Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H.

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsynsaktivitet med styring av vedlikehold på Statfjord C uke Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T1 Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H. Hinderaker Oppgaveleder Rolf H Hinderaker Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i perioden tilsyn med styring av vedlikehold på Statfjord C (SFC). Tilsynsaktiviteten ble gjennomført med møter, intervjuer, verifikasjon og dokumentgjennomgang på innretningen SFC med tilhørende landorganisasjon. Det ble gjennomført intervjuer med grupper av fagarbeidere og fagansvarlige, ledere på alle nivå, vernetjenesten og ledere for vedlikeholdsentreprenører offshore. 2 Bakgrunn Ptil har i 2011 prioritert å følge opp vedlikeholdsstyring i Statoil UPN, og i løpet av året er det utført tilsynsaktiviteter med flere innretninger og landorganisasjoner i UPN. Denne tilsynsaktiviteten er en del av denne samlede oppfølgingen. I vårt tilsyn i 2010 fikk vi i flere møter presentert status for vedlikeholdsstyring i Statoil UPN og utfordringer knyttet til dette. Det framkom at Statoil UPN hadde utfordringer med blant annet håndtering av en stor mengde utestående vedlikehold, etterslep, kapasitet og kompetanse. Vi fikk også presentert pågående og planlagte prosesser for å forbedre selskapets vedlikeholdsstyring. Vi viser til vår tilsynsaktivitet i 2010 med styring av vedlikehold i Statoil (tilsyn , vår sak 10/1150), og til flere tilsynsaktiviteter i 2011, blant annet tilsynsaktiviteter med styring av vedlikehold (tilsyn , vår sak 11/141), med styring av vedlikehold på Brage (tilsyn , vår sak 11/125) og med drift og vedlikehold på Heimdal (tilsyn , vår sak 11/708). 3 Mål I aktiviteten skal vi verifisere i Statoils system for forebyggende og korrigerende vedlikehold på innretningen SFC med tilhørende landorganisasjon.

2 2 Målet med aktiviteten er å vurdere aspekter ved styringen av vedlikeholdet på SFC i forhold til selskapets egne krav og myndighetskrav. I dette inngår å se til at rammene som organisasjonen og operativt personell arbeider under gir rom for å ivareta disse kravene, herunder: forholdet mellom oppgavers omfang og organisasjonens/personellets kapasitet og kompetanse forholdet mellom roller, ansvar, krav og tilgjengelige ressurser samhandling mellom hav og landenheter i styring og gjennomføring av de ulike typer vedlikehold Hensikten er å se til at det er foretatt en vurdering fra selskapets side av at forutsetninger er på plass for det som styres og gjennomføres av vedlikehold. Sentrale tema i tilsynsaktiviteten er: styring av organisasjonens og personellets kapasitet og kompetanse ved gjennomføring av vedlikeholdsaktiviteter ledelsens kapasitet og involvering strategiske forhold som kan påvirke styring av vedlikehold, for eksempel større modifikasjoner og levetidsforlengelse risikovurdering som grunnlag for ressursstyring, planlegging og gjennomføring av aktiviteter inkludert måleparametre og beslutningskriterier oppfølging og overvåking (monitorering) av vedlikeholdsaktiviteter roller, ansvar og krav, herunder samhandling mellom hav og landenheter i styring og gjennomføring av de ulike typer vedlikehold forebyggende og korrigerende vedlikehold: prosess, klassifisering, prioritering, planer, gjennomføring, måling og rapportering arbeidstakermedvirkning i sentrale prosesser for vedlikeholdsaktiviteter 4 Resultat SFC er en innretning som har gjennomført omfattende endringer og modifikasjoner blant annet for å forlenge levetiden, drive haleproduksjon og håndtere produksjon fra andre felt. Statfjord senfase prosjektet er nylig avsluttet, der målet er å forlenge feltets levetid. SFC har de siste årene havnet i en situasjon der mengden utestående vedlikehold, herunder etterslep både på forebyggende og korrektivt, har utviklet seg til et nivå der det ikke er samsvar mellom organisasjonens tilgang på fagressurser og vedlikeholdsbehov. I denne sammenheng har Ptil blant annet observert at organisasjonen ikke har etablert klare beslutningskriterier som grunnlag for vedlikeholdsstyring, og ikke hatt tilgang til de ressursene som den operative organisasjonen har hatt behov for. Vi har sett at SFC organisasjonen har flere initiativ, både igangsatte og fremtidige, for å redusere det utestående vedlikeholdet og for å bedre organisasjonens oversikt over risikoen en høy mengde utestående vedlikehold utgjør. Tiltakene dreier seg blant annet om å etablere bedre prosesser for planlegging og gjennomføring av utestående korrigerende vedlikehold og å få tilført særlig etterspurt fagpersonell.

