Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole

Like dokumenter
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Forventninger fra foreldre.

Førskoledag

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Verdier og mål i rammeplanene

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Foreldremøte 1. trinn. Velkommen!

Det nye KRL-faget fra 2005*

Østensjøstandard. Østensjø Skole. Oslo kommune Utdanningsetaten

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Velkommen til høstens vakreste eventyr

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.

Strategiplan for grunnskolen

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Namsos kommune -et godt sted å leve

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

«Glød og go fot Hele dagen!»

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Foreldreundersøkelsen

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Velkommen til foreldremøte

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Elevundersøkelsen ( )

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Elevundersøkelsen ( )

Foreldremøte - høst 2015 HORDVIK SKOLE

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Virksomhetsplan

Prestfoss skole Sigdal kommune

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Strategiplan for Vadmyra skole

Velkommen til foreldremøte trinn høst Vesterskaun skole

opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring

SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE

Velkommen : Velkommen til nytt skoleår!

Foreldreundersøkelsen

P lan for skole hjem samarbeidet ved

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

UKEPLANLEGGER. for lærere på ungdomstrinnet. Navn:

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Foreldreundersøkelsen

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Sandved skole skoleåret

Transkript:

Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Lunde skole 2011

Skolens forventninger til foresatte Skolen forventer : - at foresatte gir barna god oppdragelse - at barna møter på skolen til rett tid med bøker og annet utstyr - at elevene har spist frokost, og har med seg matpakke. - at elevene møter rene og med rent tøy på skolen. - at foresatte hjelper elevene med lekser, gir oppfølging, leser barnas ukeplan og andre skriv som kommer fra skolen. - at de foresatte viser positiv interesse for skolen og det vi holder på med som grunnlag for en god dialog. - at foresatte er saklige og høflige når de henvender seg til skolen og undersøker en sak før de uttaler seg. - at de foresatte går tjenestevei når de henvender seg til skolen og overholder taushetserklæringer. - at de foresatte omtaler skolen og andres barn på en positiv måte - at de foresatte i konferansetimer viser åpenhet om barnets hjemmeforhold som kan ha betydning for skolehverdagen. - at de foresatte er villige til å ta verv i skolen. - at de foresatte er solidariske til vedtak som er fattet av skolen, FAU og Samarbeidutvalget.

Foresattes forventninger til skolen Foresatte forventer : - at barna blir tatt godt vare på, at de blir sett og får den trygghet og omsorg de trenger. - at lærerne tar kontakt med foreldrene hvis barna ikke har det bra på skolen eller hvis de viser dårlig oppførsel. - at det er rom for å ha en åpen og god dialog med skolen. - at dersom elever kommer i konflikt, ønsker de foresatte å bli trukket tidlig inn i konfliktløsningsprosessen. - at skolens ressurser- (bygninger, klima,læremidler,skolebøker,personell m.m.) -til enhver tid har god kvalitet. - å ha en god og løpende dialog med lærerne om barnets utvikling. - at lærerne og skoleadministrasjonen skal være aktive og engasjerte. - at det legges til rette for tilpasset opplæring, herunder undervisning for de som trenger større utfordringer. - at lærerne retter leksebøker og at det brukes tester og prøver. - at det gjennomføres elevsamtaler. - at barna skal lære å løse oppgaver i fellesskap

Folkeskikk og felles regler Alminnelig folkeskikk er : - å vise respekt for hverandre - være høflige mot hverandre - utvikle empati for hverandre - hilse pent og kunne takke - pen språkbruk hos store og små - gode spisevaner og god bordskikk - komme når timen begynner - bidra til ro i klassen og vise hensyn til andre - si noe positivt om hverandre Felles kjøreregler Følge skolens og kommunens ordensreglement. Godt samarbeid mellom skole og FAU. Vise lojalitet overfor vedtak fra skolen, FAU og kommunale fora. Felles kjøreregler for skole og hjem styrker klassemiljøet. Felles plattform Foreldremøter og diskusjonsarenaer Ukeplaner med fokus på felles tema og tilbakemeldinger ved avvik. Mailkontakt mellom lærer og foreldre Mailgruppe/chattegruppe for foreldre Foresattes engasjement - ha foreldregrupper i klassen som støtter det sosiale miljø - komme og fortelle om yrker/interesser - delta på turdager - bli kjent gjennom å delta i sosiale treff - trekke besteforeldre inn der det er mulig Dialog og forståelse for hverandres ståsted - fokus på eleven - avklare forventninger til hverandre, allerede fra1.klasse. - være tydelige på hverandres ansvarsområde

