Begrenset Fortrolig. T-2 Irene B. Dahle

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn Risikoutsatte grupper ved disponeringsarbeid på Albuskjell 1/6 A Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder T-2 Irene B. Dahle Deltakere i revisjonslaget Irene Dahle, Sigvart Zachariassen og Anne Sissel Graue Dato 1 Innledning I perioden førte Petroleumstilsynet (Ptil) et tilsyn med ConocoPhillips Scandinavia AS (COPSAS) sitt arbeid med oppfølging av potensielt risikoutsatte grupper i forbindelse med disponeringsarbeid på Albuskjell 1/6A. Tilsynsaktiviteten inkluderte også relevante entreprenører (Heerema Marine Contractors (HMC) og AFDecom (AFD) med underleverandører). Tilsynsaktiviteten rettet seg mot klargjøring for fjerningsaktivitetene og involverte arbeidstakergrupper som eksponeres for kjemikalier, støy, ergonomiske faktorer og risiko for personskade i forbindelse med disponering. Vi la også vekt på hvordan COPSAS og entreprenører vurderte betydningen av rammebetingelser (som f. eks kontraktsforhold og ansvarsfordeling operatør og entreprenører) for risiko og hvilke tiltak som ble iverksatt for å motvirke eventuelle negative konsekvenser av rammebetingelser. Planlegging og gjennomføring av selve løfteoperasjonene inngikk ikke i denne tilsynsaktiviteten. Tilsynsaktiviteten ble innledet med et oppstartsmøte på land tirsdag Som en del av oppfølgingen av tilsynsaktiviteten ble det holdt et møte med COPSAS På dette møtet ba Ptil COPSAS om å vurdere ulike risikoforhold for utenlandske arbeidstakere som var leiet inn til HMC fra ulike asiatiske bemanningsforetak. Disse arbeidstakerne går 12 ukers skift. COPSAS ble også bedt om å gi en gjennomgang av hendelsene på Albuskjell og vurdere mulige årsaker. 2 Bakgrunn Tilsynsaktiviteten inngår i en av Ptils hovedprioriteringer, - risikoutsatte grupper. Mål for denne satsningen er å bidra til at selskapene reduserer risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper ved å videreutvikle rammebetingelser og gjennomføre konkrete tiltak.

2 2 3 Mål Formålet med tilsynsaktiviteten var å vurdere hvorvidt det er etablert og implementert et fungerende styringssystem som medfører at risikoforhold for grupper av arbeidstakere var identifisert, kartlagt og fulgt opp i samsvar med krav i regelverket. 4 Resultat Vårt hovedinntrykk er at prosjektet ble styrt på en god måte og at risikofaktorer ble identifisert og fulgt opp. Planleggingen i prosjektet synes å være omfattende og risikobasert. Risikoområder var i hovedsak kartlagt og vurdert. Jobbpakker og jobbkort var utviklet på grunnlag av disse vurderingene og arbeidstillatelser ble brukt aktivt for sikker planlegging av arbeidsoppgaver og for å unngå at uforenlige aktiviteter ble utført samtidig. Det er videre vårt hovedinntrykk ut fra intervjuer at arbeidstakerne hadde kunnskap om risikofaktorer i sitt arbeidsmiljø og de fleste hadde kjennskap til ulike tiltak for å redusere risiko, for eksempel begrensninger på arbeidstiden og verneutstyr. Det ble identifisert to avvik fra regelverket: 1.COPSAS og HMC hadde ikke i tilstrekkelig grad vurdert ulike risikoforhold for arbeidstakere som var innleid til HMC, og som fulgte flaggstats skiftordning. Det var heller ikke i tilstrekkelig grad vurdert hvilke konsekvenser disse forholdene kunne ha for det totale risikobildet for fjerningsoperasjonene på Albuskjell. 2.Arbeidstidsordningene for personell innleid til HMC var ikke i tråd med HMSregelverket for petroleumsvirksomheten. Det ble identifisert ett forbedringspunkt: 1.Risikovurderinger og tiltak for å redusere risiko ble i for stor grad overlatt til den enkelte arbeidstaker og arbeidsleder uten at de hadde tilstrekkelig kunnskap om risiko og risikovurdering. 