FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kilde ppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt. 43. årg. Bergen, Trsdag 3. ktber 957 Nr. 40 A bnn em en~ kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle pstanstalter g på Fiskeridirektørens kntr. Utlandet: Til Danmark, Sverige g Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år. Ann n se pris : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kntr. "Fiskets Gang"s telefn 30 300. Pstgir nr. 69 8. Telegramadresse: "Fiskenytt". Fiskeriversikt fr uken sm endte 28. september 957 Fisket var en del værhindret på Møre g på Vestlandet g til dels gså i Finnmark. l Finnmark fregikk fisket mest i Midt-Finnmark. Det ble av sei bare tatt spredte fangster. Seifisket i Trms var ne bedre enn i fregående uke. Sgn g Fjrdane hadde stre tilførsler av pigghå. Størjefisket på Vestlandet var værhindret, g rekefisket i Rgaland ble gså satt tilbake av været. Av feit- g småsild ble det tatt gde fangster på Nrdmøre, frøvrig var sildefisket smått. Det ble på Vestlandet tatt en del fangster av brisling, mens bråslingfisket i Oslfjrden lå helt nede. Makrellfisket ga ne mindre utbytte enn i fregående uke. En rekke garnbåter km tilbake fra Island med gde saltsildfangster. Finnmar-k: Fisket fregikk fr det meste i Midt-Finnmark, men var jevnt ver smått. En del fangster ble gså tatt i Vest-Finntnark. Fisket i den østlige delen av fylket lå helt nede. Seifiskerne var fr en del samlet i N rkyn-mrådet. Det ble likevel fratnleis bare tatt spredte seifangster. Det samlede ukekvantum utgjrde 696,8 tnn. Av dette var 422,6 tnn trsk, 42,8 tnn hyse, 763,8 tnn sei, 3,4 tnn brsme, 9,5 tnn kveite, 26, tnn flyndre, 3,3 tnn steinbit, 4,0 tnn uer g 2,3 tnn blåkveite. I fregående uke ble det brakt i land i alt 2040,3 tnn. Det deltk 2402 mann på 58 båter. TTms: Det var ne større fangster av sei g ukefangsten av fisk g skalldyr gikk pp til 593 tnn sammenliknet med 426 tnn i fregående uke. Av fangsten var 227 tnn trsk, 205 tnn sei, 24 tnn brsme, 4 tnn hyse, 5 tnn kveite, l tnn flyndre, 0 tnn uer g dessuten en del reker. Vester-ålen: Fra Bø meldes at seigarnfi.~ket. på Ytteregga har tatt til. l fisket deltk 4 båter, g det ble tatt fangster på pp til 3 tnn. Fr Andenes var deltakingen 9 garnbåter. Ukefangsten var 77 tnn sei, 2, l tnn uer, 3, 7 tnn trsk g 2, 7 tnn annen fisk, i alt 85.5 tnn. Levendefisk: Trndheim hadde en tilførsel på 45 tnn levende trsk fra Levendefisklagets distrikt. Bergen ble tilført 29 tnn levendetrsk fra Nrges Levendefisk- 477
Nr. 40, 3. ktber 957 lags distrikt, 6 tnn levende pale fra Sgn g Fjrdane, tnn levende pale fra Hrdaland g 2 tnn levende pale fra Rgaland. Niøre g R0nsclal: Av fersk fisk ble det brakt i land i uken i alt 379,4 tnn eksklusive størje. Nrdnøre hadde en samlet ferskfisktilførsel på 30,9 tnn, hvrav 6,6 tnn trsk, 38,6 tnn sei, 28,8 tnn lange, 24,6 tnn brsme, 7,8 tnn hyse,,8 tnn kveite,,3 tnn skate, 20,2 tnn pigghå g dessuten en del uer.. steinbit, blålange m. v. I Sunnmøre g Rmnsdal ble det brakt i land 248,5 tnn fersk fisle Av dette var 20,3 tnn trsk,, tnn sei,,7 tnn lyr, 50,0 tnn lange, 8,7 tnn blålange, 35,5 tnn brsme, 37,6 tnn hyse, 82,0 tnn kveite, 2,8 tnn pigghå, 5,0 tnn skate g 3,4 tnn annen fisle Sgn g Fjrdane: Det var stre tilførsler av pigghå, men ellers lite fisle Ukefangsten var på 088,5 tnn. Av dette var,6 tnn trsk, 0,5 tnn sei, 2,0 tnn lange, 8, tnn brsne, 5,0 tnn hyse, 0,2 tnn kveite g 07,0 tnn pigghå. H rclalancl: Ukefangsten var på tilsamnen 224 tnn sannenliknet ned 450 tnn i fregående uke, da størjefisket var særlig mfattende. Av fangsten i siste uke var,0 tnn levende pale, 2,5 tnn sei g lyr, 2,0 tnn lange g brsne, 2,0 tnn hyse, 7,5 tnn kveite, 59,0 tnn pigghå g 29,5 tnn størje. Rgaland: Ukefangsten var 2 tnn ål g 80 tnn annen fisle SlwgeTakkysten: Det ble i uken brakt i land 3 tnn sild, 2 tnn ål g 7 O tnn annen fisle Oslfjrden: Det ble i uken brakt i land 25 tnn sild g l O tnn annen fisle \!Iakrell: Fisket var litt mindre enn i uken før g ga en fangst på i alt 3 O tnn. Av dette var 250 tnn kystmakrell g 60 tnn revmakreil sm ble levert til frmjøl. Størje: Fisket ga en ukefangst på 300 tnn sannenliknet med 690 tnn i fregående uke. Av kvanttnnet var 60 tnn tatt i Sunnmøre g Rmnsdal, 0 tnn i Sgn g Fjrdane g 30 tnn i Hrdaland. Håbranu: Ukefangsten utgjrde 45 tnn. Skalldyr: Rekefisket i Rgaland var en del værhindret.. Det ble av reker brakt i land 3 tnn rå reker g 5 tnn kkte reker i Oslfjrden, 9 tnn rå xeker g 7 tnn kkte xeker på Skagexakkysten, 8 tnn Tå xeker g 5 tnn kkte xekex i Rgaland, 0,5 tnn Tekex i Hxdaland, 4 tnn xeker i Kristiansund g 7,8 tnn reker i Trms, hvrav 2,9 tnn til frysing g resten til hennetikk. Av humm.er har en ppgaver ver 3 tnn smn er fisket i Oslfjrden siden fisket tk til i høst. På Skagerakkysten var ukefangsten av hunmer l O tnn. En har videre ppgave ver 5 tnn krabbe sn er brakt inn til Kxistiansuncl. Feitsild- g småsildfisket: Fisket var bra på strekningen Buhhnsråsa-Stad hvr det ble tatt mn lag 4 000 hl på N rclmøre, 700 hl i Rmnsdal g 000 hl i Trøndelag. Småsildfangsten utgjrde 0 47 hl, hvrav 60 hl til salting, 257 hl til hermetikk, 8905 hl til fabrikk g 95 hl til agn. Av feitsild ble det tatt 6623 hl. Av dette ble 367 hl levert til salting, 9 hl til hermetikk, 643 hl til fabrikk, 5 hl til agn g 7 hl til fersk frbruk innenlands. I Nrd-Nrge fregikk et visst fiske i Trms hvr ukefangsten utgjrde 2203 hl. Av dette var 90 hl tatt i Hillesøy, 08 hl i Malangen, 400 hl i Mefjrd i Senja, 70 hl i Øyfjrd i Senja, 40 hl i Bjarkøy g 395 hl i Kvæfjrd. I Nrdland ble det på Helgelandsfelt.ene tatt tilsanmen 720 hl. Sør fr Stad ble det i den nrdlige delen av.bergens-distriktet tatt 70 hl mussa g l O l hl snåsild. I den sørlige delen av Bergens-distriktet utgjrde nussafangsten 426 hl. Brislingfisket: Det ble meldt m en del fangster på Vestlandet. I Bergens-distriktet ble det i den nrdlige del tatt 4540 skjepper brisling g 4470 skjepper blandingsvare. I den sørlige del ble det meldt m 500 skjepper brisling g 370 skjepper blanding. I Osl- 478