3 3 Vi har gjennom intervjuer fått inntrykk av at samarbeid og kommunikasjon mellom hav- og landorganisasjon fungerer godt, og at ledelsen har tilrettelagt for en inkluderende kultur i organisasjonen. Tilsynsaktiviteten har påvist to avvik i forhold til petroleumsregelverket. Avvikene omhandler mangler ved beslutningskriterier og mangelfullt samsvar mellom tilgang til ressurser og organisasjonenes arbeidsoppgaver. Vi har videre avdekket fire forhold med potensial for forbedring. Disse omhandler kontinuerlig forbedring, deling av informasjon, merking av utstyr og beskrivelse av utstyr. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Beslutningskriterier Avvik: Mangler ved beslutningskriterier I tilsynsaktiviteten presenterte SFC oversikter over status og trender på vedlikehold ved utgangen av oktober 2011, blant annet etterslep på sikkerhetskritisk vedlikehold, utestående forebyggende vedlikehold (FV) og utestående korrigerende vedlikehold (KV). Det framgikk av oversiktene at summert etterslep KV, det vil si summen av de fire prioriteringskategorier H, M, L, og U, var ca timer. Totalt utestående KV var ca timer. Det framgikk også at etterslep på FV ved utgangen av august var ca timer, men at dette var redusert til ca timer ved utgangen av oktober. Totalt utestående FV var ved utgangen av oktober ca timer. Det ble videre opplyst at tallene for etterslep ikke var eksakte, blant annet fordi det forelå arbeidsordre hvor timetall var underestimert og enkeltaktiviteter som ikke var timesatt. I tilsynsaktiviteten presenterte Statoil akseptabelt nivå for antall timer per person i grunnbemanning for vedlikehold (750 timer per person per fag). Basert på dette ble det vurdert og dokumentert behov for fagpersonell for å oppnå en hensiktsmessig utvikling på utestående vedlikehold. Forholdet mellom utestående timer og 750 timer brukes for å beregne behov for ekstra ressurser. SFC presenterte måltall ( target ) for etterslep på KV og FV, henholdsvis 2020 timer og 1800 timer. Tallene som ble presentert i tilsynsaktiviteten viser at nivået per oktober 2011 ligger ca

4 4 5 ganger over måltallene. I samtaler med ledende personell ble disse måltallene karakterisert som ikke gjeldende i dag og at det var behov for å oppdatere disse. Her kom det også fram at det å overskride måltallene ikke utløste spesifikke aksjoner, eksempelvis for å øke organisasjonens kapasitet. I intervjuer i tilsynsaktiviteten kom det fram at organisasjonen ikke har etablerte beslutningskriterier som gir informasjon om når utestående vedlikehold (FV og KV), herunder etterslep, utvikler seg til et nivå som krever ledelsesmessige tiltak. Styringsforskriften 11 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier Styringsforskriften 12 om planlegging Tilgang til ressurser Avvik: Mangelfullt samsvar mellom tilgang til ressurser og organisasjonens arbeidsoppgaver I tilsynsaktiviteten fikk vi presentert en rekke tiltak for å forbedre situasjonen med en stor mengde utestående vedlikehold. Status og trender på vedlikehold ved utgangen av oktober 2011 er beskrevet i punkt , og tiltakene selskapet har planlagt og iverksatt er nærmere beskrevet i kapittel 6 i denne rapporten. Vi fikk opplyst at Statoil har prosesser for å vurdere og definere behov for ekstra ressurser. SFC har etterspurt ressurser for å ha tilstrekkelig kapasitet fra januar 2012 til å redusere det utestående vedlikeholdet ytterligere. I intervjuene fremkom følgende: Offshore Fagsenter (OFS) har ikke klart å imøtekomme SFC-organisasjonens etterspørsel etter fagpersonell i perioder hvor kapasiteten har vært for liten i havorganisasjonen. I en situasjon med stor mengde utestående vedlikehold ble det i tilsynsaktiviteten uttrykt som utfordrende å kunne prioritere det planmessige vedlikeholdet, da KV jobber får førsteprioritet til ressurser. Fagansvarlige (FA) på innretningen har ikke kapasitet til å delta aktivt i utførelse av arbeid i felt i like stor grad som stillingsbeskrivelsen forutsetter. Anleggsintegritet (AI) har ikke kapasitet til å følge opp anleggets tekniske integritet i tilstrekkelig grad. Det er fremkommet i intervjuer at den operative ledelsens behov og etterspørsel etter ressurser for å hindre negativ utvikling på utestående og etterslep på vedlikehold ikke har blitt imøtekommet. I samtaler og presentasjoner i tilsynsaktiviteten har vi fått informasjon om at utfordringene med etterslep og utestående vedlikehold har fått oppmerksomhet først i etterkant av at man har sett en negativ utvikling av vedlikeholdet, samtidig som organisasjonen over tid har etterspurt økning i bemanning.

