2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10 Obeservasjon: lommelykta lyser ikke Hypotese 1: batteriene virker ikke Hypotese 2: lyspæra virker ikke Eksperiment: skifte batterier Eksperiment: skifte lyspæra Ny hypotese Lommelykta lyser ikke Lommelykta lyser Hypotesen er falsifisert Hypotesen er ikke falsifisert Bruk av hypotetisk-deduktiv metode for å finne ut om det er pæra eller batteriet som er ødelagt i en lommelykt.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 13 Fra individ til økosystem. I barskog finnes storfugl. Hannfuglen (tiur) og hunnfuglen (røy) er ulike i form og farge, men de tilhører samme art. Alle storfuglene i et område utgjør en populasjon. I skogsamfunnet finner vi flere forskjellige trearter, blant annet gran og bjørk. I skogsamfunnet lever også mange forskjellige sopp- og mosearter, blåbær, granbarkbille, tretåspett, bjørn og hønsehauk. Økosystemet har i tillegg abiotiske faktorer som jord, luft, gasser, næringsstoffer, nedbør og varmeinnstråling fra sola. Økosystem Samfunn Populasjon Individ
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 14 Nedbrytere Nedbryter sopp Fjellrev Jerv Kongeørn Tredjekonsumenter Andrekonsumenter Maggott Snøspurv Steinskvett Rype Førstekonsumenter Hare Død rein, «åtsel» Gresshoppe Lemen Rein Bakterier Produsenter Harerug Fjellrapp Stivstarr Sopp Et forenklet næringsnett fra fjellet med noen få arter. De forskjellige artene virker på ulike ledd i næringskjeden. Forskjellige næringskjeder er viklet inn i hverandre som kompliserte næringsnett. Hvert ledd kaller vi et trofisk nivå.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 16 Grankorsnebb ( ) Grankorsnebb ( ) Ekorn Gubbeskjegg Granbarkbille Rimnål Selv på et enkelt tre finnes det mange nisjer som blir utnyttet av forskjellige arter. Her ser vi noen av dem: en gran med ekorn, granbarkbiller, grankorsnebb og lavartene rimnål og gubbeskjegg.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 11 Slik er brunbjørnen (Ursus arctos) plassert i det biologiske hierarkiet med åtte klassifikasjonsnivåer. Vi ser at jo lavere klassifikasjonsnivå vi er på, desto nærmere beslektet er artene.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 21 Arktisk sone Boreal sone og boreonemoral sone Nemoral sone Den boreale sonen går fra Atlanterhavet til Stillehavet. I nord finner vi arktisk sone og i sør den nemorale sonen. Mellom nemoral og boreal sone er det en overgangssone boreonemoral sone som inneholder arter fra begge sonene. De samme sonene finnes på det amerikanske kontinentet.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 24 Lavfuruskog Tørt Næringfattig Solrikt Skrint jordsmonn Høgstaudegranskog Blåbærgranskog Storbregnegranskog Gradient Fuktig Næringrikt Skygge Dypt jordsmonn Teoretisk figur som viser en linjeanalyse fra kolle til dalbunn. Her er det flere gradienter og forskjellige økologiske faktorer som forandrer seg langs linjen, f.eks. slik: tørt fuktig (fuktighetsgradient), fattig rik (næringsgradient) og skrint dypt jordsmonn (jorddybdegradient). Variasjonen i de økologiske faktorene fører også til at sammensetningen av arter forandres langs linjen. Figuren viser en typisk innlandsbarskog i Norge.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 26 Snø og is Soneinndeling i fjellet. I den lavalpine sonen dominerer lyng, dvergbjørk og vierarter. De forsvinner i den mellomalpine sonen, der gras, starr og rabbesiv dominerer. Arten blåbær og naturtypen myr finnes ikke i den mellomalpine sonen. I den høyalpine sonen er det ikke noen sammenhengende vegetasjon, og der dominerer lavog mosearter. Høyalpin Mellomalpin Lavalpin Skoggrense Lav og moser Gras, starr, rabbesiv Vier, dvergbjørk, einer, lyng Fjellbjørk Bartrær Nordboreal sone
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 26 Vindretning Vindretning Greplyng Økt snømengde Rabbetust Økt snømengde Rabb Dvergbjørk Rabb Reinrose Blåbær Fjellrapp Smyle Musøre Snøfrostmose Polarvier Planmose Næringsfattig mark Snøleie Næringsrik mark Snøleie Rabb snøleie-gradient på næringsfattig (t.v.) og næringsrik (t.h.) mark. Det er store forskjeller på hvilke arter som vokser på næringsfattig mark og på næringsrik mark.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 30 Ålen er katadrom og vandrer til havet når den skal gyte. Gytingen skjer i Sargassohavet, et område i Karibhavet. Noen av de nyklekte larvene flyter over 4000 km med Golfstrømmen hele veien opp til Nord-Europa. Når ålelarvene kommer til norskekysten, er de så store at de kan vandre opp i ferskvann via de store elvene. Der vokser de seg store før de returnerer til Sargassohavet for å føre slekten videre. Grønland Atlanterhavet Svalbard Barentshavet Europa Nord- Amerika Sargassohavet Ekvator Afrika
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 30 Høyvann Land Lavvann Korallrev Tidevannssone Nære kystområder Kontinentalsokkel Åpent hav Litoralsone Oseanisk dyphavsområde Skjematisk inndeling av åpent hav, kystnære områder og litoralsonen. Dyphavsslette
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 31 Polhavet Grønland Svalbard Barentshavet Atlanterhavet Europa Nord- Amerika Ekvator Afrika Golfstrømmen begynner i Mexicogolfen, krysser Atlanterhavet nord for Storbritannia og går langs hele norskekysten før den ebber ut i Polhavet og Barentshavet.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 33 Marbek Sauetang Blæretang Tarmgrønske Supralitoralen Flo Eulitoralen Fjære Litoralsonen Fingertare Sukkertare Fagerving Sublitoralen Skjematisk inndeling av supralitoralen og eulitoralen (litoralsonen) samt sublitoralsonen med noen artseksempler.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 37 Sumpplanter Flytebladplanter Langskuddsplanter Kortskuddsplanter Mikroalger Vegetasjon i litoralsonen i en innsjø. Litoralsone Limnetisk sone Kompensasjonsnivå Profundalsone Ferskvann deles inn i forskjellige soner. Litoralsonen er det grunne, landnære med bunn og vannmasser. Den limnetiske sonen består av frie vannmasser uten kontakt med land eller bunn. Her er det godt med lys og stor produksjon av plante- og dyreplankton. Kompensasjonsnivået markerer området der fotosyntesen for plantene er lik celleåndingen, dvs. at nettoproduksjonen er lik null. Lyset går ikke dypere ned. Dypere nede har vi den profundale sonen, og der foregår det ingen fotosyntese.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 39 Vår Sommer 4 4 4 22 Sprangsjikt 8 18 4 6 Vinter Høst 0 4 2 4 4 4 Årstidsvekslinger med vår- og høstomrøring i en innsjø.
2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 42 Litoralsone Limnetisk sone Kompensasjonsnivå Profundalsone Marbek Tarmgrønske Sauetang Blæretang Fingertare Sukkertare Fagerving