Nr. 40, 3. ktber j 957 fjrden var brislingfisket ubetyd~lig, g det ble bare meldt m et pptak på 60 skjepper. Trålbrislingfiskerne har ennå ikke fått fangster. Fjerne farvann: Til Ålesund k0n det i uken en linebåt fra Island med 45 tnn saltfisk g en kveitebåt fra Stredet med 20 tnn kveite. Sildefisket ved Island: Det er til nå kmnet nelding 0n 240 utklareringer fr sildefisket ved Island med henblikk på salting. Den samlede tønneutrustningen var 28 240 tønner. Det er inklarert fangst fra 20 l turer med i alt 80 56 tønner. Summary Bad weather n the J!Tl est Cast s0newath hamjjered the fishing. The landings in Finmark ttalled 696)8 tns f which 422)6 tns cd) 42)8 tns haddck and 763)8 tns saithe. The saithe fishing in Tr0ns had im, jyrvecl. The landings ttalled 593 tns f which 227 tns cd and 205 tns saithe. Substantial landings f dgfish were made in Sgn and Fjrdane) in all l 07 tns dgfish. The castal fisheries ff Niøre and Rmsdal resultecl in lanclings f 379)4 tns fresh fish, exclucling tuna. The tuna fishing gave a weekly catch amunting t 300 tns as cojnjjared with 690 tns last weeh when the weather was better. The ttal tuna landings nw amunt t 4465 tns. The landings f Niackerel this week ttallecl 30 tns and were slightly less than last week' s lanclings. The fat and small herring fisheries are remunerative nly in NrdmØre. The sjjrat fishing yielded same catches n the T Vest Cast) but was insignificant i n the easten~ are as. A num ber f gd landings f salted hen ing frm I celancl grunds were made during the week. The landings f salte el I celanclic herring nw amunt t 80 56 ban els frm 20 trijjs. JOHN FAULKNER LTD. WALKDEN- ENGLAND Spesialister siden 897 i fabriksjn ~v førsteklasses BOMULL tråd g fiskeredskaper. NYLON TERYLENE samt TERYLENE/BOMULL til trålnøter....-- ~~RHODIA~~~ NYLON ~GUT Det kan De skrive pp - "RHODIA"-gut er best. Praktiske erfaringer g de nøyaktigste labratrie-undersøkelser gir Dem et prdukt sm De kan stle på. Fisket blir bedre med "RHODIA". Alltid gut! ~......... ~... _) 479
Nr. 40, 3. ktber 957 Fetsild- g småsild(isket /-28/9 957. Finnmark-Buhlmråsa Buhmråsa-Stad Stad-Rgaland Samlet fangst 2 Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild hl hl hl hl hl hl hl hl Fersk eksprt..... - - 3 873 239 3 654 l 258 7 527 2 497 Saltet... 2 989 93 808 575 85 2 0 6 62 3 679 Hermetikk... 6 244 5 592 37 906 725 43 69 7 38 87 84 Fabrikksild... 5 065 359 690 2 356 206 799 6 926 28 577 269 347 595 066 Agn... 7 394 934 38 836 542 2 523 4642 58 753 78 Fersk innenlands... 760 78 2 372 458 4 526 3 207 7 658 3 743 I alt 62 209 368 039 263 837 253 9 369 83 386 357 25 704 544 I alt pr. 29/9 956 l 69 469 249 429 760 734 83 799 9 688 l 67 62 l 949 89 500 390 l Ldde til fabrikk 72 66 hl. Ldde til agn 05 hl. 2 Tallene fr feitsild g småsild i fregående uke var feilaktig ppgitt. De riktige ttaltall pr. 2. september 957 skal være 349 llo hl feitsild g 693 863 hl småsild. Av dette falt 257 24 hl feitsild g 242 702 hl småsild på strekningen Huhhn råsa-stad. Utlandet. Grimsby kårer sin mester i filet-skjæring. I 't.fish Trades Gazette» fr 4. september be ettes det m en i Grimsby nylig avhldt knkurranse blant byens dyktigste filetarbeider. Dmmere i knkurransen var en rekke fremtredende fiskehandlere fra Hull, Aberdeen, Lwestft g Fleetwd. Over 400 tilskuere vervar finalen sm ble hldt i Gaiety Ballrm i Grimsby. I denne deltk 9 menn g l kvinne, sm var blit utpekt sm de dyktigste blant 58 pprinnelig knkurrerende. Under finalen fileterte hver av deltakerne 5 stnes rødspette g 0 stnes trsk. Den hurtighet g dyktighet knkurrentene utfldet var nesten utrlig, skriver «The Fishing News». Tretti stykker rødspette ble bearbeidet på 4 minutter g lo stnes cd på under 0 minutter. Dmmerne gjennmgikk nøyaktig hver enkel skmen filet g elet tk dem t timer å bli ferdig med pengberegningen. Mester ble Peter Dicksn, sm ppnådde 497,5 peng av 600 ppnåelige, nr. 2 i knkurransen ppnådde 468,03 peng g knkurransens eneste kvinnelige deltaker ble nr. åtte med en pengsum på 390,22. lviesteren :Mr. Dicksn vant f r Øvrig knkurransen fr annen gang på rad g fikk verrakt en vandrepkal, samt til del g eie en miniatyr av denne g dertil en kntantsum på f 00, Fiskebil Aberdeen - Milan. I «Fish Trades Gazette» fr 4. september frtelles det at et aut-transprt g et fiskeknsern i Aberdeen har tatt pp en transprtrute fr direkte føring av fisk etc. fra Aberdeen til kntinentet. De t firmaer er Alexander and Partners (Transprt) Ltd., samt fiskegrssist g eksprtfirmaet Allan and Dey, Ltd. N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 3 3 07 480 Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrgn. Brtleier kjølelager fr lettsaltet sild. Stre fryserm. Dypfrysing. En spesialbygget kjøleautmbil med kapasitet på 500 <;tnes fisk gjrde frrige uke den 250 miles lange turen til Tilbury, hvrfra til Antwerpen pr. båt g dernest de følgende 750 miles videre frem til Milan. Ideen var blitt drøftet i firmaet Allan and Dey, sm så det sm en frdel å få eksprtvaren frem. uten behandling g mpakning underveis. Den ble frelagt fr M'r. Alexander, sm på tk seg å rganisere det sm hadde med transprten å gjøre. Den første turen ble betraktet sm eksperimentell, men med brede perspektiver. :Med et eurpeisk frimarked nær sin virkeliggjørelse ville utsikten til returlast gjøre et sådant fretakende både lønnsmt g ønskelig. Eksprtlast til fjerne steder kunne underbygges med italienske returlaster bestående av vin g frukt, sm fr tiden innføres til Skttland på frskjellig måte. Nk en frdel med veitransprten er at levering kan fregå di rekte til hveddistributøren