ressurser. Service og kultur 22. Redusere antall lærlingehjemler på It-området fra 2 til 1 hjemmel. Innsparing gjøres gjeldende f.o.m. 17/8-12 når eksisterende lærlingeavtale avsluttes. Innsparingen er håndterlig mht faglige konsekvenser når alle faste stillinger nå er besatt innen It-drift. 23. Inntektene på It ansvar 4314 kan økes med kr 50.000 bl a grunnet i ekstraordinære inntekter ved salg av brukte pc-er. Dette er således ikke en redusert driftskostnad, men gir positiv effekt i forhold til de totale netto driftsutgifter. 24. Kulturadministrasjon total st.størrelse 50%. 10% reduseres/inndraes fra 1.4.2012. Reduksjonen må håndteres ved at det avvikles færre kulturarrangement i løpet kalenderåret. 25. Budtjenesten st. ressurs inntil 13% inndras fra 18.8.2012. Redusert servicenivå for aktuelle avdelinger. Servicetorvet kan påta seg oppgave med å frankere og bringe post til PIB. (Post i butikk) Intern postombringing avslutts som ordning og de enkelte avdelinger må derfor selv håndtere konsekvenser av dette. 26. Kulturadministrasjon, ekstrahjelp. Redusere muligheten for innleie av saksbehandlerressurs til saksbehandling på bl a fagområdet kulturminnevern. 27. Investering i nytt sentralbord og ny forhandlet telefoniavtale har gitt reduserte kostnader til telefoni. Kostnadsreduksjon kr 30.000. 28. Kapitaltilskudd til frivillige organisasjoner reduseres med kr 17.000 (nytt årlig tilskudd kr 40.000). Helårseffekt allerede fra år 2012. 29. Tilskudd til grende- og samfunnshus reduseres med kr 13.000 (nytt årlig tilskudd kr 30.000) Helårseffekt allerede fra år 2012. 30. Andre driftsutgifter reduseres med kr 15.000. Helårseffekt allerede fra år 2012. NAV 31. Edruskapsvern reduseres med kr. 45 000. Kirken: 32. Kirkens forslag etter forespørsel om kutt er å halverer beløpet til trosopplæring. Påplusset beløp i budsjett 2012 med 90 000 blir da redusert til kr. 45 000. Dette har ingen effekt for 2013 da det ikke er lagt til for hele økonomiplanperioden. Nye opplysninger sier at fra 1.7.2012 blir trosopplæringen statlig. Det er ingen vakante eller midlertidige stillinger og liten mulighet for kutt i stillinger uten at det vil gå ut over antall gudstjenester. I skriv fra biskopen blir det opplyst fra kirke administrasjonen at det ikke kan redusere på antall gudstjenester. Budsjettregulering driftstiltak.

Effekt inkl. sos.k 2012 Effekt inkl. sos.k 2013 Nr. Ansva r Type tiltak Tj.omr Still % 1 1129 100 % stilling teknisk 1.6.2012 7 mnd effekt Teknisk 100 270 465 1440 70 % stilling teknisk drift (naturlig avgang) 1.4.2012 Teknisk 70 299 399 2 9 mnd inkl. tillegg 3 1145 Brann budsjett BK 2 950, KBR 2 933 Teknisk Ann et 17 17 170 587 881 Totalt Teknisk Sk/Op 20 68 117 2210 20 % stilling bhg (60 % stilling ligger igjen) 1.6 (7 4 mnd) 2410 20 % stilling effekt for Birkenes er 10 % adm. Sk/Op 10 29 59 Kulturskole kutt hvis andre kan gjøre oppgavene 5 innenfor sin stilling fra 1.7.