5 5 Styringsforskriften 14 om bemanning og kompetanse 5.2 Forbedringspunkter Kontinuerlig forbedring Forbedringspunkt: Mangler ved selskapets prosesser for kontinuerlig forbedring I tilsynsaktiviteten ble anvendelsen av selskapets styringsverktøy for arbeidsprosessorientert styring (APOS) beskrevet. I intervjuer uttrykte personell fra ulike fagdisipliner offshore at tilbakemelding på forbedringsforslag i APOS kan utebli eller ta lang tid. I intervjuer offshore kom det også fram at man hadde et potensial for å bedre den systematiske erfaringsoverføringen i forbindelse med gjennomføring av etter-jobb samtaler. Styringsforskriften 23 om kontinuerlig forbedring Sikring av nødvendig informasjon til relevante brukere Forbedringspunkt: Mangelfull deling av informasjon I intervjuer offshore ble det uttrykt bekymringer angående kapasiteten til brannvannssystemet om bord. På forespørsel om dette fra Ptil gikk ledelsen på SFC sammen med arbeidstakernes representanter gjennom status. Det kom da fram at årsaken til bekymringene først og fremst handlet om manglende kommunikasjon av status for vedlikeholdsarbeid og tester av brannvannvannssystemet. Styringsforskriften 15 om informasjon

6 Merking av utstyr Forbedringspunkt: Mangler ved merking av utstyr I intervjuer fikk vi informasjon om at hovedutstyret på innretningen i hovedsak er identifikasjonsmerket (tag), men at ikke alle komponenter og deler er detaljmerket. På grunn av dette er det utfordrende for vedlikeholdspersonell å finne frem til rett utstyr eller rett del. Det ble påpekt at mangel på identifikasjonsmerking kan være feilkilde primært for KV, men ikke i like stor grad for FV. Innretningsforskriften 10 om anlegg, systemer og utstyr Beskrivelse og dokumentasjon Forbedringspunkt: Mangler ved beskrivelse av utstyr Det ble opplyst i intervjuer at det var vanskelig å finne detaljerte tegninger og beskrivelser av utstyr i egne systemer for arbeid som skulle utføres. Ved mangler i dokumentasjon kontaktet man enten fagansvarlig eller undersøkte videre selv. I intervjuer ble det opplyst at fagpersonell til tider selv måtte finne fram til tegninger og beskrivelser av systemer og utstyr, for eksempel ved å bruke søkemotorer på internett. Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet 6 Andre kommentarer 6.1 Samarbeid hav land I tilsynsaktiviteten ble det fra flere hold bekreftet at samarbeidet mellom hav og landorganisasjonen fungerer bra. Organisasjonen i havet opplever god støtte fra land, at samarbeidet med operasjonsgruppen er godt og at rotasjonsordningen mellom hav og land er implementert. I denne forbindelse ble det uttrykt som positivt å ha fått på plass alle fagansvarlig stillingene på land. Fagansvarlige på land har tidligere jobbet offshore og er godt kjent med innretningen. 6.2 Forbedringsaktiviteter tiltak for å redusere utestående vedlikehold I møter og intervju i tilsynsaktiviteten fikk vi presentert SFC sine utførte og pågående tiltak for å redusere etterslepet. Disse tiltakene inkluderte: Bruk av ekstra bemanning, blant annet omprioriterte mekanikere fra Statfjord feltet, aktivitetsstyrt personell innen prosess og vedlikehold og bruk av entreprenør. Gjennomgang av etterslep på KV (alle kategorier prioritering) i uke 44 for å vurdere om arbeidsordre var dobbelført eller feil prioritert. Dette hadde ført til nedjustert timetall for etterslepet og dette var inkludert i oversikten pr. utgangen av oktober.