utenlands innen et par dager etter at fisken er blitt ilandbrakt i Aberdeen. Mr. Jack Fm-bes i firmaet Messrs. Alexander fulgte selv med kjøretøyet sm reservesjåfør på prøveturen. Hans ppgave var å undersøke rekkevidden av arbeidet, sm frutsetter eksprt fra Skttland av prima ksekjøtt, lynfrsscn fisk g andre matvarer samt rganisering av regulære, direkte returlaster. Det Grønlandske rekefiske. Herm skriver «Dansk Fiskeritidende» (6. sept.): Siden 935 har de grønlandske rekefrekmster vært utnyttet fabrikkmessig vesentlig med eksprt fm øye. I 956 var den samlete fangst 526 tnn, hvrav 377 tnn ble ilandbrakt i Christianshaab g 49 tnn i Narssaq. Disse kvanta, skriver dr. phil Erik Smidt i Det grønlandske selskabs tidsskrift, ligger nær ved det maksimale av hva det fr tiden faktisk kan fabrikeres. Størstedelen av fangstene frarbeides sm kkte reker i esker eller på glass, men man er gså begynt med å prdusere frsne reker med eksprt fr Øye. Men skal eksprten kmme i gang i st.r utstrekning må prduksjnen Økes betydelig. De enrme resurser i Diskbukten vil kun tåle en vesentlig økning av den fiskerimessige beskatning, antakeligvis en mangedbling uten fare fr bestanden. Man bør. derfr søke snarlig å få ppført ennå et fabrikkanlegg ved Diskbukten. En katastrfe, sm den sm rammet bestanden ved Hlsteinb.rg etter den strenge vinter 948-49, vil kunne tenkes gså
Nr. 40, 3. ktber 957 andre steder, g sjanser fr tilsvarende strenge vintre er naturligvis frøket, hvis klimaet faktisk frverres. I Diskbukten er risiken fr sådanne katastrfer små, da erfaringen har Yist, at temperaturfrhldene er meget stabile med bare små variasjner fra år til annet. Det sørafrikanske maasbankerfiske. Septemberutgaven av «\ Vm ld Fishing» pplyser, at fiskerne på vestkysten av Sør-Afrika etter tre magre år har truffet på fenmenale mengder av maasbanker. I løpet av et tidsrm på tre uker mener man at havnene Saldanha, Stmpneus g Veldrif ha r hatt en fangst på 50 milliner stykker maasbanker, sm har brakt fiskerne inntekter på f 40 000. Skipperne hadde ltt på pptil f 000. Hermetikk- g sildljefabrikker måtte i. flere tilfeller a l~beide klkken rundt med lssing g bearbeiding, g det fremhldes at ikke en fisk er gått til spille. Denne sesng er den første hvri fartøyene har kunnet dra full nytte av ekklclclutstyr g redskaper av syntetisk materiale. Til trss fr de stre fangster, meldes elet at båtene bare har skrapet verflaten av de svære stimene, hvis utstrekning var milevise. Ekkldd registrerte tette frekmster fra verflaten ned til 25 meters dyp. En representant fr fiskerifabrikken i Veldrif, uttalte at maasbanker vanligvis ble fanget i mørket under lite eller intet månelys, når det fsfriserende skjær sm stimene vldte var klart synlig. I år derimt ble stimene gs~ lkalisert i fullt måneskinn ved hjelp av ekklddene. Verdien av fisk- g fiskeprdukter, hvalfangst g andre prdukter av fangst i juli 957, g jan.jjuli 957. Fisk g fiskeprdukter: Sild g fisk.... Hermetikk.... Dyriske frstffer, unntatt h valkj øttmel.... Sjødyrlever, unntatt hval.. Rå sildlje.... Tran i alt.... Plymisert g raffinert sjødyrlje til matbruk (gså hval g sel).... Sjødyrlje, annen.... Malerlje av sjødyrlje.,.. Sulfnert sjødyrlje..., Fiskelim..., Rgn, saltet.... Melke, silderisp. a. prd. I alt Verdi kr. 000 juli 37 770 7 072 5 034-28 982 357-9 22 0 226 72 75 Verdi kr. 000 I alt 957 345 267 8 36 96 748 30 49 20 822 3 77 4474 0 225 298 62 4 33 558 990 Salgsfremme fr filet på felles basis smmeren 958. Oluf Hlm sekretær:i rådet. USA fra I septemberutgaven av «Frzen Fd Age» pplyses det at en felles innsats fr fremme av knsumet av frssen filet er n-ærmere sin realisasjn nå etter at Nrth Atlantic Fillet Cuncil har kunnet meddele, at det ha r sikret seg samarbeid både med innen- g utenlandske pakkere med en samlet prduksjn på 38 mill. pund (basert på 956-ppgaver). Rådets nylig valgte frmann herr F. l\. Bundy sa, at dette bare var 2 mill. pund mindre enn det mål på 50 mill. pund man hadde satt fr clel,takelsen i samarbeidet. «Tiltrss fr denne særdeles ppmuntrende utfldelse av samarbeidet nellm inneng utenlandske filetprdusenter ville Rådet frtsette sin avertissements g publisitetskampanje med varsmhet.» Nåværende planer går ut på å sette i gang fr alvr ut på smmeren 958. I mellmtiden vil Rådets prgram mfatte frbedring av filetkvaliteten samt utveksling av prduksjns- g msetningsmessige pplysninger mellm medlemmene. Nrth Atlantic Fillet Cundl's tillitsmenn valgte på et møte i Bstn 3. juli følgende styre: Frmann F. l\f. Bundy, visefrmann C. J. Mrrw, seh etær Oluf Hlm, asssierte sekretærer Thmas D. Rice g Rbert F. Jhnsn. Rådet hlder nytt møte i Bstn i ktber. Hvalfangst: Hval- g kbbekjøtt.... H valkj øttmel.... Hvallever.... Hval, sperm. g bttlenselje, rå.... Prdukter av sperm- g btlenselje.... Herdet fett.... Degras.... Hval barder.... I alt A n d r e p r d. a v fangst: Sellje, rå..... Skinn av sel, kbbe g klappmyss.... Huder av hvalrss g hvitfisk H valrsstenner.... I alt 672 495-0 75 843 8 872 2-2635 805 225 4 3 034 2 005 5 638 90 070 5 785 65 92 23 5 69 549 4656 2 885 l 2 7 563 Unngå ergrelser - Bruk TETTE - Reduser kstnadene KONTROLLERTE SILDETØNNER... O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD CHR. IRGENS SØNNER... BERGEN Telegramadresse: l R GEN SES TAUVERK SNØRER TRÅD LINER NYLONGARN 48
