Begrenset Fortrolig. T-1 Ola Kolnes

Transkript

1 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med oppfølging av støyskaderisiko Statfjord Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder T-1 Ola Kolnes Deltakere i revisjonslaget Sigvart Zachariassen, Hilde Nilsen, Ola Kolnes, Trond Sigurd Eskedal Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte en tilsynsaktivitet rettet mot s risikostyring på støyområdet. Tilsynsaktiviteten er en videreføring av og bygger på informasjon fra et møte med UPN Innretningene på Statfjordfeltet ble valgt ut for nærmere verifikasjon av selskapets oppfølgingspraksis. Entreprenørene Halliburton (sementering), Deepwell (wireline)og (overflatebehandling) var også omfattet av aktiviteten. 2 Bakgrunn Risiko for helseskade knyttet til støyeksponering har i en årrekke vært overvåket som en del av Risikonivå i norsk petroleumsvirksomheten (RNNP). Utviklingen har ikke vært tilfredsstillende. Det vises til pressemelding av Sikkerhetsforum har i sin behandling av RNNP-rapportene fremhevet det store antall støyskader og mangelfull støyoppfølging som et høyt prioritert satsingsområde for næringen. I forbindelse med tilsynsaktiviteten har Ptil tilrettelagt og presentert data fra RNNP som gjelder generelt og Statfjord spesifikt. Petroleumstilsynets arbeid med risikoutsatte grupper peker også på risiko for støyskader og fremhever spesielt høy risiko for entreprenørgrupper og deres bruk av håndholdt verktøy. Hørselsvern i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger er det eneste risikoreduserende tiltaket. Personlig verneutstyr er en svak barriere hvor den faktiske beskyttelseseffekten er forbundet med stor usikkerhet. Det er et generelt trekk at det foreligger omfattende grunnlagsdokumentasjon basert på kartlegginger og risikovurderinger, men at det planlegges og iverksettes få tekniske tiltak som reduserer risiko for støyskade. For entreprenørgruppene er bruk av håndverktøy en viktig kilde til støyeksponering, noe som i mindre grad er dekket av risikovurderinger.

2 2 3 Mål Gjennom tilsynsaktiviteten skal Ptil innhente tilstrekkelig informasjon om s styring på støyområdet på Statfjord til å kunne vurdere samsvar med krav i regelverket. Ptil vil spesielt fokusere på selskapets tiltak for å redusere støyskaderisiko. 4 Resultat Tilsynet var godt tilrettelagt og vi ble møtt med åpenhet og velvilje. Det ble gitt opplysende presentasjoner fra så vel som fra involverte entreprenørselskap. Følgende avvik ble identifisert i tilsynet: Mangelfull kartlegging og risikovurdering av støyeksponering Arbeidstakergrupper utsettes for hørselsskadelig støyeksponering Manglende avviksbehandling Mangelfulle planer for gjennomføring av risikoreduserende tiltak 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Mangelfull kartlegging og risikovurdering av støyeksponering hadde ikke gjennomført tilstrekkelig kartlegging og risikovurdering av hørselsskadelig støy for utsatte arbeidstakergrupper på Statfjordinnretningene. I oversendt informasjon fra selskapet, samt informasjon presentert under tilsynsaktiviteten, kom det fram at ikke hadde foretatt kvalifiserte risikovurderinger av støyutsatte arbeidstakergrupper. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget for risikoreduserende tiltak er svakt baserte sin risikovurdering av støy på områdekart og estimert oppholdstid i ulike områder. Det var ikke foretatt en detaljert risikovurdering av støyeksponering. Risikovurderingen var ikke verifisert med andre metoder, eks støydosimetri, for å ta hensyn til bla egenprodusert støy Støykart for innretningene var ikke oppdatert og reflekterer nødvendigvis ikke dagens støynivå. Det var uklart når støykartene vil bli oppdatert Det var uklart i hvilken grad modifikasjoner ifm Statfjord senfase medfører redusert støyeksponering Av informasjon presentert under tilsynsaktiviteten kom det fram at bruk av hørselsvern og redusert oppholdstid benyttes som primærtiltak for å hindre

3 3 helseskadelig støyeksponering. Effekten av dette beskyttelsesregimet er usikkert da det er få områder hvor ansatte kan jobbe i, når maksimal støydose nærmer seg. Det kunne ikke vises til ordninger for å sikre forsvarlig støydose når det også tas hensyn til egenprodusert støy og det foreligger fare for at støydosen kan overskrides. Det er gjort unntak for oppholdtidsbegrensinger for noen grupper som har høy støyeksponering hadde utført få dosimetrimålinger og målinger på impulsstøy. Det fremkom også under tilsynsmøtet at det i stor grad mangler detaljerte data for eksponeringstid Styringsforskriften 17 om analyse av arbeidsmiljøet Styringsforskriften 8 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier Aktivitetsforskriften 36 om støy og vibrasjoner Arbeidstakergrupper utsettes for hørselskadelig støyeksponering Flere arbeidstakergrupper har høyere støyeksponering enn krav angitt i forskrift og personlig verneutstyr benyttes som det primærtiltak for risikoreduksjon uten at kan fremlegge at de har tatt ut potensialet for støyreduksjon med tekniske og øvrige kollektive tiltak. s beregning av støyeksponering etter en forenklet metode indikerer at flere grupper kan bli eksponert for høyere støynivå enn regelverkskravet på 83dB(A) for en 12 timers arbeidsdag Støyverdier fra støykart fremlagt av sammenholdt med estimerte oppholdstider for personellgrupper indikerer at grupper kan bli eksponert for hørselsskadelig støy Statfjord har rapportert et høyt antall arbeidstakere med hørselstap Hovedbidragsytere til støyskaderisiko synes ikke å være systematisk identifisert. Beslutningsgrunnlaget for valg av risikoreduserende tiltak er dermed utilstrekkelig kunne ikke gjøre rede for en prosess hvor tekniske støybekjempingstiltak er systematisk vurdert og dokumentert med sikte på reduksjon av risiko for støybetingede hørselsskader Gjennom presentasjoner kom det frem at s tiltak for risikoreduksjon i hovedsak var bruk av hørselvern i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger. Dette er ikke i samsvar med regelverkets krav til valg av risikoreduserende tiltak Rammeforskriften 9 om prinsipper for risikoreduksjon Aktivitetsforskriften 36 om støy og vibrasjoner Forskrift om bruk av personlig verneutstyr 6 om bruk av personlig verneutstyr, jf aktivitetsforskriften 39 om personlig verneutstyr

