Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 22/2012 Fredag 8. juni 1. Vil vurdere å forenkle norske innkjøpsregler 2. NHO raser: Småbedriftsfiendtlig gebyrøkning 3. Tett markedsdialog før ny busstjeneste-kontrakt 4. Innkjøp som verktøy til å nå klimamålene 5. Regelunntak for noen energiprodusenter 6. Toppmøte, anskaffelser.no og kontrakter 7. Uklart for mange hva som er tjenestekonsesjon 8. Auke i klager på lokale oppdragsgjevarar Vil vurdere å forenkle norske innkjøpsregler Regjeringen vil vurdere å forenkle hele det norske regelverket for offentlige anskaffelser, men vil vente med dette arbeidet til EU har vedtatt de nye direktivene som Norge er forpliktet til å gjennomføre. Dette signaliserte fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (bildet) i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget. Statsråden besvarte et spørsmål fra representanten Harald T. Nesvik (FrP), Han ville vite hvilke tiltak som er iverksatt for å forenkle regelverket for offentlige anskaffelser. Spesielt var han interessert i rammevilkår for og krav til næringsaktører for deltakelse i anbudsprosesser. Statsråden kom i sitt svar innom forslaget til nye anskaffelsesdirektiver som EUkommisjonen kom med i desember i fjor: - En av de foreslåtte endringene er at leverandørene istedenfor å måtte levere dokumentasjon, kan levere egenerklæring om at krav til leverandørene er oppfylt. Oppdragsgiver kan deretter nøye seg med bare å be om dokumentasjon fra vinneren av anbudet. Dette vil gjøre det mindre kostnadskrevende for leverandørene å delta i offentlige anbudskonkurranser. Jeg er positiv til å ta inn slike forenklinger i det norske regelverket. Regjeringen vil vurdere å forenkle hele det norske regelverket, men vil vente med dette arbeidet til EU har vedtatt de nye direktivene som Norge er forpliktet til å gjennomføre. Profesjonalisering Hun fremholdt at det imidlertid ikke er nok med enklere regler for å sikre bedre og mer effektive anskaffelsesprosesser for både oppdragsgivere og leverandører. Det er behov for en ytterligere profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen både i stat og kommune. Statsråd Aasrud sa seg enig i dette, og minnet bl.a. om signalene i St.meld. nr. 36 1
(2008-2009) Det gode innkjøp. Også anskaffelsesavdelingen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble trukket fram. Avdelingen har som oppgave å legge til rette for samfunnstjenlige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede offentlige anskaffelser gjennom veiledning og utvikling av gode verktøy. Regjeringen ønsker fremover å gjennomføre pilotprosjekter hvor det legges vekt på planlegging og behovsanalyser i forkant av anskaffelser: Dialog - Det kan være nyttig for oppdragsgiver å ha dialog med leverandørene i forkant av en anbudsutlysning. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å holde leverandørkonferanser der leverandørene fritt kan komme med forslag og innspill til anskaffelsen og anskaffelsesprosessen. Regjeringen har gitt støtte til nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet er initiert av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS), og skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Også bruk av elektroniske løsninger sto på statsrådens liste over viktig effektiviseringstiltak. Regjeringen satser aktivt på en overgang til digitale innkjøpsprosesser og e-handel i den forbindelse, fremgår det av svaret fra fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud til Stortinget. NHO raser: Småbedriftsfiendtlig gebyrøkning Regjeringen nær tidobler gebyret for å klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) fra 860 til 8000 kroner. - Dette forslaget, sammen med overføring av ulovlige direkteanskaffelser til domstolen, vil ta knekken på mulighetene for små bedrifter til å klage. Klagemulighetene blir bare på glanset papir. Ett langt steg tilbake på anskaffelsesområdet, sier NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, advokat Arnhild D. Gjønnes. Forslaget er småbedriftsfiendtlig og vil føre til færre klager, mener NHO. Økningen, som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett, vil