Nr. 40, 3. ktber 957 Havfiskerederi fabrikktråler. Kiel søker hjelp til bygning av «Dansk Fiskeritidende» fr 3. september pplyser at Vest Tysklands t første fabrikktrålere «<-Ieinrich Meins>> g «Carl Kampf», sm ble levert fra verft i Bremerhaven henhldsvis på vårparten g i midten av august, synes å ha slått gdt an. Nå ønsker et rederi i Kiel, sm i frveien dispnerer et halvt snes strtrålere, å få bygget en fabrikktråler hurtigst mulig. Den skal dg være ne mindre enn de skip på 2540 tnn et vesttysk verft har levert til Svjetuninen. Kielerselskapets fabrikktråler vil kmme til å kste 5,5 mill. DM, hvrav de t milliner er satt av på budsjettet fr 956. Rederiet Mtper på ytterligere pengehjelp fra Bnn til prsjektets finansiering. Avgjørende fr beslutningen i Kiel m bestilling av en fabrikktråler har va~rt de meget gde eksprtresultater, sm et fry<>eri i byen har ppnådd med blant annet lynfrssen ØstersjØ-trsk i USA. Rapprt m det britiske frysefrsøk mbrd tråleren "Nrthern Wave". «The Fishing News» fr 20. sept. innehlder følgende: <=Det lar seg gjøre fr mannskapet å fryse rund fisk på havet under alle værfrhld mbrd i en dertil mbygget strtråler. Denne frsne fisk er blitt funnet høvelig til filetering, røyking, annen behandling g msetning. SkjØnt pptinet fisk ble sagt å mangle den typiske «bln man finner i prima iset fisk, g den fr røyking bestemte fisk ikke i alle tilfeller tk røyken gdt, var fiskehandlernes, fiske-stekernes g et lite utvalg av knsumenters mening m den frdelaktig.>> Ovenstående er en del av de viktigste knklusjner viten- Fisk brakt i land Sgn g Fjrdane i tiden l. januar 2/9 957. ) Fiskesrt er I alt Av dette til heng- lher.me frysing ting ing tikk l tnn tnn tnn l tnn tnn Trsk... 54 54 - - - Sei... 527 367-60 - Lange. l 63 23 590 - - Brsme... 394 99 295 - - Hyse... 404 395 9 - - Kveite... 4 4 - - - Rødspette.. 4 4 -- - - Mareflyndre - - - Pigghå l 25 25 - - - ising g l sall Makrellstørje... 533 533 - - - Hummer.. Reker... Krabbe... - l - - l - - Annen fisk 2 2 - - - I alt 6 3 4 077 894 60 ) Etter ppgaver fra Sgn g Fjrdane Fiskesalslag. skapsmenn g ingeniører fra Trry Research Statin g white Fish Authrity har kmmet fram til i deres rapprt m eksperimentet med frysing under fisket mbrd i den dertil mbygde strtråler «Nrthern "\ \Tave». Det er ikke mulig definitivt å fastslå lønnsmhetsfrhldet ved frysing mbrd. «Frssen fisk må kunne ventes å bli slgt fr mer enn den tidligst på turen fangete ferskfisk, sm den gså vil tre istedenfr, frdi den er av bedre kvalitet g kan bli lagret i påvente av gmstige markedsfrhld. Men frsøkets langvarighet g megden av prdusert frssenfisk var ikke str nk til at man kunne gjøre seg pp en bestemt mening m markedsmulighetene. Omsetningsmåten, sm høvet det eksperimentelle frmål, ga dessuten ikke ne klart bilde av hva man kunne ppnå kmmersielt fr frssenfisken. Av disse grunner g av prduksjnsg driftsmessige hensyn er det vanskelig å avgi en fast vurdering. Det synes imidlertid å være sannsynlig, at fisken, dersm den ble hldt lagret til tider med knappe frsyninger, på bakgrunn av ppnådde høyere priser nrmalt skulle dekke de høyere kstnader med prduksjn g lagring.>> På frsøksturen kunne fiskerne arbeide i fryselagerrmmet ved minus 20 F med lite av ekstra beskyteende klær. De fre- Fhk brakt i land i Finnmark i tiden. januar - 28/9 957. Fiskesrt Mengde... \ tnn Anvendt til Ising g l Sal- Hengfrysing ting ing l tnn l tnn tnn Skrei 8 858 l 586 4 978 )2 294 Ldde trsk 52 437 39 06 l ')39 57 Annen trsk 6 067 649 479 4 )2 939 Hyse... 9 996 226 46 7 824 Sei... 3 848 700 958 290 Brsme... 444 l 443 Kveite... 353 353 Blåkveite 48 48 Flyndre 34 34 Uer 470 470 Steinbit. "l 902 I alt pr. 902 - I alt 05 07 2z 637 \ 7 623 64 847 22/9-56 29 032 63 822 s 077 l 22 22 'Herme l tikk tnn l 2 Lever 77343 hl. Utvunnet damptran: 33296 hl. Rgn 3966 hl hvrav 349 iset, 367 saltet. )Rtskjær 94 tnn. 3 )Rtskjær 565 tnn. 4 )Rtskjær 52 tnn. Mandal Slip g Mek. Verksted Bygging g reparasjner av fiske- g lastefartøyer Eti~be;t A ;s Halfdan Nagelgaard ~:~e~~ :a~'d BERGEN Kjøper Tørri'isk Saltf'isk Sild Rgn Telefn 377 g 753 Telegramadr. Verkstedet 482
Nr. 40, 3'. ktber 957 trakk den tfjrre kulde fremfr frhldene på dekk, g arbeidet med stuving av blkkene var tilst rekkelig til å hlde dem sm arbeidet varm. Frsøk bekreftet at fiskens naturlige tilstand ved fangsten kan resultere i en viss variasjn i de frsne prdukters tekstur g utseende når de pptines. StØrre uensartethet enn ventet, hvilket leilighet'>vis ble knstatert mellm frsne fisk fra samme fangst, ble tilsbtevet altfr strt press i bingene under midlertidig lagring f!jr frysingen. «Selv m den pptinte fisk ble filetert g røykt tilfredsstillende av frskjellige havnegrssister, har det ikke vært ppnådd tilstrekkelig bevis på at fisken under perider med rikelige frsyninger ville bli betraktet sm alminnelig akseptabel av innlandsgrssister g detaljister. På sådanne tidspunkt, i særdeleshet hvis knsumetterspørselen er liten, fretrekker disse å handle med fisk sm de mener lar seg hlde kjølet nen dager uten ft frringes. l'lere trdde, at den på havet frsne fisk ikke kunne behandles således frdi den mangler meget av de ferske fileters karakteristiske glans.>> «Under knapphetsperider, sm av Øknmiske årsaker må ansees sm de mest passende fr frigivelse av lagre av frssen fisk, ble den pptinte fisk, sm utgjrde mer enn halvparten av hele frssenfangsten, akseptert uten kmmentarer i knkurranse med iset fisk av alle grener av handelen.» llandbrakt fisk i Trms i tiden / -28/9 957. Fiskesrt Anvendt til \Henging\ Mengde Ising g l Sal- Herfrysing ting metikk l tnn tnn l tnn tnn tnn Skrei... 7 086 872 4 65 599 - Annen trsk 3 65 808 473 l 884 - Sei... 5 43 428-4 75 - Brsme... 768 - - 768 - Hyse... 78 042-36 - Kveite... 07 07 - - - Blåkveite.. 42 42 - - - Flyndre.. 22 22 - - - Uer... 434 434 - - - Steinbit.. 583 583 - - - Størje... 0 0 - - - Annen... 