(6 mnd.) 6 2420 Midlertidlig barnevern årsverk 0,5 1.4. (11 mnd tilskudd) Sk/Op 50 47 0 7 2410 Midlertidig helsesøster 45 % fra 1.3-1.5 2 mnd effekt Sk/Op 45 40 0 2410 20 % helsestasjon vakant fra 1.1. permisjon 3 mnd Sk/Op 20 27 0 8 effekt 2410 Jordmor 40 % - vakans ledig 15.2 usikkert når den kan Sk/Op 40 39 0 9 besettes -2 mndr. 10 2510 16% Voksenopplæringen fra 1.8 (5 mndr.) Sk/Op 16 60 144 2020 Skoleadministrasjonen økning kutt til 572 000 anslag Sk/Op 12 72 72 11 stilling Totalt Sk/Op 213 383 392 12 3270 16% fotpleier, naturlig avgang, mindre inntekter, effekt He/Om 16 12 12 13 3200 20 % merkantil åpen omsorg fra 1.4. (9 mndr.) He/Om 20 60 90 3230 20 % stilling helse og omsorg praktisk bistand He/Om 20 90 90 14 (hjemmehjelp) full effekt i 2012 vakanse (12 mndr) 15 3830 10 % hjelpemidler sykehjemmet fra 1.3. (10 mndr.) He/Om 10 44 53 16 3300 20 % merkantil sykehjemmet (12 mndr) He/Om 20 100 100 17 3860 50 % psykisk helse, kun 2012, effekt i 10 mndr. He/Om 50 185 222 18 3700 20 % ambulerende boveileder fra 01.03.(10 mndr.) He/Om 20 49 59 3800 10 % midlertidig permisjon 2012 psykisk helse -kun He/Om 10 64 0 19 2012 (12 mndr) 20 3840 8% reduksjon aktivitetssenteret (12 mndr) He/Om 8 35 35 21 3720 20% reduksjon dagsenteret (9 mndr) He/Om 20 66 88 Totalt 194 705 749 He/Om 22 4314 100 % IT-lærling 130 000 snitt - effekt 15.8 Se/Ku 100 40 130 23 4314 Økte inntekter salg PC Se/Ku Ann et 50 50 24 4200 10 % stilling kultur, fra 01.04.2012 Se/Ku 10 34 46 25 4313 Budtjenesten faller bort 33 000, 1.8.2012 Se/Ku 13 14 34 26 4200 20 000 andre utgifter kultur, uspesifiserte lønnsutgifter Se/Ku Ann et 23 23 27 4312 Sentralbordet kr 30 000 effekt i 2012 Se/Ku Ann et 30 30 4217 Kapitaltilskudd til frivillige organisasjoner reduseres med Se/Ku Ann 17 17 28 kr 17.000 et 4262 Tilskudd til grende- og samfunnshus reduseres med kr Se/Ku Ann 13 13 29 13.000 et 30 4203 Andre driftsutgifter reduseres med kr 15.000. Se/Ku 15 15

31 32 Totalt Se/Ku 123 236 357 5320 45 000 edruskapsvern stønad (NAV) NAV Ann et 45 45 Totalt NAV 0 45 45 8000 Kirken, 1/ årlig statlig refusjon trosopplæring Kirken Ann et 45 0 Totalt Kirken 0 45 0 Totalt 700 2 000 2 424 Prisliste: Brukerbetaling er øket med kr. 500 000 og ny prisliste vedlegges. Ny prisliste er vedlagt og gjelder fra 1. mars 2012. Brukerbetalingene er kontrollregnet etter gjeldende prisliste opp mot vedtatt budsjett, følgende korrigeringer/økninger er foretatt. Følgende endringer er foretatt ifht. vedtatte prisliste pr. 15.12.2012. Endringer pr 01.03.11 Gebyr i konsesjonsaker 5000 pr sak Gebyr delingssaker 2000 pr sak Sfo - sats time/uke økes fra 118 til 125 pr mnd, minstesats 625 pr mnd Sfo - Besøksats økes fra 39 til 40 pr time Sfo - Heldagstilbud økes fra 184 til 200 pr dag Kulturskolen - Ind.underv. og aspirantoppl. Økes fra 2520 til 2750 pr år Søkenmoderasjon Sfo og Kulturskolen reduseres fra 30% til 20% Leie anretningskjøkken og audiovisuelt utstyr, har ikke vært