Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Like dokumenter
Vurdering for læring. Vurdering - Siv M. Gamlem Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte

Tilbakemelding for læring og utvikling

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Tilbakemelding for læring og utvikling

Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Vurdering for læring - opplæring for vaksne

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Underveisvurderingens paradoks

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

Tilbakemelding for elevar si læring og utvikling

Studentaktive arbeidsformer, Mosjøen

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING Sentrale forskningsfunn Forskningsfunn fra norsk skole 5

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Hvordan lykkes som lektorstudent?

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Undervegsvurdering i fag

Lesing, læring og vurdering

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Lesing, læring og vurdering

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.

Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal

Vurdering en kompleks aktivitet

Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Vurdering for læring - framovermeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Tilbakemelding for læring på femårsklubb i barnehagen

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling januar Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

MASTEROPPGÅVE. Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule

Sjøstjerna Synne. Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk

3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag oktober 2012

Læringsfremmende vurdering

Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler?

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk

Vurdering og selvregulert læring

Foto: Lars Teppan Johansen

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Hvordan lykkes som lektorstudent?

Dialogseminar Voldaskulen Anne Marie Holstad

Leder...3. Tilbakemelding for læring på femårsklubb i barnehagen...7 LIV INGRID ASKE HÅBERG OG SIV MÅSEIDVÅG GAMLEM

Har prøver og tester en rolle i finsk skole?

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland

«Mestringsforventningar»

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis?

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Hvordan kan vi vite? -hvorfor bør vi vite?-

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november Dosent Marit Allern

Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre

Den gode skole. Thomas Nordahl

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi

UiU ressurslærersamling pulje 2

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Transkript:

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no

Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis forstå tilbakemelding? (Black & Wiliam, 1998; Gamlem 2014, 2015b; Hattie & Timperley, 2007)

Forskrift om rammeplan i utdanningane «tilbakemelding» Læringsutbytte: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Lovverk/mandat (Forskrift til opplæringslova, kap. 3 og 4) Læringsutbytte: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Forskrift om rammeplan GLU 1-7/5-10: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring. Forskrift om rammeplan PPU: kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling. Forskrift om rammeplan for PPU yrkesfag 8-13: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning 8-13: kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning: (?) Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktisk og estetiske fag: kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring.

Tilbakemelding er Informasjon som vert gitt, mottatt eller søkt etter angåande kvalitetsaspekt av eigen (eller andre sin) prestasjon og forståing. Formålet er at informasjonen skal gi ei retning for vidare arbeid og læring. (Gamlem, 2014)

Tilbakemelding og læring Forsking viser at tilbakemelding har ulik påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma/verdilaus for læring «hemmande»: karakterar, ros («personretta tilbakemelding») «fremjande»: info om kvalitet ved arbeid og korleis forbetre (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996) - Innhald? - Tidspunkt? - Mulig å bruke?

Tradisjon i tilbakemelding (?) Aug Sept Okt Nov Des Arbeidskrav Vurdering Arbeidskrav Vurdering Arbeidskrav Vurdering Eksamen Vurdering Korleis vert tilbakemelding integrert i undervisning/seminar i undervisning/seminar? nytta? Kva inneheld denne tilbakemeldinga og korleis bruke vidare?

Tilbakemelding for læring og utvikling Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. Vere integrert og gi rom for refleksjon/endring Forventningar Motivasjon Målorientering - læringsutbytte Læringskontekstar (Gamlem 2014)

Læring gjennom «tilbakemeldingsloopar» (?) (Gamlem 2014, 2015a; Gjems, 2011). «Kva trur du?» «Samtale i barnehagen» «Kor mange auge har ei fluge?» «Stakkars fluge! Er den død?» «Skal vi begrave den?» Intensjon? «Kvifor er den død?»

Spørsmål og svar i undervisning «tilbakemeldingsloopar» Kva spørsmål vert stilt? Korleis vert svar/respons nytta for djupare læring auka forståing? (Gamlem 2014, 2015:70)

«Vurdere/reflektere over eigen læring/utvikling søke tilbakemelding» Student treng å forstå innhald i læringsutbyttebeskriving for å kunne arbeide mot «målet» vurdere kva han/ho treng å gjere for best mulig måloppnåing vurdere kvaliteten ved det ein har gjort/prestert søke spesifikk tilbakemelding forstå bodskap i tilbakemelding (Sadler 2010; Gamlem 2015)

Ei tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessar fordi mottakar tek omsyn til innhaldet: påverkar kognisjon og oppfatning av eiga læring og mestring (Butler & Winne, 1995; Dweck, 2008; Hattie & Gan, 2011; Sadler, 2010). «Det lærte du raskt. Sanneleg er du smart!» «Her må du skrive meir.» «Eg har skrive alt eg veit. Kva meir?» «Dersom eg ikkje lærer raskt, er eg ikkje smart.» Karakter X Innsats eller unnvike?

Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007) Informasjon om korleis kome vidare ut frå ulike perspektiv: Oppgåvenivå: Fokuserer på spesifikk oppgåve, produkt (rett, feil, manglar, utsjånad ) Prosessnivå: Fokuserer på strategiar for å forbetre oppgåva, produkt og læringsprosess (t.d. lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring, klasseleiing, hjelp- og feilsøking). Sjølvreguleringsnivå: Informasjon om korleis vurdere/reflektere over eige arbeid, eigen læring/utvikling. Utvikle kompetanse til å bruke vurderingsspråk ut frå oppgåve og prosess («kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?» Fokuser på oppgåva, prosess og sjølvregulering!

Eit paradigmeskifte? (Gamlem 2015b) «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» Utvikling og endring av forståing om tilbakemeldingspraksis Forståing av tilbakemelding = praksis

Å utvikle praksis innebere å endre vanar - noko som er vanskeleg: Den vanskelegaste delen er ikkje å få nye idear inn i folk sitt hovud - men å få dei gamle ideane/tankane/vanane ut.

Kjelder Bransford, J., Brown, A., og Cocking, R. (2000). How People Learn? Washington, D.C.: National Academy Press. Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of success. New York: Ballantine Books. Gamlem, S. M. (2014). Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget. Doktorgradsavhandling, Stavanger: Universitetet i Stavanger, humanistisk fakultet. Gamlem, S. M. (2015a). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Gamlem, S. M. (2015b). Feedback to support learning: Changes in teachers' practice and belief. Teacher Development,19(4), s.461-482. Gamlem, S. M. & Munthe, E. (2014). Mapping the quality of feedback to support students' learning in lower secondary classrooms. Cambridge Journal of Education, 44(1), s.75-92. Gamlem, S. M. & Smith, K. (2013). Student perceptions of classroom feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 20(2), 150-169. Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene barnehagens glemte læringsarena? I: L. Gjems & G. Løkken (red). Barns læring om språk og gjennom språk. Oslo: Dyldendal Damm Akademisk. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81-112. Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, 254-284. Sadler, D. R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education, 35(5), 535-550.