gjelde allerede fra 1. juli i år. I tillegg til økningen av det vanlige klagegebyret, innføres et gebyr på 1000 kroner for dem som ønsker å klage inn en mulig ulovlig direkteanskaffelse. Etter planen skal finanskomiteen i Stortinget komme med sin innstilling i bl.a. saken fredag denne uken, 8. juni, og foreløpig tid for behandling i Stortinget er 15. juni. NHO er meget kritisk til forslaget: - Dette vil resultere i at små leverandører som virkelig har behov for KOFA, vil droppe et godt alternativ til domstolen. For de store bedriftene vil en økning ha liten betydning i tillegg til de ellers store advokatutgiftene. Det er derfor ikke de store bedriftene som taper på regjeringens omlegging, sier NHO-advokat og ekspert på offentlige anskaffelser, Arnhild D. Gjønnes. - Det ser ut som regjeringen har glemt bakgrunnen for opprettelsen av KOFA, sier Gjønnes. - Bakgrunnen var opprettelsen av KOFA var bekymringen for at små og mellomstore bedrifter ikke ville ha økonomisk styrke eller tid til å føre saker om offentlige anskaffelser for domstolen. 2
Økt saksmengde De nye klagegebyrsatsene fremlegges for Stortinget i Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Argumentet for å øke gebyret er at saksmengden til KOFA har økt vesentlig, samtidig som at sakene har blitt mer komplekse. Dessuten uttales det i forslaget til revidert statsbudsjett at statistikken viser at antall saker som avvises øker. Dette er saker som ikke egner seg til behandling i nemnda. Det brukes likevel mye ressurser på disse sakene, og det er derfor behov for tiltak som kan bidra til å redusere antallet slike klager i KOFA. Med økte gebyrer ønsker regjeringen færre avviste saker og raskere saksbehandlingstid. Næringslivsorganisasjonene imot - Regjeringen bruker som argument at et flertall av høringsinstansene er enig i at klagegebyret til KOFA bør økes. Det er ikke merkelig at flertallet er enig med regjeringen, da det i det alt vesentlige er offentlige etater som har svart på høringen, sier Gjønnes. Av de 52 høringsuttalelsene, er det 37 uttalelser med merknader. Av de 37 uttalelsene er det 28 offentlige etater som har uttalt seg. Av disse offentlige etatene er det 26 etater som er enig med regjeringen eller ønsker høyere gebyr. Det er bare KOFA selv og Konkurransetilsynet som stiller spørsmål ved det høye gebyret. KOFA vil til og med halvere gebyrforslaget. Derimot er næringslivsorganisasjonene og Advokatforeningen imot en gebyrforhøyelse. Tett markedsdialog før ny busstjeneste-kontrakt Forut for kunngjøring av en ny ti-årig rutebilkontrakt. ønsker Østfold kollektivtrafikk å få best mulig oversikt over hva markedet kan levere av fremtidsrettede løsninger. Det jaktes på ulike løsninger for bussmateriell og hvilke miljø-, drifts- og kostnadsmessige konsekvenser løsningene fører med seg. Første ledd i dialogen med markedet er gjennomført ved en dialogkonferanse nå er leverandørene invitert til å komme med sine forslag til løsninger en og en. Denne kunnskapen skal brukes når konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon skal lages. Østfold kollektivtrafikk ble etablert 1. juni 2002 og har et samlet ansvar for produktutvikling, ruteplanlegging, kjøp av transporttjenester, overordnet markedsføring og informasjon. Det er Fylkestinget som legger føringer og rammebetingelser for drift av kollektivtilbudet i Østfold, herunder pris og tilbudsstruktur. Nå skal hoveddelen av Østfold kollektivtrafikk sin produksjon ut på anbud. Kontraktene har en verdi på nær 200 mill.kr., og konkurransen blir kunngjort i starten av august i år. 10-årig avtale En ny avtale på 10 år om busstjenester i Nedre Glomma og deler av Indre Østfold skal inngås med virkning fra 2013. Som ledd i forberedelsene til utforming av konkurransegrunnlag og kravspesifikasjoner, inviterte Østfold kollektivtrafikk til dialogkonferanse med leverandørmarkedet. 50 deltagere møtte fram. Medio juni inviteres så leverandørene til «en-til-en»- møter. På forhånd må leverandørene sende inn forslag til løsningsforslag, maks 5-10 sider. Østfold kollektivtrafikk vil ta med seg innspillene i videre arbeid med utarbeidelse av kravspesifikasjon for kommende anbud. 3
