HAMAR KOMMUNE: Planprogram Temaplan for oppvekst HØRINGSDOKUMENT Vedtatt i Hamar formannskap den 07.12.2016 Sak 16/7154
Innledning 2 Forord Hamar kommune har startet arbeidet med Oppvekstplan for perioden 2018 2025. Planen vil være grunnlaget for kommunens utviklingsarbeid i oppvekstsektoren. Det er Komité for kultur og oppvekst som har ansvar for planarbeidet. Komiteen er et politisk verksted som forbereder beslutningsgrunnlag for formannskapet og kommunestyret. Kommunens administrasjon er faglig rådgivere og sekretariat for komitéarbeid. Komité for Komité for kultur og oppvekst skal legge frem sitt forslag til plan for kommunestyret innen februar 2018. Det er kommunestyret som skal vedta Oppvekstplan. Kommunestyret trenger hjelp av innbyggerne til å ta gode valg for barn og unge. Hamar kommune ønsker derfor bred medvirkning i arbeidet med å utvikle denne planen. Med dette dokumentet ønsker vi å informere om formålet med planen, og samtidig invitere til medvirkning tidlig i prosessen, før selve planen blir vedtatt. I dokumentet stiller vi spørsmål om hva som bør være satsingsområder for oppvekst i Hamar. Like viktig er også hvordan vi bør håndtere de ulike utfordringer. Vi ønsker innspill på dette og gjerne forslag til andre spørsmål som bør stilles og drøftes i planen. Vi hører gjerne fra deg. Skriv til oss og send ditt bidrag: Innen 27. januar 2017 Til: Hamar kommune v/komité for kultur og oppvekst Postboks 4063 2306 Hamar eller på e-post til: postmottak@hamar.kommune.no
Innledning 3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 1 Innledning... 4 1.1 Formålet med planen... 4 1.1.1 Vedtak om oppstart... 5 2 Utviklingstrekk og hovedspørsmål... 5 2.1 Plandokumenter... 5 2.2 Temamøte i kommunestyret... 6 2.3 Fokusområder... 6 2.4 Behovet for utredninger... 6 3 Rammebetingelser og forutsetninger... 6 3.1 Nasjonale rammer og føringer... 6 3.2 Hamar kommunes rammer og føringer... 7 4 Organisering av planarbeidet... 7 4.1 Politisk organisering... 7 4.2 Administrativ organisering... 7 5 Medvirkning og kommunikasjon... 7 5.1 Offentlig ettersyn / høring... 7 5.2 Medvirkning fra innbyggere... 7 5.3 Medvirkning i kommuneorganisasjonen... 8 5.4 Medvirkning av øvrige politiske komiteer, råd og utvalg... 8 6 Framdrift... 8 6.1 Faser i planarbeidet... 8 6.2 Aktiviteter... 8
Innledning 4 1 Innledning 1.1 Formålet med planen I Planstrategi for Hamar kommune 2016 2019, vedtatt i kommunestyret 28.9.2016, ble det vedtatt å utarbeide en temaplan for oppvekst. Det overordnede formålet med planarbeidet er å se de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette se og ta de rette strategiske valgene for Hamar kommune. Planarbeidet og selve planen skal legge til rette for bedre samhandling og koordinering av tjenestetilbudene innen oppvekstområdet, slik at Hamar kommune kan utvikle enda bedre systemer og rutiner som identifiserer og fanger opp utsatte barn og unge tidligst mulig. Planen skal inneholde en handlingsdel med mål, tiltak, tidsangivelse, ansvar og virkemidler. Oppvekstplanen skal angi retning for prioriteringene, men vil ikke gi bindinger for økonomi, da dette er spørsmål som blir behandlet i forbindelse med de årlige budsjett- og økonomiplanprosessene. Oppvekstplanen vil heller ikke omtale temaet barnehage- og skolestruktur. Oppvekstplanen gjelder for aldersgruppen 0-18 år. Kommunens ansvar når det gjelder oppvekst handler om mer enn barnehage og grunnskole. Derfor er det viktig å ivareta de tjenestetilbudene kommunen er ansvarlig for fra fullført grunnskole. Kommuneplanens samfunnsdel angir rammer og føringer for arbeidet med temaplanene, og viser til at det skal utarbeides en temaplan for oppvekst, heretter kalt oppvekstplanen. En utfordring for arbeidet med oppvekstplanen er at revisjon av samfunnsdelen til kommuneplanen er planlagt gjennomført samtidig. Det er derfor behov for god samkjøring av disse to prosessene. Interessentmodell (Oppvekst) Foreldre Frivillige organisasjoner Fylkeskommune Fylkesmannen BUP Familie og Levekår Oppvekst Bhg Skole Kultur HIPPT Høgskolen Kommunens oppvekstarbeid har i hovedsak vært forankret i dokumentene «Hamarskolen som merkevare», «Strategisk barnehageplan», «Helhetlig barn og ungdomspolitikk». Det utarbeides årlig en «Tilstandsrapport for Hamar skolen» hjemlet i opplæringsloven. I forbindelse med kommuneplanarbeidet blir det laget temanotater. Temanotatene - «Barn og unge», «Folkehelse», «Et åpent, flerkulturelt samfunn» behandler problemstillinger som er relevante for Oppvekstplan. Relevante innspill fra disse temanotatene blir i sin helhet ivaretatt under planprosessen.
