Tilsynsrapport 1 Oppsummering av resultater fra den tverrgående tilsynsaktiviteten Selskapene har i denne tilsynsaktiviteten bidratt positivt til å innhente, sammenstille og analysere data for å gi et best mulig bilde av risikoforhold for arbeidstakergrupper og hva de gjør for å håndtere risiko. Denne tilnærmingen har frambrakt ny kunnskap om risiko for en rekke arbeidstakergrupper som kan brukes i arbeidet med målrettet risikoreduksjon. Ptil har fått tilbakemeldinger om at tilsynet har vært nyttig og at det har bidratt til en erkjennelse i selskapene om at risikoforhold for enkelte grupper ikke er ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Dette gjelder særlig entreprenøransatte grupper. Alle selskapene har involvert både ledelse, HMS-fagfolk og vernetjenesten i arbeidet de har gjennomført. Noen har også hatt bredere involvering av personell som representerer den aktuelle gruppen. Vi registrerer mye positivt engasjement rundt denne aktiviteten. Ptil har som en del av satsingen på risikoutsatte grupper sammenstilt data for ulike arbeidstakergrupper fra eksisterende datakilder: Risikonivå norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) Personskaderegisteret i Ptil Registeret for arbeidsbetinget sykdom i Ptil Alle selskap fikk tilsendt relevant informasjon fra disse databasene. Bruken av datamaterialet har så langt vært begrenset fra selskapenes side, men det er tilgjengelig for senere bruk og vil kontinuerlig oppdateres. 1.1 Valg av potensielt risikoutsatte grupper Innretning/anlegg Operatør Gruppe Entreprenør Gruppe Gyda Talisman Energy Mekaniker BIS Industrier Maler/Stillas Ekofisk ConocoPhillips Mekaniker Fabricom Rørleggere Mongstad StatoilHydro Driftsoperatører D&F Group Overflatebehandlere Gullfaks StatoilHydro Mekaniker Schlumberger Res.Evalu.Wireline Balder ExxonMobil Driftsoperatører Aker KOP Sveisere Draugen Shell Norge Driftsteknikere IKM Testing Overflatebehandlere/Vedlikehold Ula BP Mekaniker Seawell Ass.tårnmann/Boredekksarbeider Arbeidstakergruppene som selskapene valgte ut for intern gjennomgang framkommer i tabellen over. Grunnlag for valg av gruppe varierte mye, fra en systematisk gjennomgang av tilgjengelige data til en mer løselige vurderinger av antatt risiko. For noen har det vært en motivasjon at en har hatt mangelfullt kjennskap til risikobildet for gruppen, mens andre har lagt til grunn at det foreligger data fra nylig gjennomført kartlegging som kunne benyttes i arbeidet. Ikke alle selskaper har lagt like stor vekt på å finne den gruppen som har den mest problematiske risikoprofilen, delvis fordi det er vanskelig å sammenligne grupper som har svært ulike karakteristika når det gjelder arbeidsmiljøfaktorer og rammebetingelser. 1.2 Kartlegging og risikovurdering faktorene enkeltvis og samlet Tilsynet har vist at det er betydelig forskjell når det gjelder nivå og kvalitet på kartlegging og risikovurderinger for operatøransatte i forhold til entreprenøransatte arbeidstakergrupper.