Det er Nasjonalt program for leverandørutvikling som har utviklet den modellen som Østfold kollektivtrafikk benytter. NHO og KS er, sammen med bl.a. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), hovedaktørene i dette programmet. Sentralt står bruk av god markedskunnskap for å fremme innovasjon innenfor spesielt energi og miljø og helse og omsorg. Funksjons- og/eller ytelsesbaserte krav i konkurransene er viktig. Fremtidsrettede løsninger Formålet med konferansen var å få informasjon og bedre oversikt over alternative og fremtidsrettede løsninger på behov og utfordringer, før den endelige kravspesifikasjonen ferdigstilles. Det er særlig ulike løsninger for bussmateriell og hvilke miljø-, drifts- og kostnadsmessige konsekvenser de ulike løsningene kan få som er sentralt i denne sammenhengen. Leverandørutfordringene som ble lagt frem i konferansen: 1. Løsninger for alternative drivstofftyper i distrikts- og regionbusser. 2. Løsninger for å øke setekapasiteten i bybusser som brukes i skolebarntransporten. 3. Løsninger for effektive og sikre muligheter for å ta med sykkel i buss. Innkjøp som verktøy til å nå klimamålene Bruk offentlige anskaffelser til å nå klimamålene. Benytt det vinduet som er åpent i forbindelse med EUs modernisering av anskaffelsesregelverket. Oppfordringen til myndighetene kommer fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og fremgår av en kronikk som adm.dir. Liv Kari Skudal har skrevet. I dagens regelverk for offentlig anskaffelser ligger det gode intensjoner om miljø og livssyklus, men det mangler krav bak ordene, poengterer hun. Da Stortingets energi- og miljøkomité hadde høring om klimameldingen, valgte RIF å fokusere på det ubrukte potensialet som ligger i offentlige anskaffelser for å oppnå miljø- og klimagevinster, skriver Skudal i en kronikk i bladet Byggeindustrien, og hun fortsatte: - Regelverket for offentlige anskaffelser er nemlig et mektig verktøy, men det benyttes i alt for liten grad til å oppnå miljø- og klimamål. Dette til tross for at vi kan oppnå gode resultater uten at det behøver å koste samfunnet noe mer. Ifølge Skudal fins det knapt bedre eller billigere måter å oppnå miljømålsettingene på enn å stille miljø- og klimakrav til penger som det offentlige likevel skal bruke. Klimameldingen må derfor sees i sammenheng med det arbeidet EU nå gjør med revisjon av regelverket for offentlige anskaffelser. Gode intensjoner I dagens regelverk for offentlig anskaffelser ligger det gode intensjoner om miljø og livssyklus, men det mangler krav bak ordene, fremholder hun i sin kronikk. Myndighetene kan derimot gi viktige føringer gjennom å stille miljø- og klimakrav, ikke bare til produkter, men også valgte løsninger og livsløp. Dermed kan anskaffelsene bidra til å nå overordnede klima- og miljømål. 4
- I dag er fokuset nemlig oftest på bygget eller anlegget når det står ferdig. Det er lite hensiktsmessig. Det er livsløpet som er sentralt, konstaterer adm. dir. Skudal. Det vil si det som blir kostnadene, energiforbruket, utslippene og avfallsmengden for hele byggets eller anleggets levetid. Det er nemlig før bygget eller anlegget står ferdig - i tidligfasen - potensialet er størst til finne innovative løsninger som kan gi miljø- og klimagevinster. Hvis også offentlig myndigheter blir bedre på å etterspørre riktig kompetanse, kan leverandørene finne innovative løsninger som bidrar til reduserer energiforbruk, avfall og transportbehov og ivareta miljøet. Riktige kriterier Som eksempel trekker hun fram varme-/ventilasjonsanlegget for en skole: - Med dagens regelverk for offentlige anskaffelser bygger en ofte ett slikt anlegg fordi en legger vekt på det forretningsmessige, det vil si den en tror det er billigste. Men det kan vise seg å være verken er billig eller energieffektivt. Skal noen klasserom eller gymsalen brukes utenom skoletid, må en med kun ett anlegg, varme opp hele skolen. I stedet kunne skolen med flere små, men godt planlagte anlegg, kun gitt frisk luft og varmet opp de rom som er i bruk. Med andre ord: Riktige kriterier i anskaffelsen gjør at man kommer mye bedre ut både energimessig og økonomisk. RIF oppfordrer derfor myndighetene til å benytte seg av det vinduet som er åpent i forbindelse med EUs modernisering av anskaffelsesregelverket. - La det ikke bli med gode intensjoner, men still krav til gode miljø- og klimaløsninger og dermed krav til kompetansen og innovasjonsevnen til oss som leverandører. Det vil nemlig samfunnet og miljøet tjene på, konkluderer Liv Kari Skudal, adm. dir i. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Regelunntak for noen energiprodusenter Kraftprodusenter i Norge kan unntas fra reglene om offentlige anskaffelser i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester). Det gjelder foretak som driver produksjon og videresalg av elektrisk kraft i grossistmarkedet. Det har EFTAs overvåkingsorgan vedtatt, etter å ha kommet til at det nordiske kraftmarkedet for dette segmentet er tilstrekkelig eksponert for konkurranse. Produksjon og grossistsalg av elektrisitet er i dag omfattet av forsyningsforskriften. Dette medfører at oppdragsgivere som utøver slike aktiviteter må følge de detaljerte prosedyrereglene i forskriften ved tildeling av kontrakter. At ESA nå har fattet vedtak om unntak for produksjon og grossistsalg, betyr at kontrakter som inngås for å utøve disse aktivitetene, ikke lenger er omfattet av forsyningsforskriften. Bakgrunnen for avgjørelsen er en søknad fra Akershus Energi Vannkraft AS, E-CO Energi AS, EB Kraftproduksjon AS og Østfold Energi AS. Overvåkingsorganet har vurdert det konkrete markedet, bl.a. sett på markedsandelene til de tre største produsentene, omfanget av konsentrasjonen i markedet og graden av markedslikviditet. Markedsandel Den samlede markedsandelen til de tre største produsentene i Norden i denne bransjen er 45,1 prosent (2010), og det vurderes som et akseptabelt nivå. Det nordiske 5
grossistmarkedet for elektrisk kraft, heter det, må anses for å være preget av konkurranse. Overgangen til et åpent marked i Norden har vært svært vellykket. Siden åpningen av det felles norsk-svenske markedet i 1996, har de andre nordiske land blitt integrert i dette markedet: Finland i 1998, Danmark i 1999/2000 og Estland i 2010. Om lag 74 prosent av forbruket av elektrisk energi i Norden i 2010 ble handlet over NordPool-børsen, og det er over 300 registrerte handlende på denne børsen. Flaskehalser Overvåkingsorganet fremholder at flaskehalser av typen overbelastning på nettet er sjeldent og forbigående av natur. Således eksisterer det et permanent press for å kunne kjøpe elektrisitet utenlands. Likeledes er det ingen avgifter for overføring mellom de nordiske land. Investeringer i elektrisitetssektoren kan ikke gjøres på norsk jord uten å ta andre nordiske produsenter med i betraktningen. Dessuten settes prisene for grossistsalg av elektrisitet gjennom NordPool, som opererer en meget likvid handelsplattform. - Det er et nesten fullstendig balansert marked i de nordiske statene for levering av energi på dette markedet, og karakteristika ved dette markedet er av en slik karakter at de kan tas som en indikator på at det er direkte eksponert for konkurranse, fastslår EFTAS overvåkingsorgan. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Toppmøte, anskaffelser.no og kontrakter NHO, KS og Difi i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet inviterer til toppledermøte om innovative offentlige anskaffelser, og en kraftig oppgradert anskaffelser.no er lansert. Bygg- og anleggsnæringen registrerer at situasjonen for bruk av standardkontrakter er i ferd med å bedre seg, Oslo kommune arrangerer workshop i forbindelse med utforming av kontraktstrategi og Avinor spør om sitt forhold til anskaffelsesreglene. Leverandører fra asiatiske land påpeker forhold ved innkjøpspraksis fra virksomheter, og Frivillighet Norge vil ha samarbeidsavtale mellom staten og ideelle aktører. I Sverige har en forening for leverandører til det offentlige sett dagens lys, og i Danmark forteller en undersøkelse at klimaeksperter mener bruk av offentlige innkjøp er svært viktig for å fremme grønn utvikling. Toppleder-møte