5 Observasjoner 5.1 Innledning Vi har i denne tilsynsaktiviteten sett at det er svært store forskjeller når det gjelder arbeidstidsordninger mellom ulike grupper av personell som er involvert i fjerningsaktiviteter på Albuskjellinnretningen. Personell fra AFD med underentreprenører arbeidet etter norske arbeidstidsordninger for petroleumsvirksomheten, noe som på Albuskjell innebar to uker på, to uker av og 12 timers skift. Disse hadde ikke annen tilknytting til fartøyet Hermod enn at de bodde der. Arbeidsoppgavene var demontering av utstyr, rengjøring, kutting av stål, rigging og tilkomstog stillasarbeid. En gruppe arbeidstakere som arbeidet på Albuskjell var innleid til HMC fra ulike asiatiske bemanningsforetak. Antallet arbeidstakere i denne gruppen var av COPSAS anslått til å være ca 80 personer. Hovedoppgavene deres på Albuskjell var, i følge informasjon fra COPSAS og

3 3 observasjoner under tilsynet, kutting av struktur og sveising av løfteører, samt «rigging» dvs. tilrettelegging av arbeidsstasjoner/habitater, assistere sveisere som brannvakter, sliping av sveiser, m.m. Det var også noen stillasbyggere i denne gruppen. I følge arbeidstakerne selv, COPSAS og HMC fulgte denne gruppen flaggstats skiftordning som innebar 12 uker med arbeid hver dag, 12 timer pr dag. Disse arbeidstakerne hadde arbeidsoppgaver om bord på Albuskjellinnretningen når fartøyet var på feltet. Den første oppholdsperioden på Albuskjell varte 20 dager og den andre varte 11 dager. Mellom oppholdsperiodene på Albuskjell (tur til og tilbake fra Vats) er det vår forståelse at de jobbet om bord på fartøyet Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.2 Avvik Vurdering av det totale risikobildet for fjerningsaktiviteten Avvik: Mangelfull vurdering av risikoforhold for arbeidstakere som var innleid til HMC og konsekvenser av disse forholdene for det totale risikobildet for fjerningsoperasjonene på Albuskjellinnretningen. Begrunnelse: Tilsynsaktiviteten fokuserte på hvordan selskapene vurderte alle de forskjellige risikofaktorer for grupper av personell, og at tiltak blir iverksatt for å redusere risikoen for potensielt eksponerte grupper. COPSAS har det overordnede ansvaret for å se til at alle personellgrupper ikke utsettes for uakseptabel risiko. COPSAS og HMC hadde ikke i tilstrekkelig grad vurdert ulike risikoforhold for arbeidstakere som var innleid til HMC, og som fulgte flaggstats skiftordning. Det var heller ikke i tilstrekkelig grad vurdert hvilke konsekvenser disse forholdene kunne ha for det totale risikobildet for fjerningsoperasjonene på Albuskjell. Denne vurderingen var av stor betydning pga følgende forhold: Personellet som følger flaggstats skiftordninger kan ha jobbet hver dag i mange uker før de begynner sitt arbeid på Albuskjell. Arbeidstidsordninger der en jobber 12 uker i strekk kan gi forhøyet risiko for helseskade. Det kan medføre høy eksponering for ulike risikofaktorer i hele tolvukersperioden og samtidig begrenset restitusjon. Skiftordninger med lange arbeidsdager uten friperioder gir også forhøyet risiko for uønskede hendelser. Flere av arbeidsoperasjonene kan potensielt gi høy eksponering for helseskadelige stoffer, støy, vibrasjoner og fysiske belastninger. Det er hovedsakelig personlig verneutstyr i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger som skal kontrollere personellrisiko. Personlig verneutstyr er vurdert som en svak barriere med stor usikkerhet når det gjelder faktisk beskyttelsesnivå.