9 9 - - - Reker 462 l 28 244 I alt!9 09: 4 675 5 088 9 02 244 Tran 257 hl. Rgn ialt 365 hl,hvrav iset 533 hl, saltet 632 hl SIGURD HAAVIK Afs Saltsild HAUGESUND Telegramadresse «Sl LD HAV l K» Fersk sild Frssen sild Fisk frsset under selve fisket er et kvalitetsprdukt, sm kan bli lagret ved minus 20~ I< uten merkbar frringelse i 8-9 måneder, understrekes det i rapprten. «Den har eti virkelig sjøfrisk smak g en gd tekstur, sm vil være tiltrekkende fr frbrukere av «dressed», filetert eller røykt fisle De uheldige mstendighetene gjennm et ne mattere utseende av fiskekjøttet, sm bevirker at distributører feilvurderer ferskhetsgraden, g en svakt bløtere eller løsere tekstur enn i prima iset fisk, hvilket krever litt mer mhu ved behandliug g tilvirking, anses ikke fr å være alvrlige. :Man mener faktisk at innvendingene vil falle brt når bransjen engang vender ~eg til å behandle fisken. Rapprten freslår gså visse mdifikasjner fr den m bygde trålers f rysemaskineri, inkludert autmatisk kntrll. «Fr ptimal effektivitet bør fryseanlegget være heller mindre i frhld til skipets kapasitet enn det sm bk brukt mbrd i «Nrthern 'Wave», Med disse frandringer kan fryseperasjnen utføres av det rdinære fiskerimannskap, g kun en ekstra mann K. & J. SÆTVEIT A.S - BERGEN Telefnsentral 9627 Telegramadr. Kittel Engrsmsetning g eksprt av sild g fisk Spesialitet i sesngen: Laks g ørret Fisk brakt i land i Møre g Rmsdal fylke i tiden l. januar - 2. september 957 Anvendt til Fiskesrt Mengde Ising l Sal-l Hen-l Her-~F;,km< g.fry- t'. me- g smg mg gmg tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei...,... 4 095 2 37 l 295 472 - Annen trsk.. 28 497 l 945 26 390 54 08 - Sei... 0 403 3 958 45 4 554 405 35 Lyr... 262 233-2 8 - Lange... 7 35 22 6 939 254 - - Blålange... 28-25 3 - - Brsn~e... 2 663 39 683 94 - - Hyse... 2 794 2 599 - l 94 - Kveite... l 877 l 877 - - - - Rødspette... j 24 24 - - - - Mareflyndre.. - Al... 9 9 - - - - Uer... lo lo - - - - Steinbit l l l - - - - Skate g rkke 76 76 - - - - Håbrann... - Pigghå... 724 724 - - - - Makrellstørje.. 64 64 - - - - Annen fisk.. 332 332 - - - - Hummer... 66 66 - - - - Reker... - Krabbe... - Herav: ----- ------ I alt 59 530 4496 37 973 5 839 87 35 Nrdmøre... 8 505 3 224 487 3 774-20 Sunnmøre g Rmsdal... 4025 272 26 486 2 065 87 5 Etter ppgaver fra Nrges Råfisklag g Sunnmøre g Rmsdal Fiskesalslag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er mregnet til sløyd hdekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prsent. a Leverkvantum 5225 hl. 483
Nr. 40, 3. ktber 957 antas å være påkrevd. Med hensyn til lagring i land viste den største vanskelighet seg å være å finne tilstrekkelig g passende fryselagerrm. Omhyggelig pptining er påkrevd fr bibehld av fiskens kvalitet g tekstur, men metdene sm ble benyttet ble funnet tilfredsstillende.» Hdekapping av trsken sm skulle fryses ble standard praksis under frsøksturene, g dette Økte fryseriets kapasitet med en mengde mtsvarende 20 til 30 kits pr. dag g ttalprduksjnen med en mengde mtsvarende 700 kits i fangst. Det reduserte gså rmmet sm ble beslaglagt av fisk sm ventet på å bli frsset. Således kunne det frønskede resultat ha vært ppnådd med et fryseri g et lager av 25 pst. mindre kapasitet enn det i virkeligheten installerte. I «Nrthern "'\ Vave»s anlegg ble frysene installert i fryselagerrmmet g flkene sm la fisken inn i fryserne gjrde dette mens de st inne i lageret med den klde temperatur. Fr å unngå å la flkene arbeide lenger enn høyst nødvendig i lageret med stuing av de frsne blkker, ble det rdnet således, at fryserne kunne fylles gjennm -en serie små luker i de islerte skttene. Dette nødvendiggjrde pprettingen av t passasjer løpende fra fr til akter langs skipssiden. Plassen sm ble beslaglagt av den annen passasje representerte mer enn 50 kits ferskfisk. «Det er ingen alvrlige innvendinger mt ifylling av fryserne gjennm luker frutsatt bare at fryserne ligger tverrskips. Den innstrømmende vanne luft kan heldigvis avkjøles før den påvirker de frsne blkker. I et anlegg sm det mbrd i «Nrthern vvave» frvlder imidlertid Hyllingen av fryserne gjennm luker et alvrlig spill av kubikk». En te'nperatur på minus 20 F i fryselageret, er nødvendig, hvis pphldet mellm fangst g frysing m påkrevd skal kunne utstrekkes til 3 dager, sies det i rapprten.» Det synes å være en antakelse at kjølelagring ved minus 20"' F er meget kstbarere enn fr eks. ved minus 5 F sm er den øverste grensen fr trygg lagring av ferskfisk. Dette er ikke tilfellet i den freliggende sak frdi kstnaden av de ekstra l eller ~ tmmer islasjn ikke beløp seg til mer enn 0 pst. av hele islasjnsarbeidets kstende. Det er ingen vansker med å bygge et rm beregnet fr nedkjøling til denne temperatur, sm nå er helt alminnelig i fryselagre på land. I tilfellet med «Nrthern "\>\lave» ble det tatt større hensyn enn vanlig i praksis i sjøfart fr å frhindre unødig varmelekkasje, ikke bare fr å redusere størrelsen av frysemaskineriet, men især fr å hlde den rdative ful<.tighet i lageret så høy sm mulig fr dermed å frebygge unødig pptørking av frssenfisken. Det er spesielt nødvendig å sørge fr gd islasjn på installasjner av denne type frdi lagrene er små g har strt verflatemråde i frhld til sitt vlum. Kmpressren, sm trengtes fr å hlde minus 20 F i «Nr- MEKLER- OG KOMMISJONSFORRETNING OLAF KNUDSEN Js BERGEN Telefn sentral 30 O 8 - Telefn utenfr kntrtid 97 87 Telegramadresse: «Tranknudsen» Tørrfisk - Tran - Tranemballage Ferskfisk - Saltrgn - Saltsild thern \Vave s fryselager, trakk mindre enn 8 hestekrefter sammenliknet med 50 hestekrefter til frysekmpressrene. Dessuten må kjølemiddel beregnet fr minus 40 F skaffes til fryserne. Således er der ikke nen ytterligere vansker å verkmme i frembringelsen av kjølemiddel av en temperatur passende fr nedkjøling av et fryselager til minus 20 F. Fryselageret ble fylt på alle turene. Gjennmsnittlig utgjrde den frsne fisk de første 2lf2 døgns fangst, nen strakte seg fra en dags fangst under det beste fiske til fem dagers fangst på den dårligste turen. Fiskens alder ved frysingen versteg aldri 3 døgn g vm nesten alltid mindre enn t døgn. «Etter første tur fresl mannskapet selv, at trsken fr frysing skulle bli hdekappet med henblikk på å spare lagerplass samt fr å Øke frysekapasiteten. l'ra da av, unntatt