SERIØSITET i Byggenæringen

SERIØSITET i Byggenæringen

En næring som alle trenger... I følge de offisielle tallene jobber det ca. 220 000 i byggenæringen, fordelt på over 40 000 registrerte bedrifter med stort og smått. Tar vi med forvaltning, drift og vedlikehold, er det over 300 000 personer. Det utgjør 15 prosent av alle sysselsatte i Norge. I tillegg finnes det et ukjent antall uregistrerte «bedrifter» som ikke bidrar til fellesskapet som andre næringsdrivende, og et ukjent antall uregistrerte «ansatte» som verken får de rettighetene eller den tryggheten de fortjener etter norsk lov. Byggenæringen angår absolutt alle i samfunnet. Alle trenger tak over hodet, veier å kjøre på, rør å få vann fra og strømnett for lys og varme. Alle trenger at næringen består av seriøse og kvalitetsbevisste aktører. Dermed blir den også en viktig medspiller for alle myndigheter som har et forhold til næringsliv, arbeidstakere eller publikum. Her ligger grunnlaget for samarbeidet om «Seriøsitet i byggenæringen», en langsiktig og samordnet satsning med innsats fra organisasjoner, myndigheter og bedriftene selv. og som trenger seriøsitet For næringen selv er det viktig å ha et godt omdømme. For det store flertallet som bruker tid og ressurser på å følge spillereglene er det også viktig at alle konkurrenter er underlagt de samme kravene. Skattejuks og ulovlige arbeidsforhold må ikke få bli et konkurransefortrinn. Juksebedriftene snyter ikke de ansatte bare for økonomiske rettigheter ved sykdom og trygd, men setter i verste fall liv og helse i fare ved å bryte grunnleggende sikkerhetskrav på arbeidsplasser med vanskelige fysiske forhold.. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar til fellesskapet etter avtalte regler. Useriøse bedrifter snyter fellesskapet for skatter og avgifter fra bedriften selv og skatt fra uregistrerte ansatte som lønnes svart. Mange kontroller på byggeplasser viser at byggenæringen står for en uforholdsmessig stor del av ulovlighetene i samfunnet. Samtidig avdekkes mangelfull sikring på en alt for stor del av arbeidsplassene i en næring hvor det skjer alvorlige ulykker hvert eneste år. I lengden kan ikke de som følger spillereglene leve med at jukserne deltar i den samme konkurransen om oppdrag, inntekter og leveranser for hele nasjonen på viktige samfunnsområder. «Du tror det ikke før du får se det!» Enkelte firmaer, gjerne underleverandører flere ledd under hovedentreprenøren, er basert på en grunnleggende uærlighet med sikte på å unndra penger fra beskatning. Fiktive fakturaer og falske attester forekommer, og det er vanskelig å få kontrollert opplysningene hos myndigheter med taushetsplikt). Dermed blir det uhyre vanskelig for hovedentreprenøren å avsløre juks som han i verste fall kan bli stilt ansvarlig for. Dette opplevde Skanska AS i en gjennomgang av egne kontrollrutiner og underleverandører i et pilotprosjekt for «Seriøsitet i byggenæringen». Det er vanlig i større bygge- og anleggsprosjekter at hovedentreprenøren setter bort bestemte arbeider til underleverandører, som igjen kan leie inn enda et ledd til å ta på seg deler av jobben, og så videre nedover. I pilotprosjektet oppdaget Skanska AS, landets nest største entreprenørselskap, et miljø og en forretningsmoral de med all sin erfaring ikke hadde vært forberedt på. Kartleggingen slår fast at man har å gjøre med en del utspekulerte kriminelle med avanserte metoder for å unndra skatter, avgifter og arbeidsgiveransvar. De useriøse selskapene holdes ofte i live bare et par tre år. Før myndighetene rekker å kontrollere dem, slås de konkurs, og ofte dukker de samme aktørene raskt opp igjen med et nytt selskap. Det er en spesialistoppgave å få has på de useriøse aktørene, og bransjen mangler både kunnskaper og hjelpemidler til å hanskes med problemene.