4 Manglende avviksbehandling hadde ikke registrert og fulgt opp avvik fra regelverkets krav eller interne krav til håndtering av støyforhold på Statfjord. Støykart for Statfjord viste at flere områder overstiger s interne krav til områdestøy gitt i WR1146 Gjennom oversendt informasjon fra selskapet, samt presentasjon mottatt i tilsynsmøtet, kom det fram at ikke hadde avviksbehandlet avvik knyttet til interne krav i WR1146 og regelverkskrav til støy. Avvik er ikke registrert og derved ikke fulgt opp enkeltvis og samlet kunne i møtet ikke vise til at en hadde oversikt over gjeldende myndighetskrav til områdestøy for Statfjord I møtet kom det fram at hadde mangelfulle data for støyeksponering for aktuelle grupper kunne i møtet ikke vise til at det foreligger en oversikt over eventuelle nye støybidrag i områder som er modifisert etter Valg av risikoreduserende tiltak for å hindre hørselsskadelig eksponering var ikke gjennomført i henhold til regelverkets krav, jf Styringsforskriften 20 om avviksbehandling Styringsforskriften 5 om interne krav Mangelfulle planer for gjennomføring av risikoreduserende tiltak kunne ikke vise til tidfestede planer for gjennomføring av risikoreduserende tekniske støybekjempingstiltak på Statfjord innretningene Gjennom oversendt informasjon fra selskapet, samt presentasjon mottatt i tilsynsmøtet, kom det fram at ikke hadde etablert tidfestede og risikobaserte tiltaksplaner for å redusere støyskaderisikoen på Statfjord. Det ble i møtet bekreftet at det ikke er foretatt en risikobasert prioritering av tiltak for å redusere støy i enkeltområder på innretningene Det kom frem i møtet at dette arbeidet har trukket ut i tid grunnet at ansvarlig linjeledelse har avventet bidrag fra det opprettede støyprosjektet for UPN Styringsforskriften 9 om planlegging og 20 om forbedring 6 Deltakere fra Petroleumstilsynet Hilde Nilsen Arbeidsmiljø Sigvart Zachariassen - Fagleder arbeidsmiljø

5 5 Trond Sigurd Eskedal - arbeidsmiljø Ola Kolnes - arbeidsmiljø (oppgaveleder) 7 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av tilsynet: Mottatt : Tittel Selskap 1. Overordnet prioritering og forpliktelser i Hydro Hydro 2. Forekomst av støyrelaterte helseskader utviklingsbilde siste 5 Hydro år 3. SHs vurdering av støyeksponering og støyskaderisiko for Hydro relevante entreprørgrupper 4. Ovewrsikt ov SHs planer og milepæler for støyreduksjon Hydro 5. Kort presentasjon av utvalgte støyprosjekter i SH2 Hydro 6. Presentasjon Ptil BIS aksjonsplan hørselsskade BIS Mottatt Tittel Støyutsatte grupper Rolle og ansvarsfordeling Kartlegging, risikovurdering, helseovervåking, s oppfølgingspraksis, støyreduserende tiltak Grovt risikobilde og utvikling i støyeksponering Støyrelaterte hørselsskader og utvikling siste 5 år 10 Prioriteringer og konkrete tiltak TR0926 Working environment WR1146 Arbeidsmiljø GL0169 Støy retningslinjer for kartlegging og tiltak Støymålinger april 2009 DF Group støymålinger mai 2008 Støymålinger sept 2007 Støyrapport etter støymålinger på Woma container Støyrapport etter fase 2 støyprosjekt Selskap overflate, boring, Halliburton, brønn, DeepWell, Vedlegg A Oversikt over deltakere på tilsynsmøte Navn Selskap Stilling/funksjon Arie-Jan de Haas Brønnoperasjonsleder

6 6 Heidi Sandberg HMS ingeniør brønnoperasjoner Cor de Borr Boreoperasjonsleder Claus Clausen Inspeksjon og overflatevedlikehold Jan Håkon Hansen Overflatevedlikehold Audun Lambrigtsen HMS ingeniør boring Kjersti Hjelle Bedriftslege Heidi Fossell Yrkeshygieniker Frøydis Sætrevik Myndighetskontakt Christian Holm HMS leder Terje Toft Deepwell AS Feltsjef Brigt Jonassen Deepwell AS HVO Øystein Vassbø Halliburton CMT Service coordinator Knut Kalve Halliburton CMT Performance development coordinator Jan Erik Eriksen Halliburton CMT Fagleder helse og arbeidsmiljø Tore Skjerven Seawell Verneombud Via telefonkonferanse Arvid Skines HVO Thor Ulrik Jacobsen HVO Ola Jordal HMS/K direktør