Utviklingstrekk og hovedspørsmål 5 Oppvekstplanen skal svare opp behov og forventinger som stilles til kommunens oppvekstsektor som skal være oppdatert i tråd med både samfunnsendringer og teknologiske utviklinger. Det kan nevnes f.eks. digitalisering, demografiske utvikling osv. En Oppvekstplan blir en plan for hva Hamar kommune skal gjøre for å tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Planarbeidet må dermed skje i interaksjon og dialog med foreldrene/foresatte, barnehagene, skolene, avdeling Familie og levekår (helsestasjon, HIPPT, skolehelsetjeneste, flyktningtjenesten og barnevern), Kultur og frivillighet, Høgskolen i Hedmark Arbeidet bør også gjøres i samordning og kommunikasjon med øvrige komiteer og utvalg både for å ivareta helheten og for å sørge for bredere medvirkning. 1.1.1 Vedtak om oppstart Vedtak i formannskapet. 2 Utviklingstrekk og hovedspørsmål 2.1 Plandokumenter Planer/Rapporter Måloppnåelse Spesielle forhold som bør trekkes fram Hamarskolen som merkevare Strategisk barnehageplan Helhetlig barn og ungdomspolitikk Tilstandsrapport for grunnskolen Temanotat «Barn og unge» Temanotat «Et åpent, flerkulturelt samfunn» Kommunebarometeret 2016 at Hamarskolen er rangert som nr. 17 av landets kommuner innenfor grunnskole. Økt læringsutbytte. Vi har bidratt til høyere gjennomføringsgrad på videregående. Gjennom strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» har vi fornyet undervisningen på ungdomstrinnet. Utviklet større kompetansemiljøer Forbedret fysisk miljø inne og ute Satsing på språkutvikling og sosial kompetanse Gode erfaringer med stemmerettsprosjekt for 16 og 17- åringer. Gratis utlån av utstyr. Barn/unge og integrering blir vektlagt ved tildeling av festivalstøtte. Elevrådenes rolle i skole- og samfunnsspørsmål blir fulgt opp. Fortsatt ulik grad av måloppnåelse/resultater mellom skolene. Føringer som kommer i Meld.St.28 (2015-16) Ny generell del i læreplanen og nye fagplaner. Tidlig innsats. Digitalisering i skolen. Forsterke hjem/skolesamarbeid. Realfagsatsing. Realfagsatsing. Ny rammeplan for barnehage. Pedagogtetthet. Styrke Ungdomsrådets rolle. Ta i bruk nye arenaer som folkemøter og lytteposter der barn og ungdom er. Få til konkrete nærmiljøprosjekter. Behov for bedre tverrfaglig samarbeid. Hindre utenforskap. Fortsatt ulik grad av måloppnåelse/resultater mellom skolene. Psykisk helse. Inkludering/integrering på dagsorden. Gode levekår. Åpne møteplasser for alle. Bred forståelse av begrepene inkludering og mangfold.