Tiltak mot useriøsitet og ulovligheter Våren 2002 tok Byggenæringens Landsforening initiativ til prosjektet «Seriøsitet i byggenæringen». Hensikten var å samle næringen og myndighetene i et felles prosjekt for å effektivisere innsatsen mot bl.a. svart arbeid. I denne fellessatsningen skal samarbeidspartene arbeide med en rekke tiltak i tiden framover. Tiltakene bygger på en grundig gjennomgang av praksis og regelverk fra en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe hvor alle samarbeidsinstansene er med. Felles for alle tiltak er at de skal virke over lang tid og gjennomføres i et samspill mellom partene. Langsiktighet og samordnet innsats er en forutsetning for å få bukt med ulovligheter og useriøsitet i det omfanget vi står overfor. Kunnskaper og holdninger Byggenæringen må gis økt kunnskap om gjeldende regelverk og om hvordan svart arbeidskraft kan avdekkes. Byggenæringen bør etablere felles normer og regler basert på en tydelig og felles holdning mot ulovlig arbeidskraft og skatteunndragelser. For at ikke unnasluntrerne skal favoriseres, må bransjen i fellesskap ta ansvar for skjerping av kontraktsbestemmelser og kontrollrutiner overfor underleverandører. Byggherrene bør i større grad identifisere sin rolle og sitt ansvar i forhold til problemet med useriøse aktører. Samarbeidsformer Bedriftene bør ha nært samarbeid med tillitsvalgte om å unngå at ulovlig arbeidskraft kommer inn i bedriften eller hos underentreprenører. Byggenæringen og Skatteetaten bør samarbeide om standardformular hvor en virksomhet kan rekvirere samlet, relevant dokumentasjon om egne registrerings-, skatte- og avgiftsforhold uten å henvende seg til flere kontorer i etaten. Dette dokumentet blir sentralt i vurderingen av oppdrags-takeres seriøsitet. Skatteetatens organisering og rutiner i forbindelse med skatte- og avgiftskontroll bør gjennomgås for å sikre effektiv bruk av etatens informasjon og lett tilgang til informasjon for utenforstående i arbeidet mot skatte- og avgiftsunndragelser. Det bør legges til rette for elektronisk innmelding til Sentralkontoret for utenlandssaker (SFU) og elektronisk distribusjon derfra til andre relevante myndigheter og til oppdragsgivere. Det bør vurderes å etablere rutiner for utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.

Kontrollrutiner Byggherrene må stille krav om at entreprenørene vurderer underleverandørenes seriøsitet og gi dem tid til å skaffe og vurdere dokumentasjon. Det er viktig at både næringen selv og myndighetene skjerper kontrollen på byggeplassene. Oppdragsgiver og oppdragstaker bør gi god informasjon og legge best mulig til rette for kontroll. Adgangskontroll på byggeplassen bør håndheves ved hjelp av standardiserte ID-kort og daglige mannskapslister. I sitt tilsyn skal Arbeidstilsynet særlig legge vekt på klargjøring av hvem som har byggherreansvar, kontroll av Helse-, miljø- og sikkerhetsplan (HMS) og oversikt over aktørene på byggeplassen. Det bør vurderes en felles elektronisk informasjonsportal for best mulig kontroll av oppdragstakeres registrerings-, skatte- og avgiftsforhold. Kontraktsforhold Byggenæringen bør utvikle en felles bransjenorm for underentreprise-kontrakter, blant annet med regler for prekvalifisering av underleverandører i alle ledd, for å hindre at de useriøse bare flytter seg fra strenge til medgjørlige hovedentreprenører. Byggherrene må kreve adgangskontroll eller lignende tiltak slik at dette kan regnes med i entreprenørens prissetting og rutiner allerede fra starten. Det bør være et krav i anbuds- og avtaledokumentene at alle arbeidstakere og næringsdrivende som skal ha adgang til byggeplassen skal være innmeldt i de offentlige registrene og at registreringen skal være dokumentert før arbeidet starter. Kontrakter med underleverandører må ha bestemmelser som gir oppdragsgiver rett til betalingsstans eller dagmulkt til forholdene er rettet opp, når det avdekkes bruk av ulovlig arbeidskraft. Ved vesentlig mislighold skal kontrakten kunne heves. Det bør utarbeides standardkontrakter for å klargjøre ansvarsforholdene hvis prosjektleder skal ha byggherreansvar. Regelverk Bransjen bør følge opp at de ulike kravene til samordning av HMS-ansvar (der det er flere aktører på én byggeplass) henger bedre sammen i ny lovgivning. Byggherreforskriften bør revideres. Beskrivelser og frister i forskriftens behandling av HMS-plan bør gjennomgås og begrepsbruk bør samordnes med planog bygningsloven. Forskriftskommentarene bør ta for seg rollekonflikt når entreprenør får byggherreansvar. Godkjenningsforskriften bør vurderes på ny for å forsikre om at systemkravene ivaretar viktige sikkerhets- og lovlighetskrav. Det bør vurderes om forskriften til lov om offentlige anskaffelser skal kreve prekvalifisering av oppdragstaker basert på standard dokumentasjon av lovlig arbeidskraft og ryddige skatte-/avgiftsforhold. Det bør vurderes å unnta fra taushetsplikt nødvendige opplysninger for å lette ulike etaters kontrollarbeid og oppdragsgiveres kontroll av utenlandske aktørers registreringsforhold. Regelverket bør gjennomgås med sikte på å lette identifiseringen av åpenbare konkursgjengangere og bevisste konkursryttere.