med i prislista tidligere. Mindre økonomiske effekter av mindre tiltak som reduksjon av søskenmoderasjon ved SFO og kulturskolen og økt kaffebetaling for ansatte internt i kommunen er ikke tallfesta. Eventuelle endringer andre endringer vil bli kommentert i tertialrapportene. Budsjettregulering prisliste: Ansvar Etterregnet prislista mot dagens budsjett (Økninger ifht. Tj.omr 2012 2013 budsjett) 1600 Teknisk husleie (etterregnet effekt etter dagens budsjett) Teknisk 68 68 1601 Teknisk husleie (etterregnet effekt etter dagens budsjett) Teknisk 87 87 3220 Husleie økes med kr 75 000 (etterregnet effekt etter dagens budsjett) 3300 Økning oppholdsbetalini(etterregnet effekt etter dagens budsjett) Sum etterregnet prislista mot dagens budsjett (Økninger ifht. budsjett) He/Om 75 75 He/Om 160 120 390 350 Inntekter vedr. nye satser i prislista fra 01.03.2012 1130 Gebyrsatser for konsesjon og delingssaker, 5000 konsesjon og 2000 delingssaker Teknisk 40 40

2610 SFO 10 mnd fra118 til 125 kr time (på Kr sandsnivå) kr 60 000 per år, tilpasses virkningstidspunkt, Sk/Op 45 60 2170 Kulturskolen, satsen øker fra 2520 til kr 2750, pr. år Sk/Op 25 50 Sum inntekter vedr. nye satser i prislista fra 01.03.2012 110 150 Total økning inntekter 500 500

Kommunale avgifter m/mva 2012 2011 Enhet Endr. i % Årsgebyr består av forbruksgebyr og abonnementsgebyr Forbruksgebyr for vann 10,1 9,6 pr m3 5,2 Forbruksgebyr for avløp 16,7 15,9 pr m3 5,0 Abonnementsgebyr : Brukerkategori 1: Bolig med inntil 2 boenheter - vann 676 644 år 5,0 Brukerkategori 1: Bolig med inntil 2 boenheter - avløp 676 644 år 5,0 Brukerkategori 2: Bolig med mer enn 2 boenheter - vann 1 676 1 596 år 5,0 Brukerkategori 2: Bolig med mer enn 2 boenheter - avløp 1 676 1 596 år 5,0 Brukergaranti 3: Næring/offentlig bygg med inntil 2 bruksenheter vann 676 644 år 5,0 Brukergaranti 3: Næring/offentlig bygg med inntil 2 bruksenheter avløp 676 644 år 5,0 Brukergaranti 4: Næring/offentlig bygg med mer enn 2 bruksenheter vann 1 676 1 596 år 5,0 Brukergaranti 4: Næring/offentlig bygg med mer enn 2 bruksenheter avløp 1 676 1 596 år 5,0 Årsavgift for renovasjon 3 548 3 315 år 7,0 Årsavgift for hytterenovasjon 1 248 1 166 år 7,0 Årsavgift for slamtømming, 2 årig 1 680 1 570 år 7,0 Årsavgift for slamtømming, 3 årig 1 120 år Årsavgift for feiing, satser utarbeidet av regionalt brannvesen.tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. pipe 348 331 år 5,1 Årsavgift for feiing 2 piper og flere, satser utarbeidet av regionalt brannvesen. Tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. pipe 173 165 år 4,8 Årsavgift for feiing større piper over 3 m. satser utarbeidet av regionalt brannvesen. Tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. pipe 507 483 år 5,0 Årsavgift for feiing ovn/røykrør, satser utarbeidet av regionalt brannvesen. Tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. stk. 113 108 år 4,6 Tilknytningsavgift for vann for alle bygg 17 507 16 674 pr tilkobl. 