4 4 Fartøyets mannskap som arbeidet på Albuskjellinnretningen var hovedsakelig malaysiere. Bare et fåtall av disse behersket engelsk. Forskjeller i kultur og språk kan ha negative HMS-konsekvenser. Kulturelle forskjeller kan føre til at dette personellet er mer tilbakeholdne med å rapportere. I tillegg kan man anta at denne gruppen har mindre erfaring med norsk regelverk, og at opplæring er en utfordring på grunn av språk- og kulturforskjeller. Hermod har noen firesengslugarer. Det fremkom i intervju at det var arbeidstakerne som fulgte flaggstats arbeidstidsordninger som brukte disse (i perioder med høy bemanning). Når lugarene er i bruk sover normalt to om dagen og to om natten i disse. Firemannslugarer gir svake betingelser for restitusjon og hvile. Det fremkom i intervju at enkelte av arbeidstakerne opplevde det som vanskelig å få tilstrekkelig hvile når de delte lugar med andre. Krav: Rammeforskriften 10 om forsvarlig virksomhet, styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet, aktivitetsforskriften 33 om tilrettelegging av arbeid, 34 om ergonomiske forhold, 36 om kjemisk helsefare og 38 om støy Arbeidstidsordninger for innleid personell til HMC Avvik: Arbeidstidsordningene for personell innleid til HMC fra ulike asiatiske bemanningsforetak var ikke i tråd med HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten. COPSAS har ikke påsett eller fulgt opp at arbeidet som utføres på innretningen skjer i henhold til arbeidstidsbestemmelsene i HMS regelverket for petroleumsvirksomheten. Begrunnelse: Gruppen av arbeidstakere innleid til HMC gikk i følge arbeidstakerne selv, COPSAS og HMC en skiftordning som innebar 12 uker med arbeid hver dag, 12 timer pr dag. Disse arbeidstakerne hadde arbeidsoppgaver om bord på Albuskjellinnretningen når fartøyet var på feltet (se punkt 5.1.) Den første oppholdsperioden på Albuskjell varte 20 dager og den andre varte 11 dager. Mellom oppholdsperiodene på Albuskjell (tur til og tilbake fra Vats) er det vår forståelse at de jobbet om bord på fartøyet. De har altså ikke hatt sin friperiode (tredelsperioden jfr. rammeforskriften 39 tredje ledd) mellom oppholdsperiodene på innretningen, ettersom de jobber for samme arbeidsgiver (HMC). Det er videre et krav i rammeforskriften 37 om den alminnelige arbeidstiden at arbeidstiden ikke skal overstige 36 timer i uken i gjennomsnitt i løpet av en periode på høyst ett år. Hvis arbeidstakerne er ansatt for å arbeide i petroleumsvirksomheten for en kortere periode enn ett år må arbeidstiden gjennomsnittsberegnes for den periode de er ansatt. Det innebærer at ansettelse i en periode på f.eks. 10 uker i petroleumsvirksomhet vil medføre at de i løpet av denne perioden maksimalt kan arbeide 360 timer. Krav: Rammeforskriften 7 om ansvar, 37 om den alminnelige arbeidstiden, første og andre ledd, 39 om arbeidsfrie perioder, tredje ledd og 42 om oppholdsperioder, første ledd.