ved nen ganske få anledninger når fisket var fr strt til å gi mannskapet tid til hdekapping, ble all ttsken kappet før den ble vasket g satt ned. Dette sparte inntil 25 pst. Eryselage~plass g bevirket gså større g g mer kmpakte blkker av fisk. Det lt seg gså gjøre å få behandlet fisk, ~m på grunn av sin tykkelse ellers ikke kunne vært frsset. Kun tre dekksflk ble satt til fryseriarbeidet g de ppnådde hurtig tilstrekkelig dyktighet. Mt slutten av frsøkene ble alt dette arbeid utført av t dekksflk. Meget få av de fisk sni ble gdttatt fr frysing ble kassert; strfiskprsenten fra samtlige banker ble sannsynligvis ikke mer enn 3 pst. All den på sjøen frsne fisk ble bedømt sm høvelig til kmmersiell filetering, TØyking g etterfølgende distribusjn gjennm de vanlige kanaler, g den bibehldt sin generelt høye kvalitet etter lagring i perider på pptil 8 måneder ved minus 20 F. «White Fish Authrity's raprt innehlder gså en rekkt> spesielle beretninger m frsøkets tekniske aspekter. (Jevnfør a-rtikler etc. fra «F. G.» 956 på sidene 6, 77, 287, 403 g 580). Tråler med "new lk" til Grimsby. I utgaven fr 5. sept. av «The Fishing News» meddeles det at Grimsby neste år vil få en «new-lk>> tråler av near and middle water typen. Trawlers Grimsby (The Rss Grup) har bestilt båten, hvis lengde blir 37 ft 6 tmmer, Fartøyets nye utseende består i at det bygges med tverr speilhekk istedenfr den knvensjnelle kryssetakterende, sm har vært benyttet ved trålebygging sinden yacht-hekken gikk ut mkring 930. Blant frdelene med dette brudd på det tradisjnelle i tråler knstruksjn nevnes Økt fart, frhøyete egenskaper i sjøen g bedret driftsøknmi. De kjente skipsbyggere Cchrane and Sns Ltd. er den nye ides pinerer. I frbindelse hermed uttalte Mr. A. L. Cchrane: «TTålerbyggere er alltid på utkik etter bedringer i knstruk:;jn, sm kan ventes å prdusere mer fatt, bedre sjødyktighet eller bedret driftsøknmi. Vårt tegnekntr har i lengre tid utfrsket en tverr speilhekks muligheter fr trålere. Tanken er alt armet enn ny når det gjelder andre fartøyer, men så vidt vi vet har den hittil aldri vært anvendt på en tråler.» Marinefregatter g krvetter, mtrtrpedbåter g en del destryere er eksempler på speilhekk-skrget. Mr. Cchrane frtalte at en speilhekk-knstruksjn passende fr trålere var var blitt studert meget inngående. Et gdkjent ut- WM. A. MOHN A/S BERGEN Ttdegr.adr. «Wamhn» Etablert 839 Prduksjn g eksprt Sentral brd l 5 O 7 Tørrfisk g rgn 484
Nr. 40, 3. ktber 957 kast ble virkeliggjrt i!rm av en mdell, hvrmed det ble drevet utstrakte prøver i tank ved Natinal Physical Labratry i Teddingtn. De innledende prøver tk spesiell sikte på å bringe på det rene m knstruksjnen hadde fartsmessige frdeler å tilby. «De første tankfrsøkene beviste definitivt at litt ver 5 prsents fartsbedring var å vente», sa :Mr. Cchrane. Et betydningsfullt spørsmål, sm måtte undersøkes nøye, var hvrvidt speilhekken spesielt i akterlig sjø inneba r nen risik fr at bølger skulle brekke inn ver akterenden, hvilket kunne påvirke stabiliteten, skjerpe faren fr verisning under sterkt vinterlige frhld g føre til økt u behag fr mannskapet. Fr å studere dette spørsmål ble det utført en rekke prøver i pprørt hav i frsøkstanken så vel under vanlig kystfart sm under slepefart g i bølger av lengder fra kam til kam på 400 nedver til 00 ft. «Under alle betingelser med hensyn til bølgelengde g fart red fartøyet hele tiden sjøene av på den mest kmfrtable måte», sa Mr. Cchrane. «Speilhekken>, tilføyet han, «gir en gd del mer ppdrift akter, g sm følge, blir en i stand til (t «fine») å spisse innfallsvinkelen. Det er ikke blit gjrt ne sm kan virke skadelig fr fartøyets sjøgående egenskaper. I virkeligheten kan man vente en bedring». «l tillegg til sjøgående egenskaper g fartsinnvinning innvinnes det en betydelig mengde verdifullt rm under dekket. akter, sm kan nyttiggjøres til frbedring av bekvemmelighetene. Den nye trålers ppførsel under prøveturen neste år vil bli fulgt med ppmerksmhet av fiskeri- g trålerbyggerinteresser verden ver.» Oversikt ver det danske fiske i august 957. (Fra Vestjysk Fiskeritidende 24. september 957): Den samlete fangst av fisk g skalldyr ilandbrakt i danske havner i august måned (28. juli-24. august) utgjrde i alt ca. t56 milliner kg eller ca. 8 millner kg mer enn i samme peride i 956. I frhld til fregående måned (30. juni-27. juli) er der en tilbakegang på ca. 8 milliner kg. Svenske fartøyer landet ca.,7 milliner kg. Eksprten av fersk fisk g skalldyr utgjrde ca. 4,5 milliner kg eller det samme sm i august 956, - de direkte landinger i engelske havner er ikke medregnet. Av rødspette g skrubbe m. v. ble det i alt tatt ca. 3,7 milliner kg, hvrav ca. 3,0 mill. kg rødspette. Dette er mtrent det samme kvantum sm i juli måned i år g august måned 956. Ca. 2, mill. kg., vesentlig rødspette, ble latt i Nrdsjøen. Esbjerg ble tilført ca.,2 mill. kg tatt 60-llO mil vest, sy(l g nrd av Grådyb Barre, samt enkelte laster fira Dggerbankmrådet. I Thybrøn ble det landet ca. 0,5 mill. kg tatt i kystmrådene g i Hvide Sande ca. 230 000 kg tatt 5-20 mil ntdvest av Hvide Sande. I Kattegat g på Belthavet ble det fisket henhldsvis ca. 0,7 g 0,5 mill. kg. Frederikshavn mttk ca. 20 000 kg tatt i farvannet mkring Læsø, i Albæk bukt g langs kysten. Ennvidere ble der fisket ca. 85 000 kg i Skagerak sm hvedsakelig ble tilført Hirtshals g Skagen. Trshefishet utgjrde ca. l,g mill kg - ca. 50 000 kg mindre enn i august måned i fjr. Den vesentligste del ble tatt i Østersjøen - i alt ca. 0,7 mill. kg, ca. 0,3 mill. kg ble tilført Brnhlm g gikk fr det meste til filetfabrikkene. Utbyttet fra Nrdsjøen g Belthavet ble ca. 0,3 mill. kg hvert sted g Esbjerg g Thybrøn ble tildelt ca. 00 000 kg hver. Av sild ble det tatt 36,8 mill. kg eller ca. 30 mill. kg mer enn i august måned i fjr, men en tilbakegang på ca. 5 mill. kg