5,0 Tilknytningsavgift for avløp for alle bygg 20 251 19 286 pr tilkn. 5,0 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (kart og oppmåling) Betalingsregulativ for byggesaker Gebyr konsesjonssaker 5000 sak Gebyr delingssaker 2000 sak Øvrige priser er ikke momspliktige Se eget gebyrregulativ. Økes med 5% Kommunale bygg og leiligheter 2012 2011 Enhet Endr. i % Leilighet Strøget Nord (inkl. strøm) 5 450 5 190 mnd 5,0 Boliger Havane (inkl. strøm) 6 090 5 800 mnd 5,0 Trygdeboliger Birkeland, 1 12 (u/strøm), 3 350 3 190 mnd 5,0 Trygdeboliger Smedens kjerr 14 (u/strøm) 3 791 3 610 mnd 5,0 Trygdeboliger Herefoss m/strøm 4 242 4 040 mnd 5,0 Leilighet Smedens Kjerr 16 o/50m2 med strøm 5 114 4 870 mnd 5,0 Leilighet Smedens Kjerr 16 u/50m2 med strøm (leil.2) 4 389 4 180 mnd 5,0 Leilighet Smedens Kjerr 12 med strøm 4 862 4 630 mnd 5,0 Bofellesskap i kommunehuset med strøm 5 219 4 970 mnd 5,0 Serviceleiligheter tilknyttet sykehjemmet(med strøm) 6 342 6 040 mnd 5,0 Flyktningboliger / sosialboliger u/strøm over/80 m2 6 657 6 340 mnd 5,0 Flyktningboliger / sosialboliger m/strøm o/80 m2 8 830 8 410 mnd 5,0 Flyktningbolig m/strøm under/80 m2 7 193 6 850 mnd 5,0 Leiligheter Digerhaug m/strøm, stor 6 563 6 250 mnd 5,0 Leilighet Digerhaug m/strøm, liten 4 967 4 730 mnd 5,0 Overnatting i skoler: pr person pr natt 16 15 døgn 6,7 Overnatting i campingvogn 60 57 døgn 5,3

Utleiepriser møtelokaler - kommunehuset 2012 2011 Enhet Endr. i % Heimdal + Lille Heimdal 777 740 dag 5,0 Heimdal + Lille Heimdal 389 370 1/2 dag/kveld 5,1 Heimdal 494 470 dag 5,1 Heimdal 247 235 1/2 dag/kveld 5,1 Lille Heimdal 284 270 dag 5,2 Lille Heimdal 142 135 1/2 dag/kveld 5,2 Anretningskjøkken 165 110 dag/kveld 50,0 Audiovisuelt utstyr 220 dag/kveld Flakksvann 336 320 dag 5,0 Flakksvann 168 160 1/2 dag/kveld 5,0 Himmelsyna 887 845 dag 5,0 Himmesyna 557 530 1/2 dag/kveld 5,1 Datatillegg: Pc med trådløst internet 110 105 stk 4,8 Tilkobling trådløst internett til egen pc 42 40 stk 5,0 Data kurs priser ihht avtale Utleiepriser Birkeneshallen og Tobias jorde 2012 2011 Enhet Alle under 18 år - gratis Endr. i % Leie hel hall innenbygdslag 168 160 time 5,0 Leie 2/3 hall innenbygdslag 124 118 time 5,1 Leie 1/3 hall innenbygdslag/gjelder også gymsal Valstrand 102 97 time 5,2 Dagsleie første dag innenbygds 2 441 2 325 dag 5,0 Dagsleie påfølgende dag 1 890 1 800 dag 5,0 Leie hall ferie minstepris 1 113 1 060 dag 5,0 Leie miljørommet 557 530 dag 5,1 leie miljørommet 116 110 time 5,5 Leie miljørommet kveld 336 320 kveld 5,0 Leie hel hall utenbygdslag 284 270 time 5,2 Leie 2/3 hall utenbygdslag 226 215 time 5,1 Leie 1/3 hall utenbygdslag 168 160 time 5,0 Dagsleie første dag utenbygdslag 3 885 3 700 dag 5,0 Dagsleie påfølgende dag 2 888 2 750 dag 5,0 Leie hall ferie minstepris 1 670 1 590 dag 5,0 Forretningsarr. hel dag (messe osv) 11 088 10 560 dag 5,0 Forretningsarr. pr. time 1 334 1 270 time 5,0 Kulturarrangementer første time 667 635 time 5,0 Kulturarrangementer påflg. time 284 270 time 5,2 Tobias jorde, for bygdas frivillige lag og foreninger Gratis Tobias jorde, kommersielle arr.(inkl noe praktisk hjelp fra kommunen) 4 500 4 000 pr arr. 12,5