om innovasjon Den 19. juni inviterer NHO, KS og Difi i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet til toppledermøte om innovative offentlige anskaffelser. Toppledelsen i de største kommunene, fylkeskommuner og de statlige virksomhetene er invitert til møtet. Tre statsråder kommer for å snakke om betydningen av innovasjon i offentlig sektor, og det vil bli presentert konkrete eksempler på innovative anskaffelser som har løst utfordringer for offentlige oppdragsgivere. Regjeringen skal legge frem en strategi for å øke andelen innovative anskaffelser og i dette toppledermøtet vil det bli anledning for å komme med innspill til hva som bør vektlegges i denne strategien. Møtet finner sted i Næringslivets Hus i Middelthunsgate 27, Oslo. 6
Nye anskaffelser.no lansert! Versjon 2 av Anskaffelser.no hadde premiere 1. juni 2012. Anskaffelsesportalene r dermed «på lufta» ui en kraftig oppgradert versjon. De viktigste endringer er tre hovedvalg på forsiden som tar utgangspunkt i hvilken oppgave du skal gjøre når du logger deg inn på portalen. Den nye strukturen har som ambisjon å ivareta mange av tilbakemeldingene fra brukerundersøkelser og andre fora. Difi vil gjerne ha innspill til ytterligere forbedringer, meld inn til vibeke.engeseth@difi.no. Bedring i bruk av standardkontrakter Det er et stort problem for entreprenørene at både offentlige og private oppdragsgivere gjør avvik fra standardkontrakter og benytter urimelige kontraktbestemmelser. Nå er situasjonen i ferd med å bedre seg, melder bladet Byggeindustrien. Urimelige avvik fra standardkontraktene har de siste årene ført til en uheldig markedssituasjon både for entreprenørene og oppdragsgiverne. Avvikene har overført risiko på entreprenørene som ikke har vært mulig å kalkulere og resultert i høy risiko og tap. Workshop for utforming av ny kontraktsstrategi Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune - ved avdeling for konserninnkjøp- har avholdt workshop om gode planleggingsprosesser og bruk av kontraktsstrategi i forbindelse med anskaffelser. Målgruppen for arrangementet var virksomhetenes nøkkelpersoner i anskaffelser. Hensikten med arrangement var å få virksomhetenes innspill til revidering av Oslo kommunes kontraktsstrategi. Det langsiktige målet er at kontraktsstrategien skal bidra til økt effektivisering og bedre kontraktsoppfølging. Det arrangeres for tiden workshoper for hver byrådsavdeling der tema er hele anskaffelsesstrategien. Avinor og anskaffelsesreglene Fra Avinors side er det reist spørsmål om deres forhold til anskaffelsesregelverket. I en e-post fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet heter det at Avinor mest sannsynlig må anses å være et offentligrettslig organ i anskaffelsesrettslig forstand. Dermed støtter departementet konklusjonen i en utredning om saken fra Advokatfirma Kluge DA. Imidlertid understreker FAD at deres kunnskap om Avinors virksomhet ikke er god nok til å kunne fastslå forholdet til anskaffelsesreglene med sikkerhet. Vurderingen må til syvende og sist bli Avinors egen, heter det. Innkjøpspraksis leverandørenes stemme I forbindelse med årsmøtet i Initiativ for etisk handel (IEH) forleden, ble det lagt fram resultatene fra en undersøkelse basert på data fra mer enn 800 leverandører i Kina, India og Vietnam. Hensikten med undersøkelsen var å få frem leverandørenes stemme i diskusjonen om innkjøpspraksis. Flere konkrete eksempler på dårlig innkjøpspraksis ble listet opp: korte leveringsfrister, hyppige ordreendringer, overdrevent fokus på pris og dårlig internkommunikasjon hos kunden i Nord. Dagens innkjøpspraksis fører ofte til utstrakt bruk av overtid, lave lønninger og kompromisser knyttet til sikkerhet, med andre ord konsekvenser som strider med målsetningene for etisk handel, viser undersøkelsesresultatene. 7