i frhld til juli måned i år. Sm i juli måned ble det hvedsakelig fisket i Nrdsjøen, Skagerak g Kattegat med henhldsvis ca. 6,, 0,5 g 7,4 mill. kg, samt på Belthavet med ca.,6 kg. Silden gikk fr det meste til mel g lje. Esbjerg ble tilført ca. ll,2 mill kg sild fisket i mrådet 60-20 mil nrd-nrdvest av Vyl I<'yrskib, g Thybrøn ca. 3,5 mill. kg tatt utfr Thybrøn Kanal. Skagen, Hirtshals g Frederikshavn ble tilført henhldsvis ca. 7,3, 3,2 g 3,0 mill. kg tatt i farvannet nrdvest av Grenen, utenfr Hirtshals g i nrd Østlige NrdsjØ samt i nrdvestlige Kattegat. Arhus ble tilført ca. 0,3 mill. kg. I østlige Østersjø ble det fisket ca., mill. kg sm vesentlig ble tilført Brnhlm g gikk til salteriene g røkeriene. Av brisling ble det tatt ca. 0,5 mill. kg, hvedsakelig i Skagerak g tilført Skagen..Lakrellfangsten utgjrde ca. 4,5 mill. kg sm er,3 mill. kg mer enn i august i fjr g ca. 2,8 mill. kg mer enn i juli måned i år. :Makrellfisket fregikk mest i Kattegat g Skagerak med henhldsvis ca. 2,5 g,4 mill. kg. Skagen, Hirtshals g Frederikshavn ble tilført ca.,6, 0,7 g 0,6 mi. kg tatt nrd fr Grenen, utenfr Hirtshals g på nrdsiden av Læsø g langs kysten fra Frederikshavn til Aså. Ennvidere ble Grenå g Hundsted tilført ca. 00 000 kg hver. I Belthavet ble det tatt ca. 0,2 mill. kg. Av hrngjel ble det tatt ca. 85 000 kg. Av håbrann ble det tatt ca. 200 000 kg, vesentlig i NrdsjØen g til dels i Skagerak, g er dbbelt så meget sm kvantumet i august i 956. Thybrøn ble tilført ca. 30 000 kg g Skagen g Hirtshals ca. 55 000 kg. Størjefisket begynte i midten av august måned g fregikk fr det meste i Nrdsjøen. Utbyttet ble på i alt ca. 700 000 kg g fangstene ble landet hvedsakelig i )kagen. Den samlete fangst av skalldyr utgj rde ca.. 300 000 kg, hvrav ca. 40 000 kg dypvannshummer g 00 000 kg dypvannsreker sm vesentlig ble tatt i Læsø Rende g i farvannet nrd fr Grenen. Skjellfangster i Limfjrden ble på ca., mill. kg. Kanadisk fiske i juni g første halvår 957. Av <<Fisheries Cuncil f Canada Bulletin» fr 9. sept. fremgår det at saltvannsfisket i juni lå 8 pst. lavere enn i samme måned i 956, mens verdien gikk ned med Hi pst. Dette skyldtes fr det meste at trske-n.tfisket i Newfundland sl feil g at det ble så liten fangst av laks g kveite på vestkysten. Det lave utbytte av laksefiskeriene skyldtes en streik blant garnfiskerne, sm begynte 22. juni. De ttale ilandbrakte mengder Canada g Newfundland i første halvår utgjrde 676,4 mill. pund til en verdi av 29,0 mill. dllars, hvilket er henhldsvis 2'- g 8 pst. mindre enn i samme tidsrm i fjr. Eksprt av alle srter SILD FISK Kfølelagere Telefner: 92, 99 Telegr. Hausmk BERGEN 485
l l Nrges utførsel av sjøprdukter fra i. januar til 4. september 957 eg i uken sm endte 4. september. Tnn. Fersk sild i alt Fersk Frssen Frssen Fersk Fersk Fersk fr- Fersk Frssen Frssen fr- Frssen Frssen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk småsild strsild vårsild fangst- brisling sild sild i alt strsild vårsild fangst- småsild brisling sild Fersk F<=kl F""' fisk i alt aure trsk sei hyse lyr kveite flyndre makrell laks g TOLLSTEDER ---------------------------------------------------------- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat=. l StaCm. A l.::nal:.nr.l.::nal:.nr.l ;:,l:al:.nr.l ;:,~:a~:.nr.l ;:,l:al:.nr.l ;:,~:a~:.nr.l ;:,~:a~:.nr.l ;:,tat.nr.l ;:,tal:.nr.l ;:,~:a~:.nr.l ;:,tat.nr.l ;:,~:a~:.nr.l ;:,tat.nr.l ;:,~:a~:.nr.l ;:,~:a~:.nr.l ;:,ta~:.nr.l ;:,ta~:.nr.l ;:,ta~:.nr.l ;:,~:at.nr.l ;:,~:at.nr.l ;:,tat.nr. Z 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 0.00-05 0.00 0.0 0.02 0.03 0.05 0.06-0.06 0.07 0.08 0.0 0. 0.2-4 0.2 0.3 0.4 0.8 0.22 0.25 0.28 0.33-34 ClQ 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 :s -. 0.00-05 0.00 0.0 0.02 0.03 0.05 0.06-0.06 0.07 0.08 0.0 0. 0.2-4 0.2 0.3 0.4 0.8 0.22 0.25 0.28 0.33-34 -!>. Fredrikstad... 55 55 - - - - 4 - - - 4-343 - 64 - Osl... - - 72 57-37 5 lo 3-47 Kristiansand... 3 - - - 3 - - 82 85 26 86 26-2 542 2 Egersund... - 295-286 - - - lo - - l Stavanger... 20 20 - - - - 2499 034 453 - - - 85 88 7 239 322-5 5 25 Kpervik... - 665 425 240 - - - 08-99 - Haugesund... 97 30-787 - - 2647 838 764 45 - - 70 8-8 - - l 37 - Bergen... 2389-289 00 - - 0949 6406 4542 - l - 6445 379 525 60 246 00 34-56 Flrø... 3030 23 0840 267 - - 392 249 43 - - Måløy... 760 lo 7600 - - - 486 4068 793 - - - 2609 02-222 2 4 4-8 Ålesund... 235 24 526 5850 - - 833 8083 3725 25 - - 23 290-273 - 84 24 - - Mlde... 97 97 - - - - 07 877 94 - - - 29 - - - Kristiansund... 79 79 - - - - 424 3327 797 - - - 288 24-46 - 45 2 - l Trndheim... - - - - 4497 3346 5 - - - 0 44 8 466 2 232 63-4 Bdø... - - 8 - - - - 7 l - - Svlvær... - - 27 4-39 - 39 44 - - Trmsø... - - 420 8 8 2-04 2-5 Hammerfest... - - 279 6 8 72-37 55 - - Vardø.."... - - 224 4-89 - - 3 - - Andre... 79 78 - - - l 047 26 786 - - - 997 23 37 35 2 56 3 44884 2894 5874 ~--5 -=- 734. 2332,~ 4634j~--s38 44 38 ~ 4 524 I alt... 56625 727 34990 20904 I uken*)... 42 ------------ ~~~ ------ -=-~---rs--7---5---ml -- 63 -- 42 - - - - 5 - - 42 - *) På grunn av krreksjner g avrunding av tallene til nærmeste hele tnn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene fr i alte. Dessuten vil ppgavene fra nen av de nrdligste TOLLSTEDER pststeder på grunn av den sene pstgang ikke være kmmet inn ved ukeppgjørets slutt. Utførsel en blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kmmer bare med i tallene hittil i år. F Fersk l F k l F k l Fersk l Annen l Fersk l Rund-~ Rund-~ Ruhd-~ Rund-~ :;und-~ Ann~n l Frssen i Frssen l Frssen l Frssen i Frssen l Annen l Tørr- l Klipp- ~k l skate g _ersh. h"~rs makrell- fersk filet frssen frssen frssen frssen =~- :;:: - filet trske- sei- hyse- steinbit- frssen fisk fisk rkke plgg a a rann størje fisk i alt fisk ialt makrell laks pigghå mt. f"ssken i alt filet filet filet filet filet i alt i alt ~ s ~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~~~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~,~~ ~:j5 ~:j6 ~:j7 ~:j8 ~:j9 ) 0.