Barnehagesatser (søskenmoderasjon 30 %) 2012 2011 Enhet Endr. i % 100% - 5 dager/uke 2330 2 330 mnd 0,0 80% - 4 dager/uke 1 950 1 865 mnd 4,6 60% - 3 dager/uke 1 500 1 400 mnd 7,1 40% - 2 dager/uke 1 000 935 mnd 7,0 Endrin g i % Skolefritidsordning (søskenmoderasjon 20 %) 2012 2011 Enhet Timesats pr time/uke 125 112 mnd 11,6 Minstesats 5 t/u 625 560 mnd 11,6 Eks. 8 t/u 1000 896 mnd 11,6 Besøkssats 40 37 time 8,1 Heldagstilbud i skolenes ferieer 200 175 dag 14,3 Matpenger 105 100 mnd 5,0 Endr. i % Kulturskolen (søskenmoderasjon 20 %) 2012 2011 Enhet Individuell undervisning 2 750 2 400 år 14,6 Aspirantopplæring 2 750 2 400 år 14,6 Gruppeundervisning 1 743 1 660 år 5,0 Ballett/dans 1 974 1 880 år 5,0 Blikkbox 1 890 1 800 år 5,0 Krusedull 735 700 år 5,0 Babysang 368 350 kurs 5,1 Kunstkurs 368 350 kurs 5,1 Endr. i % Hjemmebaserte tjenester 2012 2011 Enhet Leie trygghetsalarmer 2 600 2475 pr år 5,1 Husleie korttidshybler de første tre uker 90 86 døgn 4,7 Husleie korttidshybler etter tre uker 101 96 døgn 5,2 Pårørende rom pr døgn inkl 1 stk middag 236 225 døgn 4,9 Middagsombringing stor porsjon 63 60 pr måltid 5,0 Middagsombringing liten porsjon 56 53 pr måltid 5,7 Frokost/kveldsmat 23 22 pr måltid 4,5 Fotterapi (konsultasjon/behandl.) 200 190 pr gang 5,3 Bruk av vaskemaskin div. utleieboliger 18 17 pr gang 5,9 Korttidsopphold inst. døgnpris eller lik statlig definerte maksimalpriser endres etter den til enhver tid gjeldende maksimalpris etter statlige forskrift Egenbetalingssatser/utgiftstak for hjemmebaserte tjenester som justeres i henhold til vedtak i f.sak 142a/93 slik: Inntektsgrunnlag: Timepris Utg.tak pr.år Endr. i % Inntekt inntil 2 G 59 56 1800 5,4 Inntekt 2 G t.o.m. 3 G 85 81 4300 4,9 Inntekt 3 G t.o.m. 4 G 106 101 7800 5,0 Inntekt 4 G t.o.m.6 G 122 116 11300 5,2 Inntekt over 6 G 134 128 14700 4,7 Maksimal betaling pr. mnd. 25 timer x timepris. Maximalsatser reguleres av de statlige vederlagsforskriftene Timepriser ambulerende vaktmester: Inntekt inntil 4 G 106 101 5,0 Inntekt over 4 G 145 138 5,1 Andre avgifter Alkoholavgifter: Avgiftene er i henhold til alkohollovens forskrifter Øvrige leier og gebyrer hvor ikke annet er bestemt i særavtaler økes med 5%.

Endringer pr 01.03.12 Gebyr i konsesjonsaker 5000 pr sak Gebyr delingssaker 2000 pr sak Sfo - sats time/uke økes fra 118 til 125 pr mnd, minstesats 625 pr mnd Sfo - Besøksats økes fra 39 til 40 pr time Sfo - Heldagstilbud økes fra 184 til 200 pr dag Kulturskolen - Ind.underv. Og aspirantoppl. Økes fra 2520 til 2750 pr år Søkenmoderasjon Sfo og Kulturskolen reduseres fra 30 til 20% Leie anretningskjøkken og audiovisuelt utstyr, har ikke vært med i prislista tidligere.