Samarbeidsavtale med ideelle aktører Frivillighet Norge ønsker å understreke at en samarbeidsavtale mellom ideelle aktører og regjeringen om kjøp av helse- og velferdstjenester er viktig for å fastsette uttalte mål i det nasjonale velferdssystemet. Dette fremgår av et brev til Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet. Frivillighet Norge trekker fram at EU-domstolen i Sodemaredommen har åpnet for at det kan gjøres unntak for ideelle aktører i anskaffelsesprosesser. Samtidig mener vi, heter det i brevet, at det er viktig å vedta en tydelig og konsistent definisjon av begrepet ideelle aktører både på nasjonalt og europeisk nivå. Forening for leverandører til det offentlige Sveriges leverandører til det offentlige organiserer seg. En ny bransjeforening har dermed sett dagens lys, melder Uopphandling24. Formålet med foreningen er å arbeide for mindre omfattende anskaffelser, seriøsitetskontroll og at anskaffelsesspørsmål skal flyttes til et annet departement enn dagens fra Socialdepartementet til Näringsdepartementet. Skjerpet oppfølging og sletting av innkjøpssentralenes leverandørprovisjoner står også på dagsordenen til Fsol (Föreningen Sveriges offentliga leverantörer). Bak etableringen av foreningen står selskap som alle driver med anskaffelsesrådgivning og formidling. Grønne innkjøp prioriteres høyt, men Grønne innkjøp møter stor tilslutning blant de som arbeider med klimaspørsmål i offentlige og private organisasjoner, ifølge en undersøkelse fra det danske nettbaserte nettverket Klimapanelet. Resultatene av undersøkelsen viser at varer og tjenester som i produksjon, bruk og avhending tar hensyn til klima, prioriteres høyt. Men selv om grønne innkjøp av mange blir utpekt som et velegnet og effektivt virkemiddel til å drive grønn utvikling, støter de virksomheter som Klimapanelets nesten 500 medlemmer representerer, stadig på utfordringer når man ønsker å stille grønne krav. Mer enn halvparten av de spurte oppgir at de ofte eller alltid stiller grønne krav når det skal kjøpes inn, og mer enn halvparten sier de har grønne innkjøpsstrategier. Uklart for mange hva som er tjenestekonsesjon Det er ganske vanlig at en offentlig oppdragsgiver ikke helt har klart for seg hva som er tjenestekonsesjoner, og hva som skiller disse fra tjenestekontrakter etter regelverket om offentlige anskaffelser. Det skriver svenske Konkurrensverket i en rapport om tjenestekonsesjoner, der formålet er å øke kunnskapen om slike. Bruken av tjenestekonsesjonskontrakter varierer tre av nær 100 oppdragsgivere sto for nesten halvparten av kontraktene i en undersøkelse i regi av Konkurrensverket. Konkurrensverket opplyser i sin rapport at de tok kontakt med 97 offentlige oppdragsgivere og bad disse om å sende inn kopier av kontrakter fra 2008 2011 som de klassifiserte som tjenestekonsesjoner. 105 kontrakter kom inn. 65 av de 97 mente at de i perioden ikke hadde tildelt noen slik kontrakt. 8
Over halvparten av dem som mente de hadde gjort en tjenestekonsesjonskontrakt, oppgav at det i perioden bare var inngått én slik. Bare fem oppdragsgivere hadde tildelt flere enn fire slike kontrakter. Tre offentlige oppdragsgivere sto imidlertid alene for til sammen 49 av de 105 mottatte kontraktene: Trafikverket hadde tildelt elleve slike kontrakter, mens Stockholm og Göteborg sto for resten. I grenseland Etter å ha gransket de innkomne kontraktene, har Konkurrensverket funnet at noen av dem slett ikke er tjenestekonsesjonskontrakter selv om oppdragsgiverne påstår det. I stedet viste det seg å være en tjenestekontrakt eller en rammeavtale. Et flertall av kontraktene lå imidlertid i grenseland mellom tjenestekonsesjon og tjenestekontrakt. Forklaringen på det tilskrives den uklare rettstilstanden når det gjelder risikoplasseringen i de respektive kontrakttypene og hva som egentlig ligger i begrepet «betydelig del» i de enkelte tilfellene. Konkurrensverket tror at de feilaktige klassifiseringene av kontraktene delvis kommer av mangel på kunnskap om dette rettsområdet. Samtidig minner de svenske konkurransemyndighetene om at de aktuelle kontraktene ble valgt ut og sendt inn av den enkelte oppdragsgiver. Derfor fins det en risiko for at avtaler som er ulovlige direkteanskaffelser og som dermed kunne avstedkomme overtredelsesgebyr, ikke ble sendt inn. Omgåelse? Bakgrunnen for Konkurrensverkets interesse for tjenestekonsesjonskontrakter, var at de ønsket gjennom stikkprøve å avdekke om slike