7 7 Etterspurt ekstra personell fra OFS fra 2012, men denne bemanningsøkningen var ikke avklart. Saken var blitt fremmet linjevei til ledelsen i Drift Sør i henhold til selskapets prosess. Det var innført triggedatoer på et tidligere tidspunkt for synliggjøring av FV arbeidsordre i SAP. Tidligere synliggjøring skal sikre bedre planlegging og forberedelse av jobbene. 6.3 Opplæring I flere samtaler i tilsynsaktiviteten kom det fram at selskapet har et system for opplæring og oppfølging av kompetanse. For personell offshore foreligger det oversikter over kjennskap til systemer og utstyr i tillegg til formell utdanning. Det er etablert oversikter på plattformspesifikk kompetanse som følges opp fortløpende. Nye folk om bord følges opp med fadderordninger. Landorganisasjonen var i en fase med mye utskifting av personell. I intervjuer fremkom det at det ikke ble gjennomført planmessig opplæring av personell i landorganisasjonen som var gått inn i nye stillinger. 6.4 Oppfølging Oppfølgingsaktiviteter, slik det er definert i Statoilboken (monitorering), blir gjennomført jevnlig på SFC, for eksempel i form av daglig ledelsesoppfølging, sikkerhetsrunder og ledelsesbesøk fra landorganisasjonen. Det er ikke utført verifikasjoner rettet mot forhold knyttet til styring av vedlikehold på SFC de siste årene selv om mengde utestående vedlikehold har vært økende. I tilsynsaktiviteten fikk vi informasjon om at det er gitt innspill til UPN om styring av vedlikehold som tema i monitoreringsplanen for Beskrivelse av arbeidsordre I intervjuer med fagpersonell fikk vi informasjon om at arbeidsordre ofte besto av mye standardtekst. Dette fører til at jobbene blir for generelt beskrevet og at personell i felt må bruke ekstra tid på å detaljere og skaffe til veie et bedre jobbunderlag. 6.6 Korrosjon i prosessanlegget I tilsynsaktiviteten ble det informert om en større mengde korrosjonsfunn enn forventet i forbindelse med den nylig avsluttede revisjonsstansen om bord på SFC. Dette forholdet ville bli fulgt opp i et eget Statoil-prosjekt ( Corrosion Management Project ). 6.7 Befaring i anlegget I tilsynsaktiviteten ble det gjennomført en befaring i anlegget for å verifisere to utvalgte arbeidstillatelser. Det ble også foretatt en generell runde i anlegget for å se på teknisk tilstand. På det ene arbeidsstedet (C10) var arbeidslaget ikke til stede da vi foretok befaringen. Det ble observert at orden og ryddighet ikke var i henhold til ønsket standard på innretningen (for eksempel åpne målingsspann og tøyfiller). I tillegg var ikke gassdetektor koblet inn igjen da arbeidsstedet ble forlatt. Arbeidstillatelsen inneholdt krav om kompenserende tiltak ved utkobling av gassdeteksjon. Våre observasjoner ble tatt opp på påfølgende morgenmøte. I denne forbindelse viser vi til krav i aktivitetsforskriften 26 om sikkerhetssystemer der tiltak skal iverksettes ved utkobling av sikkerhetssystemer.

8 8 På det andre arbeidsstedet (i brønnhodeområdet) var arbeidslaget til stede da vi foretok befaringen. Vi fikk informasjon om hvordan A-standard var benyttet i arbeidet. Arbeidslaget var ikke i stand til å svare på spørsmål om hvor den manuelle brannalarm var i området. Under befaringen ble det kommentert at det enkelte steder var manglende merking av utstyr i brønnhodeområdet. Det ble observert at enkelte brønner mangler merking, og for brønn C014 var det påskrevet med tusj at den var ute av drift. 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Jan Ketil Moberg, Logistikk og beredskap (kun møte og intervju ) Gunnar Dybvig, HMS-styring Jorunn Tharaldsen, Arbeidsmiljø Odd Tjelta, Prosessintegritet Rolf H. Hinderaker, Konstruksjonssikkerhet, oppgaveleder 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: 1. Petroleumstilsynets tilsyn med styring av vedlikehold på Statfjord C, tilsyn , vår sak 11/ Organisasjonskart, eposter 1.9, 8.9, 22.9, Oversikt over modifikasjonsprosjekter Statfjord C , Statoilboken, versjon Drift, vedlikehold og modifikasjoner, FR06, UPN Drift - Organisasjon, ledelse og kontroll, UPN Sør Statfjord - Organisasjon, ledelse og kontroll - tillegg til UPN Drift, Operativ møteplan Statfjord C, epost Presentasjon : Status vedlikehold på SFC. 10. Ettersl. progr.bas.vedlikeh Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.