5 5 5.3 Forbedringspunkt Risikovurderinger under arbeidet Forbedringspunkt: Risikovurderinger og tiltak for å redusere risiko ble i for stor grad overlatt til den enkelte arbeidstaker og arbeidsleder uten at de hadde tilstrekkelig kunnskap om risiko og risikovurdering Begrunnelse: Det kom fram i intervju at røyk ved installasjonen ble oppfattet som et problem av noen arbeidstakere. Det var etablert krav til skjerming mot røyk f.eks gjennom at det skulle være sperringer. Det syntes imidlertid som det i stor grad ble overlatt til arbeidstakerne og arbeidsledere å avgjøre om røykeksponering overskred grensene. Det synes også å være formenn og arbeidere som avgjorde om det skal iverksettes tiltak for å redusere eksponering, og i så fall hvilke tiltak som burde velges. Slike tiltak kunne for eksempel være endring av skjæreutstyr, stoppe arbeidet eller utvide barrierer. Det kom fram i intervju at det var variasjoner med hensyn til om arbeidstakerne hadde kjennskap til retningslinjer eller prosedyrer knyttet til valg av utstyr for kutting og valg av varm eller kald skjæring. Arbeiderne eller arbeidsledere gjorde i mange tilfeller sine egne vurderinger og beslutninger knyttet til dette. Det ble ikke utført målinger under operasjonen for å avklare risikoforhold og det var ikke kjent om det forelå noen referansemålinger som kunne understøtte lokale vurderinger. Unntaket var rør der «sniffing» hadde indikert at kald skjæring skulle velges. Alle de vi intervjuet visste at kald skjæring skulle brukes i slike tilfeller. Ifølge COPSAS var det prosedyre som sa at rør under en viss diameter alltid skulle kaldskjæres. Dette var ikke kjent blant flere av dem vi intervjuet. Når det gjelder praktisering av tidsbegrensninger på grunn av ergonomisk risiko var det overlatt til arbeidstakerne å følge dette opp. Praksisen syntes å variere mellom arbeidstakerne. Dette gjaldt også til en viss grad for støy. De fleste arbeiderne visste at det var tidsbegrensninger for kullbuemeisling, men dette ble praktisert forskjellig. På Albuskjell er det også en stor gruppe av personell i HMC som hadde erfaring med å jobbe i land med svakere standarder for arbeidsmiljøeksponering, og som derfor kan tenkes å akseptere større risiko før de krever tiltak. Krav: Styringsforskriften 15 om informasjon, aktivitetsforskriften 31 om overvåkning og kontroll, første ledd og 33 om tilrettelegging av arbeid 6 Andre kommentarer Det er variasjon med hensyn til hvem som har deltatt på familiariseringsprogrammet. AFD har et slikt program som varer en dag på land. Vi er også fortalt at et lignende program ble arrangert under seiling. Imidlertid har mannskapet blitt endret siden seiling og nye arbeidstakere, som ikke sorterer under AFD, har kommet ombord. De har fått mer begrenset opplæring enn familiariseringsprogrammet, som f.eks «Safety Boosts» med varighet på ca en time. Variasjon mht deltakelse på familiariseringsprogrammet trenger imidlertid ikke være et problem, dersom denne differansen blir kompensert av andre opplæringstiltak.

6 6 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen arbeidsmiljø Anne Sissel Graue arbeidsmiljø Irene Dahle arbeidsmiljø (oppgaveleder) 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: Presentasjoner fra COPSAS, AF Decom og Heerema Marine Contractors Diverse organisasjonskart COPSAS: Health, Safety and Environment Plan, dokument nr: GEN-000-GE200-RP05 Alpha phase 2 Base Scope risk assessment Oversikt over KPI som kontraktører og underleverandører blir målt ut fra Plan for oppfølging av arbeidsmiljø for Hook Down (som ble vist på møtet, tror dette var AFD) Oversikt over KPIer i kontraktene som kontraktører og underleverandører blir målt ut fra AFD2-H-GEN-EF-0018: Generic Exposure to Hazardous Substances Risk Evaluation AFD2-H-GEN-EF-0016: Generic Work Environment Evaluation Offshore AFD2-S-GEN-EF-0008: Generic Task Risk Analysis Offshore AFD2-S-GEN-EG-0007: Generic Job Descriptions AFD2-S-GEN-AD-0029: Procedure for management of subcontractors and suppliers AFD2-S-GEN-AD-0032: Procedure for identification and Evaluation of Working Environment Aspect AFD2-S-GEN-EG-002: Training and Familiarization requirements Subcontractor Risk Handling/Analysis o Norisol o Aak Report after employee Health Examination by AFD doc HMC Work Environment mappings and Risk Assessment: o RA-238-TS00-GE 520-RP02-ALBA Phase 3 Hook Down o RA-238-TS00-GE 520-RP11-ALBA Phase 3- Topside Removal HMC/AFD: Gjennomførte HMS risikovurderinger for kullbuemeisling o Peutz Note: Noice requirements Ekofisk project, april 22, 2011, ref gg/gg /FA E-NO o Sinus: Noice acceptance of deviation request HMC-EPRD-DEV Rev A Noise exposure Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.