2 Karakteristisk for operatørgrupper: System for kartlegging og risikovurdering er integrert i styringssystemet Det er etablert metodikk og prosedyrer for planlegging, gjennomføring og oppfølging av kartlegginger og risikovurderinger Det er i stor grad gjennomført relevante kartlegginger, selv om omfanget innen ergonomiområdet i enkelte tilfeller er noe svakt. Dessuten er faktorer som er relevante for noen grupper ikke dekket f eks vibrasjonseksponering, elektromagnetisk stråling mv. Selskapene har i prinsippet relevant kompetanse tilgjengelig, men kapasiteten kan være en flaskehals for gjennomføring og oppfølging Kvaliteten av kartlegging og risikovurdering er varierende. Kartleggingssiden er oftest bra, mens analyse av kartleggingsresultater er mer variabel. Risikovurderingene har ofte uklare konklusjoner Når det gjelder oppfølging viser selskapene til generelle tiltak. Det er få tiltak som er målrettet i forhold til utfordringene for den gruppen som er gjennomgått Operatør inkluderer ofte entreprenøransatte i sine kartlegginger dersom disse går fast turnus sammen med operatørpersonell. Tilsynet har imidlertid vist flere eksempler på at resultater fra slike kartlegginger ikke når fram til de aktuelle entreprenørselskapene Kartlegginger og målinger foretas ofte i forhold til arbeidsoppgaver eller områder. Det framgår da ikke alltid klart hvilke grupper kartleggingsresultatene er relevante for Selskapene er gjennomgående svake på helhetlige vurderinger, men det er noen forsøk som er lovende Karakteristisk for entreprenørgrupper: Opplegg for kartlegging og risikovurdering er i mindre grad integrert i styringssystemet selv om det er store variasjoner Det er i liten grad etablert metodikk og prosedyrer for planlegging, gjennomføring og oppfølging av kartlegginger og risikovurderinger Det er i mindre grad gjennomført relevante kartlegginger og risikovurderinger og kvaliteten er gjennomgående svak, selv om det finnes unntak fra dette. Entreprenør har problemer med å skissere et samlet risikobilde for sine grupper Entreprenørene har i varierende grad tilgang på relevant faglig kompetanse og denne kompetansen leies ofte inn på konsulentbasis. Dette medfører begrenset innflytelse på prioritering av oppgaver. Samtidig gir tilsynet indikasjoner på at entreprenør ikke alltid har tilstrekkelig bestillingskompetanse Gjennomføring av kartlegginger er ofte ikke godt koordinert med operatør og utsettes i mange tilfeller på grunn av helikopter- eller overnattingskapasitet Omfang og kvalitet av kartlegginger og risikovurderinger er gjennomgående svakere enn for entreprenørgrupper, men det er store variasjoner 1.3 Yrkesrelatert sykdom og skade Også innenfor dette området er det tydelig at det er store forskjeller mellom operatør- og entreprenørsjiktet. Operatørene har gjennomgående mer ressurser tilgjengelige for medisinsk kontroll og overvåkning av personell i forhold til eksponeringsforhold i arbeid enn operatørene og de har bedre systematikk rundt dette arbeidet. Den mest påfallende forskjellen mellom gruppene er likevel at entreprenørgruppene fanges opp i langt mindre grad av selskapenes bedriftshelsetjeneste som har kjennskap til eksponeringsforhold. Mens operatørgruppene oppfanges nærmest 100%, oppfanges i beste fall bare 60% av de ansatte i
3 entreprenørgruppene av egen bedriftshelsetjeneste, ev bedriftshelsetjeneste på kontrakt. De øvrige bruker fastlege eller legesenter. Vi har også sett at selskaper som har vurdert samme eller sammenlignbare grupper rapporterer svært forskjellig om forekomst av arbeidsbetinget sykdom og skade.
4 1.4 Rammebetingelser Selskapenes evne til å vurdere hvordan rammebetingelser kan påvirke risiko for gruppen ble vektlagt i tilsynet. Eksempler på rammevilkår som i varierende grad er vurdert i selskapenes gjennomganger i forbindelse med dette tilsynet er: o Kontraktsmessige forhold o Nomadetilværelse o Arbeidstid o Restitusjon og hvile o Kampanjearbeid o Kapasitet/arbeidspress o Kunnskap og kompetanse o Insentivordninger som f.eks KPIer og bonusordninger o Organisatoriske endringsprosesser Det har vært en gjennomgående observasjon i tilsynet at det er svakheter knyttet til hvordan rammebetingelser forstås og ses i sammenheng med risikoforhold for gruppen. Selskapenes vurdering av betydningen av nomadebetingelser kan illustrere dette. Nomadebetingelser innebærer at arbeidstakerne flytter/shuttler mellom innretninger og anlegg. Ikke alle selskapene som valgte en arbeidstakergruppe med nomadebetingelser hadde vurdert risikoforhold relatert til dette. I de tilfeller dette var vurdert, var det i begrenset grad sett på andre samvirkende risikofaktorer, som påvirkes av denne rammebetingelsen. Slike sammenhenger ble ofte først belyst under intervjuene i tilsynet. Gjennom intervjuer kom det fram at nomadetilværelsen blant annet kan påvirke risikoforhold for gruppen ved at: En ikke har tilstrekkelig informasjon og oversikt over arbeidsbetinget sykdom for denne gruppen Resultater fra kartlegginger som gjennomføres på innretningene ikke alltid formidles til grupper med nomadebetingelser Det kan være vanskelig for denne gruppen å sette seg inn i innretningsspesifikke forhold Det er mer krevende å spille inn og få gjennomslag for forbedringsforslag (f.eks i forhold til ustyr/områder som operatør eier) Enkelte grupper med nomadebetingelser kan risikere å endre skiftrotasjon mellom dag og nattskift flere ganger i løpet av en treukers periode når de flyttet mellom innretninger. Dette representerer utfordringer knyttet til restitusjon og hvile Selskapene har kun i begrenset grad vurdert tiltak for å endre rammebetingelser for den utvalgte gruppen i den hensikt å redusere risiko. Eksempelvis ble det hos flere selskaper konstatert at selskapet ikke hadde tilstrekkelig helseinformasjon for arbeidstakergrupper med nomadebetingelser, uten at det var iverksatt tiltak for å kompensere for dette. Kampanjearbeid, arbeidstid og nattarbeid er også eksempler på rammebetingelser som sjelden vurderes i forhold til andre risikofaktorer.