Samarbeidspartene skal... arbeide langsiktig for bedre kjennskap til og etterlevelse av regelverket i byggenæringen gjennom målrettet og samordnet holdningsskapende arbeid, informasjon og kontroll. sikre smidig myndighetsutøvelse og lett tilgang til regelinformasjon og veiledning ved å utvikle gode samarbeidsformer og felles informasjonsfora på tvers av etater, organisasjoner og bedrifter. være åpne for at regler og formelle krav i sum kan virke unødig kompliserende i bedriftenes hverdag og foreslå tiltak for regelforenkling der det er forsvarlig i forhold til den enkelte partens samfunnsoppgave. ARBEIDSTILSYNET ARBEIDSTILSYNET Sverre A. Larssen Adm. direktør, Byggenæringens Landsforening Ivar Leveraas Adm. direktør, Direktoratet for arbeidstilsynet Skatteetaten Bjarne Hope Skattedirektør, Skatttedirektoratet Ingelin Killengreen Politidirektør, Politidirektoratet Kjell Bjørndalen Forbundsleder, Fellesforbundet Marit Wiig Toll- og avgiftsdirektør, Toll- og avgiftsdirektoratet Trygve G. Nordby Direktør, Utlendingsdirektoratet Erna C. Dynge Forbundsleder, Norsk Arbeidsmandsforbund

Visste du at... det finnes utspekulerte kriminelle med avanserte metoder for å unndra skatter, avgifter og arbeidsgiveransvar som har spesialisert seg på underleveranser til seriøse entreprenører? det brukes fiktive fakturaer og falske attester for å unndra penger fra beskatning i firmaer som slås konkurs før myndighetene rekker å kontrollere dem? det lar seg gjøre å holde byggeplassen fri for useriøse aktører med systematisk kontroll og oppfølging? nesten halvparten av alle byggeplasser som ble kontrollert i Arbeidstilsynets aksjon mot fallulykker manglet sikring på tak eller avsats? hovedentreprenøren kan bli stilt ansvarlig for underentreprenørens feil og mangler, selv når han er blitt lurt selv? den tiden du bruker på kontroll av underleverandører kan spares inn mange ganger ved at det luker ut unnasluntrere? Vil du vite mer? Da kan du kontakte Arne Slettebøe Byggenæringens Landsforening tlf. 23 08 75 05 Norvald Mo Fellesforbundet tlf. 23 06 31 68 Einar Wold Direktoratet for arbeidstilsynet tlf. 23 08 05 05 Beate Gangaas Politidirektoratet tlf. 23 36 41 00 Signe Melleby Toll- og avgiftsdirektoratet tlf. 22 86 03 00 Helge Buseth Skattedirektoratet tlf. 22 07 70 00 Kirsti Johnson Ness Utlendingsdirektoratet tlf. 23 30 91 58 Svein Johansen Norsk Arbeidsmandsforbund tlf. 23 06 10 69 Rapporten fra pilotprosjektet er lagt ut på: www. bnl.no og www.fellesforbundet.no