~~:56 0~ 3 7_37 ~:;4 ~:;8 ~:i3 ~:i5 2) 0~8 3 8_99 ~:i8 ~:i9 ~it ~:t6 3 ) 2~ 3 5 l8 02~ 3 ~25 9!-"-' "... CD '"l - V'l "'-J Fredrikstad.... Osl.... 30-32 7 - - - - l l - ' - l - l - - - 9 4-3 - 0 - - 3 42 36-3 - 3 - Kristiansand.... 0 l - 8 8 5 4 - - 9 8-2 - - 79-28 Egersund.... 3 4 2 - - - - u - - - - u - - Stavanger.... Kpervik.... Haugesund.... Bergen.... Flrø.... Måløy.... Ålesund.... Mlde.... Kristiansund.... Trndheim.... Bdø.... Svlvær... r Trmsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I alt.... I uken*).. ~ 4 2 25-67 23 0 29-5 - - 24 - l =7: =li 0~! 38 080 4 26 096 4 88 80 83 74 280 380 2 450 448:530 053-5 288 - - 44 6 570-2 383 08 67 450 - - - - 450-7 - 72/ 56 67-47 0 5 - s 6-487' 23-90 27-6 74 4676 - - 5-97 7-7 - - 7 - - 5 - - - - 5 - - 50 0-4 5-78, - 27 33-8 680 568 29 244 24 363 687 2433 - l l - 66 3 42' 55-230 - 57 264 2273 978 23 766-506 479 - l - - - 03 68 - - 35 - - 959 l - 7 - - l - - 7 229 696 308 277 20 828 3584 - - 4 - - - 29 50 90-78 - - 2 748 373, 30 93 3 2 476 - - - l - - - l 34-70: - - 64 66 065, 'l 325 74 90 355 - - - 3-3 - - - 740 96' - 44 40 9 l - - 99 - - - 00 2 26 32-69 - - 63 488 22 34 8-25 290 l l 35 90 3467 26 465 355 79 346~- 9 604' 59 348 983 2049 468~, 987 2607 54 326 ~22887 30222 3 6 72 22J 23) 6 s) 348-30 5-33 522 29 s 22 -, 94 868 56
Herme- Fisketisk Silde- Fiske- lever- Tangvår- g mjø' mjøl mjøl mjøl strsild --- --------- -- Stat.nr. Stat.m Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 032 0 08 08 08 08 30-43 04. 04.3 04.25 09.7 l - - 4-8 - 306 - - - 5505 - - - 893 4752 8-82 7 706 34-5 67 4596-5 - 294 695 43 55 26 6 4738 - - - - 5532 20 - - 39 23808 874 25 79-7344 - - 94 96 6224 39-2994 40 390 6-39 - 570 - - - - 44-4 453 20 - - 292 - - - - 2020 - - - 50 838 - - 28 820 80-77 3689 86506 8250 652 450 -sa 439 -sa--=----ga Raff. sjø dyrlje Oksyd., Herdet Herdet Olein, blåst spisefett tekn. fett fettsyre eller av sjø- av sjø- av qjøkkt sjø- dyrlje dyrlje dyrlje dvrlje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4 43 43 43 43 0.7.72 l 0..2 02.30 02.-l-0 03.3.2 3 620 966J 5967 92 l 27 3-80 - -- - - - - - - - 3454-3277 690 474 - - - - - - - - - - - - - - - 4 l 9374-3500 3932- ~ 3232 l 5967 4362 ~~-ll494;-=- ------s-3 z "".J>.. 9 ~ ;;;;... CT fl) "" ~ "' V Fiske- Herme- Hum- Reker herme- tisk Herm. mer tikk brisling i alt småsild --------- Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 032 0 Stat.nr. 03 03 032.3 032 0 03. 03.4 0.-74.2.22 2.4.23 l 39 97 4 26 8 200 6 6 55 462 56 - - - 253 3 - - 88 360 0405 3788 2839-9 8 - - l 2 59 25 94 3 l 58 6377 3032 047-49 69 27-2 295 22 34-2 373 42 lo - 05 652 27 - - 0 73 923 39-28 - - - - 66 53 - - - 23 63 - - - - 25 - - 5 87 26 77 6 2888 2449 8559 4248 --2----=i{)l---n6 30 --82 Blank tran Brun- Blan- Avfalls- blank tran Brun tran dings- tran tran g-lje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4 4 4 4 4 0.5 0.52 0.53 0.6 0.62 - - 22 89 336-09 320 - - - - - - - 22 92 327-29 900 55 - - - - - - - - 38 2-748 39 - - - 35 88 09 lo - 24-6 - - - 35 22 lo - 36 342 93 ~ 2757 j843 --2--y --7-l----:w- Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet sild Saltet Saltet Krydder- Sukker- ' Røvkt feitsild skjære- nrdsjø- slands- i alt småsild sild sild sild saltet Saltet saltet sild : vårsild strsild sild g fisk tske- g fisk TOLLSTEDER brisling --- rgn i alt ------------------------ Stat.nr. ------ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n 03 02 Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 03 03 032 5-66 032 03 02.3-37 02.3 02.32 02.33 02.34 02.35 02.36 02 0 02. 67.68 69 02-05 02.7-79 Fredrikstad... - - - - Osl... 5 Kristiansand.... - - - 85 - - Egersund... - Stavanger... 79 60 9 - - - - 2 9 - Kpervik... 5045 80 3203 - - - 4 330 4 - - Haugesund... 843 789 565 4 - l 734 097 37-37 Bergen... 7629 460 47 83 6 6 263 989 659 54 666 Flrø... 544 380 5034 - - Måløy... 2736 02 2570 - - - 64 22 - - 8 Ålesund... 8625 896 6522 - - - 207 253 422 6 688 Mlde... 2340 4 285 - - 3 - - - - Kristiansund... 58 3 55 34-37 Trndheiln... 594 0 55 33 7 - - - l - - Bdø... - - - 286 l - Svlvær... lo - - lo - - - - 96 32 - Trmsø...... - - - 22 24 - Hammerfest... - - - 5 - - Vardø... - - - 4 - - Andre.............. 309 73 220 35 - - 6 357 l 8-2 I alt....... 54252 7446 42838 575 3 l 7 l 3373 ~~i~_()_= 355 -w 2654 I uken*)... 5 72 ------ss ~ -47-3 l - l 432 738 l 29 ---us - ---- -- - Andre Sel-, l Skarp- Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Damp- Veterifr- kbbe- saltet fiske- g btt- Rå Rå hld. tran, a. g klapp- pr- len se- sildlje sellje fiske- haitran, medisin- nærstffer m.skinn rgn duk ter lje, rå lje bailje tran tran TOLLSTEDER --------- ---------------- 08 04.2 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr..23.26 22 29 29 4 4 4 4 4 4 4 08 09.5 0.42.43 09.3-33 09.49 0.2 0.3 0.4 0.24 0.2-23 0.32.33 0.40 Fredrikstad... - - - 8 - - - - 47 - - Osl... 2 4 - - - 479 68 89 223 Kristiansand... - - - 8 - - Egersund... - Stavanger... - - 26 7 - - Kpervik... - - - 589 - Haugesund... - - 95 3093 - Bergen... - 376 08 272 - - 35 69 409 35 96 Flrø... - Måløy... - Ålesund... 00 46 8 - - 425 7 2 324 387 Mlde... 5 Kristiansund... - - 85 26 2 560 Trndheim... - - 30 099 - - Bdø... - Svlvær... - - 496 - - - Trmsø... 64 2 78 208 - - 2046 - - - 27 $:ammerfest... - Vardø... - Andre... 8302-33 438 l - - - - 54 - - I alt... 879 ~ M67 6768 4957-479 3890 ~ ~ 2830 223 I uken*)... - --0- -=---uz- ----=- --5--39 ~ -73 l 03 0. 5-7. 9. 2. 23. 26. 27. 29-32. 40. 4, 03 0. 57-73. 75-77. 79-82. 84. 86.37 03 0 92-95. 97-99.ca. (X)...
Nr. 40, 3. ktber 957 av verdens dieselmtrhestekrefter på skip ver 000 tnn smøres av fr drilfsikker mtr gså i DERES båt... bruk Shell smøreljer 488