Rammebetingelser og forutsetninger 6 2.2 Temamøte i kommunestyret I temamøte i kommunestyret ble det, i gruppearbeid, gitt tilbakemeldinger om de hovedområdene innen skole og barnehager, fritid og oppvekstsvilkår som bør være fokus på i planen. Under lager vi en oppsummering av det som ble mer gjennomgående i alle gruppearbeid. Innen skole og barnehage ble tidlig innsats et gjennomgående tema. Andre temaer var foreldreinvolvering, større bevisstgjøring om skole/hjem samarbeid (relasjonsbygging på alle nivå barn, ansatte, foreldre), utligne forskjeller spesielt mellom gutter og jenter, utligne forskjeller mellom unger med foreldre med god utdanning og dårlig utdanning. Det ble også pekt på kompetanseheving for lærere innen psykisk helse. Når det gjelder fritid ble det i hovedsak pekt på allsidig mangfoldig og lavterskel tilbud til alle, økt samarbeid med frivilligheten, tettere samarbeid mellom skole og idrettslag og bedre voksenkontakt. Om oppvekstvilkår ble det trukket fram tverrfaglig samarbeid innen psykisk helse (politi, barnevern, skole, BUP, etc.), trygge møteplasser for unge (inkl. sosiale medier), forebyggende tiltak, familietilbud (arrangementer, aktiviteter), guttehjelp, tiltak mot barnefattigdom, gjøre terskelen til kontakt med helsesøster lavere (f.eks. nett/chatt). 2.3 Fokusområder - Folkehelse - Tidlig innsats - Sikre gode overganger - Det flerkulturelle samfunnet - Forebygge utenforskap - Forebygge og håndtere psykososiale forhold - Digitalisering i barnehage/skole - All utvikling skal være forskningsbasert - Involvering av foresatte - Godt koordinerte og samordnede tjenester 2.4 Behovet for utredninger Benytte resultatene av det fylkeskommunale prosjektet Kultur for læring. Skolebidragsindikatorer. 3 Rammebetingelser og forutsetninger 3.1 Nasjonale rammer og føringer Barnehage: St.meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen. NOU 2012:1: Til barnas beste. Meld.St.24(2012-2013): Framtidens barnehage. Meld.St.19(2015-2016): Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Lov om barnehager med forskrifter. Prop.33L(2015-2016)-Endring i barnehageloven. Ny rammeplan for barnehager. Skole: Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006: Generell del, prinsipper for opplæringen og fagplaner.
Organisering av planarbeidet 7 Opplæringsloven med forskrifter. Motivasjon og Mestring for bedre læring: Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving (2014-2017). Meld.St.28 (2015-16): Fag fordypning forståelse en fornyelse av Kunnskapsløftet. Det betyr ny generell del av læreplanen og nye fagplaner. Det er også varslet en melding om kvalitet i grunnskolen i 2017. Helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar 2015 2015: Barne- og ungdomspolitikken i Hamar har sitt utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. NOU 2009:22: Det du gjør, gjør det helt: Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. NOU 2011:20: Ungdom, makt og medvirkning. 3.2 Hamar kommunes rammer og føringer Kommuneplan: Det sikres samkjøring med kommuneplanarbeidet. Handlings- og økonomiplan. 4 Organisering av planarbeidet 4.1 Politisk organisering Formannskapet er oppdragsgiver for planarbeidet som er forankret i planstrategien. Formannskapet vedtar at komité for Kultur og oppvekst har hovedansvar for planen. Medlemmer av Komité for kultur og oppvekst i perioden 2015-2019 er: Helge Hafsahl Karset (leder) Gro Elisabeth Bråten (nestleder) Jostein Busterud Eva Bækkel Erling Behrens Osman Kawkabishad Nora Lundanes Mageli Geir Ove Ovesen Tittin Wold BBL H BBL AP FRP AP AP AP BBL Komiteen har valgt Gro Elisabeth Bråten og Tittin Wold som saksordfører. Komitéleder, saksordfører, sjef for oppvekst og opplæring og sekretær utgjør arbeidsutvalget for planarbeidet. 4.2 Administrativ organisering Oppvekst og opplæring (fagansvarlig). Referansegrupper: Rådmannens ledermøte. Sekretær: Strategiavdelingen. 5 Medvirkning og kommunikasjon 5.1 Offentlig ettersyn / høring Legges ut på høring 5.2 Medvirkning fra innbyggere Foreldre/foresatte, elevråd, ungdomsråd. Relevante offentlige instanser.
Framdrift 8 Høgskolen i Hedmark. 5.3 Medvirkning i kommuneorganisasjonen Ansatte i barnehage/skole, rådmannens ledermøte. Tillitsvalgte. 5.4 Medvirkning av øvrige politiske komiteer, råd og utvalg Komite for helse og levekår. Komite for plan, miljø og næring. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ungdomsrådet. 6 Framdrift 6.1 Faser i planarbeidet Planprogram 07.12.2016 Høring des. 2016 - jan.2017 Planprogram vedtas i FM Planarbeid fra marsl 2017 Planforslag 1. gangs behandling Høring og offentlig ettersyn 2. gangs behandling Vedtak 6.2 Aktiviteter