kontrakter ble benyttet for å omgå regelverket for offentlige anskaffelser. I dag finnes det ikke noe spesielt regelverk for tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter hverken i Sverige eller i EØS-området i sin helhet. Det eneste er at tjenestekonsesjonskontrakter også må innrette seg etter de grunnleggende EU-prinsippene som likebehandling, åpenhet etc. Konkurrensverket har ikke tilsynsplikt for tjenestekonsesjonskontrakter. Utfordringen i forbindelse med bruk av tjenestekonsesjonskontrakter, er knyttet til spørsmålet om risikoplasseringen. Her er kriteriene noe uklare, heter det, og i mange tilfeller blir det først klart ved kontraktens utløp hva risikoen ved en virksomhet egentlig har bestått av og om en «betydelig del» av den er plassert hos tjenesteleverandøren, skriver Konkurrensverket. Konkurrensverkets rapport om tjenestekonsesjoner finner du her. Auke i klager på lokale oppdragsgjevarar Sju av ti av dei klagesakene som no kjem inn til den uformelle hjelpetenesta som dei skotske styresmaktene har etablert for leverandørar, gjeld lokale, offentlege oppdragsgjevarar. Det syner ein rapport frå styresmaktene som no ligg føre. I gjennomsnitt dei siste åra har berre 38 prosent av sakene vart retta mot desse oppdragsgjevarane, så i den siste tida har det vore ein monaleg auke. Det skotske innkjøps- og handelsdirektoratet, som står bak rapporten, er uviss på om den store auken av saker mot lokale oppdragsgjevarar er ein trend eller 9
ikkje. Dei skotske styresmaktene sette i 2008 i gang ei teneste som skulle vere enkelt tilgjengeleg og gje hjelp til leverandørar i samband med offentlege innkjøp, «Single point of Enquery». Tenesta kan kontaktast anten ved å sende e-post eller ved å ringje. Fram til utgangen av 2011 hadde over 160 firma fått personleg hjelp av denne tenesta, medan fleire hundre hadde fått svar på enklare spørsmål, går det fram av rapporten frå verksemda for tida mellom 1. april 2011 til og med 31. mars i år. I dei aller fleste tilfella er leverandøren nøgd med svaret han har fått frå tenesta. Hovuddelen av dei som nyttar seg av tenesta, er mindre føretak. Berre i nokre av sakene er det større einingar som ber om hjelp. Ei lang rekkje bransjar er representerte mellom brukarane av tenesta, går det fram av rapporten. Mest lokale oppdragsgjevarar Fleirtalet av sakene i tida som rapporten femner om, 71 prosent, gjeld lokale, offentlege oppdragsgjevarar. Det tyder på ein stor auke samanlikna med det som er gjennomsnittet for heile den perioden tenesta har vore i gang, nemleg 38 prosent. Det går ikkje fram av rapproten kva dette skuldast, men forfatterane skriv at det trengst fleire observasjonar før ein kan sjø om dette er ei utvikling eller ikkje. 45 prosent av førespurnadene gjeld kunngjeringar. I ei sak meinte leverandøren at ein oppdragsgjevar ikkje hadde kunngjort kontrakten etter reglane for offentlege innkjøp; i ei anna at kunngjeringa inneheldt opplysningar som kunne føre til mistydingar eller som ikkje var presise nok. Kvalifikasjonsprosess Tre av ti spørsmål gjaldt kvalifikasjonsprosessen, mellom anna bruk av ulovlege kriterium som til dømes å stille krav til leverandøren om geografisk tilhaldssted, bruk av referansar og krav som ikkje var i noko rimeleg samsvar med kor mykje som skulle kjøpast. Det kom òg spørsmål om evalueringa i samband med kontrakttildeling. Meininga er å gje dei tilbydaranse som ikkje fekk kontrakt, informasjon om kvifor dei ikkje sigra. Dette skal setje dei i stand til å vere meir tevleføre ved neste krossveg. Klagane her gjekk på at slikt etterarbeid ikkje hadde funne stad eller ikkje vore fullnøyande. I nærare 40 prosent av dei sakene tenesta fekk, synte det seg at alt var i orden, og at det ikkje trongst noka oppfølging. I kvar fjerde førde spørsmålet til tenesta til at innkjøpsprosessen var endra, stogga eller sett i gang på ny. I 14 prosent av tilfella sa tilbydarane anten at tenesta ikkje skulle følgje opp saka meir, eller dei gjekk til advokat eller domstol. I resten av sakene, går det fram av rapporten, kunne ikkje tenesta finne ei løysing som begge partane vart nøgde med. 10