Skolens arbeid med sosial kompetanse Definisjon : evne til å omgås andre på en ordentlig måte utvikle empati evne til å ta kontakt på en positiv måte kunne respektere fellesregler skjønne at vi er forskjellige og respektere hverandre ut fra det utvikle evne til samhandling snakke pent om hverandre og ha positive holdninger til hverandre Dette arbeider skolen med. Skolen har : fadderordninger elevrådsarbeid Åpen skole mulighet for elevmekling trivseltiltak : uteskole, diverse turer, påskefrokost morgensamlinger,juleverksted, aldersblandede prosjekter m.m. ART-opplegg Steg for Steg Tiltaksplan mot mobbing Utfordringer for foresatte : ha positive holdninger til skolen være gode forbilder for barna (atferd og språk) foresatte bør tilstrebe å ha åpne hjem, be andre barn hjem foresatte initierer til trivselstiltak foreldregrupper i alle klasser ta vare på alle elevene i klassen sin snakke på foreldremøter om sosial kompetanse gi tilbakemelding til skolen ved fravær huske taushetsplikten Fellesoppgaver : små oppgaver på ukeplanen meldinger via Steg for Steg informasjon på foreldremøter Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Sosial kompetanse s.32 Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringsloven 9a Arbeidsmiljø

Foresattes ønsker om sosial kompetanse at barna utvikler empati : lytte, forstå og ta hensyn at små og store respekterer hverandre og aksepterer ulikheter at de viser god folkeskikk, alminnelig høflighet og har pen ordbruk at barna tør å være seg selv, ha egne meninger og si ifra at barna utvikler trygghet i sosiale sammenhenger og har venner at de kan samarbeide med andre, vise omtanke, være åpne og inkluderende at de kan takle motgang og utvikle kontroll over sinne og impulser og utvikle evne til å løse konflikter at barna tar vare på det fysiske miljø at de kan sette egne grenser og skille på rett og galt og ta ansvar for egne handlinger at de lærer å gi ros og komplimenter og positive tilbakemeldinger ha vennskap med barn fra andre land for å lære om forskjellige mennesketyper og kulturer Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Sosial kompetanse s. 32 Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringsloven 9a Arbeidsmiljø

KUNNSKAPSLØFTET Kunnskapsløftet er en reform somønsker å løfte skole-norge i pakt med utviklingen i samfunnet. Kunnskapsdepartementet beskriver de viktigste endringene i norsk skole som følge av kunnskapsløftet slik: Grunnleggende ferdigheter styrkes : - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn. Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse. Ny fag- og timefordeling. Ny tilbudsstruktur i den videregående opplæring. Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen. Læringsplakaten er også viktig i denne sammenheng, siden den erstatter prinsippdelen Broen i den tidligere Læreplan 97, der den generelle delen fremdeles gjelder også i Læreplanen for Kunskapsløftet, mens prinsippdelen og fagplanene er endret. *****

LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal : gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeide med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærerkandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærerkandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærerkandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompentanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærerkandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen s. 31-32 Opplæringsloven 1-2 Formålet med undervisningen Opplæringsloven 9a Arbeidsmiljø

KONFERANSETIMER Vi ønsker at dere snakker med elevene om disse spørsmålene før konferansetimen. De er ment som en hjelp til å tenke gjennom hvordan de har det på skolen. Svarene skal være utgangspunkt for samtalen på konferansetimen. 1. SKOLEARBEID SVAR: Hvordan går det med lesing og skriving? Hvordan går det med matematikkfaget? Hvordan går det med engelsk Hvordan går det med de andre fagene? Hvordan trives du med gym/uteskole? 2. ARBEIDSVANER Hvordan klarer du å konsentrere deg? Hvordan klarer du å arbeide alene? Hvordan klarer du å samarbeide med andre? Får du med deg beskjedene læreren gir? 3. HJEMMEARBEID Hvordan liker du leksemengden? Må du ha mye hjelp med leksene? 4.ORDEN Hvordan holder du orden i bøkene dine? Har du god orden i tingene dine? Har du med deg det du trenger til skolen hver dag? Kommer du tidsnok til timene! 5. OPPFØRSEL Hvordan trives du i klassen? Hvordan trives du i friminuttene? Er det noen som erter/plager deg? Hender det at du erter/plager andre? Hender det at du forstyrrer andre i klassen? Hva gjør du for at andre skal synes det er hyggelig å være sammen med deg? Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Samarbeid med hjemmet s. 34-35 Opplæringsloven 11 - Samarbeid med foresatte

Arenaer for dialog Telefonkontakt Blir mye brukt, men viktig at lærernes fritid respekteres. E- post og SMS Mange foresatte ønsker kontakt på denne måten. Konferansetimer og foreldremøter Minst 2 i året, oftere etter behov. Skriftlige meldinger Meldingsboka. KK og FAU-kontakt Representanter bør bruke foreldremøter til orienteringer og kontakt. Fellesmøter FAU og skolen setter opp aktuelle temaer Brukerundersøkelser Elev og foreldreundersøkelser. Fravær Direkte kontakt mellom skole og foresatte Arenaer for løsing av konflikter Møter mellom elever - klasser - lærere. Møter med kontaktlærer - sosiallærer - ledelse Foresatte trekkes inn etter behov. Gjennom elevsamtaler og konferansetimer Forebygging av konflikter Steg for Steg, elevmekling, rollespill og antimobbeprogram Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen - Samarbeid med hjemmet s.34 35 Opplæringsloven 11 Samarbeid med foresatte

Sammen for en bedre verden