5 Tilsynet har vist at etablerte samarbeidsformer ikke alltid er tilstrekkelige til å forstå betydningen av rammebetingelser og sette i verk tiltak for å redusere risiko som følge av disse. Det er behov for utvidet samarbeid både på tvers av grenseflaten mellom entreprenør og operatør, men også internt mellom ulike organisasjonsenheter hos selskapene. 1.4.1 Kontraktsvilkår I dette tilsynet har vi undersøkt hvordan operatøren benytter kontrakten for å sikre en god HMS-styring i relasjon til entreprenøren. Kontrakten kan være et virkemiddel som operatøren bruker for å ivareta sin påseplikt med hensyn til krav om forebygging av skade på entreprenørens personell, og da uten negative konsekvenser for entreprenørens eget forebyggende arbeid. De fleste kontraktene som vi har sett på i tilsynet, er langsiktige rammekontrakter mellom operatør og entreprenør. Dette gjelder særlig innenfor vedlikehold og modifikasjoner, men også boring og brønntjenester. Kontraktene inneholder en rekke krav til styringssystemer, indikatorer for HMS-ytelse, samt krav til jevnlig rapportering fra entreprenør til operatør. Dette er generiske krav som gjelder for alle entreprenører. Kontraktene sikrer således operatørene mulighet til å følge opp entreprenørene i tråd med blant annet rammeforskriften 14 om kvalifisering og oppfølging av andre deltakere. Fra intervjuene og tilsendte dokumenter kan vi trekke ut en del fellesnevnere i langsiktige rammekontrakter av denne typen, blant annet at: Langsiktige kontrakter virker som en positiv rammebetingelse for HMS-arbeidet, at det er utviklingen av kontraktsrelasjonen i praksis mer enn kontraktsinnhold som er av betydning for HMS-styring og HMS-ytelse over tid Kontraktsrelasjonen over tid kan føre til en utvikling av et samarbeid i HMS-arbeidet som i praksis er bedre enn krav i kontrakten Kontraktsinnholdet alene ikke er bestemmende for kontraktsrelasjonen og HMSytelse, men er kun ett av mange virkemidler som operatøren har for å ivareta sin påseplikt overfor entreprenøren, og kun én av entreprenørens drivkrefter for HMSarbeidet Ingen av kontraktene som vi har fått innsyn i, har belønningsordninger som direkte er knyttet til HMS-relaterte indikatorer, men HMS-ytelse blir vurdert ved en eventuell forlengelse av kontraktsperioden Indikatorene som brukes for å rapportere entreprenørens HMS-prestasjoner til operatøren, er i stor grad reaktive, det vil si knyttet til historiske HMS-resultater. Samtidig viser enkelte av aktørene til pågående arbeid for å videreutvikle indikatorer som er mer proaktive i den forstand at de rettes mot prosesser som underbygger organisasjonens evne til fremtidig HMS-ytelse Partene etterlever anbefalingene gitt i SfSs anbefaling 015N/2005 Verneombudstjenesten i et kontraktsforhold Det var i liten grad refleksjoner omkring muligheter til å bruke kontraktene som en aktiv bidragsyter til å redusere risiko for arbeidstakere, jf. rammeforskriften 9 om prinsipper for risikoreduksjon. Det var også uklart hvilken kompetanse selskapene benytter i forbindelse med kontraktsarbeid, og hvilke vurderinger som gjøres mht relevant kompetanse.
6 1.5 Risikohåndtering Selskapene henviser i stor grad til generelle tiltak som gjelder for alle grupper og all aktivitet på innretningen eller anlegget. Bare et fåtall har vurdert og trekker fram behov for gruppespesifikke tiltak. De tiltak det pekes oftest på, er bruk av arbeidstillatelsessystem og sikker jobbanalyse samt rutiner og praksis for bruk av personlig verneutstyr. Noen selskaper peker også på tiltak for risikoreduksjon, f eks planer for støydemping i områder. I materialet fra selskapene og informasjon som fremkom på møter, framstår bruk av personlig verneutstyr som det dominerende og viktigste tiltaket. Personlig verneutstyr er i mange sammenhenger en lite robust barriere som har lav prioritet, jf rammeforskriften 9 om prinsipper for risikovurdering.